søndag 3. juni 2018

Repetisjonstest i Fronter

I tre blogginnlegg har jeg skrevet om hvordan man kan bruke digitale tester i formativ vurdering; digitale tester for læring, som formativ vurdering og repetisjonstest. I dette blogginnlegget vil jeg gå litt nærmere inn på hvordan man kan lage denne repetisjonstesten i Fronter, som er den læringsplattformen (LMS) vi bruker på min arbeidsplass. Om din skole bruker en annen LMS, så håper jeg likevel du kan få noen gode ideer til hvordan du kan lage en slik test. 

I Fronter opprettet jeg en prøve i Elevmappene for riktig fagrom. 
 

Når man skal gjennomføre en digital prøve, vil det nok være ulike måter å tilnærme seg den på. For meg var målet å lage en test der elevene fikk repetert fagstoff og sjekket hvor mye de husket. Jeg startet derfor med å lage spørsmål til de aktuelle temaene. 

Et av emnene handler om sammensatte tekster. Jeg valgte å lage flervalgsspørsmål, med tre svaralternativer i nedtrekksfelt. Her er det mange andre muligheter, så man må velge det man synes passer best. Som du ser av bildet under, skriver man inn svaralternativer og markerer hvilket svar som er riktig, med ev. poengsum for riktig svar. (Her kan man også legge inn minuspoeng.)






Etter å ha lagt inn flere spørsmål, vil det se sånn ut i prøven:

Etter å ha lagt inn flere sider, ett for hvert emne som skal være med i testen, får hver side en egen fane. Bildet her ble dessverre litt lite ...


Jeg jobbet kanskje litt bakvendt ved at jeg lagde spørsmålene først og deretter gikk inn på Innstillinger. Under Generelt legger man inn tittel, beskrivelse og åpningstid. Det er også her man aktiverer prøven. Her har jeg også lagt inn at elevene ikke skal ha varsling eller kunne svare anonymt, i tillegg til at jeg ønsker at den skal rettes automatisk. 

Under Gjennomføring kan man bestemme varighet, antall forsøk og ev. begrensninger i forhold til hvor lang tid det må gå mellom hver gang man prøver. I Fronter finner jeg ut at det må gå minst 1 dag mellom hver gang man prøver, og det kan kanskje være litt lenge. 

Under Tilbakemelding kan jeg velge automatisk tilbakemelding etter avsluttet prøve, sammen med rette svar, poeng og testresultat. Siden elevene kan ta prøven flere ganger, har jeg krysset av for at det beste resultatet vises. Her kunne det ha vært hensiktsmessig å krysse av for siste resultat også.
































Når elevene har tatt prøven, vil de få opp dette: de riktige svarene er markert med grønt, mens deres svar er markert med en prikk. Slik ser de om de har avgitt riktig svar eller ikke. 



Som lærer har jeg etter testen tilgang til ulike statistikker for prøven. Jeg kan se hvilke elever som har tatt testen, og hvem som ennå ikke har levert. For dem som har tatt testen kan jeg se poengsum, og ved å klikke meg inn på hver enkelt elev, kan jeg se hvor eleven har svart riktig eller feil. Dette kan jeg bruke til å gi direkte og tilpassede tilbakemeldinger. Det gjør at jeg ikke bare overlater til hver enkelt elev hva de skal jobbe videre med, men jeg kan følge opp helt konkret og komme med tips i forhold til resultat.

Et annet godt statistikkverktøy er grafer for hvert enkelt spørsmål. Her kan jeg se hvordan elevgruppa som helhet har svart på de ulike spørsmålene. Den grønne grafen viser riktige svar, mens den blå viser gale svar, og om det viser seg at mange har svart feil, er det en god indikasjon om at dette er noe jeg bør undervise mer om. På bildet under, kommer det f.eks. fram at jeg bør si noe mer om etos. 


Jeg er i startgropa når det gjelder å lage, og virkelig utnytte, digitale tester. Arbeidet med denne testen har på mange måter vært en øvingsoppgave, og det har vist meg at det fortsatt finnes flere muligheter som jeg trenger å utforske. For å kunne utnytte mulighetene som ligger i LMS'en, må man vite hva som ligger der. Om man ikke har laget digitale tester tidligere, går det med litt tid til å finne ut hvordan det kan gjøres og hvilke verktøy som er tilgjengelige. I hverdagen som lærer, er kanskje ikke rikelig tid til å "utforske" slike ting, det man har mest av. Jeg vil likevel anbefale deg å bruke tid på det. Den tida du setter av til dette, vil du få igjen i form av ressurser som kan gjenbrukes (, selv om du kanskje må gjøre noen tilpasninger senere). 
Mulighetene er mange, og man må være bevisst på hvorfor man lager en slik test. Jeg har i hvert fall oppdaget at jeg må ha målet klart. Hva ønsker jeg å få ut av dette? Eller enda viktigere: Hvilket læringsutbytte ønsker jeg at elevene skal sitte igjen med? Det er kanskje det som er det vanskeligste. Det tekniske går det tross alt an å lære. 

Jeg tror ikke at denne repetisjonstesten er perfekt, men den er et skritt på veien for min del. Jeg har begynt å lære. Da jeg startet på studiet i IKT i læring, oppdaget jeg tidlig at det var fornuftig å bruke LMS'en til skolen mer aktivt. Når jeg så spurte kollegaene mine om tips, oppdaget jeg at det er fåtallet som kjenner til hva som ligger av muligheter i dette. Det er få som bruker Fronter til noe annet enn å legge ut fagstoff i fagrommet, lage innleveringer og føre fravær, anmerkninger og karakterer. De to som virkelig har vært gode på Fronter, har hatt permisjon eller sluttet ved skolen dette skoleåret, og det har ført til at jeg har utforsket og lært på egen hånd. Da tar nok ting litt lengre tid enn det som hadde vært nødvendig, men … jeg har i hvert fall hatt en rimelig bratt læringskurve.

Samtidig opplever jeg at testen har vært nokså nyttig for elevene mine. De har fått repetere stoff, og sett hva de bør jobbe litt mer med. De har fått snakke med medelever om resultatet, og ut fra det fått mer kunnskap om de vanskeligste emnene. Det at vi nå har tatt for oss fagstoff for hele skoleåret, er ikke optimalt. Det kan bli for omfattende for en del elever. Jeg burde ha hatt sånne tester underveis i skoleåret også, etter hvert "kapittel". Om jeg hadde brukt post-tester etter hvert emne i løpet av skoleåret, kunne jeg ha hentet dem fram igjen og hatt flere tester nå på slutten av året. De ville likevel ha fungert som repetisjon, og for å avdekke ev. hull i kunnskapen, og de kunne ha brukt resultatene som grunnlag for videre arbeid. Variasjon i spørsmål og svarmuligheter er også noe jeg bør se mer på.

Det å bruke digitale tester som formativ vurdering, tror jeg er en av flere gode metoder man kan bruke for å fremme læring. Kjenner man verktøyet man skal bruke, er det gjennomførbart for alle. Det handler bare om å ha en viss interesse og et ønske om å lage noe som er tilpasset egne elever. 

onsdag 30. mai 2018

Digitale tester - del 3: Repetisjonstest


Det siste eksemplet på formativ bruk av digitale tester er aktuelt i disse dager. Elevene er ferdige med (eller har ikke hatt) skriftlig eksamen, og nå står mulig muntlig eksamen for tur. Det er tid for repetisjon.

På vg2 har jeg tre klasser i norsk, og elevgruppene har noe forskjellig sammensetning. Vi har gått gjennom det samme fagstoffet, men jeg antar at de har fått det med seg i noe ulik grad. Innad i klassene er det garantert noen som har kontroll på det meste, mens andre kanskje har noen kunnskapshull. Det kan være mange årsaker til det, f. eks. sykdom. Siden det ikke er ubegrenset med timer igjen som kan brukes til repetisjon, er det aktuelt å sjekke ut hvor behovet er, og hvor stort det er. Det vil være en fordel om hver enkelt elev får jobbe med det denne har behov for å repetere - tilpasset opplæring.

Kilde: pixabay.com CC
Det å skulle tilpasse opplæringen til 56 forskjellige elever kan være utfordrende, og derfor blir løsningen i første omgang en digital test, med spørsmål fra de aktuelle temaene. Denne testen blir for så vidt en post-test, der de sjekker hva de har lært, og hva som sitter igjen av det de har lært, dette skoleåret. Jeg lager spørsmål med flervalgssvar i Fronter. De får poeng for riktig svar, og testen rettes automatisk slik at de kan se hvor mye riktig de har, men også hvor de har svart feil.

Deretter skal de bruke resultatet på testen for å fordype seg i de emnene der de scorer lavest, eller der de føler seg mest usikker. Til dette har jeg laget repetisjonsoppgaver og lagt ut lenker til sider som omtaler stoffet, ut over det som står i læreboka vi bruker. NDLA er veldig aktuelt i denne sammenheng, siden man finner både fagstoff og oppgaver man kan fordype seg i der. Videre har jeg lagt inn mulighet for å ta testen flere ganger, med tidsbegrensning. De må vente ett døgn før de kan ta den på nytt. Meningen er at de skal repetere det de ikke kan så godt, før de tar testen på nytt.

Alle elevene får altså samme test, men de må bruke resultatet individuelt for å finne ut hva de personlig skal repetere og jobbe mer med. Jeg har tilgang på testresultatene, og ser både hvem som har tatt testen, og hvordan de har svart/resultatet. Det gjør at jeg kan følge opp hver enkelt elev, og klassen som helhet, der jeg ser at behovet er størst.

Kilde: pixabay.com CC
Mulige fallgruver er at spørsmålene/svaralternativene blir for enkle, eller at de rett og slett klarer å "gjette" riktig, slik at de får en høyere score enn det deres kunnskap tilsvarer. Samtidig kan selvfølgelig det motsatte skje. En annen ting er at nå mot slutten av skoleåret er motivasjonen noe dalende, og det er ikke alle som ser behovet for å repetere ting de har gått gjennom før. Har de kontroll, kan det føles bortkastet. Dette gjør at jeg er litt usikker på hvor mye tid jeg skal bruke på dette. Om man drar det ut, kan det være lite inspirerende å bare jobbe med repetisjon. Elevene er informert om at de ikke får karakter på denne testen, og at den ikke påvirker standpunktkarakteren. Dette ser ut til å påvirke motivasjonen noe. Det er dessverre ikke alle som ser motivasjonen i å teste seg selv, for å sjekke egen læring.

tirsdag 29. mai 2018

Digitale tester som formativ vurdering. Del 2


Jeg har tidligere skrevet litt om formativ vurdering og om en måte å bruke digitale tester på. Det kan du lese som her.

Dette skoleåret er jeg veileder for en kollega som tar praktisk pedagogikk. Denne kollegaen bruker ofte Kahoot! i undervisningen, bl.a. for å teste kunnskap etter endt kapittel. Mange elever synes dette er både morsomt og motiverende. Kahoot! er en gratis spillbasert læringsplattform, basert på flervalgsoppgaver[, og] spillet foregår ved at spørsmålene og opptil fire svaralternativer vises på hovedskjermen. Svaralternativene har forskjellig farge og form. På elevenes skjermer vil det være opp til fire rektangler med ulik farge og form. Eleven må klikke eller trykke på rektangelet som representerer det riktige svaret.  (https://no.wikipedia.org/wiki/Kahoot!

Kilde: kahoot.com
Kahoot! settes altså gjerne i forbindelse med konkurranse, selv om det nok ikke var bakgrunnen for utviklingen av plattformen. Den som svarer riktig raskest får høyest poengsum, så noen ganger er det kanskje sånn at man trykker på et vilkårlig rektangel og satser på at det er riktig, for å få mest mulig poeng. Kollegaen min har alltid lastet ned resulatene og sett på hvor mange riktige elevene har hatt, i etterkant. På den måten kan han sjekke kunnskapen til elevene uten at de nødvendigvis kommer høyt på poenglista. Man kan fint ha alt riktig, men være sein til å trykke, sånn at man får lav poengsum av den grunn. Lav poengsum behøver altså ikke å bety lite kunnskap.

I år har kollegaen prøvd en ny vri, og som veileder ble jeg utfordret til å prøve noe av det samme. Før jeg skulle gå i gang med et nytt tema (nordiske språk), lagde jeg to Kahoot'er med spørsmål fra temaet. Som alltid når man skal lage spørsmål, kan det være tidkrevende, men når det først er gjort, har du mulighet til gjenbruk. Denne delen av forberedelsene er også bra for egen refleksjon rundt hva som er viktig i emnet.
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å lage bare en Kahoot!, men endte opp med to. Den første gikk på faktakunnskap om de ulike nordiske språkene, mens den andre dreide seg om holdninger til nabospråkene våre.

Siden vi ikke hadde gått gjennom fagstoffet til emnet, måtte jeg selvfølgelig ta hensyn til dette når jeg lagde spørsmålene. Jeg forventet ikke at de skulle kunne alt - det var ikke poenget. Dessuten valgte jeg å ikke bruke poenggiving, eller si hva som var riktig svar. Målet med denne Kahoot'en var jo å gi elevene et innblikk i tema, der de fikk gjøre seg kjent med noen begreper. Noen av spørsmålene var av en sånn art at de kunne svare riktig, og de oppdaget derfor at det var sider ved det nye temaet som ikke var helt fremmed. Andre ting hadde de egentlig ikke en forutsetning for å svare på der og da. Resultatet av Kahooten, var at elevene ble nysgjerrige på emnet og hva som var riktig svar, og dette økte også motivasjonen for å jobbe videre med kapitlet.

Kahoot'en som var knyttet til holdninger til nabospråkene våre, åpnet for gode klassesamtaler og refleksjon før vi tok fatt på selve fagstoffet. Hvorfor tenker vi som gjør om f. eks. dansk? Hva er det som gjør svensk vanskelig å lese for mange av oss? Etter at vi hadde gått gjennom emnet, tok elevene "fakta"-Kahoot'en på nytt. Da kunne de svare på spørsmålene som var vanskelige første gangen, samtidig som de fikk repetert det vi hadde snakket om.

Kilde: kahoot.com
Denne måten å bruke Kahoot! på
fungerte "forbausende" bra. Jeg tenker at opplegget har forbedringspotensiale på flere områder. For eksempel kan jeg bli mer bevisst på hva jeg ønsker å teste eller forberede elevene på. 
I tillegg synes noen av elevene at det var litt merkelig at de ikke fikk poeng, så jeg bør formidle bakgrunnen for en sånn pre-test, på en bedre og tydeligere måte. Jeg kan endre på noen ting til en annen gang, f.eks. at de får poeng på den siste testen.

Kahoot! er et godt digitalt hjelpemiddel, med mange muligheter. Ofte stopper det opp fordi vi ikke tenker over at det kan brukes på forskjellige måter. Denne læringsplattformen kan brukes formativt, både som pre- og post-test, men også mer summativt for å sjekke innlæring etter endt gjennomgang av fagstoff (som om man egentlig noen gang blir ferdige med et emne? Det er alltid mer å lære …).

mandag 28. mai 2018

Er det mulig å bruke digitale tester i undervisningen, for å tilrettelegge for læring? Del 1

I studiet jeg tar i IKT i læring, har jeg nå kommet til modulen som omhandler formativ vurdering med digitale tester. For en utenforstående byr kanskje den siste setninga på noen ord og begreper som ikke er helt familiære. Jeg skal forsøke å forklare ...

Kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Relationsmodel.jpg
I løpet av skoleåret kan vi si at elevene er underveis i en læreprosess, og i dag mener nok de fleste at elevene lærer best gjennom å delta aktivt selv i denne læreprosessen. John Dewey er kjent for begrepet "learning by doing"; vi lærer gjennom å gjøre i praksis. Ved siden av å bruke undervisningsformer som gjør eleven aktiv og deltakende, er det viktig å fokusere på veiledning og tilbakemeldinger. På den måten kan eleven få jevnlige tilbakemeldinger på arbeid som gjøres, med det vi kaller framovermeldinger. Det er dette vi kaller formativ vurdering, eller vurdering FOR læring. Eleven får mulighet til å bruke tilbakemeldingene til å utvikle kunnskapen videre. Formativ vurdering skal altså fremme læring, ikke måle eller bedømme en prestasjon for å fastsette en karakter. (Eksamen er ikke formativ vurdering, men summativ.) 


Det er ulike måter å gjennomføre formativ vurdering på, og i dette og et par blogginnlegg til, vil jeg si noe om hvordan man kan bruke digitale tester for å legge til rette for læring. 

I vinter forsøkte jeg for første gang å lage en digital test. Emnet var språkpolitikk og språkreformer på 1900-tallet (mine elever går vg3 påbygg), og jeg har tidligere år hatt en "vanlig", analog prøve i dette emnet. Jeg bruker sjelden prøver i norsk på vg3, fordi faget ofte handler om å vise refleksjon, evne til drøfting og analyser/tolkning, og det kommer best fram gjennom muntlig samtale/diskusjon, eller ved å skrive lengre tekster (det er jo også den måten elevene testes på til eksamen). Språkpolitikken har en del "tørr" teori og faktakunnskap, som kan testes på en prøve, og i anledning studiet ønsket jeg å prøve ut en digital variant.  

Uansett om man lager en tradisjonell prøve, eller en digital, handler det om å lage gode spørsmål og oppgaver. Siden jeg lager få prøver, synes jeg dette er noe utfordrende. Tidligere år har jeg fått elevene til å formulere spørsmål når de har arbeidet med fagstoffet. Dette er nok en fordel, fordi elevene da må sette seg grundig inn i stoffet. Etterpå er det nødvendig for meg å gå gjennom spørsmålene og gjøre et godt, representativt utvalg. 


Samme hvordan man vrir og vender på det, kan det være tidkrevende å lage prøver. 
Prøveverktøyet i Fronter (som er vår læringsplattform), gjør det mulig å bruke ulike oppgavetyper. Noen spørsmål var direkte "multiple choice" eller flervalgsoppgaver, der elevene måtte velge ett riktig svar blant fire alternativer. Andre hadde to eller tre riktige alternativer, ja/nei-spørsmål, eller oppgaver der man skulle trekke linjer mellom f.eks. årstall og hendelse. Til slutt hadde jeg to tekstoppgaver, der det var mulig å skrive lengre svar. Her kunne elevene vise dypere kunnskap, og de hadde mulighet til å hente mange poeng på disse oppgavene.

Etter at vi hadde jobbet med fagstoffet, tok altså elevene testen jeg hadde lagd, for å sjekke om de hadde fått med seg nødvendig kunnskap. Prøven var stort sett selvrettende, med poengsum. De to siste oppgavene rettet jeg manuelt. Jeg satte ikke karakter på testen, men de fikk se poengsummen, og hva de hadde riktig/feil. Målet var at de på bakgrunn av resultatet skulle kunne lese mer om det de hadde lavest score på, før de kunne ta prøven på nytt. 

Dessverre var det en del uforutsette ting som påvirket klassen og læringsmiljøet i nettopp denne perioden, så gjennomføringen ble ikke helt som jeg hadde planlagt. Likevel er dette noe jeg kan bearbeide og bruke igjen til neste år. Jeg endte opp med å bruke prøveresultatet i fagsamtaler, der vi så på spørsmål og svar sammen. 

Som jeg har nevnt, kan det være arbeidsomt å lage prøver. Når man først har laget en, kan man selvfølgelig bruke den igjen senere, men om man ønsker å la elevene lage spørsmålene, er man nødt til å gjøre et utvalg, og prøven må lages på nytt hvert år. Da kan det være greit å tenke over, hvorfor man har prøven. Er det for at elevene skal lære noe, eller er det for at jeg skal ha minst mulig arbeid?

Kilde: pixabay.com (CC)
Fordelen med å bruke en sånn prøve, er at elevene får umiddelbar tilbakemelding etter at prøven er tatt. Hvordan ligger jeg an i forhold til det jeg skal ha lært? Det blir også synlig hvilke områder man må øve mer på. Utfordringen kan ligge i å få en så stor bredde i spørsmålene, at alle elevene synes prøven er passe utfordrende og motiverende. Tanken var jo at hver enkelt elev skulle kunne bruke resultatet for å jobbe videre med egen læring, men jeg ser at det er nødvendig at jeg endrer på prøven for at dette skal fungere. 

Slik jeg ser det, egner en sånn type prøve seg til en viss grad til formativ vurdering. "Problemet" er at elevene ofte ser på en prøve som en summativ vurdering som skal karaktersettes. Det at de må/kan ta prøven på nytt, virker fremmed på de fleste elevene. Dette er noe som må innarbeides i klassen. Det er ikke nok med en slik prøve i året, samtidig som det må brukes med omhu og ikke på alle emner. 

Jeg kommer til å prøve ut ulike måter å bruke digitale tester på videre framover i min undervisning, og kommer tilbake til noen av disse.

torsdag 24. mai 2018

Dagen før eksamen ...


I skrivende stund er det dagen før dagen, dvs. dagen før skriftlig eksamen i norsk hovedmål på vg3. Jeg sitter med en grei følelse. Vi kom i mål med det vi skulle gå igjennom for å være forberedt til eksamen i år også. Nå er det bare å krysse fingre og tær og håpe at alle får bestått, som i fjor. Dessverre er ikke resultatene på norskeksamen skyhøye, i noen deler av landet, men i fjor lå mine elever en halv karakter over landsgjennomsnittet. Nå gjenstår det å se hvordan det blir i år. Jeg føler vel egentlig at dette er en like stor test av meg. Har jeg klart å formidle det som er nødvendig?

Hva gjør man egentlig for å forberede elevene på eksamen?
Gjennom hele året får elevene øve på oppgaver de kan få på eksamen. Jeg bruker ofte gamle eksamensoppgaver, som passer til fagstoffet vi jobber med, sånn at de blir vant til oppgaveformulering og hvilke vurderingskriterier som legges til grunn. Man vet jo aldri hvilke oppgaver som dukker opp i oppgavesettet, og det er like spennende hvert år, - men analyser er vel temmelig sikre, ved siden av en eller annen drøftende eller resonnerende tekst. I fjor var det ikke en eneste oppgave for kreativ tekst, så vi får se hva som skjer i år.

Målet med å forberede elevene på eksamen, og la dem øve på lignende oppgaver, er at de skal føle seg trygge på eksamensdagen. Noen overraskelser kommer kanskje, men det skal ikke være sånn at de føler seg hjelpeløse og slått ut over oppgaver som ser helt annerledes ut enn det de har vært borti før. Hos meg øver de altså til eksamen.

I tillegg til å gå gjennom gamle eksamensoppgaver, der vi plukker oppgaveteksten fra hverandre, for å få med alt den spør etter, og hva de ulike begrepene betyr (resonnere, drøfte, analysere og tolke m.m.), bruker jeg en del av det som kalles åpent, digitalt innhold. Dette er undervisningsressurser som ligger på nett, som kan brukes av alle som ønsker det.

Mange lærere lager eget digitalt undervisningsmateriell, og jeg har også prøvd meg på det (f. eks. videoforelesninger). Jeg ser at mine videoer ikke har samme kvalitet som mye av det som finnes på nett, men jeg kan videreutvikle det. Heldigvis finnes det mange gode ressurser som er laget på en litt mer proff måte. Det er noen sider jeg bruker mer enn andre, som NDLA (Norsk Digital LæringsArena), Skrivesenteret og nettsidene til læreboka vi bruker (Signatur, Fagbokforlaget). Der ligger det en del undervisningsfilmer som forlaget står bak, og de er veldig informative, lettfattelige og gode. Det finnes veldig mange andre ressurser som er nyttige å bruke også, men disse har god faglig kvalitet.

Denne siste uka har jeg gitt disse tre ekstra oppmerksomhet, fordi de har nyttig stoff fram mot eksamen. Vi har sett filmen om kortsvar hos Fagbokforlaget og lest fagstoff om kortsvar på NDLA-sidene. I kombinasjon med gamle eksamensoppgaver, fikk elevene repetert det de har lært om kortsvar, og de føler seg tryggere på at de skal klare å lese oppgaven i morgen.

Som øving til langsvarsoppgaven, kan man velge en lignende løsning, men der har jeg valgt å bruke Skrivesenteret i kombinasjon med NDLA. I fellesskap har vi sett på Lærarens modelltekst, både fagstoff og video. Videoen er laget av Kjersti R. Solbu ved Skrivesenteret. I den går hun grundig gjennom hvordan man kan "angripe" en eksamensoppgave, og hvordan man kan disponere besvarelsen sin. Dette er en veldig nyttig film, og elevene fortalte meg at den fikk dem til å senke skuldrene. Etter at vi hadde sett filmen i fellesskap, fikk de gå gjennom noen eksamensoppgaver i grupper. De fant ut hva oppgaven spurte om og gikk gjennom tekstvedleggene. Jeg ba dem lese oppgaver og tekster med blyant, og notere eller streke under det som var viktig i forhold til besvarelsen.

I forlengelsen av dette, gikk de inn på NDLA og så på det som står der under Eksamen. Der kan man velge mellom fire ulike sider om langsvar. Den ene er mer generell: Slik skriver du et godt langsvar, mens de andre tre er rettet mot tre ulike oppgavetyper: Slik sammenlikner du to dikt, Slik skriver du en god novelleanalyse og Slik besvarer du ei drøftingsoppgave. De tre siste har "læringsstier", der man kan skrive besvarelsen underveis, punkt for punkt. Dette gir nyttig øving.

Forhåpentligvis har det de har arbeidet med fra Skrivesenteret, NDLA og Fagbokforlaget, gjort dem tryggere på hva de kan komme til å møte på i morgen. Det å kunne kombinere flere faglig gode opplegg, med veiledning fra meg (Det er jo noe med det å kunne få konkrete tilbakemeldinger fra den læreren de kjenner), tror jeg er nyttig. De er forskjellige individer, som lærer på forskjellige måter, og da er det bra å variere undervisningen. Det som ligger digitalt på disse nettsidene har god kvalitet, og det åpner for ulike tilnærminger til stoffet. Det tror jeg er bra.

I dag har elevene mine lesedag, og jeg har sagt at de må ta kontakt, om det er noe de lurer på. I morgen er det for seint …