En smakebit på søndag

Bloggen min har jo vært litt sovende det siste året; den har i hvert fall slumret. Blogglysten kom tilbake med sommeren, og jeg forsøker å skrive litt mer i hvert fall. Siden leselysten har vært på topp hele tiden, har jeg forsøkt å blogge om bøkene jeg har lest. I sommer har jeg savnet Maris "En smakebit på søndag", men nå er hun i gang igjen etter ferien - og da kan jeg også bidra. :-)

I dag spør hun om vi har lest i sommer, hva vi har lest, og hva som har bydd på den største leseopplevelsen. Jeg har blogget om juni- og julibøkene her og her - så det kan du evt. ta en titt på om du har lyst.

Men akkurat nå leser jeg ei bok som har stått på vent i bokhylla ei tid, og den er virkelig fin. Boka er Karitas av Kristín Marja Baldursdóttir, og den har litt islandsk saga over seg og er også en fortelling om sterke kvinneskikkelser. På mange måter er den litt lavmælt, og det liker jeg. 

Karitas Jónsdóttir vokser opp i trange kår i en stor, farløs søskenflokk. Men moren er fast bestemt på at alle skal ha en utdanning, og Karitas er talentfull. Før det skjer, er det en del som hender familien...

Smakebiten er hentet fra side 52: "To rom og kjøkken! gjentok Karitas og gispet, det er akkurat det mor trenger! Du kan tro hun blir glad, å, herr kjøpmannen er en engel! Han strøk seg forfjamset over øynene, og sa fort: Tror du at moren din har penger til å betale husleien? Jeg skulle nå mene det, fnøs Karitas, en enke som kan rive seg løs og seile gjennom is og storm med seks barn bare for at de skal få gå på skole, skulle nå greie å skrape sammen penger til husleien."

Dette er ei bok man fint kan bruke litt tid på og la synke. Anbefales!

Flere andre smakebiter finner du her.

Bøker lest i 2013; # 35

Bok nr. 35 i 2013 ble 

Njålssoga

Dette er den første pensumboka i norsk dette semestert - en av de mest kjente ættesagaene fra Island.
Den ble skrevet ned mot slutten av 1200-tallet, men hendingene utspant seg rundt år 1000.

I tillegg til at den handler om Njål og Gunnar og deres vennskap, handler den om blodhevn og drap, ættestolthet og islandsk lov, om innføringa av kristendommen og til slutt tilgivelse og forsoning.

Islandsk saga har en spesiell form, er ordknapp og menneskene beskrives indirekte. Vi blir kjent med dem gjennom det de gjør, og det de sier; følelser og indre tanker må vi gjette oss til.
På et vis kan de staute mennene virke som parodier for oss som leser om dem i dag. Var de virkelig så tøffe? ;-)

Litt tungt språk, og uhyggelig mange navn(15 sider med navn som er nevnt i soga helt til slutt i boka...), men alt i alt er jo dette underholdende lesning.