En blogg om de små ting i livet, som kan bety mye...
August ble en god lesemåned,
med 7 fullførte bøker!
De fordeler seg godt over ulike sjangre. 😊
Bok # 32; Historia om det nye namnet av Elena Ferrante
Forlagets omtale: Historia om det nye namnet byrjar der Mi briljante venninne sluttar. Livet til dei to venninnene held fram i kvar si retning. Studia fører Elena ut av det gamle livet, til ein annan by og eit anna miljø, medan Lila må ta eit val for å redde seg sjølv, og får livet snudd på hovudet.
Historia om det nye namnet er ein roman om to kvinners kamp for å realisere seg sjølve i 60-talets Italia, før ungdomsopprør og kvinnefrigjering. Ein roman om eit vennskap som rommar kjærleik og hat, beundring og sjalusi, men som er så sterkt at ingen av dei to kvinnene er heilt seg sjølv utan den andre.
Jeg kan vel si at jeg var litt skuffet over første bok i Napoli-kvartetten. Forventningene var så høye. Da jeg begynte på bok nummer to, visste jeg hva jeg kunne forvente. Det gjorde kanskje at jeg ble positivt overrasket? I hvert fall er inntrykket av fortsettelsen bedre, - selv om jeg faktisk brukte nesten like lang tid på denne som på første bok (nesten en måned). Nå må jeg nesten finne ut hvordan det går med Lila og Elena. 😉
Åttende utenlandske roman i 2020, og den andre på nynorsk.
Bok #33; En kort evighet av Eystein Hanssen
Forlagets omtale: En brutal og spektakulær ransbølge herjer Norge. Profesjonaliteten i anslagene og mangel på spor gjør politiet maktesløse i jakten på gjerningsmennene. Politietterforsker Elli Rathke må bruke all sin kløkt, og hun finner etterhvert en forbindelse til den jugoslaviske borgerkrigen og en fryktet krigsforbryter. Elli og hennes kolleger må reise til dagens Sarajevo, en by der sårene fra fortiden fortsatt er åpne.
Bøkene om Elli er spennende, og da jeg oppdaget at den neste (nr. 7) i serien hadde kommet som lydbok, spekulerte jeg ikke veldig lenge før jeg begynte på den. Fint å kombinere lydbok på øret og turer ut. Da kommer man seg ut, da ... Kunnskapen man får om krigen på Balkan er et pluss. ANBEFALES.
Tolvte krimbok i år og fjerde lydbok (hørt i Storytel-appen).
Bok #34; Den andra dödssynden av Jan Guillou
Forlagets omtale: Bind ni i serien Det store århundret tar for seg 1980-tallet - grådighetens tiår. En ny generasjon Lauritzen med stor selvtillit begir seg inn i eiendomsbransjen og et økonomisk kappløp som kan lede til stor inntjening. Eller til ruin. Eric Letangs advokatfirma blir stilt overfor helt andre prøvelser når mordet på landets statsminister får det svenske rettssamfunnet til å knake i sammenføyningene. 1980-tallets tøylesløse egoistiske tendens er i ferd med å bli det sosialdemokratiske folkhemmets svanesang. Alt kan skje. Og det skjer. «Det er et hendelsesrikt tiår sett gjennom slektens øyne. Palmemordet (selvfølgelig), terroristrettsaker og fortrengte minner i forbindelse med overgrep. Og ikke minst en tid med enorme pengestrømmer i blant annet eiendomsspekulasjoner med lån på ubegrenset tid. Det var grådighetens tiår og det er grådighet som er den andre dødssynden!» Jan Guillou Jan Guillous rikholdige forfatterskap ble innledet i 1971, og til sammen har han skrevet mer enn 40 bøker. Det store århundret er hans mest omfattende prosjekt noensinne og forteller om 1900-tallet - menneskehetens mest blodige århundre.
Denne boka var en opptur etter bøken om 60- og 70-tallet, trolig fordi jeg kjenner 80-tallet bedre. Det var et tiår vi som var unge da ser tilbake på med litt blandede følelser. Permanentkrøller og puddelrock er ikke nødvendigvis det vi ser tilbake på med glede, men tiåret bød definitivt på noen minneverdige hendelser, som Palme-mordet og Murens fall i Berlin. Jappe-tida hørte vi om, men når man er oppvokst på kysten av Midt-Norge, var ikke dette det mest framtredende. Den andra dödssynden gir innblikk i flere sider av 80-tallet. ANBEFALES.
Niende utenlandske roman, tolvte e-bok og den sjuende boka på svensk.
Bok #35; Allis sønn av Magnhild Haalke
Forlagets omtale: Elling vokser opp i et fattig fiskevær på Trøndelagskysten. Han er en kreativ kunstnerspire, som stikker seg ut blant klippfisksaltende øyværinger uti fjordlandskapet. Alli er bekymret for sønnens annerledeshet, og vil beskytte ham fra omverdenen, men ender kanskje med å skade ham mer enn hun beskytter. Boken er et dyptpløyende psykologisk drama som stiller spørsmål ved hva omsorg og beskyttelse er, og om hvilke forventninger samfunnet har til morsrollen, og hvordan en mor og et barn kan få rom til å være seg selv.
Allis sønn var Haalkes debutroman og ble utgitt i 1935, men den har vært glemt i noen tiår. I vår (2020) ble den gitt ut på nytt, og det er nok årsaken til at mange har lest denne i sommer. Utgaven jeg har lest ble utgitt av Den norske bokklubben i 1984, og jeg har lånt den av mora mi. Haalke ble født på Vikna i Nord-Trøndelag, i dag en del av min hjemkommune Nærøysund. Hun debuterte som forfatter i en alder av 50 år, og i Allis sønn viser hun forståelse og kunnskap om både livet ved havet og barns oppvekst.
Mye har nok forandret seg i hvordan man ser på barn som er "annerledes", fra mellomkrigstida fram til i dag, - heldigvis. Det er kanskje måten Elling blir behandlet og møtt på som treffer og opprører dagens lesere. Vi liker å tro at verden har gått framover, men jeg tror likevel vi har ett og annet å lære av Allis sønn, også i dag. ANBEFALES.
Årets andre norske klassiker.
Bok #36; Hva vil folk si av Iram Haq og Hilde Hagerup
Forlagets omtale: 16 år gamle Nisha lever et dobbeltliv. Sammen med venner er hun en norsk ungdom, men hjemme hos familien er hun den perfekte pakistanske datteren. Da faren oppdager at Nisha har smuglet sin norske guttekjæreste inn på rommet sitt kolliderer de to verdenene, og Nisha sendes til familien i Pakistan.
Boka er basert på den norske Oscar-nominerte filmen med samme navn. Det betyr altså at boka ble skrevet etter filmen, og det er jo ikke det mest vanlige. Jeg kommer over den da jeg var på utkikk etter bok/film som jeg kunne bruke i undervisningssammenheng. Boka var passe kort til at det var gjennomførbart å få hele klassen til å lese den på ei helg, med en aktuell historie.
Selv om boka er skrevet etter filmen, er den ikke kliss lik, og den var perfekt å bruke når man skal se etter ulike virkemidler i bok og film. Forskjellene, og likhetene, var åpenbare, og de to versjonene utfylte hverandre på en god måte. Jeg er glad for at jeg både har lest boka og sett filmen. ANBEFALES!
Første ungdomsroman i år.
Bok #37; Keeperen og havet av Maria Parr
Forlagets omtale: Ein ny fotballtrenar legg mørke skyer over keeperlivet til tolvåringen Lena Lid. I nabohuset spekulerer Trille på korleis han kan gjere inntrykk på den nye jenta i klassen. Og på havet jaktar farfar på storfisken, slik han alltid har gjort, utan å bry seg om at han byrjar å bli gammal. Det er duka for mykje drama og sterke kjensler når Lena, Trille og farfar går inn i eit år der dei må kjempe hardt både med seg sjølve og med naturkreftene. For kva skal ein gjere når alle flåtane ein byggjer, forliser, alle flaskepostane ein sender, driv inn i fjørene heime og ingen bryr seg om det ein verkeleg kan? Ein kan i alle fall ikkje gi seg på det! For som Lena Lid seier i trengde situasjonar: No må de søren kverke meg vakne, der framme!
Dette er norsk barnelitteratur på sitt beste! Leste Tonje Glimmerdal og Vaffelhjarte av Maria Parr da jeg studerte norsk, og nå var det absolutt tid for gjensyn med heltene fra Vaffelhjarte. Varmt og humoristisk! ANBEFALES, for både små og store.
Andre barnebok i 2020, og tredje bok på nynorsk.
Bok #38; Tre søstre 52 - Innhentet av fortiden av Bente Pedersen
Forlagets omtale: Mikal har kommet til Tromsø fra Amerika for å hente Aile og Inga Maret, og Aile drar til Ingrid for å søke råd. - Jeg kan ikke bli hele dagen. Frykten skalv like inntil Ailes hjerte. - Hvis han kommer, kan han ta Inga Maret med seg og reise. - Kanskje kommer han ikke alene. Hva vet jeg? - Han må ha med seg en hel bataljon dersom han skal komme forbi Gjermund og Halvor. Ingrid stolte på mannfolkene i familien sin. - Gjermund kan handtere ei børse. Ingen tar noe fra Jakobvollen. I Målselv flytter Edvard inn hos Anna og Thomas, men fire år gamle Julie er ikke henrykt over å få en konkurrent ...
Denne romanserien begynte jeg vel å lese da de første bøkene kom ut, men så slutta jeg å kjøpe bøkene, bl.a. fordi jeg hadde lyst til å bruke penger på andre bøker i stedet. Etter det har jeg lånt bøkene i serien på biblioteket, med ujevne mellomrom. Nå var det veldig lenge siden jeg leste bok nr. 51, så jeg hadde glemt litt av plottet, men det kom tilbake mens jeg leste.
Biblioteket jeg bruker mest skal ha stengt i flere uker, pga. flytting til nye lokaler, så jeg lånte med meg 5-6 bøker sist jeg var på biblioteket, for å ha noe "lett" og underholdende å lese innimellom andre bøker. Det er det sånne serieromaner er for meg; underholdning og avveksling.
Sjette serieroman i år.
Jeg har lest sju veldig forskjellige bøker denne måneden,
men det er nok Hva vil folk si som har gjort størst inntrykk.
