søndag 23. september 2018

Bøker lest i 2018; #32

Bok #32 i 2018 ble
HJEM
av Anne Karin Elstad

Forlagets omtale: I "Hjem" forteller Anne Karin Elstad om de første 16 årene av sitt liv. Hun vokser opp på gården Hestnes i den lille bygda Valsøyfjord på Nordmøre, og er bare ei lita jente på fire år når vi møter henne sommeren 1942. Det er krig, men for lille Anne Karin finnes ingen annen hverdag, og på gården må kuene melkes og potetene settes i jorda. Det er de tette båndene mellom menneskene på gården som står sentralt i Elstads erindringer - forholdet til søsknene, til foreldrene og besteforeldrene. Aller best er stundene med mora Jenny, og når hun blir alvorlig syk, blir den varme stemningen i kjøkkenet på Hestnes erstattet med taushet og frykt.

Jeg leste Folket på Innhaug for mange, mange år siden, og husker at jeg likte Anne Karin Elstads måte å skrive på. Hun hadde så gode skildringer! Det er sånn at man kan se det hele for seg. Les denne smakebiten, så skjønner du nok hva jeg mener. I tillegg er det interessant å lese om hvordan det var å vokse opp i ei lita bygd, med alt det innebærer. Anne Karin måtte ta et stort ansvar på sine unge skuldre, da mora ble syk, og det er både imponerende og rørende. 
Flere Elstad-bøker står i bokhylla og venter. ANBEFALES!

Smakebit på søndag

Søndag og tid for ny smakebit.
Jeg leser/hører fire forskjellige bøker for tida; to av islandske forfattere, i tillegg til en amerikansk og en norsk forfatter. 

For tida veksler jeg tanker og ord med ei ung jente som skriver fordypningsoppgave i norsk på videregående, om noen av bøkene til Carl Frode Tiller. I den forbindelse leser jeg nå hans siste bok, og smakebiten kommer derfra.


BEGYNNELSER 
av Carl Frode Tiller

Side 14: Eg var svolten, og eg tok eggekartongen og smøret ut av kjøleskapet. Eg gjekk bort til komfyren, la ein klatt smør i panna, skrudde på plata og opna lokket på eggekartongen. - Er du snill og sparer nokre egg? sa mamma. Ho kom inn på kjøkkenet igjen. Ho greip tv-kanna og skjenkte kaffi i det grøne kruset. - Eg tenkte å lage vaflar til Reidar kjem, la ho til. Ho var påfallande blid i stemma, så eg skjønte at ho visste at det berre var to egg igjen. Eg sa ikkje noko. Eg skrudde av plata, lukka eggekartongen, greip smørpakken og sette begge delane inn i kjøleskapet igjen. - Kan du ikkje lage deg eit ostesmørbrød, da? sa ho. - Det er ikkje så nøye, sa eg. Det klirra svakt i syltetøyglas idet eg lukka kjøleskapet. Eg gjekk ut i gangen.  - Ja, men ta no dei egga, da, sa ho. Eg snudde meg mot henne. - Sikker? sa eg. Ho hadde nok ikkje rekna med at eg skulle ta henne på ordet, for ho såg litt forvirra ut med det same. - Eg får no ikkje til å lage vafler da, men, sa ho. Ho løfta kaffikoppen opp mot munnen. - Så eg kan ikkje ta egga likevel? sa eg. Ho sa huff  samtidig som ho senka kaffikoppen utan å ha drukke av han.

Vi kan vel ane et noe spesielt forhold mellom mor og sønn. 😏 Gleder meg til å fortsette lesingen. Mer utfyllende presentasjon av boka kommer etter hvert. 


Takknemlig uke 38; 2018


Ukene flyr. Heldigvis med noen flotte høydepunkt.

3306: Starte mandagen og uka med kaffe og studier, hjemme
3307: Når huset er støvsugd 👌
3308: Fine samtaler
3309: Mors kleppsuppe
3310: Oppvarmet fårikål 🐑
3311: Lønn, og etterbetaling siden mai
3312: Lydbok i bilen på tur til og fra jobb
3313: Når man blir bedt bort på fiskemiddag 🐟
3314: Varmvannsbasseng
3315: Forfatterbesøk på biblioteket
3316: Ny bok
3317: Ferske reker
3318: Opera i Stjernekamp. Ole Børud imponerer og rører. 😮🎶
3319: Regnklær - fint å gå tur selv om det regner
3320: Kombucha 

Klar for ny uke!!

søndag 16. september 2018

Takknemlig uke 36 og 37; 2018


Jeg skulle få god tid i høst, med bare 60% jobb...
Studier og div. oppgaver utenom tar sannelig også tid.

3291: Bonusovernatting på hotell
3292: Langsom hotellfrokost
3293: Gå seg tilfeldig på ei jeg gikk på skole sammen med i 1991! (Hadde det ikke vært for Facebook, hadde vi kanskje ikke kjent hverandre igjen.)
3294: Bil med ny frontrute
3295: Fysioterapi
3296: Middag "ute", med Mannens kollegaer
3297: Oppstart av konfirmasjonsundervisning - kjekt!
3298: Kurs for unge ledere
3299: Sitte i sola, drikke kaffe og prate
3300: Flyt i oppgaveskrivinga
3301: Tur med klassen
3302: Når de oppdager at jeg har handlet inn til "smorse"
3303: Bursdagskaffe hos Pappa
3304: Fredagsfølelsen!
3305: Bryllupsdag

To uker har fløyet avgårde!
Det er bare å holde seg fast.

Bøker lest i 2018; #31

Den 31. boka i 2018 ble 
3096 dager 
av Natascha Kampusch

Forlagets omtale: Natascha Kampusch opplevde det verste som kan ramme et barn: Den 2. mars 1998 ble hun bortført på vei til skolen, ti år gammel. Gjerningsmannen, ingeniøren Wolfgang Priklopil, holdt henne fanget i et kjellerhull – i 3096 dager. Den 23. august 2006 klarte hun å flykte ved egen hjelp. Priklopil tok sitt eget liv samme dag.

Her snakker Natascha Kampusch for første gang åpent ut om kidnappingen, tiden i fangenskap, sitt forhold til kidnapperen og om hvordan hun klarte å unnslippe helvetet.

Dette er historien til en kriger, som holdt ut det ufattelige og som aldri lot seg knekke.

En sterk fortelling om ei sterk jente. Etter å ha blitt frarøvet 8 og et halvt år av livet, i perioden fra barn til voksen, var hun etterhvert også sterk nok til å fortelle historien. Ingen kan forestille seg hvordan det var, men man kan ane hva hun gikk glipp av. At hun ikke lot seg knekke, til tross for at hun ble fysisk og psykisk brutt ned av kidnapperen, er ikke mindre enn imponerende. Den menneskelige overlevelsesevnen og at man ikke bare gir opp, er utrolig. 
En utrolig og troverdig historie, som vekker tanker og følelser. ANBEFALES!

Jeg hørte denne som lydbok i Storytel-appen.