tirsdag 26. mai 2020

Når elevene mine treffer meg med tekstene sine ...

Som jeg har skrevet i tidligere innlegg, hender det elevene skriver tekster som jeg ønsker å dele. Her kommer et dikt av en elev som nok er noe inspirert av modernismen. Synes han beskriver det moderne samfunnet på en måte som får leseren til å tenke litt etter ...


Det skjulte

Det skjulte jeg ser
Som mine venners familier aldri vil se
Det ser jeg, med kvalme i magen

Det skjulte jeg ser
Gråten mine venner gjemmer for sine mødre
Det ser jeg, med livløse øyne

Det skjulte jeg ser
De røde barberblad, deres fedre mangler
Det ser jeg, med dysterhet i hjerte

Det skjulte jeg ser
Arr langs armer og lår, deres søsken ikke vet 
Det ser jeg, med et tungt blikk

Det skjulte jeg ser
De fortape sjeler dette samfunnet har forlatt
Det ser jeg, med elendig medlidenhet

Det skjulte jeg ser
Det røde blodet, rennende ned deres håndledd
Det ser jeg, skjelvende i frykt.

Det skjulte jeg ser«
Hvor er mitt barn?!» blir publisert på facebook
Det ser jeg, med et stikk i hjertet

Det skjulte jeg ser«
Jeg orker ikke mer» min bestevenn har lagt ut
Det ser jeg, fortvilet og gråtende

Det skjulte jeg ser
Mens enda en kiste blir heiset ned
Det ser jeg, forlatt i det 21. århundrets samfunn



mandag 4. mai 2020

Det beste med jobben som norsklærer ...

... er ikke terping på litteraturhistorie eller språkhistorie. Det er ikke pirking på skrivefeil og kommafeil. Det er ikke all vurderingsjobben som må til for å kunne sette karakterer. 

Sånn rent bortsett fra det å møte så mange flotte elever, - som man jo for øvrig gjør i alle fag - så er det beste ved å være norsklærer muligheten til å få lese mange fine tekster som elevene leverer inn til meg. 

I løpet av de siste ukene, med korona-stengt skole, har jeg gitt elevene i oppgave å skrive kreative tekster. I eksamens-sammenheng tenker vi da ofte på kåseri eller essay, men siden det ikke blir skriftlig eksamen i år, ville jeg at de skulle skrive virkelig kreativt. Jeg ønsket meg tekster som vekker følelser og som leseren kan oppleve noe gjennom.

Det resulterte i en del fine tekster, - og jeg har fått lov til å dele noen av dem her på bloggen min. Jeg ønsker å gjøre det, fordi jeg synes tekstene fortjener å være mer enn "bare" en skoleinnlevering. 

Første tekst ut er inspirert av modernismen og Karin Boyes "Ja visst gör det ont".

Smerte
Smerte, jeg kjenner en smerte, den ... den brer seg gjennom meg. Den, tærer meg fra hverandre, den river meg i ... stykker, helt til det er ingenting ... igjen. Den er her, hver dag, hver time og hvert minutt, jeg slipper aldri unna. Den ... eier meg, den bestemmer over meg, den ... den ødelegger meg, helt til alt sammen er, borte. Det er som en smerte som bare ... sitter der, venter på det, perfekte tidspunktet ... det perfekte tidspunktet til å ødelegge, alt. 

Den trykker meg ned, den får frem den ... den klumpen i magen som jeg, prøver å komme meg unna ... men den, den nekter å ... slippe taket på meg. Dag inn og dag ut, som en djevel på skulderen min som ... som valgte å drepe den gode engelen, bare for å kunne ... eie meg alene, styre meg alene, gjøre det den selv vil ... helt alene. En smerte som er uunngåelig, som kommer når jeg ... minst forventer det, den styrer seg selv uavhengig av meg og, mine valg. 

Fra morgen til kveld er den der ... trigger på alle nervene mine, trigger på alle leddene mine ... og ikke mist, den trigger på sjelen min ... ingen vei fram, ingen vei tilbake, jeg er fanget, i en ... en evig loop, med smerte. En loop med smerte og nedtrykkelse ... som bare kommer, den kommer når den vil, om jeg sitter, eller om jeg står ... eller om jeg sover. Den dukker opp ut av det blå ... som en horisont der, himmelen går inn i havet ... umulig å skille de fra hverandre.

Enkelte dager når ... når smerten er for stor å bære, legger jeg meg ned i sengen eller sofaen ... jeg prøver å sove bort smertene, jeg prøver å koble ut, men det funker ikke ... tanken på å ende alt slår meg ... gang på gang, bedre enn å leve med dette. En smerte som er uutholdelig ... en smerte som ødelegger deg psykisk ... og fysisk, en djevel som får deg til å føle deg uønsket. 



fredag 1. mai 2020

Bøker lest i 2020; Mars

Jeg fikk lest ferdig 5 bøker i mars, i ganske lett blanding.




Bok #8; Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo
Forlagets omtale: Disse øyeblikk er historien om et kvinneliv i vår nære norske fortid, om utdannelse og yrkesliv, om mann og barn, om kampen for å eie en flik av egen tid, om å være inntrykksvar og bråsint, åpen for verden og innestengt av egen steilhet. Det er en historie omgitt av det nordnorske landskapets raushet og harde tak. Og det er historien om den unge kvinnen som våget å bryte absolutte tabuer, og som ble en av Norges største og høyest elskede forfattere.

Liker komposisjon og synsvinkel, og at det ikke brukes navn. Det er tydelig hvem boka handler om, men det kunne (nesten) vært hvem som helst. Selv om man ikke har opplevd noe i nærheten av det hovedpersonen opplever, kan man på en eller annen måte relatere til, eller i hvert fall forstå, det som skjer. ANBEFALES.
Første norske roman i år som ikke er helt ny.

Bok #9; Sønnavind 101 - Etterlyst av Frid Ingulstad
Fra bokas bakside: Elise er sliten og drar til Ringstad gård for å komme til krefter, men der er ingenting som før. Både Hugo Hagbart og Jostein oppfører seg underlig.
Ingjerd og Hugo blir fortvilet når de oppdager at Magnus er sporløst forsvunnet. Guttens foreldre har fengselspermisjon og har bortført ham.
«Hei, vent!» ropte Hugo. «Var det De som lot Magnus få gå midt i timen?» «Ja?» Mannen lot til å bli usikker. «Faren hans hentet ham.» «Det var riktignok faren hans, men han har sittet inne for noe han gjorde mot Magnus.» Læreren ble blek. «Jeg ante ikke ... Jeg er vikar.» Han tok seg til pannen og så ut som om han ble dårlig. «Hvor er nærmeste telefon?» Hugo var så sint at han snappet etter pusten. «Vi må kontakte politiet så fort som mulig!»

Underholdning og avslapping. 
Tredje serieroman i år. 


Bok #10; Døde menn går på ski av Knut Nærum
Fra forlaget: - En av dere kommer til å myrde meg. Ordene tilhører Sverre Hartkorn; milliardær, playboy og sykelig opphengt i mord. I påskeuken tar han med seg en psykoanalytiker og syv av sine nærmeste venner til den øde Blåkamhytta for å leke Mordleken. Den som klarer å løse den fiktive mordgåten innen kl. 21 første påskedag, vinner fem millioner kroner.
Det sies at morderen Ulvar Mørkli går igjen på hytta, og etter bare én dag blir påskeidyllen brutt. En av turdeltagerne ligger halshugget i sneen. Foruten offerets egne, finnes det ingen fotspor i nærheten. Verst av alt: Det er ingen lek, men blodig alvor. Hytteboerne må kjempe en desperat kamp mot tiden og mot en morder som ikke har tenkt å gi seg med det første. Hvorfor klikker det fullstendig for Sverre Hartkorn når han trekker Monopol-kortet «Rykk frem til Slemdal»? Er lensmann Slogum virkelig lensmann, og hvorfor snakker han slik en underlig fjelldialekt? Hvor lenge klarer Hartkorn-kretsen å holde seg gående ved hjelp av gin tonic, Rohypnol og påskequiz? Hvor mange mennesker må dø før morderen kan avsløres? Og kan døde menn virkelig gå på ski?
Krim i klassisk stil, full av klisjeer, med en gjerningsmann man ikke klarer å gjette underveis. Like mye underholdning som spenning. 😊
Første krim i år og tredje e-bok.


Bok #11; Pastor Viveka och Glada Änkan av Annette Håland
Forlagets omtale: Ett nytt fall för pastor Viveka! Under stumfilmens tid fanns en biograf i Enskede där filmerna ackompanjerades av en rejält sminkad äldre dam kallad Glada änkan. Hundra år senare väcker Enskedeborna liv i kvartersbion som får namn efter den legendomspunna pianisten. Men Glada änkan tycks vid närmare betraktande inte alls ha varit särskilt glad och kvalitetsfilm kan väcka många typer av känslor.Och hur ska Vivekas församling spendera miljonen som de har fått ärva av Doris? En ny fascinerande medlem dyker upp i kyrkan, och mitt i alltihopa även ett avhugget finger. Och hela tiden snöar det.

Jeg elsker bøkene om Viveka! Dette er kanskje krim, men i enda større grad enn bøkene til Nærum, er dette underholdning. Hovedpersonen er så lite typisk etterforsker, men så veldig mye mer, og det er det som bærer handlinga, for meg. Siden jeg er oppvokst i et frikirkemiljø (og fortsatt tilhører det), er det så mye jeg kjenner igjen i livet og situasjonen til den godeste Viveka. Alle karakterene hun møter i jobben sin, er vanlige mennesker man finner mange steder. Det presenteres noen stereotypier i boka som jeg kjenner så (altfor) godt igjen... 😉
Fornøyelig!
Andre utenlandske roman (jeg plasserer den der, og ikke i krimsjangeren) i år, og andre bok lest på svensk. 


Bok #12; Mamma er trygda av Mimir Kristjánsson
Forlagets omtale: Vi snakker om de trygda hele tida. Hver uke på statskanalen sitter et begeistret publikum og roper «Stay trygda!» i kor. De har til og med fått sitt eget verb. Å nave, jeg naver, han navet, hun har navet. 
318.244 mennesker hever uføretrygd i Norge. En av dem er Marit Wilhelmsen. Hun er et trygdebeist, en udetonert bombe under velferdsstaten, en trussel mot alt det vi har kjært. I denne boka forteller sønnen, den profilerte forfatteren, politikeren og samfunnsdebattanten Mimir Kristjansson, den rørende historien om sin mor. Det er en fortelling om tiår med en alvorlig kreftsyk mamma, om drømmer som brast, en familie som går i oppløsning, om å foreta en klassereise bratt nedover. Det er en fortelling om å leve med en mor som har så store smerter at tenåringssønnen ikke ser noen annen mulighet enn å kjøpe hasj til henne i skolegården.

Denne boka hadde jeg på lista mi før Mimir deltok i årets Farmen Kjendis. Nå er jeg glad jeg har lest den, for den gir innblikk i en hverdag og et liv som neppe kan ha vært enkelt. Det at man vet at det er sant, gir det hele en ekstra dimensjon. Skjønnlitteratur når ikke opp til virkeligheten alltid. 
Andre boka fra virkeligheten i år. 


Bøkene for mars er veldig forskjellige, så det er vanskelig å måle dem opp mot hverandre.
Favoritten er nok Pastor Viveka och Glada Änkan,
men Mamma er trygda likte jeg også godt. 

mandag 13. april 2020

Bøker lest i 2020; Februar

Det ble bare to bøker i februar; 
en norsk roman som kan betegnes som klassiker, og ei svensk barnebok. 
Litt sprik altså ... 😉


Bok #6: Tusen stjärnors ö av Emma Karinsdotter
Forlagets omtale: Hur överlever man när någon man älskar dör? Genom 11-åriga Tigris ögon får vi inte bara se sorgen på nära håll utan också hitta vägar till att gå vidare – med hjälp av fantasi och en gnutta magi. Tusen stjärnors ö är en äventyrsberättelse som träffar rakt i hjärtat.

Tigris och hennes pappa har levt ensamma i nästan alla år. Och pappan saknar Tigris mamma så mycket att han inte kan fungera utan henne.
De har precis flyttat till en mindre lägenhet när Tigris upptäcker en märklig låda med mammas namn i flyttröran. En magisk låda? Tigris kryper ner i den och somnar ... och vaknar upp i en helt annan värld! Tusen stjärnors ö liknar inget hon sett förut. Där finns Ariann med sina sånger, där finns stjärnstenarna och Leo med sina molnfår. Och det bästa av allt – där finns spår av Tigris mamma! Men på ön finns också Skuggan som har börjat släcka alla de stjärnor som ger ön liv, och där finns den livsfarliga Förstenade skogen, dit Tigris mamma gått och sedan försvunnit ...

Jeg kom nok over denne boka på en av bokbloggene jeg titter innom av og til, og det var trolig en av de svenske, siden jeg hadde notert meg den svenske tittelen. Nå er det jo sånn at jeg foretrekker å lese bøker av svenske forfattere på originalspråket, og da er det en fordel med bok-apper som gjør det mulig å finne bøkene på svensk. (Jeg kjøper en del bøker når jeg er i Sverige, men det er jo greit å bare låne også - jeg trenger flere bokhyller!) 
Hva det var som fikk meg til å notere meg denne boka, husker jeg ikke nå. Uansett er jeg glad for at jeg gjorde det. Dette var en vakker historie, et trist, lite eventyr, som setter ord på vanskelige følelser og opplevelser på en fin måte. Som den svenske omtalen sier, så treffer den "rakt i hjärtat" - også på meg som voksen. 
Første barnebok, første bok på svensk og andre e-bok (lest i Storytel-appen) i 2020.


Bok #7; Beatles av Lars Saabye Christensen
Forlagets omtale: Beatles er en munter og vemodig roman om fire Beatles-frelste Oslogutter av årgang 1951, fra de som syvendeklassinger står på spranget inn i voksenverdenen - "Vi tok framtida på forskudd, og den så sabla bra ut" - til 25. september 1972. Ingen går tørskodd når dønningene fra ungdomsopprøret ute i Europa skyller inn over dem og deres beskyttende tilværelse.

Beatles er en av de bøkene jeg har tenkt at jeg må få lest en eller annen gang, og for et par år siden fikk jeg kjøpt boka på biblioteket (de ryddet i hyllene og hadde boksalg). Siden da har den stått i en av bokhyllene mine, men den har "forsvunnet" litt i alt det andre jeg ønsker å lese. Dette er også en av de bøkene jeg kommer inn på i litteraturundervisninga for påbygg-klassen min, og da er det fint å ha lest den.

Jeg forsøker å få lest noen av de mest kjente bøkene innenfor norsk (og utenlandsk) litteratur hvert år. Denne kan man vel kalle en klassiker også, - i hvert fall om man ser på definisjonen av "klassiker" som finnes på Wikipedia (selv om jeg ikke liker å bruke dette som kilde ...): Klassiker er et begrep som enten refererer til et kunstverk av en viss alder som er banebrytende og verd å huske, eller en framstående forfatter eller kunstner som har skapt verker av varig verdi.

Som Cappelen skriver om boka, så var den "blant de største salgssuksessene i moderne norsk forlagshistorie" da den ble utgitt i 1984. "Romanen ble Lars Saabye Christensens store gjennombrudd som forfatter, og leses stadig av nye generasjoner."

Så hva synes jeg? Joda, den er helt grei... Med fare for å bli "hengt", så må jeg vel innrømme at boka ikke gjorde veldig dypt inntrykk på meg. For all del - den er ikke dårlig, men den traff meg altså ikke veldig. Det kan komme av flere ting som ikke nødvendigvis henger sammen med måten den er skrevet på. Jeg er antagelig født 20 år for seint, på "feil" kant av landet, i tillegg til at jeg er kvinne. Gutter fra Oslo på 60- og 70-tallet ... jeg klarer ikke å relatere til historien. Samtidig ser jeg at den nok har mye i seg som mange kan kjenne seg igjen i, og jeg vil tro det kan være grunnen til at flere liker denne. Beatles er jo første bok i en trilogi; Bly og Bisettelsen har kommet etterpå, men jeg er usikker på om jeg kommer til å lese dem. De vil nok ikke bli førstepri.


Min beste leseopplevelse i februar er
Tusen stjärnors ö
💓

lørdag 11. april 2020

Bøker lest i 2020; Januar

Jeg fikk lest 5 bøker i januar; to romaner, to serieromaner og en litt mer seriøs "fagbok". 




Bok #1; 25 dager til jul av Poppy Alexander
Fra bokas bakside: Kate Potter likte vanligvis julen. For bare noen få år siden ville hun ha pakket inn julegavene i september og startet julebaksten i november, mens hun telte dagene til jul. Men så ble alt plutselig annerledes. For det var før Kates ektemann dro ut i krigstjeneste og ikke kom hjem igjen. Nå hater hun desember.Hun er ensom, og sønnen Jack trenger en jul han kan huske. Kate behøver et julemirakel, og hvis det ikke er et på vei, må hun skape sitt eget. Dermed er det klart for nedtelling til tidenes beste jul. Hun har planlagt alt, men man kan ikke planlegge for det uventede ...

Jeg skulle jo egentlig lese denne i desember, men rakk det ikke før jul. Da fant jeg ut at det fikk bli den første boka i januar i stedet, mens jeg ennå hadde litt julefølelse. Koselig bok - kanskje litt forutsigbar, men absolutt "feel good". Første utenlandske roman i 2020


Bok #2 og #3; Sønnavind 99 - Lykken smiler og Sønnavind 100 - Velkommen hjem av Frid Ingulstad
Denne serien leser jeg vel mest fordi svigermor bruker å komme med bøkene etter at hun har lest dem. Det begynner liksom å bli litt nok nå, når det har blitt så mange som hundre. Underholdende - jo da, og grei avkobling. 
Første og andre serieroman i 2020


Bok #4; Læreren  av Inge Eidsvåg
Etter tre bøker i kategorien "lett lesestoff", var det på tide å finne ei bok med litt mer mening, og bokomtalen fristet meg: 
Læreren av Inge Eidsvåg er aktuell for alle som arbeider i skolen, foreldre og skolepolitikere. Det er sagt at forskjellen mellom en god og dårlig skole er læreren. Lærerens betydning som modell for sine elever, er viktigere enn noen gang. Med tallrike eksempler fra unge år som elev ved en grendeskole på Hitra, egen erfaring som lærer på ulike nivåer i forskjellige skoleslag og med omfattende kunnskap fra allsidig lesning – har Inge Eidsvåg skrevet en klok og tankevekkende bok.
Inge Eidsvåg: "Jeg har villet skrive ei bok om det som er margen i lærergjerningen, uansett alderstrinn og skoleslag. Om lærelyst og erkjennelsesglede. Jeg har brukt egne og andres erfaringer, skjønnlitteratur, filosofi, pedagogikk og historie – eltet det sammen med dette for øyet: å si noe om forutsetningene for læring og gledene ved lærergjerningen…"

Boka har undertittelen "Betraktninger om kjærlighetens gjerninger", og det kan jo virke høytsvevende og litt fjernt ... Men det er jo sånn at man blir jo glad i elevene sine da. Nye unge mennesker hver høst, som man får bli litt bedre kjent med gjennom skoleåret. Etter noen uker med hjemmekontor og nettundervisning, har man sett at det forholdet man har fått til elevene sine tidligere på året, er av største betydning. Samtidig er det fint å snakkes på telefonen, en til en, og for noen fungerer dette veldig fint. Andre lengter etter skolen og fellesskapet. Dette er egentlig ei bok jeg burde kjøpe, for å kunne lese litt i den nå og då, for å minne meg selv på at jeg har verdens beste jobb. 
Dette ble den første boka "fra virkeligheten" og første e-bok (lånt gjennom eBokBib) i 2020.


Bok #5; Datteren av Anne B. Ragde

Med Datteren samler Anne B. Ragde trådene i historien om Neshov-folket og gir oss svar på spørsmål vi har grunnet på gjennom hele serien. Og dette er blitt Torunns bok: En roman om en kvinne som hele livet har flyktet, men som endelig våger å ta ansvar, stå opp for seg selv og velge kjærligheten. 

Noen vil kanskje plassere denne boka i samme kategori som serieromaner eller såkalt "feel good". Jeg synes denne har betydelig mer substans enn de tre første bøkene jeg leste i år. Livet er ikke alltid så enkelt, og noen ganger tar det krokveier, uten "happy ending". Bøkene om folket på Neshov er oppdiktet, men likevel troverdige. Dette er historier om "ekte" mennesker, - så forskjellige som vi kan være. Det handler om å ta valg og leve med dem på best mulig måte. En fin avslutning på serien. 
Første nyere norske roman i år.



Av januars fem bøker, likte jeg Læreren og Datteren best.
To vidt forskjellige bøker. 😊😉