Kystferie

Vi ferierer alltid noen dager på øya vår på Sør-Helgeland, og det har blitt noen dager i sommer også. Faktisk har vi overnattet her i to runder; først i begynnelsen av juli og nå sist i natt.

I går kveld ble det en båttur i nydelig vær! 😄

Torghatten i sikte 

Vega mot nord 

Fotoutfordring!!

Fotoutfordringer er alltid gøy! 

Da jeg begynte å blogge, var det å komme seg ut og ta fine, morsomme eller rare bilder, en viktig del av det hele. Det har blitt mindre og mindre av det, men jeg har savnet det. 

I går kom jeg over en fotoutfordring igjen; Gemsweeklyphotochallenge (som jeg også har tittet innom mange ganger tidligere, men ikke på en stund). 

Temaet for uke 33 er BAND.

Under årets ferie til Berlin kom vi oss opp i Siegessäule, som står (nesten) midt i Tiergarten. Siegessäule (eller Seierssøylen) står midt i rundkjøringa Grosser Stern. En av hovedgatene i byen, Strasse des 17. Juni (17. juni-gata), går gjennom rundkjøringa. Den er en fortsettelse av paradegata Unter den Linden, som ligger i gamle Øst-Berlin. Strasse des 17. Juni lå i Vest-Berlin i den tida byen var delt, og den strekker seg fra Brandenburger Tor og mange kilometer vestover. Jeg har forsøkt å finne ut hvor lang denne gata er, men har ikke klart å finne eksakte tall. 

Uansett ligger Strasse des 17. Juni som et "band" gjennom den tyske hovedstaden.

Strasse des 17. Juni, fra Siegesäule mot øst og Brandenburger Tor.

Strasse des 17. Juni, fra Siegessäule mot vest  og Charlottenburg.

Selv om Sigessäule langt fra er det høyeste punktet i byen, er utsikten ganske formidabel likevel, fordi området rundt er så flatt som det er. Det var absolutt verdt de 3 Euroene det kostet å gå opp trappene til plattformen øverst. 

Takknemlig, uke 31 2019

Nok ei uke er over, og den siste hele ferieuka har startet

3351: Stadig gode bøker å lese
3352: Ha ferie, sånn at det ikke er krise om man ikke får sove før kl. 0400
3353: Mer behagelige temperaturer
3354: Besøk av mamma og pappa
3355: Få oversettelsesutfordringer
3356: Forfattere som ordlegger seg helt "magisk"
3357: Være ferdig med utvask av Datteras leilighet
3358: Fullføre noen UFO-er 
3359: Kjøpe båt
3360: Rydde kontoret før vi starter opp for fullt igjen etter ferien
3361: Snarvisitt av venner som ikke har vært innom på ei stund
3362: Når man er ferdig med helgevasken
3363: Roser fra egen hage
3364: Båttur
3365: Nye lesebriller

Batteriene begynner å bli ladet, og jeg nærmer meg klar for nytt skoleår.

Takknemleg veke 30; 2019

Takknemlighetslista mi har også hatt pause, 

men jeg fortsetter der jeg slapp i oktober ...

3336: Øyferie
3337: Teamwork

3338: Fullført arbeid

3339: Bål og grilling rundt midnatt

3340: Hjemme
3341: Vaskemaskin
3342: Overskudd til blogging
3343: Treffe mer familie
3344: Kunne gjøre ingenting når temperaturen ligger rundt 35 varme
3345: Vannmelon
3346: Skygge
3347: Leselyst og gode bøker - en god kombinasjon
3348: Røde vannliljer i blomst
3349: Sønner som lager middag
3350: Få heim Mannen

Forrige uke var fin, og nå har nest siste hele ferieuke startet ...

Krabben

av Inger Hagerup

Å leve i sjøen er godt og vel
for dem som kan svømme med sprett og sprell.
Men den som på bunnen må stabbe
og hverken er fugl eller fisk,
men bare en stakkars krabbe,
kan ofte bli temmelig bisk.

Øyferie

Sommer, sol og fine dager på øya vår på Sør-Helgeland.

Her er det godt å være ... 

Så snudde ho seg ...

og såg på meg ...

Oj!

Det er så utrolig lenge siden jeg skrev et blogginnlegg, at det kjennes som en evighet! Det ble visst litt travelt sist skoleår, med jobb og studier og en del annet på si'. Bloggen har vært nedprioritert, men innimellom har jeg savnet å skrive noen ord, og ikke minst fotografere og redigere bilder for å legge ut på bloggen. 

Godt og vel tre uker ut i ferien kjenner jeg at batteriene begynne å bli ladet, og jeg har overskudd til å ta en tur ut med fotoapparatet, for å lete etter motiv. I kveld oppdaget jeg en fin "sammenplanting" i veikanten. En rødkløver har vokst seg tett inntil en prestekrage og titter opp over de hvite kronbladene. 😊

Nokre gonger
kan ein vekse seg saman
om ein er aldri så
forskjellige ...

Fortsatt god sommerkveld!

Bilferie 2018; Berlin - del 2

Andre dagen i Berlin, en søndag, valgte vi å ta banen til Potsdamer Platz.

Der har jeg ikke vært før (bare på stasjonen), så det ble en ny opplevelse for meg også.

Potsdamer Platz er vel et typisk forretningsstrøk, med mange nye, høye bygg.

Alte Postdamer Str. ligger som en liten "oase" midt i det hele.

Deler av muren står igjen, og skillet mellom øst og vest er markert.

Gjennom hele byen er det brostein i gata der muren en gang gikk. 

På bildet under står jeg i øst og tar bilde mot vest.

Fra Potsdamer Platz er det ikke lange biten før man er i Tiergarten.

Det er imponerende at man midt i millionbyen har gitt plass til en svær park.

Berlin er den "grønneste" europeiske byen; over 50% av byarealet er grønt.

De arbeider for å bevare dette også framover.

Fra hektisk storbyliv, er man plutselig midt i "skogen".

Vi gikk ikke gjennom hele Tiergarten, men kanskje 1/4-del, før vi havnet på Str. des 17. Juni. Der var det full aktivitet, ikke i form av trafikk - for hele gata var avstengt, men med uteservering, tivoli og bord/benker plassert midt i gata. 

Der fikk vi oss en porsjon av den obligatoriske Currywursten.

Etter en pause spaserte vi mot Riksdagsbygningen. 

 Fra Riksdagsbygningen gikk vi forbi Brandenburger Tor på vestsiden, 

mot Minnesmerket for myrdede jøder. 

Igjen er det satt av et stort areal til noe annet enn bygninger.

Og det er noe spesielt å gå der å minnes ...

Dette bildet ble tatt i mars ...

... mens det under ble tatt nå i juli.

Det står "Die Welt" (Verden) på ballongen...

Synes det passer bra med et sitat av Trygve Skaug til disse bildene ...

Fra dette minnesmerket fortsatte vi til Checkpoint Charlie.

Dette er ei skikkelig turistfelle, og det språket vi hørte mest var amerikansk.

Om det var fordi det var flest amerikanere der, eller om det bare var de som var mest høyrøstet, er ikke godt å si. 😏 

At amerikanerne synes det er stas å besøke skillet mellom den russiske og den amerikanske sonen, er det ingen tvil om. Det var mange som ønsket å bli fotografert sammen med de amerikanske soldatene (som egentlig er skuespillere, som knapt snakker engelsk), så de hadde det travelt i varmen. 

Vi fant oss en fortauservering og slappet av i varmen.

Tysklandsferie; Berlin - del 1

Etter å ha funnet fram til hotellet i Wandlitz og installert oss på rommet, sjekket vi togtabellene og gikk de 750 meterne til togstasjonen for å dra inn til Berlin sentrum.

Som typiske turister, valgte vi oss Brandenburger Tor som endestasjon. Det å komme opp trappene fra s-bahn og se Pariser Platz og Brandenburger Tor er alltid like "magisk". Det er alltid masse folk, liv og røre. På en solvarm lørdagkveld var det fint å bare sette seg ned et øyeblikk og se på alt som foregikk. 

I anledning fotball-VM, hadde de rigget til en stor scene og storskjermer på vestsida av Tor'en, så det var ikke bare bare å gå gjennom der ... Vi vendte nesen mot øst og Unter den Linden i stedet.

Der fant vi oss et sted å spise, før vi kikket nærmere på noen av severdighetene. Til slutt endte vi opp foran Berliner-domen. Også der var det masse folk som slappet av i Lustgarten foran Altes museum og Domen.

Det er interessant å se gammelt og nytt side om side ... Tv-tårnet rager opp over alt, og står i ganske skarp kontrast til selve Domen.

Tysklandsferie; besøk som setter spor

Fra Neubrandenburg til Wandlitz, der vi hadde bestilt neste overnatting, er det bare knappe 12 mil - litt etter hvilken vei man kjører. Vi valgte å kjøre litt utenfor Autobahn, for vi ville jo se oss om. 😄 Det fikk vi ... Vi havnet skikkelig på landsbygda, på smale veier med dårlig asfalt. Fartsgrensa var visst 100 likevel, men vi kjørte ikke så fort. 

Planen var å kjøre innom Oranienburg og Sachsenhausen på turen. Jeg var der i mars, da jeg var på fagtur sammen med vg3-klassen min, men Mannen hadde ikke vært der før. Sachsenhausen ligger ca. 15 km fra Wandlitz, og vi hadde god tid, så da passet det godt med en stopp der. 

Været var nydelig, med rundt 25 varmegrader og sol; en skarp kontrast til været i mars. Da var det rundt 5 minus og iskald vind. 

Ved inngangen til minnesmerket og museet. Dette bildet ble tatt i mars. Siden jeg tok mange bilder da, tok jeg ikke med kameraet inn denne gangen. 

Ved hovedinngangen til leiren. Også dette bildet ble tatt i mars. På porten står det "Arbeit macht frei" ... 

Mange tenker på de nazistiske leirene som utrydningsleirer, der det satt flest jøder. Sachsenhausen var en arbeidsleir, der man altså brukte "slagordet" om at arbeidet skulle frigjøre ... Sachsenhausen var også hovedkvarteret til SS, der de utdannet SS-soldater. I leiren satt det flest politiske fanger og andre «asosiale», det vil si romani, homofile, Jehovas vitner, tidligere straffede og andre som av naziregimet ble definert som uønskede ut fra hvilken etnisk eller sosial befolkningsgruppe de tilhørte. Du kan lese mer om Sachsenhausen her. 

Det var sterkt å være der i mars, men sannelig var det tøft å være der i juli også. Det var ca. 30 grader i forskjell i temperatur, men sommervarmen gjorde ikke besøket noe lettere. I vår tenkte jeg på hvordan det måtte være å oppholde seg der i gjennomtrengende kulde. Nå tenkte jeg på den uutholdelige varmen de måtte kjenne på om sommeren, mens de arbeidet og sleit. 

I vår snakket guiden om hvor viktig det er at man faktisk har vært der og sett og lært. Vi har ikke lov til å glemme! Det mest skremmende er at det mye av tankegodset lever videre ... av mennesker som fornekter at det har skjedd. 

Dette var ikke akkurat et lystig ferieminne, men jeg er likevel glad for at jeg har vært der ...

Tysklandsferie, første stopp Neubrandenburg

Turen med ferja fra Trelleborg til Sassnitz tar ca. 4 timer. Båten er ikke hypermoderne (for å si det forsiktig), og den dagen vi reiste var det proppfullt. Vi var så dumme at vi forlot stolene i kafeteriaen, for å ta oss en tur ut på dekk. Etterpå var det bare en og annen ledig stol innimellom alle andre reisende. Hadde ikke så lyst til å sitte hver for oss, sammen med fremmede mennesker ... Med tanke på at det rundt om i salongene lå folk på sofaene og tok opp mange sitteplasser, kunne vi ha fått satt oss ned, men vi lot være å vekke folk. Til slutt satte vi oss på dørken i et hjørne vi fikk for oss selv. 😜 Og der hadde vi det faktisk helt greit. 

Framme i Sassnitz ble vi møtt av overskyet himmel, men det gikk ikke lenge før skyene sprakk opp og det ble SOL! Mange tenker på Autobahn og fri fartsgrense når man sier man skal på bilferie til Tyskland. Vi valgte også andre veier, og for oss som er vant til kantslått og at det skal være fri sikt i mange meter på hver side av veien, er det nesten litt eksotisk med trær helt innpå veikanten.
Mange steder står det fareskilt som advarer mot å kjøre inn i trær, eller at man må være obs når man kjører bak lastebiler, fordi de kan ta borti trærne som henger over veien.

Vi hadde bestemt oss for å dele opp turen fra Sassnitz til Berlin, og hadde bestilt oss overnatting i Neubrandenburg. Derfor ble det bare ca. 15 mil i bil, og vi kom til hotellet rundt kl. 15. Det ga oss god tid til å ta turen til sentrum av byen for å se oss om. 

Neubrandenburg blir kalt "Byen med de fire portene", og den ble grunnlagt allerede på 1200-tallet. Du kan lese mer om byen her. Bykjernen er omkranset av en mur, med fire porter. En fin by som det var vel verdt å besøke.

Takknemlig uke 31, 2018

Denne uka har vi ønsket august velkommen!

3231: Drikke morgenkaffen ute
3232: Kunne slappe av med ei bok når formen ikke er på topp
3233: Familien samlet
3234: Tur i fjæra
3235: Arbeide sammen
3236: Våkne til lyden av tordenvær
3237: Dusj
3238: Semester-registrering - snart studiestart
3239: Kveldsbesøk av storebror
3240: Formiddagskaffe hos mamma og pappa
3241: Ta opp noen rutiner etter ferien
3242: God bok, som fenger fra første side
3243: Meget rolig lørdag formiddag
3244: Kveldstur med bilen - faktisk
3245: Kjenne på en begynnende forventning til nytt skoleår

Etter seks uker fri, kjenner jeg at batteriene nærmer seg fulladet.

Skal nyte de siste fridagene til uka.

Trelleborg

Natta før vi skulle ta ferja til Sassnitz, overnattet vi i Trelleborg. Ferja skulle gå fra Trelleborg kl. 7:45 på morgenen, så vi fant et koselig B&B noen få minutter fra ferjeterminalen.

På Systrar och bönor fikk vi med frokost-bag på morgenen, siden vi måtte dra før frokosten ble servert. God service!!

Og når man som norsklærer, og bokelsker, får et rom som heter The Library, 

kan man ikke annet enn å trives. 😄

Helsingborg

I ferien brukte vi en dag i Helsingborg. Det er en fin, "liten" by i Skåne. Den har faktisk over 100.000 innbyggere, men sentrum er komprimert og oversiktlig, og det gjør at man får et inntrykk av at byen ikke er veldig stor. I bykjernen er det flere gågater, med mindre, eldre hus, og det er koselig å gå rundt i de smale gatene og se på folkelivet.

Ved Helsingborg er Öresund på sitt smaleste, og man ser over til Helsingør i Danmark. Ferja over tar vel ca. 20 minutter, så det er snart å ta turen over sundet. Fra Kärnan og terrassetrappene har man god utsikt.

For oss som helst drikker Zoegas kaffe, fortrinnsvis den grønne som heter Skånerost, er det en selvfølge å stikke innom Zoegas-kaféen. (Zoegas produseres i Helsingborg.) Det var helt greit å sitte på uteserveringa å nyte skikkelig god kaffe i strålende sol, for å si det sånn ...

En tur til Helsingborg anbefales!

Takknemlig uke 30, 2018

Dette er hva siste(?!?) hele juli-uke i 2018 byr på av velsignelser:

3216: Bytur med ungdommene i huset
3217: Stikke innom hos noen man ikke har truffet på lenge
3218: Sykepleiere som kan ta blodprøver 💉
3219: Ny bark på orkideene
3220: En sønn som spyler altanen på eget initiativ
3221: Nyvaskede stuevinduer
3222: Mors kjøttkaker 
3223: Kveldstur etter forfriskende regnskur 🌦
3224: Dikt
3225: Kafébesøk med ei venninne ☕
3226: Malerull
3227: Når det er behagelig i skyggen
3228: Blåskjell til middag 
3229: Konsert med presten og bandet 🤗
3230: En trivelig kveld med venner og familie

Klar for de aller siste dagene av juli, og de første av august ...

Bøker lest i juli 2018; #27

Bok #27; Britt-Marie var här av Fredrik Backman
 

Forlagets omtale: Britt-Marie, 63, är faktiskt inte passivt aggressiv. Det är bara det att smuts, repor och felaktigt organiserade besticklådor får henne att skrika på insidan. Hon har just lämnat ett 40-årigt äktenskap och liv som hemmafru, och det enda arbete hon kan få finns i Borg, ett finanskrisdrabbat samhälle vid en väg där allt är nedlagt utom den ölstinkande pizzerian. Britt-Marie avskyr fotboll, Borg har inget annat än fotbollen kvar. Det är sannerligen inte en början på en underbar vänskap.

Men när byns ungdomslag behöver en tränare så desperat att de till slut är redo att ge jobbet till vem som helst, då bryr de sig inte om petitesser som att hon absolut inte vill ha det. När Britt-Marie dessutom blir utbjuden på dejt av en polis och bryter handen i ett solarium finns det ingen återvändo.


Man får noen favoritter innimellom. Fredrik Backman er en av dem. En man som heter Ove er fantastisk, men han har skrevet flere gode bøker - og det kommer heldigvis stadig nye. En annen ting er at Backman skriver om personer som også blir favoritter, selv om de virkelig har sine særegenheter. Britt-Marie har derfor blitt enda en favoritt. (Som Ove.) 

Backman skriver med ironi og hjertevarm humor, og drøssevis med (kamuflert) alvor. Britt-Marie var här fikk meg til å le, humre og gråte. Her beskrives ekte mennesker med reelle liv, selv om det hele er aldri så oppdiktet. 

"- Vet du varför jag jobbar med det här, Britt-Marie? frågar flickan igen.
- Nej, svarar Britt-Marie.
- Min mamma jobbade på socialtjänsten i hela sitt liv. Hon sa alltid att mitt i all skit, mitt i allt det värsta, så kommer det en solskenshistoria. Och då är alltihop värt det.
Flickan är tyst länge, länge, länge. Sedan ler orden genom luren: - Du är min solskenshistoria, Britt-Marie."

Britt-Marie var här er ingen solskinnshistorie, men den er en bok som lever videre etter at den er avsluttet.
ANBEFALES på det varmeste!

Tredje utenlandske roman i år, og den tredje leser på svensk.

Bøker lest i juli 2018; #26

På et av mine besøk på biblioteket før ferien, ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å ta med en av klassene mine på et forfatterbesøk til høsten. Biblioteket har av og til besøk av ulike forfattere, og disse prøver jeg å få med meg, som privatperson i hvert fall. Det er også en gyllen mulighet til å introdusere både bøker og forfattere for elevene. Det er ofte en fin mulighet til å bli nærmere kjent med nye forfatterskap.

Planene for høsten er ikke helt spikret ennå, og jeg må diskutere et ev. bibliotekbesøk for elevene, med kollegaen min, men i mellomtiden fant jeg ut at jeg ville sjekke ut forfatteren som er ventet. Han var helt ukjent for meg, men nå har jeg altså lest en av hans romaner. 

Bok #26; Paradisets elendige av Fartein Horgar

Forlagets omtale: Vi befinner oss 400 år tilbake i tid. Danmark er i ferd med å bli en oversjøisk kolonimakt, og Norge er fortsatt i union. På vei til Vest-India havarerer fregatten Færø, og skipet søker nødhavn i Bergen. Her mønstrer Johannes Hauge på. Hauge er på rømmen etter en grusom forbrytelse, og en reise ut i det uvisse fremstår som den perfekte fluktrute. 

Romanen lodder dypt i temaer som rasisme, identitet og kristendommen i kolonialismens tjeneste gjennom de kontrastfylte skildringene av øysamfunnet. Fartein Horgar er selv en del av kolonihistorien - oppvokst på Madagaskar som tredjegenerasjons misjonærbarn. 

Paradisets elendige er vel ikke akkurat det jeg vil kalle lettlest, men den traff noe hos meg. For meg som liker historiske romaner og å lese om tema som rasisme og religion, passet denne bra. Dette var første bok i en triologi, og jeg må helt sikkert lese de neste to også. Den siste kommer ut i år, - jeg er usikker på om den allerede er utgitt.

Denne leste jeg som e-bok i eBokBib-appen, og med det ble den e-bok nummer seks i år. Den neste boka i trilogien, Slaktemåneden, tror jeg at jeg vil lese i papirutgave. Må sjekke om de har den på biblioteket ... 😏

ANBEFALES!

Bøker lest i juli 2018; #24 og 25

Jeg er ikke veldig aktiv på blogg lenger. Dessverre. Prøver å få til et bokblogginnlegg i måneden, med bøkene jeg har lest, men det blir litt langt tidsrom. Derfor gjør jeg nå et forsøk på å skrive et innlegg etter hver bok, i hvert fall nå i sommer, - så får vi se hva som skjer til høsten når hverdagen tar meg igjen.

Siden de to første bøkene i juli var av samme forfatter, islendingen Arnaldur Indriđason, kommer de i ett og samme innlegg. De to ble hørt som lydbøker i bilen, da Mannen og jeg var på bilferie.

Bok # 24; Vannet

Forlagets omtale: Vannet synker i innsjøen Kleifarvatn på Island. På merkverdig vis lekker det ut slik at stadig mer av sjøbunnen kommer til syne. Det gjør også et skjelett. Fastbundet til en gammeldags kortbølgesender av russisk fabrikat og med hull i kraniet. Erlendur og de andre etterforskerne må spørre seg om hvordan og ikke minst når, mannen havnet i sjøen.
Ganske snart får de brakt på det rene at det dreier seg om en forbrytelse som ble begått under den kalde krigen. Og et møysommelig arbeid med å finne ut hvem den døde er og hva som har skjedd, begynner. Samtidig som Erlendur og kollegene leter etter mer enn tredve år gamle spor fortelles en annen historie. Den handler om en ung islandsk student i Leipzig på sekstitallet, og om hans store kjærlighet, en ung kvinne fra Ungarn. 
Henger beretningen om en gruppe islandske ungdommer, fulle av drømmer om et sosialistisk idealsamfunn sammen med forbrytelsen i Kleifarvatn? Har deres møte med en kommuniststat der meningslikhet og angiveri er satt i system, noe med et lidenskapelig mord å gjøre? Erlendur jakter på sannheten, men han vet ikke hvor han skal begynne å lete.

Når man hører denne som lydbok, kan det til å begynne med være litt forvirrende med de to parallelle historiene, siden man ikke ser kapittel eller avsnittsinndelingen. Det går seg heldigvis ganske raskt til. Interessant å høre mer om forholdene i det gamle Øst-Tyskland, og bakgrunnen for forbrytelsen.

Bok #25; Vinterbyen

Forlagets omtale: Barnekroppen er frosset fast i en pøl av blod. Han kan ikke være mer enn ti år gammel. Den mørkhudede guttungen er død av et knivstikk i magen. Han blir funnet utenfor blokken der han bor sammen med moren og halvbroren. Det er kald, mørk januarnatt ute, og når Erlendur og kollegene kommer til åstedet føler de kulden og mørket som noe nærmest fysisk truende.
Etterforskningen avdekker at det islandske samfunnet er langt mindre tolerant og inkluderende enn man liker å smykke seg med. Erlendur og kollegene hans blir møtt med atskillig motvilje i jakten på den som har etterlatt gutten i snøen for å dø. En rasistisk lærer, en innvandrergjeng som dealer dop og en gammel sedelighetssak er noen av sporene politiet følger. Men saken er innhyllet i mørket, akkurat som vinternatten.

Det hadde nok gitt en annen effekt å lese/høre denne boka midt på vinteren. Når det er 32 varmegrader, og det er mest behagelig å kjøre bil med air condition og kjøling i setene, får man ikke riktig den samme følelsen. Likevel; dette er god islandsk krim, der man ser for seg mange mulige gjerningspersoner før man får det overraskende svaret helt til slutt. Timene og milene i bil gikk fort unna med denne på høytalerne.

Begge bøker ANBEFALES! 

Dette ble sjuende og åttende krimbok i år, og femte og sjette lydbok. Storytel-appen er praktisk også på ferie. 🙂

Bilferie 2018; Ängelholm

I Torekov begynte vi å lete etter overnatting, mellom der og Helsingborg. Etter litt googling endte vi opp på Råbocka camping i Ängelholm. Der ble det et par netter i ei nesten ny hytte for to personer, nær DEN fine stranda...

Dessverre var temperaturen i havet litt i kjøligste laget for min del ... Jeg vet det - jeg er skikkelig pysete. 😅