søndag 30. september 2018

Takknemleg veke 39; 2018


Travel veke med mange arbeidstimar og studiar, 
men det finst noko å vere takksam for også. 

3321: Effektiv arbeidsdag heime
3322: Teater med klassen; Hilderøya (av Olav Duun)
3323: Knekkebrød med brunost
3324: Utveksle tankar
3325: Fascinerande sterk vind
3326: Strikke framfor tv'n
3327: Endå ein effektiv arbeidsdag heime
3328: Pelletsomn
3329: Ungdomsklubb og Grandiosa
3330: Snakke med elevar
3331: Fredagskjensla
3332: Smågodt
3333: Interessant samtale ved kveldsmaten
3334: Når nattevakta kjem ein time tidlegare enn forventa, og eg kan dra heim
3335: Endeleg opplys så pass lenge at ein kjem seg ut på tur


Når ein studerer nynorsk, må ein praktisere språket òg.
Oppdaga eigentleg ikkje før eg var langt nedpå lista at eg faktisk skreiv nynorsk.
Det er visst mi nye målform. 💘

lørdag 29. september 2018

Bøker lest i 2018; #33

Bok nr. 33 i 2018 ble
Forbilde
av Sophie Elise Isachsen 

Forlagets omtale: Forbilde er en bok om å finne sin egen identitet, om å leve med usikkerhet og komplekser, og forsøke å falle til ro med at man som menneske har flere sider, og at disse ikke nødvendigvis er i harmoni med hverandre. Sist men ikke minst er det en bok om å bli nettopp et forbilde, og hva slags ansvar man da har for de valgene man tar i eget liv.

Jeg er nok ikke i målgruppa for denne boka, men jeg jobber med dem som er det. Det var interessant å høre mer om hvordan ei som er et så stort forbilde for mange unge, opplever å være nettopp det. Hvor godt forbilde hun er, er det sikkert mange som vil diskutere, men også hun er et "offer" for det presset mange unge opplever. Det er lett å få et inntrykk av personer ut fra hva man ser i det ytre. Hva som bor på innsida er ofte noe ganske annet. 

Det var på en måte nødvendig for meg å lese (høre) denne boka, og den forandret mitt syn på Sophie Elise, samtidig som den bekreftet mye av det jeg visste fra før om å være ung og skulle passe inn. 

Hva er det vil holder på med, egentlig, når det er så mange unge som sliter med så mye?

ANBEFALES

Jeg hørte denne som lydbok i Storytel-appen.

søndag 23. september 2018

Bøker lest i 2018; #32

Bok #32 i 2018 ble
HJEM
av Anne Karin Elstad

Forlagets omtale: I "Hjem" forteller Anne Karin Elstad om de første 16 årene av sitt liv. Hun vokser opp på gården Hestnes i den lille bygda Valsøyfjord på Nordmøre, og er bare ei lita jente på fire år når vi møter henne sommeren 1942. Det er krig, men for lille Anne Karin finnes ingen annen hverdag, og på gården må kuene melkes og potetene settes i jorda. Det er de tette båndene mellom menneskene på gården som står sentralt i Elstads erindringer - forholdet til søsknene, til foreldrene og besteforeldrene. Aller best er stundene med mora Jenny, og når hun blir alvorlig syk, blir den varme stemningen i kjøkkenet på Hestnes erstattet med taushet og frykt.

Jeg leste Folket på Innhaug for mange, mange år siden, og husker at jeg likte Anne Karin Elstads måte å skrive på. Hun hadde så gode skildringer! Det er sånn at man kan se det hele for seg. Les denne smakebiten, så skjønner du nok hva jeg mener. I tillegg er det interessant å lese om hvordan det var å vokse opp i ei lita bygd, med alt det innebærer. Anne Karin måtte ta et stort ansvar på sine unge skuldre, da mora ble syk, og det er både imponerende og rørende. 
Flere Elstad-bøker står i bokhylla og venter. ANBEFALES!

Smakebit på søndag

Søndag og tid for ny smakebit.
Jeg leser/hører fire forskjellige bøker for tida; to av islandske forfattere, i tillegg til en amerikansk og en norsk forfatter. 

For tida veksler jeg tanker og ord med ei ung jente som skriver fordypningsoppgave i norsk på videregående, om noen av bøkene til Carl Frode Tiller. I den forbindelse leser jeg nå hans siste bok, og smakebiten kommer derfra.


BEGYNNELSER 
av Carl Frode Tiller

Side 14: Eg var svolten, og eg tok eggekartongen og smøret ut av kjøleskapet. Eg gjekk bort til komfyren, la ein klatt smør i panna, skrudde på plata og opna lokket på eggekartongen. - Er du snill og sparer nokre egg? sa mamma. Ho kom inn på kjøkkenet igjen. Ho greip tv-kanna og skjenkte kaffi i det grøne kruset. - Eg tenkte å lage vaflar til Reidar kjem, la ho til. Ho var påfallande blid i stemma, så eg skjønte at ho visste at det berre var to egg igjen. Eg sa ikkje noko. Eg skrudde av plata, lukka eggekartongen, greip smørpakken og sette begge delane inn i kjøleskapet igjen. - Kan du ikkje lage deg eit ostesmørbrød, da? sa ho. - Det er ikkje så nøye, sa eg. Det klirra svakt i syltetøyglas idet eg lukka kjøleskapet. Eg gjekk ut i gangen.  - Ja, men ta no dei egga, da, sa ho. Eg snudde meg mot henne. - Sikker? sa eg. Ho hadde nok ikkje rekna med at eg skulle ta henne på ordet, for ho såg litt forvirra ut med det same. - Eg får no ikkje til å lage vafler da, men, sa ho. Ho løfta kaffikoppen opp mot munnen. - Så eg kan ikkje ta egga likevel? sa eg. Ho sa huff  samtidig som ho senka kaffikoppen utan å ha drukke av han.

Vi kan vel ane et noe spesielt forhold mellom mor og sønn. 😏 Gleder meg til å fortsette lesingen. Mer utfyllende presentasjon av boka kommer etter hvert. 


Takknemlig uke 38; 2018


Ukene flyr. Heldigvis med noen flotte høydepunkt.

3306: Starte mandagen og uka med kaffe og studier, hjemme
3307: Når huset er støvsugd 👌
3308: Fine samtaler
3309: Mors kleppsuppe
3310: Oppvarmet fårikål 🐑
3311: Lønn, og etterbetaling siden mai
3312: Lydbok i bilen på tur til og fra jobb
3313: Når man blir bedt bort på fiskemiddag 🐟
3314: Varmvannsbasseng
3315: Forfatterbesøk på biblioteket
3316: Ny bok
3317: Ferske reker
3318: Opera i Stjernekamp. Ole Børud imponerer og rører. 😮🎶
3319: Regnklær - fint å gå tur selv om det regner
3320: Kombucha 

Klar for ny uke!!