Viser innlegg med etiketten humor. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten humor. Vis alle innlegg

søndag 18. august 2019

Bøker lest i 2019; Juni

I juni fullførte jeg faktisk hele 8 bøker. Noen av dem begynte jeg på tidligere, men uansett, synes jeg dette var bra. Mye krim, en klassiker, en "fagbok", en dagbok og en nyere roman. 




Bok #21; Adrian Plass' he(m)liga dagbok av Adrian Plass

Omtale fra nettet: Minns du "En nio halstabletter lång predikan" eller rockgruppen Hårda Bud för den Onde? Om inte har du ännu större anledning att läsa nyutgåvan av Adrian Plass sanslösa dagbok om hans strävanden att leva som kristen i en allt annat än perfekt värld. Vilken tur att allt är påhittat! Det är i alla fall vad vi tror ... 

Man må kanskje ha bakgrunn i noe av det samme miljøet, for å skjønne eller se humoren i boka. Men om man har det, da er dette virkelig underholdende. Adrian er en drømmer som vil gjøre det som er bra, men så går det ikke alltid sånn som han vil. Han er dessuten en smule egoistisk og redd for hva andre skulle mene eller si.  Heldigvis har han sønnen Gerald og kona Anne som holder han i ørene, sammen med alle de andre menneskene han møter i hverdagen. 
Denne synes jeg er vanskelig å plasser sjangermessig, men "dagbokroman" er vel ganske betegnende. Det betyr at dette er den tredje utenlandske romanen i år, og den andre jeg leser på svensk.


Bok #22; Triangel (Elli Rathke #3) av Eystein Hanssen
Forlagets omtale: Elli er permittert fra Oslo-politiet på grunn av en episode som skjedde i Giftstrøm (2011). Hun greier ikke å sitte i ro, men bestemmer seg for å etterforske drapet på søsteren Anne som skjedde for 16 år siden som aldri ble oppklart. Samtidig får Oslo-politiet og hennes kollega Jan Nereng to drap til i hendene og spor knytter dem til dop og Asia, rettere sagt til Thailand. Desto dypere Elli graver i søsterens "kalde" sak og Jan dykker ned i de doprelaterte mordene, jo nærmere kommer sakene hverandre. Hva kan mordet på Anne i 1996 ha å gjøre med mordene 16 år etter? 

En god Rathke-historie. Spennende og god norsk krim, som jeg hørte som lydbok i Storytel-appen på tur til og fra jobb. ANBEFALES!
Sjuende krimbok i år, og sjette lydbok. 


Bok #23; Dalen Portland av Kjartan Fløgstad

Forlagets omtale: Ein roman om vår nære fortid og vår enda nærare samtid, om bygda som møter industrialiseringa og går inn i den internasjonale kapitalismen. Vi følgjer generasjonar og individ gjennom vårt hundreår, og det er særleg to personar som samlar interessa om seg. Rasmus Høysand er individualisten som hamnar mange stader rundt i verda og opplever underlege ting. Den andre er Arnold Høysand, han som utan motstand fell på plass i det sosialdemokratiske samfunnet som blir bygt opp rundt han.

En klassiker fra 70-tallet. Fløgstad har en særegen måte å skrive på, og det krever at man er "i" historien mens man leser. Dette er ikke ei bok man skummer gjennom, og jeg må innrømme at jeg brukte lang tid på den. Som norsklærer på videregående er det likevel ei bok jeg bør ha lest, så jeg er glad jeg har gjort det. Problemet mitt var nok at jeg startet lesinga på feil tidspunkt. Det var så mye annet som foregikk, så jeg fikk ikke roen på meg fra begynnelsen. Da jeg virkelig satte med til for å lese den ferdig, burde jeg kanskje ha startet helt fra begynnelsen, for å få en god sammenheng. Det betyr nok at jeg bør lese denne på nytt ... Dette er ei bør-leses-bok, så den ANBEFALES for dem som er interessert. 
Årets andre norske klassiker og femte bok på nynorsk. 


Bok #24; Hersketeknikker. Nyttige og nådeløse av Sigrid Sollund
Forlagets omtale: Lær deg hersketeknikkene, så slipper du å bli tråkket på. 
Hersketeknikker flytter makt. De kan være nyttige, men også nådeløse. Uansett er det smart å kjenne til dem – om du ønsker å bruke dem selv, eller om du vil beskytte deg mot dem. Som programleder i NRKs debattprogram Dagsnytt 18 ser Sigrid Sollund hersketeknikker i full utfoldelse hver dag. Men hersketeknikkene finnes ikke bare i den politiske debatten, de brukes også på arbeidsplassen, i parforholdet, mellom foreldre og barn, i forhandlinger og i venneflokken. 

Denne er virkelig interessant, og jeg kjente igjen noen metoder jeg har blitt utsatt for, og noen jeg kanskje kan bruke selv. Man vil jo gjerne få folk med seg, ikke sant? 
Vel - jeg er ikke så sikker på om dette alltid er veien å gå, men det var nyttig å få noen gode tips til hvordan man kan møte folk som prøver seg på hersketeknikker. ANBEFALES!
Årets første fagbok/bok fra virkeligheten.


Bok #25; Åtseldyr (Elli Rathke #4) av Eystein Hanssen
Forlagets omtale: I en gammel jordkjeller i Vika finner en uteligger levningene av et barn. Eller er det det? Ellis åstedsundersøkelser avdekker flere levninger. Sakte dras etterforskningen lenger under bakken, til klaustrofobiske tuneller og glemte bunkere, en verden der dyr mishandles og mennesker tas av dage. Bare morderen kjenner alle utganger. Men Elli må inn. Hun har flere liv å redde. Vet vi egentlig hva som finnes under bakken i Oslo?

Denne er spennende, - kanskje den beste Rathke-boka til nå. Litt "ekkel", med godt driv. Jeg hørte denne også som lydbok i Storytel-appen, på tur til og fra jobb. ANBEFALES!
Åttende krimbok, sjuende lybok.


Bok #26; Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde
Forlagets omtale: Tre år er gått siden Torunn reiste fra Neshov og søkte tilflukt hos Christer i skogen utenfor Oslo. Erlend og Krumme er blitt travle småbarnsfedre med nye, strålende utsikter til det gode liv i København. Skjønt livet – det kan ingen ta for gitt. Margido har funnet tilbake til sin Gud, men må samtidig ta konsekvensen av at det er nye tider også i gravferdsbransjen. Torunn har fylt førti og begynner å innse at hun ikke har noen fremtid hos den notorisk utro hundekjøreren. Men hva skal hun gjøre med livet sitt videre? Fins det tilgivelse for at hun sviktet Neshov-familien den gangen?

Jeg har hatt den stående i bokhylla, signert av forfatteren, siden den kom ut, og nå var det sannelig på høy tid at den ble lest. Dette er den fjerde boka i serien om familien Neshov, - og den er minst like god som de tre første. Et kjekt gjensyn med familien!  ANBEFALES!
Den andre nyere norske romanen i år. 


Bok #27; Hjemstavn av Arnaldur Indridason
Forlagets omtale: Erlendur er tilbake på sine gamle hjemtrakter og begynner å nøste i en gammel forsvinningssak fra1940-tallet. Samtidig plages han av drømmer om broren Bergur, som ble borte i fjellet. Dette er den tiende boken om Erlendur, og her kommer vi helten nærmere inn på livet, samtidig som vi får et godt innblikk i naturen og livet på den islandske landsbygda.

Vi har fått som vane å høre på lydbok i bilen når vi kjører langt. Vi startet med denne første dag på bilferien vår i år. Etter to bøker om kollegaene til Erlendur, er det bra å ha han tilbake i hovedrollen. Endelig får vi vite mer om hva som skjedde da han og broren kom fra hverandre på fjellet, og kanskje får vi svar på hva som skjedde med broren? ANBEFALES!
Niende krim, og åttende lydbok i år. 


Bok #28; Tvekampen av Arnaldur Indridason
Forlagets omtale: Sommeren 1972 er det en urolig stemning i Reykjavík. Verdensmesterskapet i sjakk skal gå av stabelen, og byen er full av fremmede. Den kalde krigen er på høyden, og representanter for øst og vest følger sine menn, Spasskij og Fischer, til sjakkbordet. Med denne spente situasjonen som bakteppe, utsettes en harmløs unggutt for et brutalt overfall i en av byens kinosaler. Politiet er travelt opptatt med verdensmesterskapet, men Marion Briem, som leder etterforskningen, er fast bestemt på å komme til kjernen i et livsfarlig spill som finner sted i Reykjavik. 

Vi fortsatte med lydbøker i bilen, nedlastet på Storytel, og denne fullførte vi fem minutter før vi var framme ved hotellet i Berlin - Pankow. I denne boka blir vi bedre kjent med Marion Briem, Erlendurs mentor og nære medarbeider i mange år. Historien går litt tilbake i tid, og man får nærmere innblikk i Islands plass i verdenssamfunnet. ANBEFALES!
Tiende krim og niende lydbok. 


Om jeg skal framheve noen av bøkene jeg leste i juni, må det bli
Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde.

tirsdag 24. juli 2018

Bøker lest i juli 2018; #27

Bok #27; Britt-Marie var här av Fredrik Backman
 
Forlagets omtale: Britt-Marie, 63, är faktiskt inte passivt aggressiv. Det är bara det att smuts, repor och felaktigt organiserade besticklådor får henne att skrika på insidan. Hon har just lämnat ett 40-årigt äktenskap och liv som hemmafru, och det enda arbete hon kan få finns i Borg, ett finanskrisdrabbat samhälle vid en väg där allt är nedlagt utom den ölstinkande pizzerian. Britt-Marie avskyr fotboll, Borg har inget annat än fotbollen kvar. Det är sannerligen inte en början på en underbar vänskap.

Men när byns ungdomslag behöver en tränare så desperat att de till slut är redo att ge jobbet till vem som helst, då bryr de sig inte om petitesser som att hon absolut inte vill ha det. När Britt-Marie dessutom blir utbjuden på dejt av en polis och bryter handen i ett solarium finns det ingen återvändo.


Man får noen favoritter innimellom. Fredrik Backman er en av dem. En man som heter Ove er fantastisk, men han har skrevet flere gode bøker - og det kommer heldigvis stadig nye. En annen ting er at Backman skriver om personer som også blir favoritter, selv om de virkelig har sine særegenheter. Britt-Marie har derfor blitt enda en favoritt. (Som Ove.) 

Backman skriver med ironi og hjertevarm humor, og drøssevis med (kamuflert) alvor. Britt-Marie var här fikk meg til å le, humre og gråte. Her beskrives ekte mennesker med reelle liv, selv om det hele er aldri så oppdiktet. 

"- Vet du varför jag jobbar med det här, Britt-Marie? frågar flickan igen.
- Nej, svarar Britt-Marie.
- Min mamma jobbade på socialtjänsten i hela sitt liv. Hon sa alltid att mitt i all skit, mitt i allt det värsta, så kommer det en solskenshistoria. Och då är alltihop värt det.
Flickan är tyst länge, länge, länge. Sedan ler orden genom luren: - Du är min solskenshistoria, Britt-Marie."

Britt-Marie var här er ingen solskinnshistorie, men den er en bok som lever videre etter at den er avsluttet.
ANBEFALES på det varmeste!

Tredje utenlandske roman i år, og den tredje leser på svensk.

tirsdag 1. august 2017

Bøker lest i 2017; juli

Da ble det 7 bøker i juli. 
Jeg hadde kanskje trodd at jeg skulle klare å fullføre et par til, 
men når man er på bilferie, blir det begrenset med lesing. 
Da ønsker man jo å få med seg noe av det som foregår rundt en, 
ikke bare sitte med nesen i ei bok. 



Bok #31; Indias datter av Shilpi Somaya Gowda
Om boka: India: Jentebarn har ingen verdi på landsbygda, så når Kavita føder en datter, dreper ektemannen Jasu den nyfødte. Noen år senere føder Kavita nok en datter og trygler sin mann om å få tilbringe én natt sammen med barnet. Den natten bringer hun datteren i sikkerhet på et barnehjem.

USA: Somers liv er alt hun ønsket det skulle bli. Hun er nygift og har akkurat startet sin karriere som psykiater i San Francisco - helt til hun får den grusomme beskjeden, at hun aldri kan få barn.

Asha, som er adoptert fra et barnehjem i Mumbai, er barnet som binder disse kvinneskjebnene sammen. Helt til hun vender tilbake til India for å finne sin bakgrunn. Historien strekker seg over 20 år og fortelles av de to mødrene og den datteren de deler.

Det er lenge siden jeg leste om denne boka, og det ante meg at dette kunne være ei bok for meg. Det var det! Innblikk i andre kulturer og religioner er interessant, og dette var ikke noe unntak. Historien er litt "sursøt" - altså med litt blandede "smaker" eller inntrykk. Den er vakker og troverdig, litt "happy ending" og litt realistisk. Dette er ei bok som sitter igjen etterpå. ANBEFALES!
Jeg lånte boka på biblioteket.


Bok #32; Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd
Om boka: Bienes hemmelige liv finner sted i Sør-Carolina i 1964. Vi møter Lily Owens som har fått hele livet sitt preget av vage minner om den ettermiddagen da mamma døde. Når Lilys liksommamma, den afrikansk-amerikanske stuepiken Rosalyn, brutalt blir slått ned og arrestert etter at hun har fornærmet tre usympatiske rasister, bestemmer hun seg for å søke lykken på landeveien. Sammen med Rosalyn flykter hun til Tiburon, også en liten by i Sør-Carolina. Her hviler hemmeligheten om Lilys mor. De blir tatt vare på av en trio med birøktere - tre afrikansk-amerikanske søstre - og nå introduseres Lily for bienes suggererende verden som består av bier, honning og den sorte madonna. 

Denne boka "dalte ned" i fanget mitt, nærmest ved en tilfeldighet da ei venninne skulle gi bort noen bøker. Den fulgte liksom med sammen med noen andre. Ofte har jeg bøker liggende på vent i både uker og måneder, av og til år, før jeg leser dem. Jeg har mange uleste bøker i bokhylla mi, og jeg prøver liksom å lese dem som har stått der lengst først, men denne gangen ble denne med på ferietur, fordi den lå nærmest og øverst i en pose med andre bøker. Det var så enkelt å bare ta den med - og det angrer jeg ikke på.

En eventyrlig historie, med bakgrunn i en periode som var både konfliktfylt og full av håp. De svartes kår og kampen for borgerettighetene deres har alltid interessert meg. I denne boka får man en litt annen vinkling. Fantastisk! Denne ANBEFALES på den varmeste!


Bok #33; Hevneren av Frode Granhus
Omtale: Et grufullt syn møter lensmann Marino Arneng og hans folk. Liket, plassert hvilende mot en stein, stirrer enøyd mot dem. Like bemerkelsesverdig som det manglende øyet, er mangelen på spor. Sjefetterforsker Klaus Sandsbakk og teknikerne fra Kripos finner ingenting. Absolutt ingenting. 
Så slår morderen til igjen. Heller ikke denne gang etterlater han spor, men en detalj tyder på at det manglende øyet var et tegn - et makabert varsel om det neste offeret.

Hevneren er Frode Granhus' debutroman, og den ble nominert til «Årets bok» i Klassekampen da den utkom i 2003. 

Jeg har lest flere av Lofotkrim-bøkene om Rino Karlsen, i tillegg til Be en bønn for Sikas, og Granhus skuffer aldri. Debutboka er spennende og uforutsigbar - og morderen er kanskje ikke den man tror? ANBEFALES!


Bok #34; Sønnavind 86 - En gammel flamme av Frid Ingulstad
Svigermor sendte med meg boka hjem da jeg var der sist, og dette er tankeløst lesestoff og god tidtrøyte - ikke så mye mer enn det. Det er vel nesten så man lurer på når denne serien tar slutt. Trolig når Elise ikke lenger holder familien sammen...


Bok #35; Jesussoldaten - gutten som skulle vinne landet for Gud av Tonje Egedius og Anders Torp
Forlagets omtale: Pastorsønnen Anders Torp vokste opp i en pinsekarismatisk menighet som kjempet mot abort og homofili. Barna var en del av deres åndelige krigføring. Som tenåring ble Anders drillet i å overleve endetiden. For å bli kvitt sine synder ble han utsatt for eksorsisme.
Hvordan går en lyslugget gutt som opplevde sin første demonutdrivelse som skremmende, til selv å drive demoner ut av andre? Hva skjer i hodet til en ung mann, som til tross for perioder med tvil og lengsel etter et «normalt» liv, blir mer og mer radikal i troen? Dette er en historie om å leve for Gud og underveis miste seg selv. En historie om hva som skal til for å bryte med alt man har trodd på.
Ikke minst er det en historie om Norge, som på kort tid er blitt et multireligiøst samfunn. Har vi den viljen og kunnskapen som trengs for å se barn som ikke har det bra i religiøse miljøer?

For en som kjenner til fliken av det pinsekarismatiske miljøet i Norge, er mye av det som fortelles i denne boka kjent stoff. For en som aldri har vært borti de mest ekstreme sidene av dette miljøet, bare hørt om det, virker det samtidig tankevekkende og alvorlig, om ikke skremmende. Balansen mellom den personlige fortellingen til Anders Torp, og den mer faktabaserte fremstillingen til Tonje Egedius er meget god. Dette er ei bok mange burde lese med et åpent sinn - fordi religiøst og åndelig maktmisbruk er farlig og må tas på alvor.
Anbefales!

Denne boka hørte Mannen og jeg som lydbok (på Storytel) da vi startet bilferien vår. Begge forfatterne leser hver sine deler av boka. 


Bok #36; Katalysatormordet av Hans Olav Lahlum
Forlagets omtale: Det er onsdag 5. august 1970, og førstebetjent Kolbjørn "K2" Kristiansen er på vei hjem etter et rutineoppdrag på Smestad, da han blir vitne til en ung kvinne som i vill panikk løper etter trikken uten å nå den. En time senere finner han kvinnen skutt og drept, liggende i trikkesporet. Det viser seg raskt at kvinnen tilhørte en gruppe unge sosialister. Og hun var forlovet med gruppens karismatiske leder, som på dagen to år tidligere forsvant på uforklarlig vis under en hyttetur i Valdres. 

Kristiansen må igjen søke hjelp hos sin uformelle rådgiver, funksjonshemmede unge Patricia Louise Borchmann, for å komme på sporet av sannheten om både mordet og forsvinningssaken. Og slik innledes en intens etterforskning som bringer Kristiansen i nærkontakt med unge sosialister så vel som med gamle nazister - og dessuten i intern konfrontasjon med overvåkingspolitiet. Stadig mer kan tyde på at noen der ute planlegger en større aksjon rettet mot det politiske Norge. Presset på etterforskningen øker dag for dag og time for time, helt til Patricia i aller siste øyeblikk ser sammenhengen. 

Katalysatormordet er oppfølgeren til Menneskefluene og Satellittmenneskene, og denne byr også på spenning, og den litt "gammeldagse" krimfølelsen. Jeg har boka i papirformat, men lastet den også ned som e-bok i Storytel-appen. Da kan jeg lese på senga, uten lys - genialt i disse myggtider. Anbefales.


Bok #37; Akutbjällran av Karin Brunk Holmqvist
Forlagets omtale: Att ha tillräckligt är lycka, att ha mer än tillräckligt är olyckligt – det är ett ordspråk systrarna Elsa och Julia Nilsson gärna skriver under på. När advokat Jörgensson läser upp kusin Ullas testamente tror de inte sina öron, och de blir inte lugnare när Ullas före detta särbo dyker upp och vill ha äggkopparna han blivit lovad. Rykten börjar surra när Julia av misstag stoppar en femhundring i bössan hos Leif Handlare och syskonkärleken sätts på prov när Elsa visar sig vara alltför lättflirtad.
Tack och lov har de akutbjällran hängande utanför ytterdörren, när de ringer i den kommer grannen Ragnar till undsättning som ett skott. Och det kommer behövas!

Denne boka har stått i bokhylla mi ei stund, kjøpt på en Sverigetur for ei tid tilbake. Siden vi skulle på bilferie i Skåne, ble denne med på turen. Alle Karin Brunk Holmqvists bøker har jo handling lagt til Skåne og Österlen, og også Akutbjällran er varm og humoristisk. Etter noen mer alvorlige og seriøse bøker, var dette herlig oppfriskende.

Lest på originalspråket. Anbefales! 


Av de sju bøkene jeg har lest denne måneden, er det flere godbiter. 
Indias datter, Bienes hemmelige liv og Jesusoldaten
er nok de tre som sitter igjen lengst. 
De lever liksom videre etter at de er ferdige, av ulike årsaker. Alle forteller gode, troverdige og sanne historier, 
som fortjener å bli tatt på alvor.

mandag 26. juni 2017

Til å misforstå?

Satt og kikket gjennom gamle bilder.
Greit å drømme seg bort til sol og ferie, 
mens regner strømmer ned og man venter på å reise bort.

Blant feriebildene fant jeg et bilde jeg hadde glemt...
Informasjonen på dette skiltet,
kan kanskje misforstås?
Jeg husker ikke om vi fortsatte bortover denne gågata. 😎



søndag 1. januar 2017

Bøker lest i 2016; desember

Denne desember-måneden har jeg klart å imponere meg selv.
Jeg har nemlig klart å nå lesemålet mitt for 2016.
Det kommer et eget innlegg om det,
men her kommer en oversikt over månedens bøker - hele 9 i tallet.
Så mange bøker har jeg ikke lest på en måned før.
Det er et par lettleste varianter innenfor de 9, 
men det er også noen tenke-og-fundere-og- fordøye-bøker her.



Bok #62; Min mormor hälsar och säger förlåt av Fredrik Backman
Fra bokas bakside: Elsa är sju år och annorlunda. Mormor är sjuttiosju år och galen. Stå-naken-på-balkongen-och-skjuta-med-paintballgevär-på-män-som-vill-prata-om-Jesus-galen. Men hon är också Elsas bästa, och enda, vän. Det är in i mormors sagor Elsa flyr på nätterna, till Landet-Nästan-Vaken och kungariket Miamas. För där är alla annorlunda och då behöver ingen vara normal.
Så när mormor dör och efterlämnar en serie brev, med ursäkter till människor hon gjort illa, blir det början på det största äventyret. Det leder Elsa till en trappuppgång fylld av fyllon, monster, kamphundar och helt vanliga kärringar. Men också till sanningen om sagor och kungariken, och en mormor olik alla andra. 

Denne boka er ganske annerledes enn "En man som heter Ove" av samme forfatter, selv om også denne handler om personer som ikke helt passer inn i A4-formen. I boka blir vi kjent med Elsa og hennes mormor, og den fantasiverdenen mormoren har skapt gjennom fantasy-lignende fortellinger. Dette er ei bok med mange lag. Man har fantasiverdenen, som oppleves som veldig virkelig for Elsa, og i tillegg har vi den virkelige verden, som Elsa har utfordringer med å møte. Her blandes fantasi med livets harde virkelighet, og personene Elsa leverer brev til, er mennesker preget av levd liv. Ei bok man ikke skummer igjennom - den må få tid til å synke inn. ANBEFALES.


Bok #63; Tett inntil dagene av Mustafa Can
Forlagets omtale: Dette er først og fremst en vakker, personlig og velskrevet fortelling om Mustafa Cans mor. Hun ligger for døden, og familien pleier henne hjemme. Sønnen blir i denne tiden kjent med sin mor på en ny måte. Han gjenoppdager hennes kultur og bakgrunn; en verden han har kjempet for å frigjøre seg fra og har skammet seg over. Han blir kjent med en mor som har mistet syv av femten barn, som måtte forlate sitt kjære hjemland og dra til en fremmed kultur. Denne kulturen har hun i flere tiår strevet med å bli vant til, mens barna hennes raskt tilpasset seg og tok den som en selvfølge. Han ser plutselig moren som et helt menneske, ett menneske som har levd sitt liv "tett inntil dagene".

Jeg kom over boka gjennom et utdrag i norskboka på vg2 - yrkesfag. Da jeg fikk tilbud om å låne boka som lydbok hos en kollega, slo jeg selvfølgelig til. Ei meget interessant bok, der man får et innblikk i hvordan det er å vokse opp med tilknytning til to forskjellige kulturer, og utfordringer med å tilpasse seg begge to. Tankevekkende og gripende. ANBEFALES!



Bok #64; Julemysteriet av Jostein Gaarder
Forlagets omtale: I en bortgjemt bokhandel finner Joakim en magisk julekalender. Hver dag når han åpner en luke i kalenderen, faller det ut en liten lapp med en fortelling om Elisabet og hennes reise til Betlehem. Det er en reise gjennom Europa og Lilleasia, men det er også en reise gjennom historien. Hvem har laget den forunderlige julekalenderen? Kan det være den mystiske blomsterselgeren på torget? Handler fortellingen på de små papirkappene om Elisabet, som en gang for mange år siden ble borte for moren sin i julehandelen? 

Julemysteriet er en "kalenderbok" der Jostein Gaarder forener historisk innsikt og fabulerende fantasi på en enestående måte. Jeg kjøpte boka da guttene våre var små, og den har fulgt oss siden. De første årene leste jeg høyt fra den hver dag i desember, og brukte den som en adventskalender. Vi satte fram en ny figur til julekrybba hver dag - noen figurer var kjøpt, mens andre var laget av guttene. Nå er boka slitt og permene har begynt å løsne, og i år har jeg lest den for meg selv. Selv om jeg har lest boka mange ganger før og kjenner historien, stopper ikke det meg fra å stadig oppdage nye ting. Den gir fortsatt mulighet til ettertanke, og tid til å stoppe opp. 

Noen sitater fra boka, som er verdt å legge seg på minne: "... det har skjedd svært mye i Jesu navn som himmelen ikke setter pris på ..." (17.12.) og "... men det er ikke nok å pugge sånne leveregler utenat. Det er viktigere å prøve å følge dem. Det aller viktigste er å gjøre noe for dem som er i nød, for dem som er syke og fattige, og for dem som er på flukt fra sine hjem. Det er julens budskap." (21.12.). 
Boka ANBEFALES varmt!


Bok #65; Journal 64 av Jussi Adler-Olsen
Fra bokas bakside: Helt frem til 1950-tallet ble "upassende" kvinner deportert til den lilla øya Sprogø, hvor misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også den unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe - trodde hun. Den dagen fortiden innhenter henne, blir også starten på en av Avdeling Q's mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i Netes fortid? Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem blir sporløst borte. Hvem stod bak forsvinningene?
Den 23 år gamle saken skal vise seg å handle om overgrep på det aller groveste. Overgrep som tilsynelatende fortsatt finner sted. Og en ny, kaldblodig morder kommer på banen.

Plottet i boka er kanskje ikke verdens mest spennende. Man aner liksom hva som har skjedd, eller kommer til å skje, før man leser slutten - men Adler-Olsen klarer å holde på spenningen likevel. Samtidig tar han opp aktuelle problemstillinger, og jeg tror på det han skriver. ANBEFALES.


Bok #66; Sønnavind 83 - En kvinne bak rattet av Frid Ingulstad
Fra bokas bakside: Det kommer triste nyheter fra Ringstad, og plutselig er alt forandret på gården. Det ender med at Peder og Pauline flytter til byen. Elise og Johan selger hytta på Jaren, og i stedet tar Elise sertifikat i all hemmelighet - og kjøper en bil!

Årene går for Elise Thoresen og familien, og fortsatt er det mye som foregår. Det passet bra med ei lettlest bok nå, når bokåret nærmer seg slutten, og jeg fortsatt mangler noen få bøker for å nå målet mitt i antall leste bøker... Lettlest underholdning.


Bok #67; Diagnosen og andre noveller av Jostein Gaarder
Fra bokas bakside: I denne novellesamlingen formidles sentrale tanker om menneskets lodd i et språk så smidig, klart og enkelt at leseren rives med, overbevises og preges av det. Jostein Gaarder fokuserer på menneskets plass i tilværelsen med et sant oppbud av fantasi og intelligens. Boken er rammet inn av to science fiction-historier med filosofisk perspektiv. Både her og i de andre novellene skildres menneskets møte med død, kjærlighet, kunst og katastrofe. Gjennom hele samlingen finner vi en opplevelse av å være til: Det er en gåte at vi lever. Det er et mysterium at noe er til overhodet. Forfatteren veksler mellom mer utførlige noveller og korte poetiske skisser. Her er et sterkt indre samspill mellom utførlighet og knapphet, ekspansjon og fortetning.

Dette er ikke ei lettlest novellesamling. Den krever ettertanke og kanskje en evne til å se forbi logikken. Her er går fantasien hånd i hånd med virkeligheten, og filosofiske betraktninger og tanker får fritt spillerom. Novellesamlinga ble utgitt før både Sofies verden og Julemysteriet (som er omtalt lenger opp), og om du likte de to, vil kanskje også denne falle i smak. Velges ikke om du ønsker å lese kun for underholdningens skyld ...


Bok #68; Tante Pose av Gabriel Scott
Fra boks bakside: Gabriel Scotts klassiker Tante Pose, fra 1904, er en fornøyelig skildring av en ekte, tradisjonell norsk jul slik den ble feiret på embetsgårdene utover landet i gamle dager. Forfatteren fikk sitt gjennombrudd med denne humoristiske romanen, og populariteten brakte den til filmlerretet i 1940, deR den også har oppnådd klassikerstatus.

Det er ikke bare-bare å samle flere generasjoner under samme tak i ukevis, verken nå eller før, og Scott tar familiejul med komplikasjoner på kornet. Fortellingens persongalleri er tegnet med humor og rikt hjertelag.

En riktig fornøyelig bok som passet perfekt som romjulslektyre! ANBEFALES!! 


Bok #69; En gatekatt ved navn Bob av James Bowen
Forlagets omtale: James har i 10 år levd fra hånd til munn som gatesanger i London, da katten Bob plutselig smyger seg inn i hans liv. Et kjæledyr og en ekstra munn å mette er det siste James føler han trenger. Det viser seg snart at han tar feil. Bob er nettopp det James trenger, og snart er den rødbrandete katten i ferd med å endre James' liv. En sann, rørende og oppløftende historie fra Londons harde gater.

Jeg lastet ned boka fra Storytel for å ha noe å høre på når jeg kjører mellom jobb og hjemme, men den var bedre å lese som e-bok. Dette er jo en sann historie, men fortellerstemmen som var brukt, ble for flat og kjedelig, og jeg fikk en følelse av nyhetsopplesning eller noe lignende. Etter en litt "dårlig" start, tok historien seg opp, og jeg ble liggende å lese til langt på natt. Godt det er juleferie! Nå har jeg lastet ned fortsettelsen "Bobs bok". ANBEFALES. 
Se gjerne noen youtube-klipp også. 😊🐱🐾



Bok #70; Maigret på skolen av Georges Simenon
Fra bokas bakside: En søvnig liten by nær kysten, befolket av bønder og østersavlere, et sted hvor politifullmektig Maigret kunne tenke seg å slappe av et par dager i selskap med noen dusin østers og en tørr og frisk hvitvin, - slik tar stedet seg ut, sett på avstand. Men Maigret oppdager snart at det ikke er noen idyll han er kommet til. Sladder og misunnelse, pengegriskhet og egoisme er drivfjærene i det degenererte småbysamfunnet. Og da selve "landsbyheksen" blir myrdet, er alle enige om å utpeke den stakkars skolelæreren som morder - hvorfor? Fordi han er innflytter, han "hører ikke til" i byen, han er en passende syndebukk! Det krever en nesten overmenneskelig skarpsindighet å klare opp i uhumskheten, og Maigret har grunn til å føle seg tilfreds da det endelig er lykkedes.

Jeg kjøpte mange gamle Maigret-bøker av en medstudent for to-tre år siden, og jeg henter fram en godbit i ny og ne. De første Maigret-historiene leste jeg vel da jeg gikk på videregående på slutten av 80-tallet, og de har en egen stemning. Da jeg tidligere i høst oppdaget Maigret på NRK, ble jeg overlykkelig - endelig skulle jeg få se min helt på film. Like etter oppdaget jeg at Rowan Atkinson spiller hovedrollen, og tenkte at NEI, - det kan aldri gå bra. Jeg så for meg Mr. Bean og Johnny English med en gang. Men den godeste Atkinson er en fantastisk skuespiller, og han og regissørene har klart å fange den særegne stemningen fra bøkene. Selv om Maigret ikke ser ut akkurat slik jeg hadde sett for meg... I jula var det nytt gjensyn på tv, og det inspirerte meg til å hente fram en ny smak fra bokhylla også. Konfekt for en krimelsker! ANBEFALES, om du vet å sette pris på dette 😏



Av de 9 er det to som skiller seg ut og har gjort størst inntrykket;
Tett inntil dagene av Mustafa Can og 
Min mormor hälsar och säger förlåt av Fredrik Backman.

søndag 4. september 2016

Bøker lest i 2016; august

Juli var en god lesemåned, men 
august endte på 5 fullførte bøker
Etter å ha begynt på jobb igjen etter ferien, 
synes jeg det er bra - da det ikke bare er lettleste bøker, 
men noen som krever litt mer tid.



Bok #43; Gift av Alexander Lange Kielland
Gift (1883) er mest kjent som et oppgjør med latinskolen, og man hører ofte at den handler om lille Marius som dør fordi han blir syk av å lese latin. 
Bokas hovedpersoner må likevel sies å være familien Løvdahl, og vi følger spesielt utviklinga til Abraham. Han var venn med lille Marius, og stilte opp for å hjelpe ham. Abrahams foreldre; Carsten og Wenche, er to vidt forskjellige mennesker, som er uenige om en rekke ting; som konfirmasjonsundervisning og andre autoritære institusjoner. Wenche mener de undergraver selvstendighet og fri tenkning, noe Carsten er uenig i. Foreldrene er med på å prege Abraham på hver sin måte, og forholdet mellom foreldrene ender tragisk. 

Dette er en klassiker, som betegnes både som dannelses- og tendensroman, og den har fått sin plass i norsk litteratur med rette. Synes jeg. Den har hatt betydning for norsk skoledebatt fra den kom ut, og som nyutdannet lærer ser jeg at den har mye å komme med i den forbindelse fremdeles. Prosten Sparre er en bedre pedagog enn adjunkt Aalbom, for å si det sånn. Med denne romanen rettet Alexander Lange Kielland (1849-1906) avslørende blikk mot hva han ser som autoritet og hykleri, undertrykkelse og urett.
Jeg hørte Gift som lydbok


Bok #44; Kranvriderna av Karin Brunk Holmqvist

Fra bokas bakside: Spjutstorp på Österlen är den lilla byn med de stora framtidsplanerna. Byborna sörjer sin nedlagda affär og kommunen har bestämt att busshållplatsen dras in vid nyår. "Nästa steg blir väl att chartra en Hagestadsbuss och transportera resterande ortsbefolkning till ättestupan", säger en av de dystraste ortsborna. Men väninnorna i vinklubben Kranvriderna och deras grannar bestämmer sig för att Spjutstorp ska finnas kvar på kartan. Med liv og lust tar de itu med framtiden och då börjar det minsann hända saker.

Jeg har lest de fleste av Karin Brunk Holmqvists bøker, og de fleste på svensk. Det er ikke alle som har vært utgitt i Norge, og jeg foretrekker å lese på originalspråket. Felles for alle bøkene er at handlingen er lagt til Österlen i Skåne og at hovedpersonene gjerne er noe originale eller har "ett eller annet ved seg". Holmqvist beskriver personene godt og man kan nok kjenne igjen enkelte man har truffet på før. Selv ferierer jeg gjerne i det Österlenske landskapet, og synes det er morsomt å lese bøker fra området. 

Denne gangen hadde jeg først en følelse av at dette hadde jeg lest før; mye er jo felles fra de andre bøkene. Likevel tok historien seg opp, og på slutten måtte jeg lese for å få klarhet i Grethas hemmelighet. 
Boka er på mange måter ren og skjær underholdning, gjennom måten karakterene tegnes for leseren, men samtidig har den en bunn av alvor i seg. ANBEFALES.


Bok #45; Et helt halvt år av Jojo Moyes

Fra bokas bakside: Lou Clark vet en god del.
Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin i kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick. Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben, eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving, for ikke å gå fra forstanden.
Will Traynor vet at motorsykkelulykken tok fra ham viljen til å leve. Han vet at alt føles veldig smått og meningsløst, og han vet nøyaktig hvordan han skal få slutt på det. Det Will ikke vet, er at det er like før Lou stormer inn i livet hans som et levende fyrverkeri. Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandre for alltid.

Dette er en kjærlighetshistorie og ei bok om de store spørsmålene i livet. Jeg vet ikke om jeg liker måten spørsmålene besvares, men jeg liker boka, og jeg liker historien. Den er troverdig. På forhånd hadde jeg hørte så mye bra om denne boka, at jeg var litt - hva skal jeg si? - avventende, blir et riktig ord, tror jeg. Til å begynne med syntes jeg det ble brukt litt for mange ord og sider, før jeg som leser fikk tak på den, på en måte. Men samtidig trenger man alle sidene og ordene for å fordøye det man leser.
Ingen "superhappy ending", men uansett ANBEFALES den av meg.


Bok #46; Maestro av Geir Tangen. 
Forlagets omtale: Et høsttungt Haugesund våkner til drapet på en kvinne som er kastet ut fra høyblokkene i byen. Et varslet drap. Journalist Viljar Ravn Gudmundsson i Haugesunds Avis mottok dagen før en epost han ikke tok alvorlig. Når en ny epost kommer inn, står Gudmundsson med begge beina plantet i det som fortoner seg som en krimfarse fra en dårlig TV-serie. Politietterforsker Lotte Skeisvoll får i oppgave å stanse drapsmannen før han oppfyller sine egne profetier, og hun har dårlig tid. Hvert sekund som går er et tapt sekund i kampen for å redde et menneskeliv. 

I bakgrunnen slår dirigenten med taktstokken, og med det anslaget i sitt helt personlige requiem. En klassisk dødssymfoni der alt handler om å få orkesterets medlemmer til å spille slik han vil. Det er han som har notearket. Det er han som er Maestro. 


Ble tipset om boka hos bokbloggeren Tine. Etter å ha lest omtalen hennes søkte jeg opp boka hos Storytel, og har lest den som e-bok der. Boka er en krimroman med høyt spenningsnivå, og det holder seg gjennom hele boka. Historien er uforutsigbar og det gjør at man gjerne vil lese litt til, og litt til, fordi man må vite hvordan det går. Mer vil jeg ikke si - for ikke å røpe for mye. Les den!


Bok #47; Karitas av Kristín Marja Baldursdóttir
Fra bokas bakside: Island, 1915. Karitas Jónsdóttir vokser opp i trange kår i en stor, farløs søskenflokk. Men moren er fast bestemt på at alle skal ha en utdanning, og Karitas er talentfull: Et tilfeldig møte med en kvinne bak et staffeli sender henne til København for å studere.
Karitas forelsker seg i den vakre fiskeren Sigmar. De gifter seg og får barn, men han stuer henne vekk på et øde gårdsbruk. Snart får hun nok og flytter med barna til det lille samfunnet Örefi. Da Sigmar plutselig dukker opp idet krigen bryter ut i Europa, må Karitas igjen velge mellom kunsten og kjærligheten.

Karitas er en kraftfull og gripende roman om drømmer og lengsler, om uventet lykke og bunnløs sorg - og om stor lidenskap. Den ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2006.

En flott roman, som på mange måter var mye mer enn jeg hadde forventet. Her møter man sterke kvinneskikkelser og gripende historier, samtidig som den er noe lavmælt og vár, på en måte. Tidvis minner boka om islandsk saga, men Karitas er en mye mer sammensatt kvinne enn sagaskikkelsene. Der sagaene er ordknappe og direkte, maler Baldursdóttir Karitas for leseren med både sterke og duse farger, detaljert og med større penselstrøk innimellom. Jeg er nødt til å lese oppfølgeren; Karitas. Kaos på lerret. ANBEFALES.



Bøkene jeg leste i august var temmelig varierte, og hver enkelt tiltalte meg, av ulike årsaker. Gift fordi den har interesse for meg som pedagog, Kranvridarna fordi den har humor og alvor, Et helt halvt år fordi den forteller en god historie og Maestro fordi den er skrevet av en for meg ny forfatter. Likevel er det Karitas jeg sitter igjen med den største leseropplevelsen etter å ha fullført. Den historien traff godt akkurat nå ... :-)

mandag 21. mars 2016

Bøker lest i 2016; Februar

Jeg leste 7 bøker i februar, 
så i løpet av de to første månedene av 2016 
har det blitt 15 bøker.



Februar-bøkene ble: 


Bok #9; Surt sa räven om rabarberna av Karin Brunk Holmqvist. Handlinga er igjen lagt til Österlen i Skåne, som i de andre bøkene av Brunk Holmqvist. For en som gjerne ferierer i de traktene er det ekstra morsomt når man kjenner seg igjen i stedene som blir beskrevet. Boka handler om Berta og Gunnar og vennene deres Hjördis og Konrad. Berta og Gunnar har skaffet seg en kolonihage i Simrishamn, og vennene har hagen ved siden av. Samtidig som Berta og Hjördis lar venneskapet vokse gjennom hageplanlegging, saftstunder og hemmelige planer, roter Gunnar seg inn i et nett av løgner og pinlige hendelser. Alt fordi han ville gi sin kjære Berta en blomsterbukett. 
Jeg leste boka på svensk - den første svenske i år.


Bok #10; Fjellet av Arnaldur Indridason. En iskald høstkveld blir en kvinne funnet død. Hun har hengt seg i sommerhuset sitt. María hadde aldri kommet over morens dødsfall for to år siden, og hadde vært plaget av depresjoner. Alt tyder på at hun har tatt sitt eget liv. Men Erlendur klarer ikke å slå seg til ro med denne konklusjonen. På eget initiativ begynner han å grave i saken. Parallelt jobber han med to gamle forsvinningssaker, også dette er uoffisiell etterforskning. Samtidig som han nøster opp fortidige tråder i ofrenes liv, blir han konfrontert med det som er uoppgjort i sin egen tilværelse - og de store spørsmålene om liv, død og tro. 
Mitt første møte med islandsk krim - og det frister til gjentakelse. Spennende historie og interessant hovedperson. Anbefales.


Bok #11; Hodejegerne av Jo Nesbø. Denne lånte jeg på biblioteket med tanke på bruk i skolen; for å sammenligne bok og film, adaptasjonsanalyse, men den måtte vike for Levi Henriksen. Siden det strider litt mot min natur å levere igjen ei bok uten å ha lest den, måtte jeg bare. Jeg er dessverre ingen stor Jo Nesbø-fan, og det er sikkert mange som ikke forstår seg på meg, men ... bøkene er spennende. Det er ikke det. Det er bare at det blir litt for mye, liksom. Det er ikke måte på hva hovedpersonen må gjennomgå av farer, før det endelig løser seg. Alt oppleves så overdrevent at jeg sliter med å se for meg at det kan ha skjedd. 
Kort fortalt om handlinga: Handlingen foregår rundt Roger_Brown. Han er hodejeger, men har en jobb på siden. Hans kone, Diana har et kunstgalleri. Der treffer Roger det han tror er den perfekte mann for en ledig stilling. Snart finner han ut at mannen har et etterlengtet og verdifullt maleri. Roger finner ut at han vil stjele dette maleriet. Men da han stjeler maleriet av Clas Greve som han heter så finner han mobiltelefonen til sin kone, Diana, i leiligheten til Clas Greve og det er da mysteriet starter.



Bok #12, 13 og 14; Tre søstre 43 - Ødelagt, 44 - Nye bekjentskaper og 45 - I beste mening av Bente Pedersen. Ren underholdning, og serieroman 3, 4 og 5 i år.


Bok #15; To kill a mockinbird av Harper Lee. Kort om boka: Historien fortelles fra et barns perspektiv. Guttejenta Scout (egentlig Jean Louise) er syv år gammel når historien begynner, og de to andre hovedpersonene er den fire år eldre broren Jem og barndomsvennen Dill, som er på Scouts alder. Moren er død, og barna oppdras av faren, Atticus Finch, en respektert advokat i den lille byen Maycomb et sted i Alabama. 
Varsomt og lekende, slik barn opplever magiske somre og kjedelige skoledager, beveger dannelsesromanen seg mot sin kjerne: En svart landarbeider skal for retten, tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne. Atticus Finch er oppnevnt til hans forsvarer. Gjennom barna opplever vi hvordan familien stigmatiseres av rettssaken og av trusler om lynsjing. Dette var en tid da ordet "nigger" var gangbart i rettssalen, og svarte måtte lystre når de ble tiltalt som "boy". Det retten skal ta stilling til, er mye mer komplisert enn om vitneforklaringer stemmer eller ikke. 
Jeg hørte boka som lydbok, på sørstats-amerikansk, - og det var ei utfordring til å begynne med, men etter hvert ble det lettere. Siden handlinga foregår i sørstatene, fikk jeg et troverdig og autentisk inntrykk, og jeg er glad jeg hørte den som lydbok. Mens jeg leste bestilte jeg boka i papirutgave på nettet, på norsk, fordi jeg ikke kunne si meg ferdig med denne boka etter å ha lyttet til den. Historien krever å bli tatt opp igjen, til å bli lest og grunnet på, og det akter jeg å gjøre.


To kill a mockinbird var absolutt februars beste leseopplevelse, og for så vidt den beste så langt i 2016. Anbefales på det varmeste!

lørdag 5. desember 2015

Bøker lest i 2015; #37

Nå har det vært tørke på bloggen min hele høsten - sånn er det å begynne i ny jobb...
Men jeg har lest en del, og derfor kommer det et helt ras av bokomtaler framover nå.

Bok #37 i år ble 
ROSA ELEFANTER
av
Karin Brunk Holmqvist

Fra bokas bakside:
Selma og Arthur bor på en liten gård i Tommarp i Sør-Sverige. Både barn og buskap har flyttet for lenge siden, så nå er det bare de to, hønene og katten Murran. Det er et rolig liv - helt til de nye naboene flytter inn.
Da er det slutt på freden. De to naboene er rare, og Arthur er mistenksom. Det foregår merkelige ting rundt ham!


Boka er full av humor og merkelige karakterer i kjent Brunk Holmqvist-stil. En riktig humre-bok, som setter deg i godt humør.

ANBEFALES!

tirsdag 3. mars 2015

Bøker lest i 2015; #4

Bok #4 i 2015;
SIRILA GENTLEMÄN SÖKES
av Karin Brunk Holmqvist

Fra bokas bakside: "Sirila gentlemän sökes. Vi är två ensamstående damer, 81 och 79 år, varav en är lite halt. Vi söker var sin manlig vän. Vi vill gärna att ni bor i Tomelilla eller dess närhet och har bil, så ni kan köra oss till Kivik när fruktträden blommar. /Sista försöket/

Nu börjar äventyret! Alma och Margit vet inte riktigt vad "sirila" betyder, men det ser bra ut i kontaktannonsen. Damerna är fulla av kämpaglöd og vetgirighet när de vänder opp och ner på Solgläntans äldreboende där de bor i väntan på sina nye lägenheter.

Sirila gentlemän sökes är en roman om tanter med tåga i sig, om vänskap som håller i alla väder och en påminnelse om att livet är underbart och hoppfullt!


Som alltid underholdende av Karin Brunk Holmqvist.  Hun tegner karakterene med stødig pensel, med sans for detaljer. Her finnes mange fine "typer" som hun tar på kornet. :-)
ANBEFALES!

Årets første bok lest på svensk

onsdag 8. oktober 2014

Bøker lest i 2014; #48

Bok #48 i år ble
EN MAN SOM HETER OVE
av Fredrik Backman

Og nei, jeg har ikke skrevet tittelen feil - jeg leste nemlig boka på svensk.

Dette var ei bok jeg hadde hatt stående i bokhylla ei stund på vent, og jeg forventet meg ei humoristisk bok.
Det fikk jeg også. Pluss mye, mye mer.

Irriterende Ove, som gjør alt han kan for å gjøre livet surt for både seg selv og andre, som har hatt en vanskelig oppvekst og som har mistet den han var aller mest glad i. Ove, som ikke helt vet hvordan man forholder seg til andre mennesker, men som i grunnen har mye å gi. Det sitter bare litt langt inne.

Dette var ei hjertevarm bok, som både fikk meg til å le, bli lettere irritert og til å gråte en skvett attpå.
En av de beste i år - faktisk kanskje den aller beste.
Så langt.

ANBEFALES på det varmeste.

lørdag 24. mai 2014

Bøker lest i 2014; #23

Bok nr. 23 i år
er skrevet av en av mine favorittforfattere,
Karin Brunk Holmqvist:
Villa Bonita

Barndomsvännerna Bonita och Doris bestämmer sig för att göra något åt sina liv. Girlpower är inte bare för unga tjejer! 

Som i de andre bøkene av Brunk Holmqvist er det masse humor, fortellerglede og hverdagslig komikk i denne boka også. Og det fine er, at humoren går hånd i hånd med alvoret. Koselig og varm, morsom og alvorlig.


Anbefales på det varmeste 
- om du liker å lese svensk.
Boka ble utgitt første gang i 2006 på Kabusa forlag, 
og er så vidt jeg vet ikke utgitt på norsk.