En smakebit på søndag - 1. september 2019

Det er så sjukt lenge siden jeg delte en smakebit på søndag, fra den boka jeg leser - så nå er det virkelig på tide igjen. 

Jeg har en del bøker stående i bokhylla, på vent. Det er alltid så mange bøker jeg har lyst til å lese, og jeg kjenner på at det blir for lite tid. I perioder må jobben prioriteres, eller andre ting som dukker opp. Da blir lesinga skjøvet unna - selv om det er det beste jeg gjør. Det å lese bøker, forsvinne inn i en annen verden, gir meg en pause. Det er gjerne der jeg henter ny energi. 
Det siste året har det vært mye annet som har tatt tid, og lesegleden har vært nesten fraværende. Det har vært et savn. Bare en som er glad i å lese kan forstå det fullt ut, tror jeg. 

I sommer har lesegleden kommet tilbake, og jeg har lest ganske mye. Det ble vel 16-17 bøker i ferien, og jeg har lest flere bøker i "serier", dvs. bøker med samme hovedpersoner. Jeg har gjerne lest første bok i serien for ganske lenge siden, kjøpt flere bøker i serien, men ikke fått lest dem. Nå har jeg som mål å fullføre noen av disse seriene i løpet av høsten og vinteren. 

Akkurat nå er jeg godt i gang med Kepler-bøkene om Joona Linna. I morges fullførte jeg tredje bok (Eldvittnet), og den brakte meg rett over på fjerde bok; Sandmannen. De to første bøkene i serien har jeg lest på norsk, men de resterende har jeg kjøpt på svensk. Det vil si, - jeg mangler vel to. Dem må jeg nok kjøpe når jeg drar på den årlige høstferien til Sverige i oktober. 

Siden jeg nettopp har startet på Sandmannen, kommer utdraget fra begynnelsen av boka, nærmere bestemt på første side.

Det är mitt i natten och snö blåser in från havet. En ung man går på en hög järnvägsbro i riktning mot Stockholm. Hans ansikte är blekt som immigt glas. Jeansen är stela av fruset blod. [...] 
Allt är virvlande snö och störtande mörker.
Den blodiga handen har börjat frysa fast när han fortsätter gå. Hans namn är Mikael Kohler-Frost. Han har varit försvunnen i tretton år och sedan sju år är han dödförklarad.

Spennende start. Hvem er Mikael, og hva skjer videre? Ser fram til å lese denne!


Flere smakebiter finnes her. 

Smakebit på søndag

Søndag og tid for ny smakebit.

Jeg leser/hører fire forskjellige bøker for tida; to av islandske forfattere, i tillegg til en amerikansk og en norsk forfatter. 

For tida veksler jeg tanker og ord med ei ung jente som skriver fordypningsoppgave i norsk på videregående, om noen av bøkene til Carl Frode Tiller. I den forbindelse leser jeg nå hans siste bok, og smakebiten kommer derfra.

BEGYNNELSER 

av Carl Frode Tiller

Side 14: Eg var svolten, og eg tok eggekartongen og smøret ut av kjøleskapet. Eg gjekk bort til komfyren, la ein klatt smør i panna, skrudde på plata og opna lokket på eggekartongen. - Er du snill og sparer nokre egg? sa mamma. Ho kom inn på kjøkkenet igjen. Ho greip tv-kanna og skjenkte kaffi i det grøne kruset. - Eg tenkte å lage vaflar til Reidar kjem, la ho til. Ho var påfallande blid i stemma, så eg skjønte at ho visste at det berre var to egg igjen. Eg sa ikkje noko. Eg skrudde av plata, lukka eggekartongen, greip smørpakken og sette begge delane inn i kjøleskapet igjen. - Kan du ikkje lage deg eit ostesmørbrød, da? sa ho. - Det er ikkje så nøye, sa eg. Det klirra svakt i syltetøyglas idet eg lukka kjøleskapet. Eg gjekk ut i gangen.  - Ja, men ta no dei egga, da, sa ho. Eg snudde meg mot henne. - Sikker? sa eg. Ho hadde nok ikkje rekna med at eg skulle ta henne på ordet, for ho såg litt forvirra ut med det same. - Eg får no ikkje til å lage vafler da, men, sa ho. Ho løfta kaffikoppen opp mot munnen. - Så eg kan ikkje ta egga likevel? sa eg. Ho sa huff  samtidig som ho senka kaffikoppen utan å ha drukke av han.

Vi kan vel ane et noe spesielt forhold mellom mor og sønn. 😏 Gleder meg til å fortsette lesingen. Mer utfyllende presentasjon av boka kommer etter hvert. 

En smakebit på søndag er tilbake!

Dette er noe jeg har savnet - selv om jeg ikke er så ivrig på bloggen lenger. Eller kanskje nettopp derfor. Med et sånt "tiltak", blir det kanskje lettere å skrive blogginnlegg oftere. 

Mari i Flukten fra virkeligheten og Anne Therese med bloggen Betraktninger - tanker om bøker, skal bytte på å være vertskap for smakebiten. En god nyhet!


Jeg har slitt litt med både blogglyst og leselyst det siste året, og det føles som et tap på mange måter. Jeg holder det gående, om enn litt haltende, men jeg vil egentlig ikke ha det sånn. Har masse bøker, både fysisk i bokhylla og på ei ønskeliste, som jeg vil lese, men det har gått litt trått. Det kom seg litt i sommer, så nå håper jeg høsten skal bringe med seg rolige hjemmekvelder og tid til å krype under et pledd med ei god bok ...

Akkurat nå holder jeg på med to vidt forskjellige bøker: 
I ungdommen, som er den femte boka om Juvikfolket, av Olav Duun OG 
Forbilde av Sophie Elise Isachsen. 

I ungdommen leser jeg kanskje mest fordi jeg synes jeg må, fordi jeg har lest de fire første, men også fordi Olav Duuns forfatterskap er interessant. Forbilde leser, eller egentlig hører, jeg ikke fordi jeg er i målgruppa, men fordi jeg jobber med de som er det. Jeg fikk boka anbefalt av en elev, og nå var det tid for å følge det rådet. Denne boka har i hvert fall endret mitt syn på Sophie Elise, og gitt meg et innblikk i noe av det ungdom sliter med - fra innsida. 

Jeg sliter med å finne en riktig god smakebit fra I ungdommen, siden det er femte boka, og må må liksom har lest de andre fire for å få sammenheng og kjenne igjen personene, for å få utbytte av den. Jeg skulle gjerne hatt med en smakebit fra Forbilde, for der er det mye bra, men jeg har den bare som lydbok ...

Derfor blir det faktisk en smakebit fra den siste boka jeg fullførte: Hjem av Anne Karin Elstad.

Smakebiten er hentet fra side 195.
"Tidlighøsten var fin hos oss, den vakreste av alle årstider. I liene begynte skogen å flamme i gult og rødt, knallblå himmel over blå fjord, luften krystallklar med et ørlite bitt av kulde, sjøen så blank at en kunne telle stenene på bunnen. I mørke kvelder freste og glitret morilden rundt årene når du var i båt. Kornåkrene stod gule og duftende med fylte aks, suste i brisen, på blå sjø danset hvite skumtopper. Luften var mettet av lukt fra sjø og fjære, av rå mold fra åkrene og aller mest av den intense duften av skurd, varm og nøtteaktig bølget den over åkeren."





Det kommer egne innlegg om alle disse tre bøkene etter hvert. 

En smakebit på søndag

Hos Mari er det som alltid på søndager, tid for en smakebit fra boka som leses akkurat nå.

Jeg har et par bøker på gang for øyeblikket, og den ene av dem har jeg holdt på med litt for lenge...
En vannmelon, en fisk og en bibel er skrevet av Christy Lefteri

Boka har visst fått gode kritikker, i følge omslaget, men jeg klarer ikke helt å bli engasjert. Jeg begynte på den den 18. august(!), men har bare kommet halvveis. Det betyr visst at jeg må gjøre en innsats for å bli ferdig. Det er vanligvis uaktuelt for meg å ikke fullføre ei bok jeg starter på, men denne er en av de få det frister å bare legge fra seg. Noe av grunnen til at jeg ikke helt klarer å la meg rive med, er de himla lange kapitlene, med lange sprang i handling, I tillegg er det språket. Det er så kronglete og flagrende, med lange setninger, at jeg av og til lurer på hva jeg har lest... Kanskje på et annet tidspunkt, et annet sted, men akkurat nå er dette litt for mye.

Min smakebit er hentet fra side 126:
"Fingrene deres vrir seg i lengsel etter den maten de ville ha laget og de gobelengene de ville ha vevd, etter gleden som fantes i et bugnende bord, og munnene deres søker ufrivillig etter de ordene de ville ha sagt på en vanlig dag. Stillheten i rommet er dyp og skremmende, og sirissene kan ikke svare med menneskestemmer på desperate krav om at nå må de komme og spise og ta seg et bad. Sjelene deres befinner seg et annet sted, de insisterer på å utføre sine vanlige oppgaver."

Flere smakebiter finner du hos Mari: 

En smakebit på søndag - Svøm med dem som drukner

Sommerferien er snart over. Det er søndag, og hos Mari er det igjen tid for en smakebit fra boka som leses akkurat nå.

Jeg leser (bl.a.)

SVØM MED DEM SOM DRUKNER

av Lars Mytting

Boka har fått gode kritikker, og det var vel en av grunnene til at jeg kjøpte den. I tillegg til at det jeg har lest av Lars Mytting før har vært bra. Når jeg nå endelig fant den fram fra bokhylla, skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke har lest den før. Samtidig var det veldig bra med denne leseopplevelsen nå. Sånn sett blir det aldri feil å ha ei bok liggende på vent. Ei god bok er ei god bok uansett.

Høsten 1971 blir et norsk par drept av en blindgjengergranat på et skogkledt slagfelt fra første verdenskrig. Deres lille sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp et helt annet sted i Frankrike. Ingen vet hvor han har vært. Edvard vokser opp sammen med den fåmælte bestefaren på en fjellgård i Gudbrandsdalen.

Jeg har kommet til side 307, men smakebiten kommer fra side 34:

"Potetvannet fosskokte. Jeg tok kjelen til side, slapp oppi en neve grovsalt og fant fram jevnstore pimpernell. Noen ekstra til frokosten i morgen. Alltid stekte poteter med grillkrydder, salt flesk og tre egg til hver. Da kunne vi arbeide helt til avisa kom, selv om den kom sent. 

I stua lå bestefar og snorket på divanen, med føttene oppå et gulnet Lillehammer Tilskuer. Russerbajonetten på bordet. En sluknet sigarillo i krystallaskebegeret. Han måtte ha sovnet før han rakk å røyke ut."

Dette er ei bok jeg kan anbefale på det varmeste. Nærmere omtale kommer når den er ferdiglest.

Flere smakebiter finner du her.

Smakebit på søndag; Christianus Sextus

Det er ikke så ofte jeg deler en smakebit fra det jeg leser akkurat nå, på bloggen til Mari. Men i dag leste jeg Maris eget innlegg, og der sier hun noe viktig. "Noe av det jeg håper gleden ved å lese kan gi mine barn er empati, innsikt og evnen til å tenke kritisk og stille spørsmål, og derfor tror jeg også det er viktig at vi leser bøker som viser oss hvordan livet kan være i andre deler av verden."

Som norsklærer er det en av oppgavene mine, og ved siden av å peke på samtidslitteratur, kan man innimellom finne noen gode klassikere som både viser oss hvordan samfunnet vårt har utviklet seg, men også har noe å si oss i dag. Selv om enkelte gamle bøker, med problemstillinger fra den tida de ble skrevet, kan virke utdaterte, er ofte det vi mennesker strever med uforandret, - både over hundreår og avstander.

Jeg prøver å lese mest mulig forskjellige typer litteratur. Fra jeg var ganske ung, gikk det mye på krimbøker, og de leser jeg gjerne fortsatt, men samtidig er det så mye annen virkelig god litteratur der ute, som jeg trenger å lese. Ikke fordi mange forfattere fortjener å bli lest og få oppmerksomhet, men fordi jeg som menneske fortjener å få utvidet min egen horisont.

Som norsklærer siste året på videregående, skal jeg veilede elevene mine i skriving av fordypningsoppgave, eller særemne. For å kunne gi gode råd, må jeg sette meg inn i det de skal skrive om. Mange velger forfattere eller bøker som jeg kjenner til fra, mens andre velger noen som ikke er like soleklare i 2017. Det gjør at jeg får lest ting, jeg kanskje ville ha utsatt litt til før jeg leste.

I år er det en elev som ønsker å skrive om Johan Falkberget. En av 1900-tallets store arbeiderforfattere. Og eleven har ikke valgt Den fjerde nattevakt eller Bør Børson jr., men Christianus Sextus, der Falkberget går tilbake til 1700-tallets Røros.

Bøkene ble utgitt i mellomkrigstida og er ikke lettlest. Språket er langt fra moderne. Likevel er det noe ved dem. Naturen spiller en viktig rolle og gjenspeiler menneskene som lever i den. 

Foto: Ragnar Skjelland 

På side 181 i De første geseller, står det: "... Og de hundre år gamle bjørker som sto og dormet langs sjøen, fikk også sitt å kjempe med. De ble sinte - forferdelig sinte - som alt gammelt gjerne blir. Og de hugg sine stive røtter, de alen lange jernklør, i jord og sten og lovte at de overga seg ikke på vilkår - men nordenvinden - som hadde et horn i siden til de hovmodige og innbilske rugger - gikk nå til angrep. [...] De som stod igjen, de siste på skansen, gjorde fortvilet motstand - skalv og dirret - deres kroner lutet gang på gang mot marken, men rettet seg igjen - stå skulle de til verdens ende ..."

Bjørkene kan nok sammenlignes med oss mennesker. Det kan være både rett og riktig å holde fast ved det kjente og kjære, men av og til må man gi etter for de nye vindene som kommer. Det velkjente er trygt, og vi står og dormer i all denne tryggheten. Men kanskje må de gamle bjørkene gi etter og overgi seg for vindkastene - fordi de må gi plass for nye spirer som ikke vokser opp der de gamle, store trærne skygger for sola? Det blir ofte dødt på skogbunnen der sola ikke når. 

Og vi ønsker vel liv? Nytt liv ...

Flere smakebiter finner du her.

Siste søndag i januar 2017, med smakebit

Da er vi faktisk snart ferdig med januar!

Den siste uka har det blitt merkbart lysere, spesielt om ettermiddagen når jeg kjører hjem fra jobb. På fredag var det en nydelig soloppgang, og det er ei stund siden jeg kunne nyte den på tur på arbeid.

Fantastisk!

I år har jeg senket lista noe i forhold til hvor mange bøker jeg ønsker å lese. Jeg elsker å lese, men det er så mange andre ting jeg også ønsker å bruke tid på. Får se om jeg klarer å legge vekk bøkene til fordel for noe annet, men jeg skal prøve. 😜

For øyeblikket holder jeg på med to bøker: 

Innsirkling 3 av Carl Frode Tiller og Ru av Kim Thúy.

Innsirkling-trilogien handler om David som har mistet hukommelsen, og for at han skal huske hvem han er, har legene oppfordret mennesker som har kjent han til å skrive brev og fortelle hva de husker om han. 

I den tredje boka møter vi Marius, som skriver følgende: " Kjære David. Eg heiter Marius Rosendahl. Eg skal hjelpe deg til å finne ut kven du er, og kor du kjem ifrå, og eg skal gå rett på sak. 5. januar 1970 vart det gjort ein feil ved det som den gongen heitte  Namdal sykehus. Ein av dei som arbeidde på fødeavdelinga, forveksla to av gutebarna, og slik vart eg lagt i hendene på og sendt heim med mora di, mens du vart lagt i hendene på og sendt heim med mora mi. Vi har med andre ord levd kvarandre sine liv." (side 30)

Tiller skriver på nynorsk, men det fungerer godt. For meg som er oppvokst på samme tid som hovedpersonen (og forfatteren), kjenner jeg meg igjen i en del ting, men jeg tror historien har mye å si både yngre og eldre. På baksida av boka står det blant annet at Tiller har "skapt eit usedvanleg rikt og komplekst eventyr om det moderne Norge", og det stemmer. 

Om du ikke har lest noen av Innsirkling-bøkene, vil jeg anbefale dem. 

Et lite tips: sats på å lese alle de tre bøkene etter hverandre. Det er litt for lenge siden jeg leste bok nummer to nå, kjenner jeg.

Flere smakebiter på søndag finner du om du klikker på logoen under:

Smakebit på søndag

Det er søndag og Mari etterspør en smakebit fra boka man leser akkurat nå. Jeg er midt i tre bøker, men velger den jeg startet på sist. Det er også den jeg har kommet kortest i, og da er det minst sjanse for spoilers. ;-)

Jeg var innom biblioteket en tur tidlig i uka, bare for å levere en annen bok - men jeg ble selvfølgelig fristet til å låne med meg et par hjem. Begge var helt nye, og jeg er første låntaker av begge to.

En av dem var Veien ved Boolavaun av Anne Enright, og jeg ble nysgjerrig på boka etter å ha lest en omtale av Tine.

Smakebiten er hentet fra side 12:
Moren til Hanna hadde lagt seg til sengs. Hun hadde ligget i nesten to uker. Hun hadde ikke kledd på seg eller stelt håret siden palmesøndag, da Dan fortalte at han ville bli prest.
Dan gikk første året på college oppe i Galway. De ville la ham fullføre, sa han, men han skulle ta resten av fagene på presteseminaret. Så om to år ville han være ferdig på college, og om sju år ville han være prest, og etter det ville han bli sendt ut på misjonsmarken.

Kanskje ikke så rart at moren gikk til sengs og ble der, spesielt med tanke på at handlinga er lagt til katolske Irland. Katolske prester stilles det en del krav til... 

Jeg har bare så vidt begynt å bli kjent med familien Madigan, der Hanna så langt har fortellerstemmen, og jeg gleder meg til mer.

Flere smakebiter finner du her.

En smakebit på søndag

Bloggen min har jo vært litt sovende det siste året; den har i hvert fall slumret. Blogglysten kom tilbake med sommeren, og jeg forsøker å skrive litt mer i hvert fall. Siden leselysten har vært på topp hele tiden, har jeg forsøkt å blogge om bøkene jeg har lest. I sommer har jeg savnet Maris "En smakebit på søndag", men nå er hun i gang igjen etter ferien - og da kan jeg også bidra. :-)

I dag spør hun om vi har lest i sommer, hva vi har lest, og hva som har bydd på den største leseopplevelsen. Jeg har blogget om juni- og julibøkene her og her - så det kan du evt. ta en titt på om du har lyst.

Men akkurat nå leser jeg ei bok som har stått på vent i bokhylla ei tid, og den er virkelig fin. Boka er Karitas av Kristín Marja Baldursdóttir, og den har litt islandsk saga over seg og er også en fortelling om sterke kvinneskikkelser. På mange måter er den litt lavmælt, og det liker jeg. 

Karitas Jónsdóttir vokser opp i trange kår i en stor, farløs søskenflokk. Men moren er fast bestemt på at alle skal ha en utdanning, og Karitas er talentfull. Før det skjer, er det en del som hender familien...

Smakebiten er hentet fra side 52: "To rom og kjøkken! gjentok Karitas og gispet, det er akkurat det mor trenger! Du kan tro hun blir glad, å, herr kjøpmannen er en engel! Han strøk seg forfjamset over øynene, og sa fort: Tror du at moren din har penger til å betale husleien? Jeg skulle nå mene det, fnøs Karitas, en enke som kan rive seg løs og seile gjennom is og storm med seks barn bare for at de skal få gå på skole, skulle nå greie å skrape sammen penger til husleien."

Dette er ei bok man fint kan bruke litt tid på og la synke. Anbefales!

Flere andre smakebiter finner du her.

En smakebit på søndag

Nå er det en halv evighet siden jeg deltok med en smakebit fra boka jeg leser. 

Og det er ikke fordi jeg ikke har lest bøker.

Det har bare vært så mye annet å tenke på.

Men nå er det sommer og ferie, og god tid til det meste,

både det som må gjøres og det jeg har lyst til.

For tida holder jeg på med

RINGENES HERRE

og siden boka er på over 1000 sider,

burde det være greit å finne en smakebit ;-)

Smakebiten er hentet fra side 116, 

i Ringens brorskap, som er første del av Ringenes herre.

"Da Frodo omsider var kommet i seng, tok det en stund før han sovnet. Føttene verket, og han var glad for at han skulle ri neste morgen. Endelig sank han inn i en tåket drøm, hvor det var som om han stirret ut av et høyt vindu over et mørkt hav av sammenfiltrede trær. Der nede mellom røttene hørte han vesener som kravlet og snuste. Han visste at før eller senere kom de til å få ferten av ham."

Flere smakebiter finner du hos Mari.

Smakebit på søndag...

Nå begynner det å bli noen uker siden jeg deltok på 

"En smakebit på søndag" 

hos Mari, og det er ikke fordi jeg ikke har lest. Jeg leser jo alltid. Men utover våren har det meste av tida gått med til pensum- og eksamenslesing i forskjellige fag. Heldigvis betalte eksamenslesinga seg brukbart. ;-)

Men nå er det ferie(!), og jeg leser bare for hyggens del. 

I helga gjør jeg et nytt forsøk på å like Knut Hamsun... 

(og jeg vet at det kan være som å banne i kirka, 

å si at man ikke er videre begeistret for den godeste Hamsun) 

Før jul var Segelfoss by av samme kar pensum i norsk. 

Den likte jeg ikke. Kort fortalt. 

Men så vet jeg jo at Markens grøde er et krav 

om man vil hevde å ha lest noe av Hamsun 

- så nå har jeg begynt på den.

Markens grøde var den boka Hamsun fikk 

Nobelprisen i litteratur for i 1920, 

så det bør vel være hans beste(?).

Jeg kan i hvert fall, 

etter å ha kommet til side 68, 

si at jeg liker denne bedre enn Segelfoss by. 

Så får vi se når jeg er ferdig.

Smakebiten er hentet fra side 34 og 35:

Lensmanden var ikke stræng, men overfladisk og lite samvittighetsfuld. Sin skjøns- og takstmand, stævnevidnet Brede Olsen overhørte han, den vigtige handel ordnet han på lykke og fromme, en stor affære, avgjørende for Isak og hans kone selv og avgjørende for deres efterkommere kanske i utallige slægtled, skriftfæstet han på slump, lensmanden bare skrev. Men han viste nybyggerne megen venlighet, han tok opp av lommen en blank ort og gav lille Sivert i hånden, så nikket han og gik ut i slæden.

Plutselig spurte han: Hvad heter dette stedet? -Heter? -Hvad navn har det? Vi må sætte et navn.

Det hadde ikke menneskene tænkt på, de så på hverandre Inger og Isak.

Sellanrå? sa lensmanden. Han fandt det vel på, det var kanske ikke noget navn engang, men han gjentok: Sellanrå! nikket og kjørte.

Alt på slump, grænserne, prisen, navnet...

Flere smakebiter finner du hos Mari.

Smakebit på søndag...

Søndagssmakebiten deles hos Mari med bloggen 

Flukten fra virkeligheten,

og min smakebit er hentet fra

ENGLEFALL

av Tracy Chevalier.

Boka begynner når dronning Victoria dør, i januar 1901, og handler om to familier som har noen felles treffpunkter.

Dette er ei litt annerledes bok med mange forskjellige fortellerstemmer, og det gir leseren et mer variert innblikk i det som skjer.

Det kommer en "anmeldelse" når den er lest ferdig.

Smakebiten står på side 19,

og det er Kitty Coleman som forteller.

Jeg våger ikke å si det til noen, for da blir jeg vel anklaget for forræderi, men jeg ble fryktelig oppstemt da jeg hørte at dronningen var død. Den tunge følelsen jeg har hatt siden første nyttårsdag er forduftet, og jeg må virkelig anstrenge meg for å oppføre meg passende dempet. Århundreskiftet var ikke annet enn en endring i tall, men nå blir det en virkelig endring i lederskap, og jeg kan ikke la være å tenke at Edward vil bli en mye mer virkelig representant for oss enn hans mor var.

Flere smakebiter finner du her.

Smakebit på søndag

Søndag og tid for smakebit hos MARI.

Jeg har faktisk klart å lese 13 bøker i år, og er i gang med nr. 14, og det er jeg godt fornøyd med, med tanke på at det har vært temmelig hektisk på studiefronten så langt i år. Nå skal det sies at jeg prioriterer lesing av bøker, bare fordi jeg har lyst, i tillegg til pensumbøkene, av den enkle grunn at jeg har behov for å koble av innimellom.

Den boka jeg holder på med nå er

Sjöjungfrun 

av Camilla Läckberg.

Smakebiten står på side 34:

"Ludvig fyllde år och Cia försökte låtsas som om det var en helt vanlig födelsedag. Tretton år. Så lång tid hade det gått sedan hon på BB skrattade åt den nästan löjeväckande likheten mellan far och son. En likhet som inte hade minskat med åren, snarare förstärkts. Nu gjorde den att hon på botten av de djupaste svackorna knappt kunde förmå sig att titta på Ludvig. Se kombinationen av bruna ögon med stänk av grönt och blont hår som redan tidigt på sommaren blev så ljust att det nästan såg vitt ut. Ludvig hade också likadan kropp, likadant rörelsemönster som Magnus. Lång, gänglig och med armar som kändes som hans när de lades runt henne. De hade till och med likadana händer."

Ta en titt innom

Flukten fra virkeligheten

og finn flere smakebiter.

Sundagsro...

Søndag igjen,

og Mari vil ha smakebiter av det vi leser akkurat nå.

Denne uka har jeg levd i fortiden, kan man si. Jeg har lest Medmenneske av Olav Duun, som ble utgitt i 1929, og begynt på neste bok i trilogien, Ragnhild, som ble gitt ut i 1931. I tillegg har jeg begynt på ei diktsamling som jeg har hatt på leselista mi ei stund,- nemlig Haugtussa av Arne Garborg. Den ble gitt ut så tidlig som i 1895.

Da jeg var ganske lita, leste mamma høyt fra Haugtussa for meg, og historien om Veslemøy ble levende. Siden den gangen har jeg vært glad i diktene i Haugtussa. Før jul brukte jeg ett av dem i eksamensoppgaven i kunst & håndverk.

Smakebiten i dag kommer fra ett av diktene; Sundagsro - ganske enkelt fordi de to første strofene passer perfekt til været i dag. :-)

Frosten knakar

i nòv og vegg;

soli gløser

og søv og legg

sitt eldskin raudt yvi snøen.

Frostskodda heng

som svivande bru

yvi isar og heid

i upp og i sud;

men fri ligg vinterstill bøen.

Et gammeldags språk med noen vanskelige ord,

men vakkert ...

Flere smakebiter i bloggen

Flukten fra virkeligheten

Smakebit - fra norsk krim...

Det er tid for årets første smakebit hos Mari;

smakebit fra den boka som leses akkurat nå.

Selv holder jeg med på to bøker. Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley som e-bok og I mørket er alle ulver grå av Gunnar Staalesen, som papirbok. 

Begge har jeg hatt "liggende på vent" ganske lenge, og begge svarer til forventningene,- hver på sin måte.

Orkideens hemmelighet er en vakker slektshistorie, litt som en blanding av den gamle barnebokklassikeren Den hemmelige hagen, litt Jane Austen og litt Kate Morton. Elsker den, så langt...

Søndagens smakebiter kommer likevel fra Varg Veum-boka av Staalesen. Han har et fabelaktig språk, og som norskstudent fryder jeg meg over en del formuleringer.

Fra side 7:

"Fra vinduene mot nord sildret ettermiddagslyset inn gjennom nikotingule gardiner, og mellom vinduene hang det brunaktige keramikkrelieffer på grønn bunn. Bakerst i lokalet, der serveringsdisken var, skildret et stort veggmaleri i falmet blått mot gulaktig gipsbunn travelheten på havnen, for at størsteparten av klientellet skulle føle seg hjemme."

Fra side 81:

"Jeg passerte Sotra-broen med sørvesten inn fra siden. I nord lå Askøy godt pakket inn i skittengrå bomull, for ikke å komme til skade under frakten. Da jeg nærmet meg byen, lå tåkeskyene og glefset nedetter fjellsidene, som for å spise opp de aller siste restene av sommeren som knapt hadde vært der."

Utrolig god skildring, spør du meg, og det gir boka og historien en ekstra dimensjon.

Flere smakebiter hos Mari.

En smakebit på søndag...

Søndag igjen jo!

Hvor ble uka av?

Jo, mye av den forsvant med nesen i ei bok...

Masse pensumlesing her i huset :-)

Begynte på ei ny bok i dag, 

så dagens smakebit kommer fra den.

Fuglane 

av Tarjei Vesaas

Smakebiten kommer fra starten av kapittel 2:

Syskenparet sat ute på trammen til den skrale stoga der dei budde to-eine. Det var ein god varm junikveld, og det gamle treverket i bygningen lukta dovent etter soldagen.

Dei hadde seti lenge her no og ikkje sagt eit ord før dei byrja å tale om lyn og om å skaffe til huset. Berre sat side om side. Mattis sat og såg ut på skogtoppane med ei stiv mine. Den sitjinga hans var óg eit vanleg syn for systera. Ho visste han ikkje kunne la vera, elles hadde ho nok bedi han halde opp med det.

Så langt liker jeg boka. Jeg liker å lese på nynorsk, og etter bare noen få kapitler har jeg allerede fått godt for Mattis Tust...

Gleder meg til å lese mer.

Smakebit på søndag

Søndagen er her(!!),

og det er tid for

å presentere en smakebit fra boka som leses

hos Mari med bloggen Flukten fra virkeligheten.

Selv om jeg leser bøker hele tiden, har jeg ikke vært med på Smakebiten på mange uker.

Men nå blir det... ;-)

For tida holder jeg på med Hellemyrsfolket av Amalie Skram.

Den første boka, Sjur Gabriel, er pensumlesing, men jeg syntes jeg måtte lese de neste tre når jeg nå først var i gang. Nå har jeg kommet til den siste; Avkom.

Jeg legger ut en smakebit fra Sjur Gabriel, for ikke å røpe for mye av handlingen - selv om kanskje mange allerede kjenner til klassikeren.

Side 24(begynnelsen av kapittel 5)

"Sjur Gabriel visste ikke sin arme råd. Titt og ofte hadde han bannet på at han aldri mer ville ha Oline med på sine byturer, men like så ofte var han kommet til den erkjennelse at det var enda galere å la henne bli hjemme.

For Oline kom seg avsted likevel.

Når hun fikk drikkelysten på seg, var hun ikke til å styre. Så snart mannen var borte, tinget hun seg mot løfte om å ro, mot erleggelse av en melkebøtte eller hva det nå kunne være, følge med en forbifarende båt. I byen solgte hun så den fisk hun i hemmelighet hadde fisket natten i forveien, og drakk seg full for pengene."

Hellemyrsfolket er absolutt ingen feelgood-roman, her får vi del i hardkokt realisme. Skram var nok et barn av sin tid...

Flere smakebiter hos Mari.

En smakebit på søndag...

Hos Mari er det igjen tid for å presentere en smakebit av boka som leses akkurat nå.

Selv leser jeg på to bøker for øyeblikket,

Segelfoss by av Knut Hamsun(pensumbok i norsk) 

og den selvvalgte Krystallslottet av Jeanette Walls.

Segelfoss by må jeg nok innrømme er noe tyngre å lese enn Krystallslottet - men må man så må man...

Dagens smakebit kommer fra sistenevnte bok; side 126

"Mamma og pappa likte å gjøre et stort nummer av å aldri gi etter for frykt eller fordommer eller sneversynte, initiativløse konformister som prøvde å fortelle alle andre hva som sømmer seg. Vi måtte ignorere slike uopplyste sauer, som pappa kalte dem. En dag ble mamma med oss til biblioteket i Civic Center. Siden det var trykkende varmt den dagen, foreslo hun at vi kunne avkjøle oss i fontenen foran bygningen. Det var for grunt vann til å svømme i, men vi plasket rundt og lekte at vi var krokodiller, helt til en liten folkemengde stimlet seg sammen rundt oss og fortalte  mamma at det ikke var lov til å bade i fontenen.

- Pass dine egne saker, svarte mamma."

Walls hadde nok en litt annerledes barndom enn mange andre... ;-)

Flere smakebiter finner du hos Mari.

En smakebit på søndag...

Da er jeg i gang med å lese boka jeg fikk til jul av ungene; 

The Casual Vacancy 

av J. K. Rowling.

Jeg er ingen racer på å lese engelsk - har litt for lite øvelse - men jeg har ikke brukt ordbok en eneste gang. Det tar sånn tid å slå opp alle ord som jeg ikke kan sånn helt, men så lenge jeg forstår sammenhengen og henger med i historien får det være sånn. Må visst lese mer engelsk, tror jeg, for å øve meg. Har liksom følelsen av at jeg går glipp av noen gode poeng og en del humor siden jeg ikke forstår alt umiddelbart.

Likevel - smakebiten jeg presenterer fra boka, fikk meg til å humre da jeg leste den. Ser liksom for meg dama...

På side 18:

"Shirley was a hospital volunteer; she had developed quite a little interest in matters medical since starting work at South West General, and occasionally offered diagnoses to her friends."

Flere smakebiter hos Mari.