onsdag 13. juli 2016

Helgeland ...

Snart vender vi nesen mot Helgeland og svigerfamilien.
Har bare et par ting som må ordnes først.
Som å "få igang" ungdommene i huset...

Før ettermiddagen er over, satser jeg på å passere fjellene på bildet.


Sømna neste stopp. :-)


tirsdag 12. juli 2016

Tisdagstema - Fart

Det er evigheter siden sist jeg var med på ei fotoutfordring.
Siden jeg begynte i fast jobb i august, 
har tankene og utfordringene mine vært helt andre steder.
I sommerferien,tenkte jeg, 
da skal jeg gjøre alt det ikke har fått tid til de siste månedene.
Vel.
Når man har travle dager ellers i året, 
setter man ikke opp farten når man får fri.
I hvert fall ikke jeg. Denne sommerferien.
I ferien setter man ofte farten ned, 
og forsøker å slappe av og gjøre andre ting enn man gjør ellers. 
Og det er ikke kvantiteten som betyr mest, men kvaliteten.

Som en tur ut på vannet i kano...



Bildet er 3 år gammelt, og jeg har sikkert vist det på bloggen tidligere, men jeg synes det passer til ukens tema hos Tisdagstema.
Ikke høy fart, men lav.
Den som gjør at man kan nyte omgivelsene.

Flere fartsbilder finner du ved å trykke på logoen under.
 Tisdagstema

mandag 11. juli 2016

Sommerbetraktninger om svømmeopplæring og andre ting ...

Bloggen min har vært rimelig sovende ganske lenge, og det kommer ikke av at jeg har sovet. Det har vel vært heller stikk motsatt. Det er alltid så mye å foreta seg, og jeg er kanskje ikke flink nok til å prioritere. Ellers så er det at jeg prioriterer annerledes enn jeg har gjort før. Noe av årsaken er selvfølgelig at jeg har hatt full jobb siden august i fjor, og da MÅ man gjøre helt andre ting enn å blogge. 
Likevel har jeg holdt liv i bloggen med å legge ut litt om bøkene jeg leser i hvert fall. Det er også en prioritering - å lese bøker. Jeg MÅ jo ikke ha som mål å lese 1-2 bøker i uka. Som norsklærer synes jeg det er viktig å lese, mye forskjellig også, slik at jeg kan anbefale noe for elevene mine - men kanskje lesemålene mine blir redusert til neste år. Fordi jeg også ønsker å bruke tid på andre ting.

Jeg tenker av og til at jeg burde bruke bloggen til å dele noen flere tanker med andre, om det jeg er opptatt av. Jeg forsøker å lese nyheter og holde meg oppdatert på hva som foregår i samfunnet, og noen ganger får jeg lyst til å delta i debatten. Noen ganger får jeg lyst til å skrive om hva jeg synes om en del ting - spesielt når jeg synes debatten tar av og blir usaklig. Eller når den går ut over noen, eller fremmer urettferdighet.

For noen år siden hadde jeg ett nyttårsløfte: å bli mer raus overfor mennesker rundt meg
Det er noe jeg fremdeles forsøker å leve etter. Men jeg innrømmer det gjerne; av og til holder det hardt. Av og til kommer både fremmede og bekjente med uttalelser som jeg får bakoversveis av, og da kjenner jeg at det er vanskelig å være raus og tolerant overfor dem. Helst fordi de ikke er særlig rause i sine uttalelser om andre ...



De siste ukene har det vært mye skriverier om svømmeopplæring og muslimer; blant alt det andre som handler om flyktninger og muslimer og all elendigheten det flerkulturelle samfunnet fører med seg.

Diskusjonen flyter rimelig heftig, og argumentene er mange. Hvordan kan disse muslimene komme hit og forvente at det norske samfunnet skal endre seg etter deres meninger og kultur? Det ropes høyt om diskriminering av muslimske kvinner (og ja - noen av dem får virkelig ikke leve slik de selv ønsker), og man krever at de må innrette seg etter det som er vanlig her. Og det er greit. På mange måter. Men i akkurat i denne saken, tror jeg kanskje vi bør se nærmere på "kravet" deres.

Det snakkes om kjønnsdeling i svømmeundervisningen, og at det er et stort problem å skulle legge til rette for det i den norske skolen. Jeg skjønner ikke problemet, jeg. 
Som lærer har jeg lest gjennom læreplan og forskrifter, opplæringslov og andre offentlige dokumenter. Jeg har også satt meg inn i fritaksregelen, siden jeg også har studert (K)RLE. Fritaksregelen handler om fritak fra deler av opplæringen som f.eks. strider mot religiøs overbevisning - skolen skal da tilby alternativ undervisning. I Opplæringsloven står det om tilpasset undervisning, og der står det blant annet at tilpasset opplæring er de tiltakene som skolen setter inn for å sikre at alle elevene får best mulig utbytte av den ordinære opplæringen. Det kan være tiltak knyttet til organisering av opplæringen, pedagogiske metoder og arbeid med læringsmiljø m.m. 

Det hele handler, slik jeg ser det, om å tilrettelegge undervisning på en slik måte at alle elevene får best mulig utbytte av den, mens den samtidig ivaretar enkeltelevers behov for tilrettelegging i forhold til personlig og religiøs overbevisning.
Og det er her jeg synes det blir feil å bare peke på muslimers overbevisning og tro. Det finnes mange etnisk norske nordmenn (hva nå det enn måte være) som er elever i norsk skole, som også gjerne skulle ha hatt mulighet til å delta i kjønnsdelt svømmeundervisning. Det er bare det at de ikke har noe "å skylde på". 

I dagens samfunn skal alle være så "ublyge" og sosialiserte, at det å skulle bade sammen med elever av det andre kjønn ikke skal være et problem. Men det er et problem for mange. I dagens samfunn er det også et enormt press på barn og unge når det gjelder kropp og seksualitet (i tillegg til mye annet). Det finnes barn og unge som ikke er tilfreds med kroppen sin, eller som ikke ønsker å vise seg fram for andre. Det finnes barn og unge som gjerne vil lære å svømme, men som unngår svømmeundervisningen fordi de blir eksponert for noe de ikke helt vet hvordan de skal takle. 

Som voksne kan vi sikkert si at "de må heve seg over det", eller "ta seg sammen" eller noe i den retning. Men jeg er ikke så sikker på at det er riktig. Da tramper vi på et ungt menneskes behov for å sette grenser for sin egen kropp. Vi invaderer på en måte deres integritet. Og det synes jeg ikke er riktig. 

Er frigjøringen vi har sett i Vesten bare til det gode? Kanskje vi faktisk kan lære noe av andres holdning til det som har med kropp og grenser for hva man ønsker å dele med andre å gjøre? 
Jeg sier ikke at vi skal gjemme oss bort, eller gjemme jentene våre, eller kle oss i burka alle sammen (fortrinnsvis jenter/kvinner da ...). Jeg sier bare at kanskje kjønnsdelt svømmeundervisning (i ungdomsskolen) ikke er verdens undergang for noen... 
Ved veldig mange skoler, må man uansett dele elevgruppa ved svømmeundervisning. Hva er da problemet med å dele gruppa i gutter/jenter? Hva vil komme til å skje? Kan en av konsekvensene være at flere jenter kommer til å delta i svømmeundervisningen? I stedet for å skulke eller skylde på mensen hver gang. 

Kan det være at denne skolen har funnet ei god løsning på problemet?

Bøker lest i 2016; Juni

Juni ble ingen stor lesemåned, 
men jeg klarte halvårs-målet mitt på 35 bøker.


Det ble fem bøker i juni, og de er:


Bok #31; Be en bønn for Sikas av Frode Granhus
Dette er ei bok jeg kom over på Storytel mens jeg egentlig lette etter ei annen Granhus-bok, og jeg angrer ikke på at den ble lastet ned.

Omtale: Be en bønn for Sikas er en blanding av krim, skrekkfortelling og psykologisk thriller. 
Politietterforsker Gerhard Krogh vender tilbake til den nordnorske bygda Kringfjell for å gjenoppta arbeidet med en drapssak han ikke maktet å løse seks år tidligere. Den gang ble han ydmykende nok tatt av saken, etter å ha drevet inn i en psykotisk virkelighetsflukt. Drapene han etterforsket var bestialsk utført med et tydelig rituelt preg, og nå har drapsmannens signatur - øyne malt på en berghelle der ofrene ble funnet - dukket opp igjen. 
En rehabilitert Krogh blir sendt tilbake til bygda for å ta de nye tegnene i øyensyn. Snart skjer nok et drap, og Krogh drives inn i en marerittlignende fortsettelse. Vekket av tapte minner dras han mot en forklaring som er like utenkelig som skremmende.

Ei spennende bok; den andre boka av Frode Granhus. Den ble utgitt i 2006 - tre år etter debutboka "Hevneren", og er litt annerledes enn bøkene om Rino Carlsen. Jeg likte denne, og den blir garantert ikke den siste jeg leser av denne forfatteren. ANBEFALES.




Bok #32; Min nestes hus av Jette A. Kaarsbøl
Denne boka har stått på vent i bokhylla mi ei stund, men nå var tida kommet for å lese den. 


Omtale: Laus Lindborg lever et tilsynelatende spennende ungkarsliv i København. Eget arkitektfirma, gode venner, mange kvinner. Likevel kjenner han et stadig voksende tomrom. Og den dagen hans far dør uventet, truer tomrommet med å sluke ham helt. Som en honnør til farens uforløste drømmer bestemmer Laus at begravelsen skal finne sted i provinsbyen St. Randing. Samtalene med presten som som skal forrette begravelsen fører til et slags vennskap mellom de to svært ulike mennene. Laus bestemmer seg for å bli i St Randers en tid for å arbeide med et fotoprosjekt, og snart er han husvenn i prestegården. Alma, heter prestens unge kone, en kvinne Laus lar seg fascinere av.

Ei bok om oppvekst og hvordan barndommen er med på å prege oss etter at vi blir voksne. Ei bok om vennskap og kjærlighet, og om et liv som kanskje ikke blir slik vi forventer, selv om vi vet at valgene våre bestemmer hvordan livet arter seg... Ei bok for ettertanke. Ei bok med en åpen slutt. ANBEFALES.


Bok #33; Du bist einmalig av Max Lucado
Barnebok på tysk, av alle ting. Jeg lånte den av ei venninne fra Tyskland etter at hun hadde snakket om hvor fint boka beskriver hvordan vi mennesker setter merkelapper på hverandre, eller stjerner etter hvor flinke og gode vi er. Samtidig er vår "dokkemaker" bare opptatt av hvor enestående (einmalig) hver enkelt av hans kreasjoner er. 


Fritt oversatt fra bokas bakside: "Du er enestående - når du er klok, ser godt ut, er begavet". Dette hører barn fra alle kanter. Gud sier noe ganske annerledes. "Du er enestående - uten en spesiell årsak." Bare dette ene budskapet skal slå rot i hjertene til hvert barn - og hver voksen - den unike, oppmuntrende sannheten: du er verdifull i hans øyne.

Ei vakker bok, med nydelige illustrasjoner av Sergio Martinez. ANBEFALES.


Bok #34; Et norsk hus av Vigdis Hjorth
Nok ei e-bok funnet på Storytel; fordi jeg trenger noe å lese før jeg sovner, uten å være nødt til å slå på lyset (det trekker til seg så mange insekter nå på sommeren :-))


Omtale: "... hun hadde en foruroligende følelse av at det var dramatisk, foregikk en avgjørende verdikamp like i nærheten, men hun var ikke i stand til å lese situasjonen."
Alma er glad i det gamle tømmerhuset sitt med tomten som strekker seg opp mot skogen. Det er et ganske velstående nabolag, og hun er skilt, med voksne barn, og jobber som tekstilkunstner. For å overleve kreerer hun faner for korps og fagforeninger, og leier ut en del av huset. Nå flytter et ungt polsk par inn.


Boka ble utgitt i 2014 og beskriver deler av vår samtid og norske samfunn på en underfundig og god måte. Her er det både ironisk humor og alvor. Hjorth maler karakterer og viser oss stereotypier mange av oss nok kan kjenne igjen. Denne sitter i etter at den ferdiglest. ANBEFALES.



Bok #35; Blå stjärnan av Jan Guillou

Litt hektet på serien om familien Lauritzen måtte jeg også få med med den femte. Denne hørte jeg kun som lydbok, på originalspråket, da jeg ikke fant den som e-bok hos Storytel. 


Omtale: Den nya generationen Lauritzen kliver fram. I centrum står äldsta dottern Johanne. Redan i början av kriget arbetade hon som kurir åt den norska Hjemmefronten. Nu befinner hon sig i Stockholms illegala värld av spioneri, svek och förräderi, rekryterad av den brittiska spionorganisationen SOE.
Hon befordras till kaptens grad i den brittiska armén. Efter en rad spektakulära sabotageinsatser får hon ansvar för den största och viktigaste operationen: att rädda Norges judar på flykt undan Förintelsen.
Britternas kodnamn för Johanne Lauritzen är Blå stjärnan.


I denne boka blir vi enda bedre kjent med Johanne, og historien om familien fortelles fra hennes synsvinkel. Mange av hendelsene har vi fått kjennskap til fra tidligere bøker, men da fra andres side, og dette er med på å utdype.
Gjennom Johannes viktige rolle i SOE og Hjemmefronten får vi også kunnskap om viktige hendelser under krigen. Dette er på mange måter en historiebok, selv om dette er en fiktiv historie. Guillou har satt seg inn i deler av historien som kanskje ikke har vært så kjent, bl.a. mange kvinners innsats under 2. verdenskrig.
Nå gleder jeg meg til neste bok i serien, men den kommer ikke før til høsten...
ANBEFALES.




Det ble et ganske variert utvalg av lesestoff i juni, både i papirformat, som lydbok og e-bok.
De to som utmerker seg mest er
Du bist einmalig og Blå stjärnan
- hver på sin måte.

tirsdag 5. juli 2016

Bøker lest i 2016; Mai

Til tross for en ganske travel mai måned, fikk jeg lest 6 bøker.


Mai-bøkene ble:

Bok # 25; Djevelanger av Frode Granhus.
Denne boka begynte jeg på i april, etter å ha lånt den på biblioteket. Det var ei stund siden jeg leste Malstrømmen og Stormen av samme forfatter, og med samme hovedperson - og omsider ble det tid til å lese mer om Rino Carlsen og nordnorsk krim.

Omtale: Den uforutsigbare nordnorske naturen danner igjen bakteppe for en uhyggelig god intrige med etterforsker Rino Carlsen i hovedrollen. 
Det er sommer i Bodø. Lille Ida vinker til moren sin og hopper glad og fornøyd av gårde etter middag for å plukke blomster - men hun kommer aldri inn igjen.
Regnet lar vente på seg, og varmen er i ferd med å tørke ut tjernet Emilie Sande stadig søker til. Vannstanden synker, og hennes fortvilelse øker. For noe ligger skjult under vannoverflaten. Noe hun for all del ikke ønske at skal komme opp i dagen. 
På politihuset i Bodø er det også varmt - og hett, vil noen mene. Guro Hammer, det nyeste tilskuddet i etterforskningsgruppa, setter følelsene i sving hos enkelte av sine mannlige kolleger.
Da beskjeden om bortføringen av en liten jente kommer, passer Rino Carlsen på å få saken - sammen med Guro. 

Ei spennende bok der Frode Granhus igjen klarer å holde på avsløringen helt til siste slutt. ANBEFALES.


Bok #26; Grensejegerar av Torvald Sund
Ei ungdomsbok fra 1987, som jeg fant på ved et forfatterbesøk av Torvald Sund på biblioteket. Boka var tenkt filmatisert, men "glasnost" og slutten av den kalde krigen satte en stopper for det. 

Omtale: Dei russiske ungdomane Sasja og Vitja vil ikkje risikere krigsteneste i Afghanistan og rømmer når dei blir innkalt til militæret. Dei vil ta seg over grensa til Norge. Eirik og Terje frå Kirkenes fiskar i grenseområdet i Sør-Varanger. Dei fire møtest, og med eitt er dei midt oppe i en krig mellom norske og sovjetiske styrkar ved grensemerke 256. 

Boka er skrevet på nynorsk og er lettlest. Selv om plottet kanskje ikke er det mest aktuelle lenger, gir boka innblikk i ei tid som var. ANBEFALES for 10-12-åringer.


Bok #27 og 28; Sønnavind 79 - Fredsrus og 80 - Hans sanne ansikt av Frid Ingulstad
Som alltid; grei underholdning.


Bok #29; Att inte vilja se av Jan Guillou
Denne vekslet jeg mellom å lese som ebok og høre på som lydbok. Greit å høre lydbok på vei til og fra jobb. ;-) Og ja - jeg har hørt den/lest den på svensk.

Omtale: Utanför Sveriges gränser dånar den världsbrand som med tiden ska komma att kallas Andra världskriget. För Lauritz, den äldste av bröderna Lauritzen, blir det allt svårare att undvika att ta ställning.
Familjens största ekonomiska tillgångar finns i Tyskland, liksom barnens morföräldrar. Men Tyskland har också ockuperat brödernas hemland Norge. Lauritz äldste son Harald är officer i SS och stationerad i Oslo. Äldsta dottern Johanne arbetar inom den norska motståndsrörelsen, hans andra son är officer i den svenska flottan och yngsta dottern förefaller vara någon sorts spion.
Kriget är inte bara på väg att slita sönder Europa utan också hela familjen. Och varje gång det ser ut som en ljusning blir det bara värre. Inte ens i det idylliska Saltsjöbaden långt från slagfälten kan man längre skydda sig mot mörkret. Till slut handlar det bara om att överleva - fysiskt och moraliskt.

Dette er den fjerde boka om Det store hundreåret og familien Lauritzen, og historien tar seg stadig opp, synes jeg. Man blir bedre og bedre kjent med flere av familiemedlemmene, og jeg gleder meg til å lese mer. ANBEFALES!


Bok #30; Provencekuren for knuste hjerter av Bridget Asher
Etter flere bøker om både andre verdenskrig og den kalde krigen + krim, falt valget på en søt kjærlighetsroman der handlingen i tillegg er lagt til romantiske Frankrike. 

Omtale: Heidi sørger fortsatt over mannen sin, Henry, som døde fra henne og den lille sønnen, Abbot. For å komme til hektene, tar hun med seg innesluttede Abbot og niesen Charlotte og reiser til Provence for å tilbringe sommeren i det gamle, idylliske familiehuset på landet. Et hus som skal ha kurert hjertesorg gjennom generasjoner. Her får Heidi vite Charlottes store hemmelighet - og sannheten om morens "franske sommer", da Heidi var barn. Og her oppdager både Heidi, Abbot og Charlotte at det gode liv i Provence muligens er medisinen for alt.

Hele boka og plottet kan virke sukkersøt og forutsigbar - og det ER en "happy-ending", men likevel rommer den mer enn det åpenbare. Forfatteren tegner karakterene sine med detaljer. De er sammensatte og ekte mennesker, - selv om de er oppdiktet. Ei god bok, selv om den kanskje ikke får toppkarakter. ANBEFALES.



Mai bød kanskje ikke på de største leseopplevelsene, 
men utvalget ble greit.
Jeg kan anbefale alle bøkene, men de passer kanskje til ulike personer og tider...