Bøker lest i 2020; Mars

Jeg fikk lest ferdig 5 bøker i mars, i ganske lett blanding.

Bok #8; Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo
Forlagets omtale: Disse øyeblikk er historien om et kvinneliv i vår nære norske fortid, om utdannelse og yrkesliv, om mann og barn, om kampen for å eie en flik av egen tid, om å være inntrykksvar og bråsint, åpen for verden og innestengt av egen steilhet. Det er en historie omgitt av det nordnorske landskapets raushet og harde tak. Og det er historien om den unge kvinnen som våget å bryte absolutte tabuer, og som ble en av Norges største og høyest elskede forfattere.

Liker komposisjon og synsvinkel, og at det ikke brukes navn. Det er tydelig hvem boka handler om, men det kunne (nesten) vært hvem som helst. Selv om man ikke har opplevd noe i nærheten av det hovedpersonen opplever, kan man på en eller annen måte relatere til, eller i hvert fall forstå, det som skjer. ANBEFALES.
Første norske roman i år som ikke er helt ny.

Bok #9; Sønnavind 101 - Etterlyst av Frid Ingulstad
Fra bokas bakside: Elise er sliten og drar til Ringstad gård for å komme til krefter, men der er ingenting som før. Både Hugo Hagbart og Jostein oppfører seg underlig.
Ingjerd og Hugo blir fortvilet når de oppdager at Magnus er sporløst forsvunnet. Guttens foreldre har fengselspermisjon og har bortført ham.
«Hei, vent!» ropte Hugo. «Var det De som lot Magnus få gå midt i timen?» «Ja?» Mannen lot til å bli usikker. «Faren hans hentet ham.» «Det var riktignok faren hans, men han har sittet inne for noe han gjorde mot Magnus.» Læreren ble blek. «Jeg ante ikke ... Jeg er vikar.» Han tok seg til pannen og så ut som om han ble dårlig. «Hvor er nærmeste telefon?» Hugo var så sint at han snappet etter pusten. «Vi må kontakte politiet så fort som mulig!»

Underholdning og avslapping. 
Tredje serieroman i år. 


Bok #10; Døde menn går på ski av Knut Nærum

Fra forlaget: - En av dere kommer til å myrde meg. Ordene tilhører Sverre Hartkorn; milliardær, playboy og sykelig opphengt i mord. I påskeuken tar han med seg en psykoanalytiker og syv av sine nærmeste venner til den øde Blåkamhytta for å leke Mordleken. Den som klarer å løse den fiktive mordgåten innen kl. 21 første påskedag, vinner fem millioner kroner.
Det sies at morderen Ulvar Mørkli går igjen på hytta, og etter bare én dag blir påskeidyllen brutt. En av turdeltagerne ligger halshugget i sneen. Foruten offerets egne, finnes det ingen fotspor i nærheten. Verst av alt: Det er ingen lek, men blodig alvor. Hytteboerne må kjempe en desperat kamp mot tiden og mot en morder som ikke har tenkt å gi seg med det første. Hvorfor klikker det fullstendig for Sverre Hartkorn når han trekker Monopol-kortet «Rykk frem til Slemdal»? Er lensmann Slogum virkelig lensmann, og hvorfor snakker han slik en underlig fjelldialekt? Hvor lenge klarer Hartkorn-kretsen å holde seg gående ved hjelp av gin tonic, Rohypnol og påskequiz? Hvor mange mennesker må dø før morderen kan avsløres? Og kan døde menn virkelig gå på ski?

Krim i klassisk stil, full av klisjeer, med en gjerningsmann man ikke klarer å gjette underveis. Like mye underholdning som spenning. 😊

Første krim i år og tredje e-bok.

Bok #11; Pastor Viveka och Glada Änkan av Annette Håland

Forlagets omtale: Ett nytt fall för pastor Viveka! Under stumfilmens tid fanns en biograf i Enskede där filmerna ackompanjerades av en rejält sminkad äldre dam kallad Glada änkan. Hundra år senare väcker Enskedeborna liv i kvartersbion som får namn efter den legendomspunna pianisten. Men Glada änkan tycks vid närmare betraktande inte alls ha varit särskilt glad och kvalitetsfilm kan väcka många typer av känslor.Och hur ska Vivekas församling spendera miljonen som de har fått ärva av Doris? En ny fascinerande medlem dyker upp i kyrkan, och mitt i alltihopa även ett avhugget finger. Och hela tiden snöar det.

Jeg elsker bøkene om Viveka! Dette er kanskje krim, men i enda større grad enn bøkene til Nærum, er dette underholdning. Hovedpersonen er så lite typisk etterforsker, men så veldig mye mer, og det er det som bærer handlinga, for meg. Siden jeg er oppvokst i et frikirkemiljø (og fortsatt tilhører det), er det så mye jeg kjenner igjen i livet og situasjonen til den godeste Viveka. Alle karakterene hun møter i jobben sin, er vanlige mennesker man finner mange steder. Det presenteres noen stereotypier i boka som jeg kjenner så (altfor) godt igjen... 😉

Fornøyelig!

Andre utenlandske roman (jeg plasserer den der, og ikke i krimsjangeren) i år, og andre bok lest på svensk. 

Bok #12; Mamma er trygda av Mimir Kristjánsson

Forlagets omtale: Vi snakker om de trygda hele tida. Hver uke på statskanalen sitter et begeistret publikum og roper «Stay trygda!» i kor. De har til og med fått sitt eget verb. Å nave, jeg naver, han navet, hun har navet. 

318.244 mennesker hever uføretrygd i Norge. En av dem er Marit Wilhelmsen. Hun er et trygdebeist, en udetonert bombe under velferdsstaten, en trussel mot alt det vi har kjært. I denne boka forteller sønnen, den profilerte forfatteren, politikeren og samfunnsdebattanten Mimir Kristjansson, den rørende historien om sin mor. Det er en fortelling om tiår med en alvorlig kreftsyk mamma, om drømmer som brast, en familie som går i oppløsning, om å foreta en klassereise bratt nedover. Det er en fortelling om å leve med en mor som har så store smerter at tenåringssønnen ikke ser noen annen mulighet enn å kjøpe hasj til henne i skolegården.

Denne boka hadde jeg på lista mi før Mimir deltok i årets Farmen Kjendis. Nå er jeg glad jeg har lest den, for den gir innblikk i en hverdag og et liv som neppe kan ha vært enkelt. Det at man vet at det er sant, gir det hele en ekstra dimensjon. Skjønnlitteratur når ikke opp til virkeligheten alltid. 

Andre boka fra virkeligheten i år. 

Bøkene for mars er veldig forskjellige, så det er vanskelig å måle dem opp mot hverandre.

Favoritten er nok Pastor Viveka och Glada Änkan,

men Mamma er trygda likte jeg også godt. 

Da bloggen tok pause (Bøker 2018 - del1)

I august i fjor startet jeg på videreutdanning som lærer, og selv om jeg jobbet "bare" 60% hele forrige skoleår, ble det nok mer enn 100% jobb med studiene i tillegg. Det resulterte i 50 nye studiepoeng, og nå kan jeg kalle meg adjunkt med opprykk, eller tilleggsutdanning. Akkurat det kjennes bra. 

Når det gjelder bloggen, har jeg stort sett brukt den til å holde rede på hvilke bøker jeg leste og hva jeg syntes om dem, i ganske lang tid. De siste månedene av 2018 ble det slutt på det også, selv om jeg har laget en oversikt over hvilke bøker jeg har lest. Det ble ikke skrevet noe mer om dem. Derfor har jeg tenkt å "fullføre" den lista nå, og det kommer noen tilbakeblikk på lesestundene i fjor i noen blogginnlegg framover.

Første bok ut nå blir:
Bok #34; I ungdommen av Olav Duun
Femte og nest siste bok av Juvikfolket, og denne leste jeg som e-bok i august 2018. 

Handlinga i I ungdommen samler seg omkring kjærlighetsforholdet og problemene mellom Odin og søskenbarnet hans, Astri Håberg. Liksom Odin har hun mot og styrke til det største, til å gi seg livet i vold, men også en dragning mot døden.


Bok #35; 10 år i frihet av Natascha Kampusch. 
Dette er oppfølgeren til 3096 dager, og jeg hørte boka som lydbok i Storytel-appen i september 2018. Interessant å lese om hvordan man forsøker å leve videre etter å ha mistet barndom og ungdomsår i fangenskap.

Det har nå gått ti år siden østeriske Natascha Kampusch rømte fra det åtteårige fangenskapet hos Wolfgang Prikopil. Dette er historien om hennes kamp for å overleve utenfor kjelleren hvor hun satt fanget i 3096 dager. Kampusch har gitt ofre for misbruk og kidnapping en stemme, og forteller om forventninger, skuffelser, ønsket om å gi andre styrke og følelsen av å bli misforstått av verden.


Bok #36; Himmelrike og helvete (Gutten #1) av Jón Kalman Stefánsson
Jeg hadde hørt mye positivt om trilogien om Gutten, og er svak for islandsk litteratur. Etter hvert fant jeg boka som e-bok i eBokBib-appen. Det gikk litt tregt med lesinga, siden jeg som oftest leser e-bøker på senga før jeg sovner, og jeg brukte september på den. Det og de neste to bøkene i trilogien er bøker som krever litt tankevirksomhet og konsentrasjon, men den sitter i lenge etterpå. 

Det er seks mann i en åpen båt, det er det store havet, det er torskens rikdommer, det er fjellene og skyene, det blåser opp. Det har vært slik i hundrevis av år, det har alltid vært like hardt, og like farlig. Bare Bardur kan tenke seg et annet liv. Det er derfor han bærer en bok i sekken. Ved siden av ham sitter gutten. Han har knapt begynt å leve, og nå må han forstå døden. Er det slik det er å være mann, å være menneske? Og hvordan kan man fortelle om det? Islendingen Jón Kalman Stefánsson har skrevet en roman om lykke og ulykke, om himmelen og bølgene, om sorgen og kjærligheten, om alle menneskenes drømmer i en liten fiskerlandsby ved havet. 


Bok #37;Hotellet på hjørnet av bitter og søt av Jamie Ford
Ei bok jeg hadde hatt på leselista mi ei stund, og jeg hørte den som lydbok i Storytel-appen på tur til og fra jobb. Jeg brukte to-tre uker på boka i september/oktober 2018.

Omtale: Seattle 1986. Som aldrende enkemann kommer Henry en dag forbi gamle Panama hotell, som har vært stengt siden andre verdenskrig. I kjelleren har hotellets nye eier funnet en rekke eiendeler som tilhørte japanske familier som ble internert i arbeidsleirer utenfor byen. Da de åpner en japansk parasoll, blir Henry dratt tilbake til fortiden. For Henry skjuler ikke kjelleren bare støvete gamle ting, men også minnene om ungdomsforelskelsen, Keiko.
Hvor ble det av Keiko og familien hennes? Er det for sent å starte letingen etter sitt livs store kjærlighet?

En vakker historie.


Bok #38; Irrganger av Arnaldur Indridasson
Mannen og jeg hørte på flere av bøkene (på Storytel) om Erlendur Sveinsson sommeren 2018, og fortsatte med ei bok til i september 2018. Vi fikk ikke hørt ferdig hele før i høstferien i oktober. Dette er den sjuende boka om Erlendur, dvs. han er fraværende i denne boka: 

En mann, Runólfur, møter en kvinne på et utested i Reykjavik. Han spanderer en drink på henne, men blander et stoff i den før hun drikker. Et par dager etter blir mannen funnet drept i leiligheten sin i Reykjavik, halsen er skåret over. De få sporene peker i retning av en kvinne. Siden etterforsker Erlendur Sveinsson har tatt ferie, må kollegaen Elinborg ta saken. Det eneste vitnet blant naboene virker ikke overbevisende, og Elinborg sliter med saken og mangelen på ledetråder. Så begynner hun å grave i avdødes fortid. Det skal føre henne til en labyrint av løgn, bygdesladder og personlige tragedier. 


Bok #39; Begynnelser av Carl Frode Tiller
Jeg har lest flere av Tillers bøker tidligere, og da ei venninne av dattera skulle skrive fordypningsoppgave om han og forfatterskapet hans, - og ønsket litt hjelp fra meg, fikk jeg ei god unnskyldning for å lese enda ei bok av forfatteren fra Namsos. Jeg lånte boka på biblioteket, og leste den i september/oktober. 

Mer om boka: Miljøvernaren Terje ligg på sjukehuset etter å ha tatt sitt eige liv. Vi følger han bakover i tid, først som vaksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Gradvis blir vi kjente med ei sår familiehistorie, Terjes glødande kjærleik til naturen og alle vala han tok eller ikkje tok. Kvifor blir eigentleg livet som det blir, og kva er samanhengen mellom enkeltmennesket og det store kretsløpet vi alle er ein del av? "Begynnelser" er ein vakker og svært aktuell roman om den komplekse menneskenaturen og naturen vi held på å øydelegge. 

ANBEFALES!

Bøker lest i 2018; #33

Bok nr. 33 i 2018 ble

Forbilde

av Sophie Elise Isachsen 

Forlagets omtale: Forbilde er en bok om å finne sin egen identitet, om å leve med usikkerhet og komplekser, og forsøke å falle til ro med at man som menneske har flere sider, og at disse ikke nødvendigvis er i harmoni med hverandre. Sist men ikke minst er det en bok om å bli nettopp et forbilde, og hva slags ansvar man da har for de valgene man tar i eget liv.

Jeg er nok ikke i målgruppa for denne boka, men jeg jobber med dem som er det. Det var interessant å høre mer om hvordan ei som er et så stort forbilde for mange unge, opplever å være nettopp det. Hvor godt forbilde hun er, er det sikkert mange som vil diskutere, men også hun er et "offer" for det presset mange unge opplever. Det er lett å få et inntrykk av personer ut fra hva man ser i det ytre. Hva som bor på innsida er ofte noe ganske annet. 

Det var på en måte nødvendig for meg å lese (høre) denne boka, og den forandret mitt syn på Sophie Elise, samtidig som den bekreftet mye av det jeg visste fra før om å være ung og skulle passe inn. 

Hva er det vil holder på med, egentlig, når det er så mange unge som sliter med så mye?

ANBEFALES

Jeg hørte denne som lydbok i Storytel-appen.

Bøker lest i 2018; #32

Bok #32 i 2018 ble

HJEM

av Anne Karin Elstad

Forlagets omtale: I "Hjem" forteller Anne Karin Elstad om de første 16 årene av sitt liv. Hun vokser opp på gården Hestnes i den lille bygda Valsøyfjord på Nordmøre, og er bare ei lita jente på fire år når vi møter henne sommeren 1942. Det er krig, men for lille Anne Karin finnes ingen annen hverdag, og på gården må kuene melkes og potetene settes i jorda. Det er de tette båndene mellom menneskene på gården som står sentralt i Elstads erindringer - forholdet til søsknene, til foreldrene og besteforeldrene. Aller best er stundene med mora Jenny, og når hun blir alvorlig syk, blir den varme stemningen i kjøkkenet på Hestnes erstattet med taushet og frykt.

Jeg leste Folket på Innhaug for mange, mange år siden, og husker at jeg likte Anne Karin Elstads måte å skrive på. Hun hadde så gode skildringer! Det er sånn at man kan se det hele for seg. Les denne smakebiten, så skjønner du nok hva jeg mener. I tillegg er det interessant å lese om hvordan det var å vokse opp i ei lita bygd, med alt det innebærer. Anne Karin måtte ta et stort ansvar på sine unge skuldre, da mora ble syk, og det er både imponerende og rørende. 
Flere Elstad-bøker står i bokhylla og venter. ANBEFALES!

Bøker lest i 2018; #31

Den 31. boka i 2018 ble 

3096 dager 

av Natascha Kampusch

Forlagets omtale: Natascha Kampusch opplevde det verste som kan ramme et barn: Den 2. mars 1998 ble hun bortført på vei til skolen, ti år gammel. Gjerningsmannen, ingeniøren Wolfgang Priklopil, holdt henne fanget i et kjellerhull – i 3096 dager. Den 23. august 2006 klarte hun å flykte ved egen hjelp. Priklopil tok sitt eget liv samme dag.

Her snakker Natascha Kampusch for første gang åpent ut om kidnappingen, tiden i fangenskap, sitt forhold til kidnapperen og om hvordan hun klarte å unnslippe helvetet.

Dette er historien til en kriger, som holdt ut det ufattelige og som aldri lot seg knekke.

En sterk fortelling om ei sterk jente. Etter å ha blitt frarøvet 8 og et halvt år av livet, i perioden fra barn til voksen, var hun etterhvert også sterk nok til å fortelle historien. Ingen kan forestille seg hvordan det var, men man kan ane hva hun gikk glipp av. At hun ikke lot seg knekke, til tross for at hun ble fysisk og psykisk brutt ned av kidnapperen, er ikke mindre enn imponerende. Den menneskelige overlevelsesevnen og at man ikke bare gir opp, er utrolig. 
En utrolig og troverdig historie, som vekker tanker og følelser. ANBEFALES!

Jeg hørte denne som lydbok i Storytel-appen.

En smakebit på søndag er tilbake!

Dette er noe jeg har savnet - selv om jeg ikke er så ivrig på bloggen lenger. Eller kanskje nettopp derfor. Med et sånt "tiltak", blir det kanskje lettere å skrive blogginnlegg oftere. 

Mari i Flukten fra virkeligheten og Anne Therese med bloggen Betraktninger - tanker om bøker, skal bytte på å være vertskap for smakebiten. En god nyhet!


Jeg har slitt litt med både blogglyst og leselyst det siste året, og det føles som et tap på mange måter. Jeg holder det gående, om enn litt haltende, men jeg vil egentlig ikke ha det sånn. Har masse bøker, både fysisk i bokhylla og på ei ønskeliste, som jeg vil lese, men det har gått litt trått. Det kom seg litt i sommer, så nå håper jeg høsten skal bringe med seg rolige hjemmekvelder og tid til å krype under et pledd med ei god bok ...

Akkurat nå holder jeg på med to vidt forskjellige bøker: 
I ungdommen, som er den femte boka om Juvikfolket, av Olav Duun OG 
Forbilde av Sophie Elise Isachsen. 

I ungdommen leser jeg kanskje mest fordi jeg synes jeg må, fordi jeg har lest de fire første, men også fordi Olav Duuns forfatterskap er interessant. Forbilde leser, eller egentlig hører, jeg ikke fordi jeg er i målgruppa, men fordi jeg jobber med de som er det. Jeg fikk boka anbefalt av en elev, og nå var det tid for å følge det rådet. Denne boka har i hvert fall endret mitt syn på Sophie Elise, og gitt meg et innblikk i noe av det ungdom sliter med - fra innsida. 

Jeg sliter med å finne en riktig god smakebit fra I ungdommen, siden det er femte boka, og må må liksom har lest de andre fire for å få sammenheng og kjenne igjen personene, for å få utbytte av den. Jeg skulle gjerne hatt med en smakebit fra Forbilde, for der er det mye bra, men jeg har den bare som lydbok ...

Derfor blir det faktisk en smakebit fra den siste boka jeg fullførte: Hjem av Anne Karin Elstad.

Smakebiten er hentet fra side 195.
"Tidlighøsten var fin hos oss, den vakreste av alle årstider. I liene begynte skogen å flamme i gult og rødt, knallblå himmel over blå fjord, luften krystallklar med et ørlite bitt av kulde, sjøen så blank at en kunne telle stenene på bunnen. I mørke kvelder freste og glitret morilden rundt årene når du var i båt. Kornåkrene stod gule og duftende med fylte aks, suste i brisen, på blå sjø danset hvite skumtopper. Luften var mettet av lukt fra sjø og fjære, av rå mold fra åkrene og aller mest av den intense duften av skurd, varm og nøtteaktig bølget den over åkeren."





Det kommer egne innlegg om alle disse tre bøkene etter hvert. 

Bøker lest i 2018; #30

Bok #30 i år 

ble boka med den sykt lange tittelen

"Inderen som syklet til Sverige for kjærligheten"

av Per J. Andersson

Forlagets omtale: En utrolig historie som lærer oss at virkeligheten overgår fantasien og at kjærligheten overvinner alt. Det som trengs er troen på at det går bra til slutt, en dose stahet og en gammel sykkel.

Pikej blir født fattig og uberørbar på den indiske landsbygda. Han må tåle at alle rundt ham behandler ham som skitten, fordi han er kasteløs. Livet er ikke lett, og han må trosse motgang og sult for å komme seg gjennom studiene på kunstskolen i New Delhi.
Hver kveld står Pikej i parken og tegner portretter for å få råd til mat. En kveld kommer en blond kvinne bort til staffeliet. Svenske Lotta har endelig ankommet landet hun har kjent en dragning mot fra hun var barn. Det kunne endt med et kort møte, men ble en fantastisk kjærlighetshistorie takket være en gammel damesykkel av merket Raleigh.

India er et mangfoldig land, med en rik kultur, men også et land der forskjellene er store. I Vesten har vi kanskje inntrykk av at kastesystemet er avviklet. For dem som lever midt i det, er virkeligheten en helt annen. For Pikej var det noe som preget hele han, helt til han våget å følge kjærligheten. I Sverige møter han en helt ny verden, og kulturkollisjonen er merkbar. Det er interessant å høre om Pikejs ønske om å passe inn i den svenske kulturen; forskjellene kan føre til noen komiske episoder. 😊

Jeg liker bøker der jeg får bli kjent med mennesker med en annen bakgrunn, fra en annen kultur. Her er det attpåtil en sann historie om virkelige mennesker! Vi begynte å høre denne boka, Mannen min og jeg, da vi var på ferie, men han syntes det ble litt mye fakta. Jeg syntes det var bra å få repetert noe av det jeg lærte da jeg studerte religion, så jeg fortsatte å høre på den etter ferien. 
Du bør kanskje ha interesse for landet, folket og religionen, for at denne skal treffe innertier. 
Om du har det, ANBEFALES boka!

Dette ble den fjerde biografien/sanne historien, og den sjuende lydboka i år. 

Bøker lest i 2018; mars

Jeg klarte å fullføre sju bøker i mars, og det er jo en smule bedre enn februar. 

Det ble hele fire ungdomsbøker, en klassiker, en tegneserie og en historisk biografi.

Bok #6: Barsakh av Simon Stranger

Forlagets omtale: Som tenåringsjenter flest er Emilie opptatt av hvordan hun ser ut. Av klær, kropp og kalorier. Men Emilie går lenger. Hun trener hver dag og spiser så lite som mulig. Hvert måltid er en kamp.

Nå er Emilie på ferietur med familien sin på Gran Canaria. Etter en lunsj legger hun ut på en joggetur. Samtidig driver en båt med afrikanske flyktninger med havstrømmene bare noen kilometer unna. Snart skal livene deres møtes.

Denne boka har jeg hatt lyst til å lese etter at forfatteren var innom det lokale biblioteket i fjor, og fortalte om bøkene sine. Ungdomsroman til tross, så har den mye å si til voksne også. Fant boka i Storytel-appen, og hørte den som lydbok på tur til og fra jobb. Dette ble den andre ungdomsboka i år. 

ANBEFALES

Bok #7; Amtmannens døtre av Amalie Skram

Amtmandens Døttre ble utgitt i to deler i 1854 og 55. Det er en kjærlighetsroman med ulykkelig slutt, og den betraktes som Norges første samfunnskritiske roman, eller tendensroman. Den regnes også som en forløper til realismen, såkalt poetisk realisme, siden Collett "satte problemer" under debatt i denne romanen. 

Hvert år kommer jeg inn på denne romanen i norskundervisninga, siden den var (er) en viktig brikke i norsk litteraturhistorie. I år fant jeg ut at de var på tide å lese den selv. Jeg fant den som ebok i appen til Bibliotekene, og jeg brukte ganske lang tid på å fullføre den. For å si det sånn, så var vi ferdig med noen tiår med litteraturhistorie, før jeg var ferdig med boka. Men interessant var den! Når man leser ei bok som ble utgitt for mer enn 160 år siden, og finner tema som er aktuelle fremdeles i dag, skjønner man hvorfor den har blitt en klassiker. 

ANBEFALES! 

Bok #8; Verdensredderne av Simon Stranger

Forlagets omtale: Emilie er 17 år og opptatt av gutter og mote. Inne i en klesbutikk treffer hun på en gutt som fester klistremerker med slagord over noen t-skjorter. Slagord om urettferdighet. Om utnytting av arbeidere i den tredje verden. På den andre siden av jorden lever Reena, en 12 år gammel jente som har sydd akkurat disse t-skjortene, på en fabrikk i Bangladesh.
Verdensredderne handler om mennesker som lever på bunnen av samfunnet, og om en gruppe norske ungdommer som vil gjøre noe med det.

Nok ei bok med aktuelt tema, som forhåpentligvis får flere enn meg til å åpne øynene. Jeg liker Simon Strangers måte å skrive på! Denne leste jeg som ebok, i tillegg til at jeg hørte deler av den som lydbok (begge deler i Storytel-appen). Dette ble den tredje ungdomsboka i år, og med den har jeg nådd lesemålet mitt innen den sjangeren. 


Bok #9; Fremtidens araber del 3 av Riad Sattouf
Om boka: I tredje del av Fremtidens araber begynner livet i den syriske landsbyen å tære på den lille familien. Riads mor lengter hjem til Frankrike, der skolene er bedre og det finnes supermarkeder. Faren, derimot, slites mellom ønsket om å være moderne og tilhørigheten til den syriske storfamilien. Da han omsider får et jobbtilbud, blir det ikke helt som familien har tenkt …


Denne hadde jeg gledet meg til siden jeg leste de to første bøkene i serien. Interessant å få et innblikk i en annen kultur, og det trenger vel flere enn meg. Det kommer visst flere bøker i serien, så nå er det bare å vente på neste. :-) ANBEFALES

Bok #10; De som ikke finnes av Simon Stranger

Forlagets omtale: Overalt lever papirløse mennesker, de som ikke finnes. Samuel fra Ghana vet hva det vil si å ofre alt i håp om et nytt og bedre liv i Europa, da han flyktet til Gran Canaria. Den gangen forsøkte norske Emilie å hjelpe. Til slutt ble Samuel likevel funnet og tvangsreturnert. Det siste han fikk av Emilie, var en lapp med adressen hennes. Nå står han utenfor huset hennes i Bærum. Bak seg har han opplevelser ingen i dette landet vet noe om.

Den siste boka om Emilie og Samuel har ingen happy ending, men hvor realistisk hadde det vært? Igjen stilles det noen spørsmål ved ting i samfunnet. Viktige spørsmål! Les og bedøm selv ... 

Bok #11; Uglies av Scott Westerfeld

Om boka: Uglies er den første boken i en trilogi som foregår i en framtidig pen-verden hvor alle blir operert som 16 åringer for å bli vakre som supermodeller. Store øyne, fyldige lepper, ingen er for tykke eller for tynne. Alle er perfekte. De fleste tenker at det er bra, at ingen lenger dømmes av utseendet alene. Men for dem som bor i Smoke, et opprørersamfunn langt utenfor sivilisasjonen, er situasjonen en annen: Tenåringene her nekter å la seg operere. Hovedpersonen Tally oppdager snart at pen-verdenen er alt annet enn pen når det kommer til stykket.

I boka er handlinga lagt til framtida, og her fortelles det hva som har skjedd med jorda vår. Som ei løsning på problemet med mobbing o.l. får alle en plastisk operasjon på 16-årsdagen, og med det er dagene som stygg forbi. Alle er like, og alle tenker likt. Kan sånt være sunt? Fokus på utseende, kroppspress, men også det å passe inn, stå opp for seg selv og vennene sine, og handle ut fra egen overbevisning. Denne boka har mange lag!

Selv skulle jeg bare lese den fordi en av elevene brukte den i fordypningsoppgaven sin, men nå tror jeg sannelig jeg blir nødt til å lese bok nummer 2 i serien også. (Selv om dette er fjerde ungdomsbok i år, og jeg har nådd lesemålet i den kategorien.) 

Lånte boka på biblioteket, men da i engelsk versjon. Leste i den, og hørte halvparten som lydbok på engelsk (Storytel), før jeg fullførte den som ebok i bibliotek-appen.

Bok #12; Tungtvannssabotøren av Gunnar Myklebust

Om boka: Dette er boken om en av de siste gjenlevende tungtvannssabotørene, lederen for hele aksjonen på Vemork i 1943, den legendariske Linge-karen og SOE-agenten Joachim Rønneberg. En eventyrlig historie om kaldblodighet, handlekraft og overlevelse, mot alle odds.

Bare 21 år gammel bestemte Rønneberg seg for å ta del i frihetskampen fra Storbritannia. Her ble han rekruttert til Norwegian Independent Company No. 1 av Martin Linge selv, og etter hvert ble han instruktør innen det britiske SOE. Etter tungtvannsaksjonen dro Rønneberg og sprengningslaget i full uniform på ski tvers over Sør-Norge til Sverige - en ferd på om lag 500 km i temperaturer ned mot 20 kuldegrader. Hele det siste krigsåret lå Rønneberg i skjul i de ugjestmilde Tafjordfjellene. Sabotasjegruppen han ledet, "Fieldfare", sto blant annet bak sprengningen av Stuguflåten bro i januar 1945.

Denne boka lånte jeg på biblioteket fordi en av elevene skulle skrive om Tungtvannsoperasjonen i fordypningsoppgaven sin. I oppgaven brukte han tv-serien, men han ønsket å finne ut hvor nært opptil det som virkelig skjedde, serien var. Og da måtte jo jeg også lese meg opp på fakta.

ANBEFALES!

Det er vanskelig å velge en favoritt denne måneden.

Alle sju er gode, hver på sin måte. 

Tror likevel at jeg vil framheve trilogien til Simon Stranger, 

sammen med tegneserien av Riad Sattouf.

Bokåret 2017

For 2017 justerte jeg ned lesemålet mitt, fra 70 til 52. 
I 2016 brukte jeg mye tid på lesing, men for 2017 ønsket jeg å bruke tida mi litt annerledes. Jeg klarte det sånn delvis. Det ble 59 bøker, så jeg nådde målet, men klarte jeg å kutte ned nok på lesinga? Vel, - det er jo noen bøker færre på året, men i timer er jeg ikke sikker ... (Det positive er at jeg har brukt mer tid på å være ute og i bevegelse, da ofte med ei lydbok på øret.)

Jeg hadde som mål å lese 3 norske romaner, fra før 2013. Det klarte jeg! Jeg startet året med å lese Like østenfor regnet av favorittforfatteren Levi Henriksen, og det var en god start på året. I tillegg leste jeg Doppler av Erlend Loe; ei bok som har stått på vent i bokhylla lenge. Etter å ha lest den, skjønner jeg ikke hvorfor jeg venta så lenge med å lese den. Utrolig bra! I september var det forfatterbesøk av Simon Stranger på det lokale biblioteket, og da var det på tide å låne ei bok av han som jeg hadde hatt på leselista lenge. En fremmed i verden er ei fantastisk bok, og i år må jeg få lest noen av de andre bøkene hans.
Alle disse tre norske romanene er på topplista mi for året!! 

I tillegg hadde jeg som mål å lese 3 andre norske romaner, av litt nyere dato. Jeg fikk lest fire. Først ut var Innsirkling 3 av namdalingen Carl Frode Tiller. Til tross for at det var litt for lenge siden jeg leste de to første i trilogien, var det bra å få avsluttet historien om David. Litt lenger utpå året, fikk vi besøk på skolen av forfatteren Ingrid Storholmen. Da måtte jeg lese boka hun snakket om: Her lå Tirpitz. Interessant og annerledes. Etter det fikk jeg endelig lest Svøm med dem som drukner av Lars Mytting. En fantastisk historie - også den er på topplista for året. På slutten av året leste jeg Hvitt hav av Roy Jacobsen. Den kommer ikke på noen toppliste ...

Målet videre var å lese 3 norske klassikere. Det ble hele 5 - blant annet fordi en av elevene valgte å skrive særemne om en triologi jeg ikke hadde lest før; Christianus Sextus I, II og III (De første geseller, I hammerens tegn og Tårnvekteren) av Johan Falkberget. I tillegg leste jeg bok 3 og 4 i Juvikfolket (Storbrylluppet og I eventyret) av Olav Duun.

Jeg hadde som mål å lese 2 barnebøker, men det ble bare ei: Engelen i djevelgapet av Levi Henriksen. Det ble 3 ungdomsbøker i løpet av året, akkurat som planlagt: Så lenge himmelen er over jorda, også den av Levi Henriksen, og Ild og Nyckeln av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren (førstnevnte bok på norsk, og den siste på svensk).

Jeg leser gjerne svensk, og derfor har jeg de siste årene hatt som mål å lese svenske bøker på svensk. Det er noe med å lese på originalspråket. I 2017 var målet 5 bøker. Jeg har plassert 3 bøker i den kategorien, men det blir ikke helt riktig, siden noen står under ungdomsbok eller krim. De tre er Äkta amerikanska jeans av Jan Guillou, Någonstans inom oss av Kajsa Ingemarsson og Akutbjällran av Karin Brunk Holmqvist

Når det gjelder utenlandske romaner, var målet å lese 10 bøker. Der leste jeg 8 bøker: Alfabethuset av Jussi Adler-Olsson ble den første, før jeg leste Sett ut en vaktpost av Harper Lee. Ei bok jeg hadde tenkt på lenge var Indias datter av Shilpi Somaya Gowda, og den falt virkelig i smak. Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd kjøpte jeg av ei venninne, og den var skikkelig bra! En av de ti beste i år. Da ble En vannmelon, en fisk og en bibel av Christy Lefteri en større skuffelse. Heldigvis svarte Går, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck til forventningene. Den forteller om flyktninger i Tyskland, og er på topplista mi for året! De syv søstre av Lucinda Riley ble hørt som lydbok og helt på slutten av året leste jeg Hjem til jul av Roisin Meaney, og det ble ei fin avslutning på året.
Jeg hadde planer om å lese en utenlandsk klassiker, men det ble ikke gjort. (Jeg regner ikke Sett ut en vaktpost som klassiker, siden det er så få år siden den ble utgitt - til tross for at den ble skrevet før klassikeren Drep ikke en sangfugl.)

Det ble ganske mange krimbøker i 2017. Jeg hadde planlagt å lese 8, men det ble hele 13:
Blodtåke, Våpenskjold og Banesår av Thomas Enger ble de første. Deretter leste jeg Sønnen av Jo Nesbø, siden en av elevene mine skrev særemne om boka. Hevneren av Frode Granhus ble neste krimbok (det er tragisk at forfatteren gikk bort så alt for tidlig, i året som gikk!). I løpet av året ble det 6 bøker av Hans Olav Lahlum: Katalysatormordet, De fem fyrstikkene, Kameleonmenneskene, Maurtuemordene, Haimennesket og Sporvekslingsmordet. I tillegg leste jeg Johan Theorins Rörgast (på svensk, på ferie i Sverige) og Hjerteknuser av Geir Tangen (som for øvrig har flere allusjoner til Lahlum). 

Jeg hadde planer om å lese 1 historisk roman eller dokumentar/biografi i 2017. Det ble 5.
Den første var Bobs bok av James Bowen. I skrivende stund irriterer det meg litt at jeg ikke har sett filmen om katten Bob og eieren ennå. Neste bok ble en "rar", liten roman: Ru av Kim Thúy, før jeg leste Å leve en drøm av Barack Obama. Den var meget interessant. Nok ei bok måtte leses i forbindelse med en elevs særemne: Kongens Nei av Alf R. Jacobsen. Jeg har ennå ikke sett filmen. Den siste biografiske boka, hørte vi som lydbok i ferien: Jesussoldaten av Anders Torp. En historie som griper en ...

I løpet av året ble det lest 2 novellesamlinger; Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale og Julestemning, som ble hørt som lydbok i Storytel-appen, og 1 diktsamling; Jan Erik Vold: Vokal ble hørt som lydbok, lest av forfatteren selv. 

Innimellom kan det være greit å lese noe som ikke krever så mye, og da blir det noen serieromaner. Av og til føles det litt som juks å skrive opp dem på leselista, for det går vanligvis veldig fort å lese dem. Null tid, null ettertanke. Det er kanskje ikke så pent å si det, men det er underholdning og avslapping og ikke så mye mer - men noen ganger trengs nettopp det. Jeg leste 5 bøker i Sønnavind-serien, av Frid Ingulstad, og 3 bøker i Tre søstre-serien av Bente Pedersen. Det ble to bøker færre enn de 10 planlagte.

Noe jeg slett ikke planla å lese, men som jeg er glad for at jeg leste, var tegneserier. Jeg kom over et utdrag i en antalogi utgitt av Foreningen Les!, som jeg fattet interesse for. Det ble to bøker av Riad Sattouf: Fremtidens araber I og II, og de er begge på topplista for 2017. Før helga oppdaget jeg at de har fått den tredje boka på biblioteket, så nå skal den lånes!!

Jeg nådde ellers målene for lydbøker (5 leste, mål: 3) og ebøker (16 leste, mål: 5). Noen vekslet jeg mellom å lese som ebøker og høre som lydbøker. Genialt å høre når man kjører bil, og lese som ebok før man sovner. Tre av bøkene ble også lest på nynorsk, som målet.


Mine favoritter fra 2017 er altså, i ikke prioritert rekkefølge:

• Like østenfor regnet
• Doppler
• En fremmed i verden
• Svøm med dem som drukner
• Sett ut en vaktpost
• Bienes hemmelige liv
• Går, gikk, har gått
• Å leve en drøm
• Fremtidens araber I og II

Bøker lest i 2017; juli

Da ble det 7 bøker i juli. 

Jeg hadde kanskje trodd at jeg skulle klare å fullføre et par til, 

men når man er på bilferie, blir det begrenset med lesing. 

Da ønsker man jo å få med seg noe av det som foregår rundt en, 

ikke bare sitte med nesen i ei bok. 

Bok #31; Indias datter av Shilpi Somaya Gowda
Om boka: India: Jentebarn har ingen verdi på landsbygda, så når Kavita føder en datter, dreper ektemannen Jasu den nyfødte. Noen år senere føder Kavita nok en datter og trygler sin mann om å få tilbringe én natt sammen med barnet. Den natten bringer hun datteren i sikkerhet på et barnehjem.

USA: Somers liv er alt hun ønsket det skulle bli. Hun er nygift og har akkurat startet sin karriere som psykiater i San Francisco - helt til hun får den grusomme beskjeden, at hun aldri kan få barn.

Asha, som er adoptert fra et barnehjem i Mumbai, er barnet som binder disse kvinneskjebnene sammen. Helt til hun vender tilbake til India for å finne sin bakgrunn. Historien strekker seg over 20 år og fortelles av de to mødrene og den datteren de deler.

Det er lenge siden jeg leste om denne boka, og det ante meg at dette kunne være ei bok for meg. Det var det! Innblikk i andre kulturer og religioner er interessant, og dette var ikke noe unntak. Historien er litt "sursøt" - altså med litt blandede "smaker" eller inntrykk. Den er vakker og troverdig, litt "happy ending" og litt realistisk. Dette er ei bok som sitter igjen etterpå. ANBEFALES!
Jeg lånte boka på biblioteket.


Bok #32; Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd
Om boka: Bienes hemmelige liv finner sted i Sør-Carolina i 1964. Vi møter Lily Owens som har fått hele livet sitt preget av vage minner om den ettermiddagen da mamma døde. Når Lilys liksommamma, den afrikansk-amerikanske stuepiken Rosalyn, brutalt blir slått ned og arrestert etter at hun har fornærmet tre usympatiske rasister, bestemmer hun seg for å søke lykken på landeveien. Sammen med Rosalyn flykter hun til Tiburon, også en liten by i Sør-Carolina. Her hviler hemmeligheten om Lilys mor. De blir tatt vare på av en trio med birøktere - tre afrikansk-amerikanske søstre - og nå introduseres Lily for bienes suggererende verden som består av bier, honning og den sorte madonna. 

Denne boka "dalte ned" i fanget mitt, nærmest ved en tilfeldighet da ei venninne skulle gi bort noen bøker. Den fulgte liksom med sammen med noen andre. Ofte har jeg bøker liggende på vent i både uker og måneder, av og til år, før jeg leser dem. Jeg har mange uleste bøker i bokhylla mi, og jeg prøver liksom å lese dem som har stått der lengst først, men denne gangen ble denne med på ferietur, fordi den lå nærmest og øverst i en pose med andre bøker. Det var så enkelt å bare ta den med - og det angrer jeg ikke på.

En eventyrlig historie, med bakgrunn i en periode som var både konfliktfylt og full av håp. De svartes kår og kampen for borgerettighetene deres har alltid interessert meg. I denne boka får man en litt annen vinkling. Fantastisk! Denne ANBEFALES på den varmeste!


Bok #33; Hevneren av Frode Granhus
Omtale: Et grufullt syn møter lensmann Marino Arneng og hans folk. Liket, plassert hvilende mot en stein, stirrer enøyd mot dem. Like bemerkelsesverdig som det manglende øyet, er mangelen på spor. Sjefetterforsker Klaus Sandsbakk og teknikerne fra Kripos finner ingenting. Absolutt ingenting. 
Så slår morderen til igjen. Heller ikke denne gang etterlater han spor, men en detalj tyder på at det manglende øyet var et tegn - et makabert varsel om det neste offeret.

Hevneren er Frode Granhus' debutroman, og den ble nominert til «Årets bok» i Klassekampen da den utkom i 2003. 

Jeg har lest flere av Lofotkrim-bøkene om Rino Karlsen, i tillegg til Be en bønn for Sikas, og Granhus skuffer aldri. Debutboka er spennende og uforutsigbar - og morderen er kanskje ikke den man tror? ANBEFALES!

Bok #34; Sønnavind 86 - En gammel flamme av Frid Ingulstad

Svigermor sendte med meg boka hjem da jeg var der sist, og dette er tankeløst lesestoff og god tidtrøyte - ikke så mye mer enn det. Det er vel nesten så man lurer på når denne serien tar slutt. Trolig når Elise ikke lenger holder familien sammen...

Bok #35; Jesussoldaten - gutten som skulle vinne landet for Gud av Tonje Egedius og Anders Torp
Forlagets omtale: Pastorsønnen Anders Torp vokste opp i en pinsekarismatisk menighet som kjempet mot abort og homofili. Barna var en del av deres åndelige krigføring. Som tenåring ble Anders drillet i å overleve endetiden. For å bli kvitt sine synder ble han utsatt for eksorsisme.
Hvordan går en lyslugget gutt som opplevde sin første demonutdrivelse som skremmende, til selv å drive demoner ut av andre? Hva skjer i hodet til en ung mann, som til tross for perioder med tvil og lengsel etter et «normalt» liv, blir mer og mer radikal i troen? Dette er en historie om å leve for Gud og underveis miste seg selv. En historie om hva som skal til for å bryte med alt man har trodd på.
Ikke minst er det en historie om Norge, som på kort tid er blitt et multireligiøst samfunn. Har vi den viljen og kunnskapen som trengs for å se barn som ikke har det bra i religiøse miljøer?

For en som kjenner til fliken av det pinsekarismatiske miljøet i Norge, er mye av det som fortelles i denne boka kjent stoff. For en som aldri har vært borti de mest ekstreme sidene av dette miljøet, bare hørt om det, virker det samtidig tankevekkende og alvorlig, om ikke skremmende. Balansen mellom den personlige fortellingen til Anders Torp, og den mer faktabaserte fremstillingen til Tonje Egedius er meget god. Dette er ei bok mange burde lese med et åpent sinn - fordi religiøst og åndelig maktmisbruk er farlig og må tas på alvor.
Anbefales!

Denne boka hørte Mannen og jeg som lydbok (på Storytel) da vi startet bilferien vår. Begge forfatterne leser hver sine deler av boka. 


Bok #36; Katalysatormordet av Hans Olav Lahlum
Forlagets omtale: Det er onsdag 5. august 1970, og førstebetjent Kolbjørn "K2" Kristiansen er på vei hjem etter et rutineoppdrag på Smestad, da han blir vitne til en ung kvinne som i vill panikk løper etter trikken uten å nå den. En time senere finner han kvinnen skutt og drept, liggende i trikkesporet. Det viser seg raskt at kvinnen tilhørte en gruppe unge sosialister. Og hun var forlovet med gruppens karismatiske leder, som på dagen to år tidligere forsvant på uforklarlig vis under en hyttetur i Valdres. 

Kristiansen må igjen søke hjelp hos sin uformelle rådgiver, funksjonshemmede unge Patricia Louise Borchmann, for å komme på sporet av sannheten om både mordet og forsvinningssaken. Og slik innledes en intens etterforskning som bringer Kristiansen i nærkontakt med unge sosialister så vel som med gamle nazister - og dessuten i intern konfrontasjon med overvåkingspolitiet. Stadig mer kan tyde på at noen der ute planlegger en større aksjon rettet mot det politiske Norge. Presset på etterforskningen øker dag for dag og time for time, helt til Patricia i aller siste øyeblikk ser sammenhengen. 

Katalysatormordet er oppfølgeren til Menneskefluene og Satellittmenneskene, og denne byr også på spenning, og den litt "gammeldagse" krimfølelsen. Jeg har boka i papirformat, men lastet den også ned som e-bok i Storytel-appen. Da kan jeg lese på senga, uten lys - genialt i disse myggtider. Anbefales.


Bok #37; Akutbjällran av Karin Brunk Holmqvist
Forlagets omtale: Att ha tillräckligt är lycka, att ha mer än tillräckligt är olyckligt – det är ett ordspråk systrarna Elsa och Julia Nilsson gärna skriver under på. När advokat Jörgensson läser upp kusin Ullas testamente tror de inte sina öron, och de blir inte lugnare när Ullas före detta särbo dyker upp och vill ha äggkopparna han blivit lovad. Rykten börjar surra när Julia av misstag stoppar en femhundring i bössan hos Leif Handlare och syskonkärleken sätts på prov när Elsa visar sig vara alltför lättflirtad.
Tack och lov har de akutbjällran hängande utanför ytterdörren, när de ringer i den kommer grannen Ragnar till undsättning som ett skott. Och det kommer behövas!

Denne boka har stått i bokhylla mi ei stund, kjøpt på en Sverigetur for ei tid tilbake. Siden vi skulle på bilferie i Skåne, ble denne med på turen. Alle Karin Brunk Holmqvists bøker har jo handling lagt til Skåne og Österlen, og også Akutbjällran er varm og humoristisk. Etter noen mer alvorlige og seriøse bøker, var dette herlig oppfriskende.

Lest på originalspråket. Anbefales! 

Av de sju bøkene jeg har lest denne måneden, er det flere godbiter. 

Indias datter, Bienes hemmelige liv og Jesusoldaten, 

er nok de tre som sitter igjen lengst. 

De lever liksom videre etter at de er ferdige, av ulike årsaker. Alle forteller gode, troverdige og sanne historier, 

som fortjener å bli tatt på alvor.

Bøker lest i 2017; mai

Det ble bare fire bøker i mai, 

men det er ikke så verst med tanke på at mai måned bestod av familieselskaper, nasjonaldagsfeiring og langweekend i Sverige med gode venner.

Det er begrenset hva man rekker...

Bok #19; Kongens Nei av Alf R. Jacobsen
Om boka: Om kongen og regjeringens flukt fra Oslo. 
Senkningen av krysseren Blücher i morgentimene 9. april 1940 innledet et kappløp uten sidestykke i nyere norsk historie. Hitlers dristige plan om en rask okkupasjon av Norge hadde mislyktes, og i et forsøk på å unngå et tilbakeslag i Oslo iverksatte der Führer og hans medsammensvorne en kynisk kriseplan: Kongefamilien og regjeringen skulle tvinges til kapitulasjon gjennom morderiske anslag av Nazi-Tysklands elitestyrker. 

I en forrykende skildring med basis i nye og tidligere ubrukte kilder beskriver forfatteren Alf R. Jacobsen kongen og regjeringens flukt fra Oslo - forfulgt av topptrente fallskjermjegere og bombefly. Kongens nei forteller om kong Haakons og kronprins Olavs ranke holdning i de mørkeste timene da mange ville gi opp. Boken gir også den første beskrivelsen av Hitlers elitesoldater i fallskjermjegerbataljonen, som fikk sin ilddåp i Norge. 

Dette er ei bok jeg har tenkt å lese lenge, men det har liksom ikke blitt. Det er jo så mange bøker, og denne hadde jeg ikke huset. Måtte låne den av pappa da en av elevene mine skulle skrive fordypningsoppgaven (eller særemnet) i norsk om boka og adaptasjonen. Jeg har ikke sett filmen, men måtte få lest boka før han skulle ha presentasjonen for meg. Greit å ha litt forkunnskap... 

Interessant lesning og man får en dypere innsikt i hva som skjedde i aprildagene i 1940. Samtidig er jeg litt enig med eleven min; det blir veldig mange navn og personer å forholde seg til. Viktig i seg selv, men det kan være utfordrende å holde tråden. Uansett - viktig å ha lest!

Bok #20; Alfabethuset av Jussi Adler-Olsen
Forlagets omtale: Det er annen verdenskrig, og de engelske jagerflygerne James og Bryan blir under et oppdrag skutt ned over Tyskland. De vet at de vil bli henrettet som spioner hvis de blir tatt til fange. De sniker seg om bord på et tog som er på vei hjem fra Østfronten med høyt rangerte SS-folk, som lider av granatsjokk. James og Bryan tar plassen til to døde soldater. Det de ikke vet, er at de er på vei til Alfabethuset, et militært psykiatrisk sykehus som ligger langt bak frontlinjene. Deres eneste redning er å simulere sinnssyke. Men klarer de det, i måned etter måned, uten selv å bli det? Og er det bare James og Bryan som simulerer? "Alfabethuset" er Jussi Adler-Olsens debutbok - en krigsroman og en nervepirrende psykologisk thriller.

Jeg liker Jussi Adler-Olsen og hans måte å skrive på! Derfor var det bra å lese noe annet enn bøkene om Avdeling Q også, spesielt siden dette var hans debutbok. Alfabethuset er noe annerledes enn bøkene om Avdeling Q, men spenningen er på topp her også!


Bok #21; Sønnen av Jo Nesbø
Om boka: I boka møter vi politietterforsker Simon Kefas, en litt satt og resignert noen-og-sekstiåring med bakgrunn som tidligere Økokrim-etterforsker, nå degradert til mindre prestisjefylt drapsetterforskning og med en klysete ung karrierist fra KRIPOS som rival og overordnet. Simon Kefas har mye å ta igjen, mye å bevise. Han vil ha oppreisning. Han var i sin tid på nippet til å avsløre en korrupsjonsskandale i Oslo-politiet, men manglet de avgjørende bevisene.

Sonny Lofthus er sønnen til Simon Kefas' avdøde nærmeste venn og kollega fra politiet, Ab Lofthus. En av de beste etterforskerne noensinne. Da sønnen var seksten, skjøt faren seg og etterlot seg et brev som sa at han hadde vært muldvarp i politiet og var i lomma til heroinligaer og menneskehandlere. Sonnys liv ble ødelagt. Han ble narkoman. Nå sitter han i fengsel for en rekke forbrytelser han ikke har begått, og er mangedobbelt drapsdømt. Han tilstår andres lovbrudd i bytte mot narkotika.

Jeg er ingen Nesbø-fan. Det er ikke så lett å innrømme det, for det virker som de fleste elsker bøkene hans, - men ... hva skal jeg si: Det blir liksom litt "mye". Historiene tar ingen ende, og når man tror det nærmer seg en løsning, tar det hele ei ny vending. Det synes jeg er litt slitsomt. Nå skal det sies at han ordlegger seg bra, skildrer bra, og person- og miljøbeskrivelser virker troverdig - så kanskje er min motvillighet lite rasjonell. 

Uansett da, så leste jeg Sønnen fordi en av elevene mine skrev fordypningsoppgaven om nettopp Nesbø og Sønnen. Og da leser man ting man ellers kanskje hadde hoppet over. (Det har blitt noen sånne bøker i år.) Det skal også sies at det egentlig var befriende med ei Nesbø-bok som ikke handlet om Harry Hole, og man får en viss sympati for Sonny, selv om han definitivt ikke bare er en god gutt. Alt i alt, synes jeg vel at dette er den beste boka jeg har lest av Jo Nesbø (for jeg har lest flere, selv om jeg ikke er fan). Den har mange lag, og man kan lese mye mellom linjene her, om man ønsker det. Den sitter i ei stund etter at den er ferdiglest, for å si det sånn.


Bok #22; Vokal av Jan Erik Vold
Vokal betyr å lese dikt høyt. Denne utgivelsen samler Jan Erik Volds innspillinger fra 1966 til 1977. Med dikt som «Kulturuke», «Funny» og «En tale for loffen» ga Jan Erik Vold poesien til folket og løftet den ned fra pidestallen. Han har også vært en engasjert formidler av andres poesi og brakt internasjonale impulser inn i den norske lyrikkverden. I forbindelse med hans 70-årsdag ble denne utgivelsen lansert, stappfull av godbiter.

Godbiter, og godbiter ... Man må kanskje ha sansen for Jan Erik Vold for å synes at dette er godbiter, men mannen er jo flink med ord og formuleringer da. Selv om noe kan være en smule forvirrende, eller dypt, eller komplekst, men også enkelt og konkret, så er han typisk for sin "tid". Og den tida har vart noen tiår, for å si det sånn. Hans måte å formidle på er jo særegen, og for en norsklærer føles det litt som en nødvendighet å ha lest, eller hørt, litt mer av han. I like.

Mai ble en helt ok lesemåned.

Alle bøkene jeg har lest (og hørt) har sitt.

Det kommer jo litt an på hva man liker å lese og er interessert i.

Jeg kan anbefale alle 

- selv om jeg kanskje ikke forventer at alle skal få like stort utbytte av alle.

For min del er nok Alfabethuset den jeg likte best i mai.