Viser innlegg med etiketten norsk forfatter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten norsk forfatter. Vis alle innlegg

tirsdag 11. august 2020

Bøker lest i 2020; Juli

Juli ble en litt bedre lesemåned enn juni,
- jeg fullførte 5 bøker.
Det ble ikke så bra som jeg hadde håpet og tenkt på forhånd.
Sånn er det når man fyller dagene med mer enn bare lesing.



Bok #27; Evig søndag av Linnea Myhre
Forlagets omtale: Vinteren 2011 går Linnéa motvillig med på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner. Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller?
«Plutselig begynte jeg å gråte. Tårene trillet nedover ansiktet og ned i tastaturet, helt uten tillatelse og forvarsel gjorde de dette – og jeg måtte lukke laptopen for å konsentrere meg utelukkende om gråtingen. 
Det er altfor kort vei mellom stillhet og gråt. Alle disse tårene jeg hadde spinket og spart på i hele denne lange tiden, trillet nedover ansiktet mitt og knuste alt jeg hadde bygget opp. Jeg måtte antakeligvis starte helt fra begynnelsen av. Jeg visste ikke engang hvilken begynnelse jeg siktet til.»
Romanen Evig søndag følger ett år i Linnéa Myhres liv. 

Jeg er kanskje ikke i målgruppa til forfatteren, men som norsklærer leser jeg ganske mange bøker som ikke nødvendigvis hadde vært et førstevalg ellers. Etter at en av elevene mine hadde fordypningsoppgaven sin om Linnéa Myhre, ble førsteinntrykket jeg hadde fått av Myhre forandret, og den gangen tenkte jeg at jeg måtte lese noe av henne. Før eller siden. Det gikk noen år.
Egentlig burde alle som jobber med ungdom lese ei bok som Evig søndag for å få et innblikk i et liv og en hverdag til ei ung jente som sliter med ulike ting. 
Jeg leste boka i BookBites-appen, som den tiende e-boka i år. Den fjerde boka fra virkeligheten.


Bok #28; Mi briljante venninne av Elena Ferrante
Forlagets omtale: Mi briljante venninne er ein stor, filmatisk roman. Historia blir fortalt av Elena, som får vite at venninna gjennom eit langt liv, Lila, er sporlaust forsvunnen saman med alt ho eig: Ikkje eit hårstrå er tilbake, ikkje eit fotografi. Historia om Elena og Lila begynner i ein fattig, men pulserande bydel i utkanten av Napoli. Fattigkvarteret er prega av vald og brutalitet. Dei to jentene skil seg ut ved at dei er svært kløktige, og Lila også for villskapen sin. Ho er trassig, møkkete - og fryktlaus. Oppveksten i desse røffe gatene lærer jentene å stole på kvarandre og ingen andre. Elleve år gammal må Lila avbryte skolegangen for å arbeide i farens skomakarbutikk, mens Elena held fram med å studere, og Lila er berre seksten år når ho giftar seg med den velståande kjøpmannen Stefano Carracci, son av den forhatte Achille, for å komme seg ut av grepet Solara-familien har om henne og resten av bydelen.
Ferrante har skapt eit storverk om vennskap mellom kvinner, men dette er også forteljinga om Italia som nasjon og dei gjennomgripande endringane landet gjennomgår frå 1950-åra og fram til i dag. Mi briljante venninne er første bok i Napoli-kvartetten.

Det begynner å bli ei stund siden jeg kjøpte de fire bøkene i Napoli-kvartetten, men de har blitt stående på vent. Bøkene har fått rosende omtale, så jeg har hatt en del forventning til dem. Er litt usikker på om denne første egentlig innfridde forventningene. Joda, historien er god, men - jeg ble liksom ikke revet helt med. Jeg brukte lang tid på å lese den. Når jeg sjekker Goodreads, ser jeg at jeg brukte over en måned på den. Det hender at jeg bruker tid på bøker, men denne syntes jeg at jeg holdt på med en hel liten evighet. Nå skal det sies at den tar seg opp etter hvert, men den ble litt langdryg, på en måte. Samtidig er det en historie som lever videre etter at boka er avsluttet, og det gjør at man fortsetter på resten av bøkene i serien. Jeg kommer altså til å lese alle de fire bøkene, sånn etter hvert. 😉
Sjette utenlandske roman i år, og den første på nynorsk.


Bok #29; Skumring av Arnaldur Indridason
Forlagets omtale: En omreisende selger blir funnet drept i en liten utleieleilighet i Reykjavik. Han er skutt på kloss hold, gjennom øyet. Et hakekors er tegnet med blod i mannens panne. To ganske uerfarne politimenn blir satt på saken, islandsk-kanadieren Thorson, som jobber i militærpolitiet, og hans islandske kollega Flovent. Spor fra åstedet leder dem til utenlandske soldater, som det vrimler av i Reykjaviks gater i 1941. Men også denne gangen kommer Thorson og Flovent over en sak som er større enn de kan hanskes med alene.

Mannen og jeg bruker å høre på lydbøker når vi er på lange bilturer. Vi begynte å høre denne da vi var på tur hjem med "ny" bil fra Østlandet i begynnelsen av juni. Vi rakk ikke å bli ferdige på den turen, og siden det ikke ble noen bilferie på oss i år, fullførte vi den på et par kortere turer i nærområdet. Tidligere har vi hørt bøkene som har kommet ut om Erlendur Sveinsson, av samme forfatter, og i fjor hørte vi første bok i serien om Flovent og Thorson. Skumring er bok nummer to i denne serien. Jeg synes vel ikke denne serien er like fengende som serien om Erlendur, men den er ok. I tillegg til selve kriminalhistorien, får man også god kjennskap til Island under 2. verdenskrig, og det er interessant i seg selv. 
Tredje lydbok, hørt i Storytel-appen. Ellevte krimbok i år. 


Bok #30; Solfuglen av Christie Watson
Omtale: TOLV ÅR GAMLE BLESSING bor sammen med broren Ezikiel og foreldrene i trygge omgivelser i Lagos i Nigeria. En dag forandres livene deres fullstendig; moren deres finner faren sammen med en annen kvinne. Moren tvinges til å ta med seg barna og flytte tilbake til sine foreldre som bor i Warri, en liten landsby like ved Nigerdeltaet. Blessing og Ezikiel finner seg etter hvert til rette i slummen, men de savner faren og livet de hadde i byen. Bestemor er en høyt respektert jordmor, og Blessing får være med når hun hjelper kvinnene under fødslene. Den tøffe tolvåringen fascineres av dette yrket, men hun blir fortvilet og rasende når hun oppdager hva bestemoren bruker den store kniven sin til. Livet i landsbyen byr på mange utfordringer, og da moren deres finner en ny, hvit mann, raser verden sammen for Ezikiel. En innsiktsfull og hjertevarm roman fra et moderne Afrika. En fortelling om å bli voksen så altfor fort. "En imponerende debut. Watsons nyanserte skildringer av dagliglivet i Nigeria er befolket med sterke karakterer som ikke bare kjemper for å overleve, men for verdighet."  (PUBLISHERS WEEKLY)

Denne boka har stått på leselista mi i flere år, trolig etter at jeg leste om den på en eller annen bokblogg. Jeg har slitt litt med å få tak i den, og jeg har lett etter den både på biblioteket og flere leseapper. Til slutt fant jeg den i BookBites-appen. 
Dette er en fortelling om ei ung jente i Nigeria, og den gir innblikk i en hverdag som er totalt fremmed for oss som bor i Norge. Her får man kunnskap om hvordan de hvite har tatt seg, og tar seg, til rette, for å få tak i de rike ressursene som finnes i ett av de afrikanske landene. I tillegg fokuseres det på problemene omskjæring av jenter fører til. En sterk historie! ANBEFALES!
Sjuende utenlandske roman i år, og ellevte e-bok.


Bok #31; Sønnavind 103 - Ført bak lyset av Frid Ingulstad
Fra bokas bakside: Stadig flere i familien legger merke til at noe er galt. Elvira er svært forandret. Hun har sterke smerter og oppsøker lege. Elise mener mye tyder på at Anders er utro, og en dag får hun se noe som bekrefter mistanken. Elise oppdaget et par ute på fortauet. De gikk tett omslynget, og det var noe kjent ved mannen. Da gikk det et lys opp for henne. Det var Anders!
«Er det noe?» kom det forbauset fra Johan. «Du ble plutselig så rar.»
«Ja. Jeg så noe jeg helst ikke ville se,» svarte hun.
Hele resten av turen satt hun og tenkte. Nå måtte Rosalind snart få øynene opp for hva slags menneske hun var gift med.

Underholdning og avslappende lesning. 
Femte serieroman i år. 



Når jeg nå går gjennom bøkene jeg har lest i juli, slår det meg at det ikke ser ut til at jeg har hatt de store leseopplevelsene denne måneden. Det er litt nedslående, på en måte. 😉 Kanskje ikke så rart at jeg fikk lest litt få bøker i juni og juli til sammen. 
Jeg får visst satse på en god lesehøst ...

Det er ganske lett å velge månedens beste for juli. 
Det må uten tvil bli Solfuglen av Christie Watson. 

onsdag 5. august 2020

Bøker lest i 2020; Juni

Juni ble en dårlig lesemåned, 
med bare to fullførte bøker.
Det var flere påbegynte, men jeg leste vel lite og/eller sakte da.
En del andre ting ble nok prioritert foran bøker, 
i tillegg til at det ble travle dager på jobb før ferien.


Bok #25; Bittrare än döden av Camilla Grebe og Åsa Träff
Forlagets omtale: En regnig höstkväll någonstans i Stockholm blir femåriga Tilde vittne till hur någon sparkar hennes mamma till döds.
Samma höst börjar terapeuten Siri och hennes kollega Aina träffa en helt ny typ av klienter: De har åtagit sig att leda en självhjälpsgrupp för kvinnliga brottsoffer, och under ett antal mörka höstkvällar berättar kvinnorna den ena grymma historien efter den andra om våld och förnedring. En mörk bild av kärleken och mäns våld mot kvinnor växer fram.
Samtidigt finner sig Siri vid ett vägskäl i sitt eget liv - ska hon själv våga lita på kärleken, den som svikit henne och de andra kvinnorna tidigare?
Så småningom flätas lilla Tildes öde samman med Siris och kvinnorna i gruppens, och sökandet efter försoning och återupprättelse förvandlas till en jakt på en besatt mördare.

Den andre boka om Siri og hennes kollegaer er en god fortsettelse. Da jeg hadde lest den første boka, var det bare å fortsette på neste. Det blir nok flere etter hvert. Spenning og forståelse for hvordan menneskesinnet kan fungere kombineres på en god måte også i denne boka. Og hvem er egentlig morderen? ANBEFALES, - om du liker thriller og en litt dyster stemning.
Boka ble lest som e-bok i BookBites-appen som niende e-bok i år. Dette er sjette bok på svensk og niende krim/thriller.


Bok #26; Gjemsel av Jan Erik Fjell
Forlagets omtale: En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.

Dette er den sjette boka med Anton Brekke i hovedrollen, og det er hele tre år siden bok nummer 5. Anton Brekke fornekter seg heller ikke i denne historien, og som i de foregående bøkene flettes to parallelle historier sammen på finurlig vis. Spenningen holder seg gjennom hele boka! Nå er det bare å håpe at Fjell kommer med neste bok før det har gått tre nye år. ANBEFALES!
Boka hørte jeg som lydbok i Storytel-appen, som andre lydbok i år. Tiende krim i år, og med det nådde jeg lesemålet for krim dette året (med et halvt år igjen).

fredag 1. mai 2020

Bøker lest i 2020; Mars

Jeg fikk lest ferdig 5 bøker i mars, i ganske lett blanding.




Bok #8; Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo
Forlagets omtale: Disse øyeblikk er historien om et kvinneliv i vår nære norske fortid, om utdannelse og yrkesliv, om mann og barn, om kampen for å eie en flik av egen tid, om å være inntrykksvar og bråsint, åpen for verden og innestengt av egen steilhet. Det er en historie omgitt av det nordnorske landskapets raushet og harde tak. Og det er historien om den unge kvinnen som våget å bryte absolutte tabuer, og som ble en av Norges største og høyest elskede forfattere.

Liker komposisjon og synsvinkel, og at det ikke brukes navn. Det er tydelig hvem boka handler om, men det kunne (nesten) vært hvem som helst. Selv om man ikke har opplevd noe i nærheten av det hovedpersonen opplever, kan man på en eller annen måte relatere til, eller i hvert fall forstå, det som skjer. ANBEFALES.
Første norske roman i år som ikke er helt ny.

Bok #9; Sønnavind 101 - Etterlyst av Frid Ingulstad
Fra bokas bakside: Elise er sliten og drar til Ringstad gård for å komme til krefter, men der er ingenting som før. Både Hugo Hagbart og Jostein oppfører seg underlig.
Ingjerd og Hugo blir fortvilet når de oppdager at Magnus er sporløst forsvunnet. Guttens foreldre har fengselspermisjon og har bortført ham.
«Hei, vent!» ropte Hugo. «Var det De som lot Magnus få gå midt i timen?» «Ja?» Mannen lot til å bli usikker. «Faren hans hentet ham.» «Det var riktignok faren hans, men han har sittet inne for noe han gjorde mot Magnus.» Læreren ble blek. «Jeg ante ikke ... Jeg er vikar.» Han tok seg til pannen og så ut som om han ble dårlig. «Hvor er nærmeste telefon?» Hugo var så sint at han snappet etter pusten. «Vi må kontakte politiet så fort som mulig!»

Underholdning og avslapping. 
Tredje serieroman i år. 


Bok #10; Døde menn går på ski av Knut Nærum
Fra forlaget: - En av dere kommer til å myrde meg. Ordene tilhører Sverre Hartkorn; milliardær, playboy og sykelig opphengt i mord. I påskeuken tar han med seg en psykoanalytiker og syv av sine nærmeste venner til den øde Blåkamhytta for å leke Mordleken. Den som klarer å løse den fiktive mordgåten innen kl. 21 første påskedag, vinner fem millioner kroner.
Det sies at morderen Ulvar Mørkli går igjen på hytta, og etter bare én dag blir påskeidyllen brutt. En av turdeltagerne ligger halshugget i sneen. Foruten offerets egne, finnes det ingen fotspor i nærheten. Verst av alt: Det er ingen lek, men blodig alvor. Hytteboerne må kjempe en desperat kamp mot tiden og mot en morder som ikke har tenkt å gi seg med det første. Hvorfor klikker det fullstendig for Sverre Hartkorn når han trekker Monopol-kortet «Rykk frem til Slemdal»? Er lensmann Slogum virkelig lensmann, og hvorfor snakker han slik en underlig fjelldialekt? Hvor lenge klarer Hartkorn-kretsen å holde seg gående ved hjelp av gin tonic, Rohypnol og påskequiz? Hvor mange mennesker må dø før morderen kan avsløres? Og kan døde menn virkelig gå på ski?
Krim i klassisk stil, full av klisjeer, med en gjerningsmann man ikke klarer å gjette underveis. Like mye underholdning som spenning. 😊
Første krim i år og tredje e-bok.


Bok #11; Pastor Viveka och Glada Änkan av Annette Håland
Forlagets omtale: Ett nytt fall för pastor Viveka! Under stumfilmens tid fanns en biograf i Enskede där filmerna ackompanjerades av en rejält sminkad äldre dam kallad Glada änkan. Hundra år senare väcker Enskedeborna liv i kvartersbion som får namn efter den legendomspunna pianisten. Men Glada änkan tycks vid närmare betraktande inte alls ha varit särskilt glad och kvalitetsfilm kan väcka många typer av känslor.Och hur ska Vivekas församling spendera miljonen som de har fått ärva av Doris? En ny fascinerande medlem dyker upp i kyrkan, och mitt i alltihopa även ett avhugget finger. Och hela tiden snöar det.

Jeg elsker bøkene om Viveka! Dette er kanskje krim, men i enda større grad enn bøkene til Nærum, er dette underholdning. Hovedpersonen er så lite typisk etterforsker, men så veldig mye mer, og det er det som bærer handlinga, for meg. Siden jeg er oppvokst i et frikirkemiljø (og fortsatt tilhører det), er det så mye jeg kjenner igjen i livet og situasjonen til den godeste Viveka. Alle karakterene hun møter i jobben sin, er vanlige mennesker man finner mange steder. Det presenteres noen stereotypier i boka som jeg kjenner så (altfor) godt igjen... 😉
Fornøyelig!
Andre utenlandske roman (jeg plasserer den der, og ikke i krimsjangeren) i år, og andre bok lest på svensk. 


Bok #12; Mamma er trygda av Mimir Kristjánsson
Forlagets omtale: Vi snakker om de trygda hele tida. Hver uke på statskanalen sitter et begeistret publikum og roper «Stay trygda!» i kor. De har til og med fått sitt eget verb. Å nave, jeg naver, han navet, hun har navet. 
318.244 mennesker hever uføretrygd i Norge. En av dem er Marit Wilhelmsen. Hun er et trygdebeist, en udetonert bombe under velferdsstaten, en trussel mot alt det vi har kjært. I denne boka forteller sønnen, den profilerte forfatteren, politikeren og samfunnsdebattanten Mimir Kristjansson, den rørende historien om sin mor. Det er en fortelling om tiår med en alvorlig kreftsyk mamma, om drømmer som brast, en familie som går i oppløsning, om å foreta en klassereise bratt nedover. Det er en fortelling om å leve med en mor som har så store smerter at tenåringssønnen ikke ser noen annen mulighet enn å kjøpe hasj til henne i skolegården.

Denne boka hadde jeg på lista mi før Mimir deltok i årets Farmen Kjendis. Nå er jeg glad jeg har lest den, for den gir innblikk i en hverdag og et liv som neppe kan ha vært enkelt. Det at man vet at det er sant, gir det hele en ekstra dimensjon. Skjønnlitteratur når ikke opp til virkeligheten alltid. 
Andre boka fra virkeligheten i år. 


Bøkene for mars er veldig forskjellige, så det er vanskelig å måle dem opp mot hverandre.
Favoritten er nok Pastor Viveka och Glada Änkan,
men Mamma er trygda likte jeg også godt. 

mandag 13. april 2020

Bøker lest i 2020; Februar

Det ble bare to bøker i februar; 
en norsk roman som kan betegnes som klassiker, og ei svensk barnebok. 
Litt sprik altså ... 😉


Bok #6: Tusen stjärnors ö av Emma Karinsdotter
Forlagets omtale: Hur överlever man när någon man älskar dör? Genom 11-åriga Tigris ögon får vi inte bara se sorgen på nära håll utan också hitta vägar till att gå vidare – med hjälp av fantasi och en gnutta magi. Tusen stjärnors ö är en äventyrsberättelse som träffar rakt i hjärtat.

Tigris och hennes pappa har levt ensamma i nästan alla år. Och pappan saknar Tigris mamma så mycket att han inte kan fungera utan henne.
De har precis flyttat till en mindre lägenhet när Tigris upptäcker en märklig låda med mammas namn i flyttröran. En magisk låda? Tigris kryper ner i den och somnar ... och vaknar upp i en helt annan värld! Tusen stjärnors ö liknar inget hon sett förut. Där finns Ariann med sina sånger, där finns stjärnstenarna och Leo med sina molnfår. Och det bästa av allt – där finns spår av Tigris mamma! Men på ön finns också Skuggan som har börjat släcka alla de stjärnor som ger ön liv, och där finns den livsfarliga Förstenade skogen, dit Tigris mamma gått och sedan försvunnit ...

Jeg kom nok over denne boka på en av bokbloggene jeg titter innom av og til, og det var trolig en av de svenske, siden jeg hadde notert meg den svenske tittelen. Nå er det jo sånn at jeg foretrekker å lese bøker av svenske forfattere på originalspråket, og da er det en fordel med bok-apper som gjør det mulig å finne bøkene på svensk. (Jeg kjøper en del bøker når jeg er i Sverige, men det er jo greit å bare låne også - jeg trenger flere bokhyller!) 
Hva det var som fikk meg til å notere meg denne boka, husker jeg ikke nå. Uansett er jeg glad for at jeg gjorde det. Dette var en vakker historie, et trist, lite eventyr, som setter ord på vanskelige følelser og opplevelser på en fin måte. Som den svenske omtalen sier, så treffer den "rakt i hjärtat" - også på meg som voksen. 
Første barnebok, første bok på svensk og andre e-bok (lest i Storytel-appen) i 2020.


Bok #7; Beatles av Lars Saabye Christensen
Forlagets omtale: Beatles er en munter og vemodig roman om fire Beatles-frelste Oslogutter av årgang 1951, fra de som syvendeklassinger står på spranget inn i voksenverdenen - "Vi tok framtida på forskudd, og den så sabla bra ut" - til 25. september 1972. Ingen går tørskodd når dønningene fra ungdomsopprøret ute i Europa skyller inn over dem og deres beskyttende tilværelse.

Beatles er en av de bøkene jeg har tenkt at jeg må få lest en eller annen gang, og for et par år siden fikk jeg kjøpt boka på biblioteket (de ryddet i hyllene og hadde boksalg). Siden da har den stått i en av bokhyllene mine, men den har "forsvunnet" litt i alt det andre jeg ønsker å lese. Dette er også en av de bøkene jeg kommer inn på i litteraturundervisninga for påbygg-klassen min, og da er det fint å ha lest den.

Jeg forsøker å få lest noen av de mest kjente bøkene innenfor norsk (og utenlandsk) litteratur hvert år. Denne kan man vel kalle en klassiker også, - i hvert fall om man ser på definisjonen av "klassiker" som finnes på Wikipedia (selv om jeg ikke liker å bruke dette som kilde ...): Klassiker er et begrep som enten refererer til et kunstverk av en viss alder som er banebrytende og verd å huske, eller en framstående forfatter eller kunstner som har skapt verker av varig verdi.

Som Cappelen skriver om boka, så var den "blant de største salgssuksessene i moderne norsk forlagshistorie" da den ble utgitt i 1984. "Romanen ble Lars Saabye Christensens store gjennombrudd som forfatter, og leses stadig av nye generasjoner."

Så hva synes jeg? Joda, den er helt grei... Med fare for å bli "hengt", så må jeg vel innrømme at boka ikke gjorde veldig dypt inntrykk på meg. For all del - den er ikke dårlig, men den traff meg altså ikke veldig. Det kan komme av flere ting som ikke nødvendigvis henger sammen med måten den er skrevet på. Jeg er antagelig født 20 år for seint, på "feil" kant av landet, i tillegg til at jeg er kvinne. Gutter fra Oslo på 60- og 70-tallet ... jeg klarer ikke å relatere til historien. Samtidig ser jeg at den nok har mye i seg som mange kan kjenne seg igjen i, og jeg vil tro det kan være grunnen til at flere liker denne. Beatles er jo første bok i en trilogi; Bly og Bisettelsen har kommet etterpå, men jeg er usikker på om jeg kommer til å lese dem. De vil nok ikke bli førstepri.


Min beste leseopplevelse i februar er
Tusen stjärnors ö
💓

lørdag 11. april 2020

Bøker lest i 2020; Januar

Jeg fikk lest 5 bøker i januar; to romaner, to serieromaner og en litt mer seriøs "fagbok". 




Bok #1; 25 dager til jul av Poppy Alexander
Fra bokas bakside: Kate Potter likte vanligvis julen. For bare noen få år siden ville hun ha pakket inn julegavene i september og startet julebaksten i november, mens hun telte dagene til jul. Men så ble alt plutselig annerledes. For det var før Kates ektemann dro ut i krigstjeneste og ikke kom hjem igjen. Nå hater hun desember.Hun er ensom, og sønnen Jack trenger en jul han kan huske. Kate behøver et julemirakel, og hvis det ikke er et på vei, må hun skape sitt eget. Dermed er det klart for nedtelling til tidenes beste jul. Hun har planlagt alt, men man kan ikke planlegge for det uventede ...

Jeg skulle jo egentlig lese denne i desember, men rakk det ikke før jul. Da fant jeg ut at det fikk bli den første boka i januar i stedet, mens jeg ennå hadde litt julefølelse. Koselig bok - kanskje litt forutsigbar, men absolutt "feel good". Første utenlandske roman i 2020


Bok #2 og #3; Sønnavind 99 - Lykken smiler og Sønnavind 100 - Velkommen hjem av Frid Ingulstad
Denne serien leser jeg vel mest fordi svigermor bruker å komme med bøkene etter at hun har lest dem. Det begynner liksom å bli litt nok nå, når det har blitt så mange som hundre. Underholdende - jo da, og grei avkobling. 
Første og andre serieroman i 2020


Bok #4; Læreren  av Inge Eidsvåg
Etter tre bøker i kategorien "lett lesestoff", var det på tide å finne ei bok med litt mer mening, og bokomtalen fristet meg: 
Læreren av Inge Eidsvåg er aktuell for alle som arbeider i skolen, foreldre og skolepolitikere. Det er sagt at forskjellen mellom en god og dårlig skole er læreren. Lærerens betydning som modell for sine elever, er viktigere enn noen gang. Med tallrike eksempler fra unge år som elev ved en grendeskole på Hitra, egen erfaring som lærer på ulike nivåer i forskjellige skoleslag og med omfattende kunnskap fra allsidig lesning – har Inge Eidsvåg skrevet en klok og tankevekkende bok.
Inge Eidsvåg: "Jeg har villet skrive ei bok om det som er margen i lærergjerningen, uansett alderstrinn og skoleslag. Om lærelyst og erkjennelsesglede. Jeg har brukt egne og andres erfaringer, skjønnlitteratur, filosofi, pedagogikk og historie – eltet det sammen med dette for øyet: å si noe om forutsetningene for læring og gledene ved lærergjerningen…"

Boka har undertittelen "Betraktninger om kjærlighetens gjerninger", og det kan jo virke høytsvevende og litt fjernt ... Men det er jo sånn at man blir jo glad i elevene sine da. Nye unge mennesker hver høst, som man får bli litt bedre kjent med gjennom skoleåret. Etter noen uker med hjemmekontor og nettundervisning, har man sett at det forholdet man har fått til elevene sine tidligere på året, er av største betydning. Samtidig er det fint å snakkes på telefonen, en til en, og for noen fungerer dette veldig fint. Andre lengter etter skolen og fellesskapet. Dette er egentlig ei bok jeg burde kjøpe, for å kunne lese litt i den nå og då, for å minne meg selv på at jeg har verdens beste jobb. 
Dette ble den første boka "fra virkeligheten" og første e-bok (lånt gjennom eBokBib) i 2020.


Bok #5; Datteren av Anne B. Ragde

Med Datteren samler Anne B. Ragde trådene i historien om Neshov-folket og gir oss svar på spørsmål vi har grunnet på gjennom hele serien. Og dette er blitt Torunns bok: En roman om en kvinne som hele livet har flyktet, men som endelig våger å ta ansvar, stå opp for seg selv og velge kjærligheten. 

Noen vil kanskje plassere denne boka i samme kategori som serieromaner eller såkalt "feel good". Jeg synes denne har betydelig mer substans enn de tre første bøkene jeg leste i år. Livet er ikke alltid så enkelt, og noen ganger tar det krokveier, uten "happy ending". Bøkene om folket på Neshov er oppdiktet, men likevel troverdige. Dette er historier om "ekte" mennesker, - så forskjellige som vi kan være. Det handler om å ta valg og leve med dem på best mulig måte. En fin avslutning på serien. 
Første nyere norske roman i år.



Av januars fem bøker, likte jeg Læreren og Datteren best.
To vidt forskjellige bøker. 😊😉


søndag 3. november 2019

Bøker lest i 2019; #50

Bok #50 i 2019
ble
Det stumme rommet
av Herbjørg Wassmo

Om boka: I Det stumme rommet fortsetter fortellingen om Tora fra Tusenhjemmet, som ble påbegynt med Huset med den blinde glassveranda. Til tross for at Tora kommer i kontakt med nye mennesker og til og med får en kjæreste, blir hun gående alene med hemmelighetene sine. Det er så mye hun ikke kan snakke om, for hun er «tyskerunge», og hun må skjule at hun er blitt gravid. Stefarens seksuelle overgrep har gitt henne en kunnskap om seksualitet som gjør at hun må bli ensom. 

Boka ble første gang utgitt i 1983, for 36 år siden, og tema i boka er minst like aktuelt i dag som den gangen. Wassmo skildrer Tora og hennes hemmeligheter på en levende måte. Skammen, tragedien, sårbarheten. Har du ikke lest den, bør du lese den, - men ta på litt hard hud først. ANBEFALES.

Dette ble 4. (ikke helt nye) norske roman i 2019.

Bøker lest i 2019; #49

Bok #49 i 2019
ble
Drømmeløs
av Jørgen Brekke

Forlagets omtale: En 250 år gammel vuggevise som bringer evig søvn. En drøm verdt å drepe for.
I 1767 rømmer en fattig visesanger fra Stockholm etter å ha fornærmet datteren til en av byens mektige menn. Samme år finner den fordrukne og kranglete politimesteren Nils Bayer et nakent mannslik i fjæresteinene utenfor Trondheim.
Vinteren 2011 blir en ung kvinne funnet drept på Kuhaugen i samme by. Drapsmannen har fjernet strupehodet til offeret, og en spilledåse med en ukjent melodi er plassert på kvinnens bryst. Så forsvinner en ungjente på seksten år fra sitt hjem, og etterforsker Odd Singsaker frykter at de bare har kort tid på seg før også hun blir et offer for mannen med spilledåsene.
Forbrytelsene er adskilt i tid med nesten 250 år. Men én ting ser ut til å knytte sakene sammen: den spinkle melodien fra spilledåsen.

Jeg leste den første boka om Odd Singsaker for flere år siden, og har mange ganger tenkt på at jeg skulle ha lest dem som har kommet etterpå. Det har blitt med tanken; for mange bøker, for lite tid. I behov av å rydde litt (i tankene, men også i bokhylla), har jeg tatt meg tid til å se på hvilke bok"serier" jeg har begynt på, hvilke bøker jeg faktisk har, eller har lest, og hva som står igjen av de forskjellige seriene. Bøkene om Odd Singsaker har vært blant dem, og nå prøver jeg å få lest ei og ei bok, etter hvert som de ble utgitt. 
Brekke skriver godt, og dette er spennende til siste slutt. ANBEFALES! - om du liker krim da.
Dette ble krimbok nr. 19 i år, og den 12. e-boka. 

søndag 29. september 2019

Bøker lest i 2019; #48

Bok #48 i 2019
ble
Klassen
av
Marte Spurkland


Forlagets omtale: Klassen - fortellinger fra et skoleår følger et knippe elever gjennom siste skoleår på videregående. Sju ungdommer mellom barndom og voksenliv, mellom påtatt trygghet og famlende forsøk, mange av dem mellom to kulturer, usikre ofte på både egen og andres forhold til sex og kjønn. 

Disse sju ungdommene er ikke generasjon prestasjon med ressurssterke curlingforeldre som koster problemene unna for dem. De kjemper for å bestå. For å bli til noe i livet. Når psyken svikter, når fest, gjeng og slåsskamp frister mer enn lekser, når kjærlighetslivet går i ball, når det tokulturelle livet blir umulig, når konfliktene hjemme blir uoverstigelige, når attenåringene syns de ikke passer inn noe sted – har de én person å gå til. Kontaktlærer Anette, som strekker seg langt utover det som kan forventes for å løse det uløselige, den sjeldne lærertypen som er veileder, vaktbikkje og bestevenn. I kjernen av hennes virke står målsettingen om å gjøre ungdommene til ”gagns mennesker”.

Denne boka kom jeg vel egentlig over ved en tilfeldighet, i Storytel-appen, men du verden, så godt det er å ha lest den. Den traff meg gang på gang på gang mens jeg leste den, fordi jeg kjente meg så utrolig godt igjen. De elevene jeg har fått lov til å møte gjennom de siste fire årene som lærer i videregående, er nokså forskjellige fra Anettes elever, men likevel så like. 18-åringers utfordringer er gjerne de samme, - om de er oppvokst i det tokulturelle, som ungdommene i boka, eller om de er oppvokst med et bein i primærnæringa, og et bein i den globale påvirkninga de møter i hverdagen. 

Ungdom er ungdom! Flott ungdom! Ungdom som byr på seg sjøl, som kan få meg tankefull, eller få meg til å le hjertelig. De forgyller dagene. Andre dager får de dagene til å kjennes tunge og vanskelige. Hvordan går veien videre nå? Men til tross for, og på grunn av, alle de gode og vanskelige dagene, får de meg rørt og takknemlig, når det er tid for dem å gå videre. 

Noe av det beste med denne boka, er at jeg oppdaget at det er flere lærere som meg, som Anette. Lærere som av og til tenker at vi nok strekker oss for langt, og gir elevene litt for mange sjanser. Lærere som får betalt når elevene kan avslutte skolegangen som "gangs mennesker". 💓

ANBEFALES! Kanskje spesielt for dem som ikke er så heldige å oppleve sånne ting i hverdagen.

Dette ble ebok nummer 11 i år, og den andre boka fra virkeligheten. 

søndag 22. september 2019

Bøker lest i 2019; #46

Bok #46 i 2019
ble
Jaget
av
Eystein Hanssen.


Forlagets omtale: Når vi møter Elli i romanen Jaget, har tilværelsen tatt en ny vending. Hun har blitt mor for første gang, og er hjemme i permisjon med datteren Mali. Men når et lik driver til overflaten i Bjørvika, får hun en oppringning fra politihuset. Politiet trenger hennes hjelp.

I saken finner Elli kun ett spor: krypterte mobilmeldinger. Samtidig i Libya, kjemper flyktningen Basma og hennes to barn for en plass på båtene over Middelhavet. Ellis etterforskning peker mot en mann Beredskapstroppen Delta allerede har anholdt, Jonathan Smith. USA og PST har spilt en rolle i saken. Først når Basma ankommer Norge, faller brikkene på plass. Noen har forferdelige planer i Oslo. Elli, Brenner og Jan Nereng er byens eneste håp.

Dette tror jeg må være den beste Elli-romanen så langt - den sjette i rekken. Jeg har likt alle de foregående også, men denne fenget ekstra mye. Det kan være at Ellis liv har forandret seg etter at hun ble mor, men aktualiteten i handlinga er også viktig. Eystein Hanssen beviser i hvert fall at krim passer inn i realismen med sin samfunnskritikk. ANBEFALES!

Dette ble krimbok nummer 18, og lydbok nummer 14 i år. 


søndag 8. september 2019

Bøker lest i 2019; #44

Bok #44 i 2019
ble
Brennemerket
av
Eystein Hanssen

Forlagets omtale: Morens gamle demoner trekker Elisabeth Sunee Rathke (Elli) mot et drapsmysterium i Bangkoks blodhete underverden. Snart skjønner Elli at hun selv er like forbundet med saken som moren. 
Sammen med Jan Nereng og den lokale politimannen Tep Wattana går hun løs på sin mest kontroversielle etterforskning til nå. Bangkok er ikke et sted man følger reglene. Det er et sted man overlever. Det vet også Ellis motstander, som vil ha henne av dage. Men hvem er han? Og hvem er venn og hvem er fiende blant lokale politifolk og eksilnordmenn?

Etter å ha hatt en pause fra lydbøkene om Elli i sommerferien, startet jeg på en ny da ferien var over. På tur til og fra jobb, morgen og ettermiddag, er det kjekt å lytte til lydbøker. Denne er kanskje litt for spennende til tider, til at jeg klarer å høre bare på kjøreturen. Når man tror løsningen nærmer seg, er det enda litt til før det er over. Jeg tillater meg å tro at jeg har fått mer kunnskap om Thailand og folket der, etter å ha lest/hørt bøkene om Elli. Den buddhistiske tankegangen er noe Elli "kjemper" med innimellom, og den kommer gjerne i konflikt med hennes norske væremåte. Nå er det i hvert fall bare å fortsette med neste bok om Elli og Nereng, og alle de andre. ANBEFALES!

Krimbok nr. 16 i år, og den trettende lydboka.

mandag 26. august 2019

Bøker lest i 2019; #29


Bok #29 i 2019
ble
LIEBHABERNE
av
Anne B. Ragde


Forlagets omtale: Tormod Neshov er vergeløs mot minnene som overmanner ham om nettene, selv om han er trygg nå, på sykehjemmet. Ikke for alt i verden vil han besøke Neshov, hvor Torunn har overtatt og er i ferd med å få skikk på den falleferdige gården, samtidig som hun blir stadig mer delaktig i driften av Margidos begravelsesbyrå. Erlend har tatt permisjon fra jobben for å holde øye med oppussingen av villaen i Klampenborg, og livet kunne vært dejligt, hadde det bare ikke vært for Krummes nye kostholdsregime.       

Dette er en virkelig fin roman om folkene vi ble kjent med fra første bok i Neshov-serien; Berlinerpoplene. Her møter vi livet - og døden - på nært hold, og historien kjennes ekte og sann. Varmt og fint om slekt og familie, og at blod nok er tykkere enn vann. Slutten hadde jeg gjerne sett annerledes, - men så fikk jeg vite at det kommer ei bok til. Den gleder jeg meg virkelig til! ANBEFALES!

Tredje nyere norske roman i 2019.

onsdag 7. august 2019

Bøker lest i 2019; #40

Fra Gyldendal
 Bok #40 i 2019
ble
Babylon Badlands
av 
Levi Henriksen

Bokomtale: Tre kamerater, en gammel pickup, en reise tvers over det amerikanske kontinentet. Adam Edenstam er ferdig med Skogli, gamlelandet og livet bak et bussratt. Sammen med Håkon og Fats reiser han til det forjettede land: Amerika. Målet er en ny tilværelse, men de vet ikke hvor eller hvordan. Håkon og Fats finner noe, en sang, en mann, et sted. Adam treffer April, og stifter også bekjentskap med det andre Amerika, det farlige, mørke og trange Amerika. Men reiser han eller flykter han? Og hva har han egentlig forlatt? Og er det sant som de sier: Du kan ta mannen ut av Skogli, men aldri Skogli ut av mannen?

Levi Henriksen er en av mine favorittforfatteren, og jeg trodde jeg hadde lest de fleste av bøkene hans, men så kom jeg over denne, som er hans andre roman (og fjerde utgivelse). 

Jeg synes det er litt vanskelig å vurdere den, og min første tanke etter å ha lest den ferdig, er at den ikke er så god som de andre bøkene jeg har lest av Henriksen. Likevel - den har driv, og jeg syntes til tider den var vanskelig å legge fra meg. Det er noe med karakterene Levi Henriksen skriver om, - de som har kommet litt skeivt ut, med utfordringer i livet, og hvordan de forsøker å finne seg til rette sammen med andre - som gjør at man får sympati og ønsker at det skal gå dem vel. Skildringer og formuleringer, måten å sette ord på alt det vanskelige, og alt det vakre, - det er det som gjør bøkene til Levi Henriksen så verdt å lese.
Dette er ei bok jeg tror kommer til å leve videre i meg. Jeg trenger å fordøye og bearbeide den, og det er jo nettopp det jeg vil sitte igjen med etter å ha lest ei bok. 
Så - jo, denne er god. ANBEFALES. 

Årets andre ikke-helt-nye roman. Tiende e-bok, lest i eBokBib-appen. 

onsdag 31. juli 2019

Bøker lest i 2019; Januar

Siden jeg har vært sløv blogger i flere måneder, kommer det noen oppsamlingsinnlegg om bøker jeg har lest i år. Først ut er bøker lest i januar.


Bok #1; Att vänta ett liv av Annah Ovesson
Omtale: Sarah sitter där hon sitter. Bokstavligt talat. En olycka har gjort henne rullstolsburen men längtan efter ett barn försvann inte med känseln. Hennes dröm tar henne till en fertilitetsklinik i Danmark, men en högst oplanerad dejt ställer till det - för vilken träff får egentligen fäste först? Sarahs granne Berit, åttiosju fyllda, lever varje dag som om det vore den sista, och tiggerskan Amoun och hennes familj bara väntar på att få börja sitt. Situationer uppstå när dessa människors liv korsas - men vem är det som för dem samman?Att vänta ett liv är en feel good-roman om att göra det omöjliga möjligt, om människor som omger oss, som vi kanske inte ser, eller vill se, men som på olika sätt delar samma sits.

På årets første dag, lette jeg gjennom Storytel-appen for å finne ei bok som var ... passe avslappet, med en koselig historie som kunne gi en god følelse. Det var det at dette er en "feel good"-roman, som gjorde at jeg valgte den. Boka gav meg mye mer en det jeg hadde forventet, for her er det alle slags mennesker og alle slags følelser. Ovesson skildrer disse menneskene på en fin måte, og det er plass til både humring (latter) og tårer. ANBEFALES!

Årets første bok; første e-bok, første utenlandske roman og første på svensk.


Bok #2; De hengte revenes skog av Arto Paasilinna
Omtale: Oiva Juntunen er yrkesforbryter og for øyeblikket den lykkelige innehaver av et titalls kilo gull. Etter et vellykket kupp ble Hemmo Siira, hans medsammensvorne, fengslet - men selv lever han et bekymringsløst luksusliv. Det nærmer seg imidlertid dagen for frifinnelse og Oiva kjenner at han begynner å bli engstelig. Hvordan vil Hemmo Siira, som allerede har drept flere mennesker, reagere når han skjønner at han har gått glipp av sin andel?
Juntunen flykter til den finske ødemarken, som viser seg å slett ikke være så helt øde. Men er Hemmo Siira på sporet?

Det var en kollega som lånte meg boka, men den ble liggende leeenge før jeg fant ut at jeg måtte lese den. Jeg angret ikke på det. Dette var mitt første møte med Paasilinna, men det blir neppe det siste. Han skriver godt, og boka jeg, ærlig talt, ikke hadde veldig tro på, var god. Gode menneskeskildringer og en smule "galskap", gjorde at jeg fikk gode lesestunder. ANBEFALES!

Årets andre utenlandske roman.


Bok #3; Hevneren (Anton Brekke #3) av Jan-Erik Fjell
Omtale: San Francisco, 1961. Den 17 år gamle norskættede Daniel «Danny» Larsen ankommer det føderale fengselet Alcatraz. Han er idømt en livstidsdom uten mulighet for prøveløslatelse for væpnet ran og drapsforsøk på en politimann. 33 år senere besøker et norsk kjærestepar det nå nedlagte fengselet. Der møter de den godt voksne amerikaneren, William. Han forteller dem historien om nordmannen han sonte sammen med mange år tidligere. 
Norge, nåtid. Etter en politirazzia på en ulovlig pokerklubb blir Anton Brekke degradert fra Kripos til ordensavdelingen i Fredrikstad. Anton og makkeren Magnus Torp er første patrulje på åstedet for et bestialsk drap. Drapet gjør det klart at det er en seriemorder på ferde. 
Hva er sammenhengen mellom disse drapene og den 50 år gamle historien om Danny? Anton Brekke tar saken.

Etter å ha hørt de to første bøkene om Anton Brekke på tur til og fra jobb før jul, fortsatte jeg etter jul. Fjell skriver godt, og det er ikke åpenbart hvem som er den skyldige før man kommer til slutten. Spennende bok, der vi også blir bedre kjent med Anton Brekke og kompanjongen hans. ANBEFALES.

Årets første krim, og første lydbok. 


lørdag 29. september 2018

Bøker lest i 2018; #33

Bok nr. 33 i 2018 ble
Forbilde
av Sophie Elise Isachsen 

Forlagets omtale: Forbilde er en bok om å finne sin egen identitet, om å leve med usikkerhet og komplekser, og forsøke å falle til ro med at man som menneske har flere sider, og at disse ikke nødvendigvis er i harmoni med hverandre. Sist men ikke minst er det en bok om å bli nettopp et forbilde, og hva slags ansvar man da har for de valgene man tar i eget liv.

Jeg er nok ikke i målgruppa for denne boka, men jeg jobber med dem som er det. Det var interessant å høre mer om hvordan ei som er et så stort forbilde for mange unge, opplever å være nettopp det. Hvor godt forbilde hun er, er det sikkert mange som vil diskutere, men også hun er et "offer" for det presset mange unge opplever. Det er lett å få et inntrykk av personer ut fra hva man ser i det ytre. Hva som bor på innsida er ofte noe ganske annet. 

Det var på en måte nødvendig for meg å lese (høre) denne boka, og den forandret mitt syn på Sophie Elise, samtidig som den bekreftet mye av det jeg visste fra før om å være ung og skulle passe inn. 

Hva er det vil holder på med, egentlig, når det er så mange unge som sliter med så mye?

ANBEFALES

Jeg hørte denne som lydbok i Storytel-appen.

søndag 23. september 2018

Bøker lest i 2018; #32

Bok #32 i 2018 ble
HJEM
av Anne Karin Elstad

Forlagets omtale: I "Hjem" forteller Anne Karin Elstad om de første 16 årene av sitt liv. Hun vokser opp på gården Hestnes i den lille bygda Valsøyfjord på Nordmøre, og er bare ei lita jente på fire år når vi møter henne sommeren 1942. Det er krig, men for lille Anne Karin finnes ingen annen hverdag, og på gården må kuene melkes og potetene settes i jorda. Det er de tette båndene mellom menneskene på gården som står sentralt i Elstads erindringer - forholdet til søsknene, til foreldrene og besteforeldrene. Aller best er stundene med mora Jenny, og når hun blir alvorlig syk, blir den varme stemningen i kjøkkenet på Hestnes erstattet med taushet og frykt.

Jeg leste Folket på Innhaug for mange, mange år siden, og husker at jeg likte Anne Karin Elstads måte å skrive på. Hun hadde så gode skildringer! Det er sånn at man kan se det hele for seg. Les denne smakebiten, så skjønner du nok hva jeg mener. I tillegg er det interessant å lese om hvordan det var å vokse opp i ei lita bygd, med alt det innebærer. Anne Karin måtte ta et stort ansvar på sine unge skuldre, da mora ble syk, og det er både imponerende og rørende. 
Flere Elstad-bøker står i bokhylla og venter. ANBEFALES!

Smakebit på søndag

Søndag og tid for ny smakebit.
Jeg leser/hører fire forskjellige bøker for tida; to av islandske forfattere, i tillegg til en amerikansk og en norsk forfatter. 

For tida veksler jeg tanker og ord med ei ung jente som skriver fordypningsoppgave i norsk på videregående, om noen av bøkene til Carl Frode Tiller. I den forbindelse leser jeg nå hans siste bok, og smakebiten kommer derfra.


BEGYNNELSER 
av Carl Frode Tiller

Side 14: Eg var svolten, og eg tok eggekartongen og smøret ut av kjøleskapet. Eg gjekk bort til komfyren, la ein klatt smør i panna, skrudde på plata og opna lokket på eggekartongen. - Er du snill og sparer nokre egg? sa mamma. Ho kom inn på kjøkkenet igjen. Ho greip tv-kanna og skjenkte kaffi i det grøne kruset. - Eg tenkte å lage vaflar til Reidar kjem, la ho til. Ho var påfallande blid i stemma, så eg skjønte at ho visste at det berre var to egg igjen. Eg sa ikkje noko. Eg skrudde av plata, lukka eggekartongen, greip smørpakken og sette begge delane inn i kjøleskapet igjen. - Kan du ikkje lage deg eit ostesmørbrød, da? sa ho. - Det er ikkje så nøye, sa eg. Det klirra svakt i syltetøyglas idet eg lukka kjøleskapet. Eg gjekk ut i gangen.  - Ja, men ta no dei egga, da, sa ho. Eg snudde meg mot henne. - Sikker? sa eg. Ho hadde nok ikkje rekna med at eg skulle ta henne på ordet, for ho såg litt forvirra ut med det same. - Eg får no ikkje til å lage vafler da, men, sa ho. Ho løfta kaffikoppen opp mot munnen. - Så eg kan ikkje ta egga likevel? sa eg. Ho sa huff  samtidig som ho senka kaffikoppen utan å ha drukke av han.

Vi kan vel ane et noe spesielt forhold mellom mor og sønn. 😏 Gleder meg til å fortsette lesingen. Mer utfyllende presentasjon av boka kommer etter hvert. 


fredag 3. august 2018

Bøker lest i 2018; #28

Bok #28 i år ble 
DEN SISTE 
av Trygve Skaug.

På bokas bakside står det: I denne boka finner du mikrolitteratur. En haug bittesmå dikt om sånne ting som er viktig å si før det for sent. 
Og det er helt sant ...

Jeg fikk for alvor opp øynene for Trygve Skaug i fjor en gang, etter et tips fra en kollega (som for øvrig gikk på folkehøgskole sammen med Trygve en gang i tiden). 

Låtskriveren, musikeren og poeten Trygve Skaug har gitt ut tre soloalbum og fire diktsamlinger, og hans tekster treffer meg gang på gang.
Selv om jeg nå kan si å ha lest boka fra perm til perm, er det vanskelig å si at jeg er ferdig med den. Dette er ei sånn bok, med sånne tekster, som man kan ta fram igjen og igjen. En smakebit fra side 81:

Du spør
hvordan det går
og jeg lurer på
om jeg en dag
skal fortelle deg
at jeg ikke vet
hvordan kan jeg
forklare hva jeg har inni
når det er så mørkt
at jeg ikke ser
hva som er hva
jo takk
det går fint


Jeg må nok lese de tre første diktsamlingene også... 
Om du ikke har lest noe av det han har skrevet, så bør du gjøre det nå.
Han har noe for alle aldersgrupper og livssituasjoner.
ANBEFALES!