Viser innlegg med etiketten svensk forfatter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten svensk forfatter. Vis alle innlegg

søndag 6. september 2020

Bøker lest i 2020; August

August ble en god lesemåned,

med 7 fullførte bøker!

De fordeler seg godt over ulike sjangre. 😊



Bok # 32; Historia om det nye namnet av Elena Ferrante

Forlagets omtale: Historia om det nye namnet byrjar der Mi briljante venninne sluttar. Livet til dei to venninnene held fram i kvar si retning. Studia fører Elena ut av det gamle livet, til ein annan by og eit anna miljø, medan Lila må ta eit val for å redde seg sjølv, og får livet snudd på hovudet.

Historia om det nye namnet er ein roman om to kvinners kamp for å realisere seg sjølve i 60-talets Italia, før ungdomsopprør og kvinnefrigjering. Ein roman om eit vennskap som rommar kjærleik og hat, beundring og sjalusi, men som er så sterkt at ingen av dei to kvinnene er heilt seg sjølv utan den andre.

Jeg kan vel si at jeg var litt skuffet over første bok i Napoli-kvartetten. Forventningene var så høye. Da jeg begynte på bok nummer to, visste jeg hva jeg kunne forvente. Det gjorde kanskje at jeg ble positivt overrasket? I hvert fall er inntrykket av fortsettelsen bedre, - selv om jeg faktisk brukte nesten like lang tid på denne som på første bok (nesten en måned). Nå må jeg nesten finne ut hvordan det går med Lila og Elena. 😉

Åttende utenlandske roman i 2020, og den andre på nynorsk. 


Bok #33; En kort evighet av Eystein Hanssen

Forlagets omtale: En brutal og spektakulær ransbølge herjer Norge. Profesjonaliteten i anslagene og mangel på spor gjør politiet maktesløse i jakten på gjerningsmennene. Politietterforsker Elli Rathke må bruke all sin kløkt, og hun finner etterhvert en forbindelse til den jugoslaviske borgerkrigen og en fryktet krigsforbryter. Elli og hennes kolleger må reise til dagens Sarajevo, en by der sårene fra fortiden fortsatt er åpne.

Bøkene om Elli er spennende, og da jeg oppdaget at den neste (nr. 7) i serien hadde kommet som lydbok, spekulerte jeg ikke veldig lenge før jeg begynte på den. Fint å kombinere lydbok på øret og turer ut. Da kommer man seg ut, da ... Kunnskapen man får om krigen på Balkan er et pluss. ANBEFALES.

Tolvte krimbok i år og fjerde lydbok (hørt i Storytel-appen).


Bok #34; Den andra dödssynden av Jan Guillou

Forlagets omtale: Bind ni i serien Det store århundret tar for seg 1980-tallet - grådighetens tiår. En ny generasjon Lauritzen med stor selvtillit begir seg inn i eiendomsbransjen og et økonomisk kappløp som kan lede til stor inntjening. Eller til ruin. Eric Letangs advokatfirma blir stilt overfor helt andre prøvelser når mordet på landets statsminister får det svenske rettssamfunnet til å knake i sammenføyningene. 1980-tallets tøylesløse egoistiske tendens er i ferd med å bli det sosialdemokratiske folkhemmets svanesang. Alt kan skje. Og det skjer. «Det er et hendelsesrikt tiår sett gjennom slektens øyne. Palmemordet (selvfølgelig), terroristrettsaker og fortrengte minner i forbindelse med overgrep. Og ikke minst en tid med enorme pengestrømmer i blant annet eiendomsspekulasjoner med lån på ubegrenset tid. Det var grådighetens tiår og det er grådighet som er den andre dødssynden!» Jan Guillou Jan Guillous rikholdige forfatterskap ble innledet i 1971, og til sammen har han skrevet mer enn 40 bøker. Det store århundret er hans mest omfattende prosjekt noensinne og forteller om 1900-tallet - menneskehetens mest blodige århundre. 

Denne boka var en opptur etter bøken om 60- og 70-tallet, trolig fordi jeg kjenner 80-tallet bedre. Det var et tiår vi som var unge da ser tilbake på med litt blandede følelser. Permanentkrøller og puddelrock er ikke nødvendigvis det vi ser tilbake på med glede, men tiåret bød definitivt på noen minneverdige hendelser, som Palme-mordet og Murens fall i Berlin. Jappe-tida hørte vi om, men når man er oppvokst på kysten av Midt-Norge, var ikke dette det mest framtredende. Den andra dödssynden gir innblikk i flere sider av 80-tallet. ANBEFALES.

Niende utenlandske roman, tolvte e-bok og den sjuende boka på svensk.


Bok #35; Allis sønn av Magnhild Haalke

Forlagets omtale: Elling vokser opp i et fattig fiskevær på Trøndelagskysten. Han er en kreativ kunstnerspire, som stikker seg ut blant klippfisksaltende øyværinger uti fjordlandskapet. Alli er bekymret for sønnens annerledeshet, og vil beskytte ham fra omverdenen, men ender kanskje med å skade ham mer enn hun beskytter. Boken er et dyptpløyende psykologisk drama som stiller spørsmål ved hva omsorg og beskyttelse er, og om hvilke forventninger samfunnet har til morsrollen, og hvordan en mor og et barn kan få rom til å være seg selv.

Allis sønn var Haalkes debutroman og ble utgitt i 1935, men den har vært glemt i noen tiår. I vår (2020) ble den gitt ut på nytt, og det er nok årsaken til at mange har lest denne i sommer. Utgaven jeg har lest ble utgitt av Den norske bokklubben i 1984, og jeg har lånt den av mora mi. Haalke ble født på Vikna i Nord-Trøndelag, i dag en del av min hjemkommune Nærøysund. Hun debuterte som forfatter i en alder av 50 år, og i Allis sønn viser hun forståelse og kunnskap om både livet ved havet og barns oppvekst. 

Mye har nok forandret seg i hvordan man ser på barn som er "annerledes", fra mellomkrigstida fram til i dag, - heldigvis. Det er kanskje måten Elling blir behandlet og møtt på som treffer og opprører dagens lesere. Vi liker å tro at verden har gått framover, men jeg tror likevel vi har ett og annet å lære av Allis sønn, også i dag. ANBEFALES.

Årets andre norske klassiker.


Bok #36; Hva vil folk si av Iram Haq og Hilde Hagerup

Forlagets omtale: 16 år gamle Nisha lever et dobbeltliv. Sammen med venner er hun en norsk ungdom, men hjemme hos familien er hun den perfekte pakistanske datteren. Da faren oppdager at Nisha har smuglet sin norske guttekjæreste inn på rommet sitt kolliderer de to verdenene, og Nisha sendes til familien i Pakistan. 

Boka er basert på den norske Oscar-nominerte filmen med samme navn. Det betyr altså at boka ble skrevet etter filmen, og det er jo ikke det mest vanlige. Jeg kommer over den da jeg var på utkikk etter bok/film som jeg kunne bruke i undervisningssammenheng. Boka var passe kort til at det var gjennomførbart å få hele klassen til å lese den på ei helg, med en aktuell historie.

Selv om boka er skrevet etter filmen, er den ikke kliss lik, og den var perfekt å bruke når man skal se etter ulike virkemidler i bok og film. Forskjellene, og likhetene, var åpenbare, og de to versjonene utfylte hverandre på en god måte. Jeg er glad for at jeg både har lest boka og sett filmen. ANBEFALES!

Første ungdomsroman i år.


Bok #37; Keeperen og havet av Maria Parr

Forlagets omtale: Ein ny fotballtrenar legg mørke skyer over keeperlivet til tolvåringen Lena Lid. I nabohuset spekulerer Trille på korleis han kan gjere inntrykk på den nye jenta i klassen. Og på havet jaktar farfar på storfisken, slik han alltid har gjort, utan å bry seg om at han byrjar å bli gammal. Det er duka for mykje drama og sterke kjensler når Lena, Trille og farfar går inn i eit år der dei må kjempe hardt både med seg sjølve og med naturkreftene. For kva skal ein gjere når alle flåtane ein byggjer, forliser, alle flaskepostane ein sender, driv inn i fjørene heime og ingen bryr seg om det ein verkeleg kan? Ein kan i alle fall ikkje gi seg på det! For som Lena Lid seier i trengde situasjonar: No må de søren kverke meg vakne, der framme!

Dette er norsk barnelitteratur på sitt beste! Leste Tonje Glimmerdal og Vaffelhjarte av Maria Parr da jeg studerte norsk, og nå var det absolutt tid for gjensyn med heltene fra Vaffelhjarte. Varmt og humoristisk! ANBEFALES, for både små og store. 

Andre barnebok i 2020, og tredje bok på nynorsk.


Bok #38; Tre søstre 52 - Innhentet av fortiden av Bente Pedersen

Forlagets omtale: Mikal har kommet til Tromsø fra Amerika for å hente Aile og Inga Maret, og Aile drar til Ingrid for å søke råd. - Jeg kan ikke bli hele dagen. Frykten skalv like inntil Ailes hjerte. - Hvis han kommer, kan han ta Inga Maret med seg og reise. - Kanskje kommer han ikke alene. Hva vet jeg? - Han må ha med seg en hel bataljon dersom han skal komme forbi Gjermund og Halvor. Ingrid stolte på mannfolkene i familien sin. - Gjermund kan handtere ei børse. Ingen tar noe fra Jakobvollen. I Målselv flytter Edvard inn hos Anna og Thomas, men fire år gamle Julie er ikke henrykt over å få en konkurrent ...

Denne romanserien begynte jeg vel å lese da de første bøkene kom ut, men så slutta jeg å kjøpe bøkene, bl.a. fordi jeg hadde lyst til å bruke penger på andre bøker i stedet. Etter det har jeg lånt bøkene i serien på biblioteket, med ujevne mellomrom. Nå var det veldig lenge siden jeg leste bok nr. 51, så jeg hadde glemt litt av plottet, men det kom tilbake mens jeg leste. 

Biblioteket jeg bruker mest skal ha stengt i flere uker, pga. flytting til nye lokaler, så jeg lånte med meg 5-6 bøker sist jeg var på biblioteket, for å ha noe "lett" og underholdende å lese innimellom andre bøker. Det er det sånne serieromaner er for meg; underholdning og avveksling. 

Sjette serieroman i år.


Jeg har lest sju veldig forskjellige bøker denne måneden, 

men det er nok Hva vil folk si som har gjort størst inntrykk.

onsdag 5. august 2020

Bøker lest i 2020; Juni

Juni ble en dårlig lesemåned, 
med bare to fullførte bøker.
Det var flere påbegynte, men jeg leste vel lite og/eller sakte da.
En del andre ting ble nok prioritert foran bøker, 
i tillegg til at det ble travle dager på jobb før ferien.


Bok #25; Bittrare än döden av Camilla Grebe og Åsa Träff
Forlagets omtale: En regnig höstkväll någonstans i Stockholm blir femåriga Tilde vittne till hur någon sparkar hennes mamma till döds.
Samma höst börjar terapeuten Siri och hennes kollega Aina träffa en helt ny typ av klienter: De har åtagit sig att leda en självhjälpsgrupp för kvinnliga brottsoffer, och under ett antal mörka höstkvällar berättar kvinnorna den ena grymma historien efter den andra om våld och förnedring. En mörk bild av kärleken och mäns våld mot kvinnor växer fram.
Samtidigt finner sig Siri vid ett vägskäl i sitt eget liv - ska hon själv våga lita på kärleken, den som svikit henne och de andra kvinnorna tidigare?
Så småningom flätas lilla Tildes öde samman med Siris och kvinnorna i gruppens, och sökandet efter försoning och återupprättelse förvandlas till en jakt på en besatt mördare.

Den andre boka om Siri og hennes kollegaer er en god fortsettelse. Da jeg hadde lest den første boka, var det bare å fortsette på neste. Det blir nok flere etter hvert. Spenning og forståelse for hvordan menneskesinnet kan fungere kombineres på en god måte også i denne boka. Og hvem er egentlig morderen? ANBEFALES, - om du liker thriller og en litt dyster stemning.
Boka ble lest som e-bok i BookBites-appen som niende e-bok i år. Dette er sjette bok på svensk og niende krim/thriller.


Bok #26; Gjemsel av Jan Erik Fjell
Forlagets omtale: En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.

Dette er den sjette boka med Anton Brekke i hovedrollen, og det er hele tre år siden bok nummer 5. Anton Brekke fornekter seg heller ikke i denne historien, og som i de foregående bøkene flettes to parallelle historier sammen på finurlig vis. Spenningen holder seg gjennom hele boka! Nå er det bare å håpe at Fjell kommer med neste bok før det har gått tre nye år. ANBEFALES!
Boka hørte jeg som lydbok i Storytel-appen, som andre lydbok i år. Tiende krim i år, og med det nådde jeg lesemålet for krim dette året (med et halvt år igjen).

søndag 12. juli 2020

Bøker lest i 2020; Mai

Mai ble en grei lesemåned, med 5 leste bøker.


Bok #20; Gå med meg av Sonja Holterman
Forlagets omtale: Flere tusen unge er samlet til russetreff i Kongeparken. På en høyde over parken ligger en kvinne. Hun har på seg en gammel russedress fra 1990 med et hvitt kors teipet på buksebeinet. Mens ungdommene fester starter jakten på kvinnens morder.
Krimjournalist Ira Torgrimsson er blitt mor, og vil hjem til datteren i Oslo, men russedrapet fører henne til Jæren. Hun nøster opp historien om Kristine, og hennes oppvekst som var preget av streng tro, skam og foreldres forventninger.

Kriminalromanen «Gå med meg» handler om Kristine og hennes oppvekst i et kristent miljø på Nord-Jæren på 80-tallet. Kristine er en del av en kristen gjeng. Hun og vennene drar på konserter og møter, og har et sterkt samhold. Men troen, den sosiale kontrollen og skammen truer med å splitte dem.
Fortellingen om Kristine beskriver et kristent samfunn som utøver sterk sosial kontroll over barn og unge, like sterkt som det man kritiserer det muslimske miljøet for. Den viser også de interne rangeringene som foregår i et lukket religiøst miljø, hvor de som tilhører bedehuset har en streng, bibeltro livsførsel, mens kristne i statskirka er mer løsslupne i forhold til valg av partner, sex før ekteskapet og alkohol. Samtidig skildres de fine og trygge ved det å det å være ung og tilhøre et kristent miljø. Bokas tema er religion, odel, skam og svik.

Jeg har valgt å ta med hele omtalen av boka fra forlaget, for den beskriver mange av de tankene jeg selv har om boka. Selv vokste jeg opp i et lignende miljø, i Trøndelag. Det er nok temmelig stor forskjell på kristne miljøer i Trøndelag og i Rogaland - det har jeg oppdaget etter at jeg begynte å jobbe på en kristen privatskole her i Trøndelag, med mange ansatte fra Rogaland - men mange av mekanismene er like. Jeg kjenner meg nokså godt igjen i beskrivelsene i boka. I tillegg var jeg rødruss selv i 1990, så tidsmessig kjenner jeg meg også igjen. Jeg kan tenke meg at dem som ikke er vokst opp på samme tid, og i et helt annet miljø, kanskje har større "problemer" med å akseptere handling og plott i denne boka, men da kan jeg bare si at dette er reelt. 

Egentlig kunne jeg ha sagt mye om hvordan det har vært å vokse opp i et sånt miljø, men det hører hjemme i et eget innlegg, ikke som en del av vurdering av boka. 😉 Uansett anbefaler jeg boka, like mye for å få innblikk i miljøet som det å lese en spennende kriminalroman. Gå med meg er litt mer enn "bare" en kriminalroman, synes jeg. 
Sjette krimbok i 2020 og sjuende e-bok (lest i BookBites-appen).


Bok #21; Jenta på klippen av Lucinda Riley
Forlagets omtale: Grania Ryan har forlatt samboeren i New York etter at hun mistet sitt ufødte barn. Nå søker hun trøst hos familien hjemme i Irland. En dag hun er ute og går, får hun øye på en liten jente helt ytterst ute på klippen. På det tidspunktet vet hun ikke at Aurora Lisle skal komme til å forandre livet hennes. Det viser seg at familien Ryan og familien Lisle har en lang felles historie, men dramatiske hendelser i fortiden har ført til at det er ondt blod mellom dem. Det er til slutt Aurora og hennes bemerkelsesverdige vesen som sørger for å forene de to familiene. I mellomtiden får vi være med på en spennende reise gjennom historien, der et hittebarn i London spiller en avgjørende rolle.

Denne har stått lenge i bokhylla mi! Som vanlig klarer Lucinda Riley å kombinere historien fra nåtida med historier fra fortida. Det er mange detaljer som skal passe sammen, og historien til Grania og Aurora flettes sammen. Spørsmålet om hvor hittebarnet i London egentlig kommer fra, driver fortellingen framover helt til slutten. ANBEFALES.
Fjerde utenlandske roman i 2020.


Bok #22; Någon sorts frid av Camilla Grebe og Åsa Träff
Omtale: Siri är psykolog och psykoterapeut. Till hennes praktik på Södermalm kommer alla sorters människor. De hänger av sig kappan, tar några klunkar vatten och berättar om sina djupaste rädslor och mörkaste hemligheter. Men Siri bär också på en smärta. Hon är änka sedan hennes man omkom för ett år sedan, och i skärgårdsstugan som skulle blivit deras drömhem känner hon sig alltmer ensam och rädd.
Så hittas en av hennes patienter död i vattnet utanför hennes hem. Polisen finner ett självmordsbrev där flickan tackar Siri för att ha hjälpt henne inse hur meningslöst livet är. Siris värld rasar samman. Är hon verkligen så dålig på sitt jobb? Eller finns det en annan förklaring? Siri börjar få en otäck, smygande känsla av att någon förföljer henne. Att någon därute i mörkret utanför stugan vill henne illa.

Det dukker stadig vekk opp tips om bøker av Camilla Grebe, og jeg har hatt et par titler i lista over bøker jeg har lyst til å lese. Jeg lette etter bøker av henne i Storytel-appen, for å ha noe å lese "på senga", og fordi de også har bøker på svensk der (jeg foretrekker å lese bøker av svenske forfattere på originalspråket). Klok av skade, prøvde jeg å finne første bok i en serie med samme hovedperson - det har hendt noen ganger at jeg har startet midt i en serie. På grunn av det, falt valget på en serie Grebe har skrevet sammen med søsteren Åsa Träff, og Någon sorts frid er første bok om Siri. Boka er spennende, og samtidig viser den kunnskap og innsikt i hvordan menneskesinnet fungerer. ANBEFALES!
Sjuende krimbok i 2020, åttende e-bok (Storytel) og femte bok på svensk. Med det har jeg nådd målet om antall svenske bøker i år, og det blir nok enda flere.)


Bok #23; Lille linerle av Myriam H. Bjerkeli
Forlagets omtale: Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes - som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet - en dag skal komme på besøk.
– Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.
– Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.

Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?


Denne boka stod på leselista mi, men jeg husker ikke når og hvor jeg ble tipset om den. Da skolen åpnet igjen etter korona-stenginga, trengte jeg ei lydbok jeg kunne høre i bilen til og fra jobb. Det ble denne, og jeg fant den i BookBites-appen. 
Boka er spennende, men det er alltid vondt å lese om barn på denne måten. Historien er troverdig, for man vet at det har skjedd mange lignende saker, - som også nevnes i boka. Samtidig har historien noen vendepunkt som av og til føles som ei ... "uthaling", kanskje. Det blir litt langdrygt, og slutten ventes tidligere. Noen av vendingene er uventede, og det virker positivt. Det er forfatteren selv som leser, og ofte vil nok det være bra, fordi forfatteren har et eget forhold til historien. Jeg liker egentlig ikke å kritisere, men i dette tilfellet savner jeg en mer profesjonell oppleser, fordi opplesingen blir litt "flat", med lite variasjon i stemmebruk. Alt i alt en bokopplevelse midt på treet.
Åttende krimbok i 2020 og første lydbok (BookBites). 


Bok #24; Kunsten å høre hjerteslag av Jan-Philipp Sendker
Forlagets omtale: Tin Win er en vellykket advokat i New York. Han er opprinnelig fra Burma, men hans amerikanske familie, kone og to barn, vet nesten ingenting om hans oppvekst og bakgrunn. En dag like etter datteren Julia fått sin juridiske embetseksamen, forsvinner han uten et ord. Familien tvinges til å akseptere at det siste sporet slutter i Bangkok. Fire år senere finner Julia en førti år gammel kjærlighetsbrev som faren skrev til en ukjent kvinne i en landsby i Burma. Hos Julia tennes håpet igjen og hun bestemmer seg for å oppsøke kvinnen i brevet. Når Julia ankommer den lille landsbyen i fjellene, ender hun opp i en fremmed verden.

Dette er også ei bok som har stått ei stund på vent i bokhylla. Nå har jeg jo sett at det har kommet flere bøker fra denne forfatteren som har fått gode omtaler. Kunsten å høre hjerteslag er første bok i det som omtales som Burma-triologien. I tillegg til å være en historie om Tin Win og hans oppvekst og voksne liv, og datteren hans Julia, gir dette også innblikk i burmesisk kultur og levemåte. Det synes jeg var minst like interessant som selve historien. Boka har vakre skildringer, og man blir ført inn i et miljø som virker spennende og eksotisk. De neste bøkene i trilogien skal også leses, men om det blir digitalt eller i papirformat, er jeg ikke sikker på ennå. ANBEFALES.
Femte utenlandske roman i 2020.


Av mai-bøkene vil jeg trekke fra Kunsten å høre hjerteslag som en favoritt,
men Rileys Jenta på Klippen skuffer heller ikke!

fredag 10. juli 2020

Bøker lest i 2020; April

I april fikk jeg lest ferdig hele 7 bøker.
En god lesemåned, med bøker i ulike sjangre, 
selv om det ble mest krim.



Bok #13; De dødes båt av Knut Nærum
Forlagets omtale: De dødes båt er et overflødighetshorn av skjærgårdsstemning og uhygge, og vil gi deg en leseropplevelse ikke helt ulikt det å bli slått i hjel med et trekkspill.
– Vil du høre noe virkelig skummelt? 
Det er den innfødte fiskeren Eilert Eliassen som stiller spørsmålet. Slik får kriminalforfatteren Kjell Nilsen høre om bøken, den morderiske skikkelsen som angivelig hjemsøker den sørlandske skjærgård. Den lettskremte og rumpefikserte kriminalforfatteren Nilsen er tilbake som forteller i denne frittstående oppfølgeren til suksessen Døde menn går på ski. Rike Oslo-folk blir drept på blodig og uforklarlig vis, uværet bryter løs og privatdetektiven Oberon Qvist tenker bedre med en idiot i rommet.

Døde menn går på ski gav mersmak når det gjelder bøker av Knut Nærum, så mens jeg var "i siget" var det greit å få med seg bok nr. 2 om Kjell Nilsen. Dette er jo mer som en parodi på de gamle detektivhistoriene, og like mye underholdning som spenning. Samtidig er det spennende også! Klisjeene sitter tett, men Nærum gjør skriver gjennomført godt. ANBEFALES!Dette ble den andre krimboka i 2020 og den femte e-boka.


Bok #14; Italienska skor av Henning Mankell
Fra bokens bakside: På en ö i yttersta havsbandet lever Fredrik i en stor tystnad, omgiven av sin hund och katt, med en myrstack i sitt vardagsrum. En mörk hemlighet, ett ödesdigert misstag har gjort honom till en skygg ensling.
En morgon står en kvinna ute på isen. Det är Harriet som han svek för över 30 år sedan, som han lämnade utan att säga ett ord. Harriet ska snart dö och kräver nu att Fredrik ska infria det löfte han en gång gav henne. Tillsammans gör de en resa som på många sätt blir omskakande och leder till möten med de märkliga människor som döljer sig under den lugna svenska ytan.

Denne boka har stått i bokhylla ei stund, av en eller annen grunn. Henning Mankell har vært en av mine favorittforfattere i mange år, men jeg har stort sett bare lest krim av ham. Italienska skor er en roman som handler om å det å bli eldre, men også om hvordan det som har skjedd, kan styre hele livet. Den handler om å vike unna og ikke ta ansvar, og hvordan det som ligger bak vil komme tilbake før eller senere. Ei bok som krever at du tenker mens du leser. ANBEFALES.
Tredje utenlandske roman i 2020 og tredje bok på svensk.


Bok #15; Marco-effekten av Jussi Adler-Olsen
Forlagets omtale: Unge Marco er tidlig blitt tvunget inn på en kriminell løpebane av sin onkel Zola. Marco er dyktig, men avskyr alt Zola står for. Og når han oppdager at familien vil gjøre ham til krøpling, ser han ingen annen utvei enn å komme seg vekk så fort som mulig. De grusomme realitetene innhenter ham imidlertid da han noen måneder senere konfronteres med en plakat av en savnet mann. Etter dette kjemper Marco ikke bare for sin egen tilværelse, men også for sitt liv. Zola er på sporet av ham. I Avdeling Q virvles Carl, Assad og Rose inn i en sak som trekker farlige tråder til korrupsjon og forbrytelser helt opp på ministernivå og inn i den afrikanske jungelen.

Jussi Adler-Olsen skriver utrolig godt, og han kommer med den ene page-turneren etter den andre. Egentlig burde jeg ha lest bøkene hans i tur og orden, når jeg først er i gang, men det har en tendens til å bli ei stund mellom hver gang jeg leser noe av han. Bøkene står i bokhylla, på vent, også de neste som har kommet ut om Avdeling Q, så jeg kunne ha hatt litt sånn lesemaraton. Likevel velger jeg å vente litt før jeg finner fram neste - for å ha noe å glede meg til. Her er det spenning, gode menneskeskildringer og en balanse mellom det tøffe, kriminelle og det varme. Denne engasjerte med et godt og aktuelt plott. ANBEFALES!
Tredje krimbok i 2020.



Bok #16; Flickorna på Englandsbåten av Lone Theils
Forlagets omtale: Två danska flickor försvann spårlöst på en färja till England 1985. Många år senare dyker ett foto av dem upp i en gammal resväska i en second hand-butik i den lilla engelska kuststaden Brine.
Journalisten Nora Sand som arbetar i London för den danska tidningen Globalt börjar nysta i historien. Hon beger sig till Danmark för att undersöka flickornas brokiga bakgrund på en ungdomsinstitution. Snart dras hon in i ett fall med en ohygglig seriemördare som avtjänar ett livstidsstraff på det beryktade fängelset Wolf Hall. Samtidigt som hennes ungdomskärlek dyker upp oväntat i London gräver Nora så djupt i det gamla fallet att hon till sist får anledning att frukta för sitt liv.

Denne boka ble jeg tipset om på en eller annen bokblogg, trolig svensk, siden jeg lenge trodde at denne var skrevet på svensk originalt. Det er også årsaken til at jeg lånte den på nettopp svensk. Dette er første bok i en serie om Nora Sand, og jeg kommer nok til å lese resten etter hvert - da blir det nok på norsk. Boka er spennende, og mot slutten må man bare lese og lese for å få vite hvordan det hele går. ANBEFALES.
Fjerde krim i 2020 og fjerde bok på svensk (enda forfatteren er dansk).



Bok #17; Sønnavind 102 - Bange anelser av Frid Ingulstad
Fra bokas bakside: Elise tar seg av Påsan etter hjerteoperasjonen. En dag banker det på døren, en søt, ung sykepleierske vil gjerne besøke pasienten. 
Mye tyder på at Anders ikke har rent mel i posen, og Rosalind prøver å finne ut hva som er i gjære. Blikket mørknet da Anders fikk se Lillegutt. Lillegutt stirret ned i bordet.
«Nå skulle du ha sett deg selv i speilet, gutt,» kom det fra Anders. «Du ser ut som en gammel grinebiter.»
«Anders, vær så snill.» Rosalind så bedende på ham.
«Det er ikke meg det er noe galt med!» kom det heftig. «Se på sønnen din! Han er sur som eddik og sier ikke morn engang!»
«Du sa ikke morn til meg heller», svarte Lillegutt sint.
Anders tok et skritt nærmere. «Svarer du meg, gutt?»

Som alltid - helt ok underholdning.
Fjerde serieroman i 2020.



Bok #18; Frostgraven av Sonja Holterman
Fra bokas bakside: Dette er den andre boka om krimjournalist Ira Torgrimsson. En barnehjemsgutt forsvinner sporløst i dagens Oslo. En mann blir bundet til et tre og henrettet med et skudd i brystet. En tenåringsjente blir dopet, voldtatt og blir liggende i koma. Alt henger sammen, og når journalist Ira Torgrimsson undersøker et narkotikabeslag, begynner hun uvitende å nøste opp gamle hemmeligheter som ender i en kamp på liv og død.

Jeg var overbevist om at jeg hadde lest de to første bøkene om Ira Torgrimsson da jeg så at bok nummer 3 hadde kommet. Jeg tok feil. Da var det greit å finne både bok nr. 2 og 3 i den nye bibliotekappen BookBites. Det tok litt tid før jeg husket noe fra den første boka, men det kom seg etter hvert. Frostgraven er spennende og den skyldige blir ikke avslørt før mot slutten. ANBEFALES.
Femte krimbok og sjette e-bok i 2020.


Bok #19; Drit i det! av Sarah Knight
Forlagets omtale: Hvordan slutte å bruke tid du ikke har på folk du ikke liker og ting du dypest sett driter i. Er du stressa, overarbeidet og lite imponert over tilværelsen? Lei av å måtte ta hensyn til alle andre før du kan tenke på deg selv? Er du rett og slett drittlei? 
Denne geniale, gøyale og praktiske boka lærer deg – helt på ordentlig, vi lover! – hvordan du kan bli kvitt unødvendige forpliktelser og dårlig samvittighet og heller bruke tiden og pengene dine på det som gjør deg lykkelig. Enten du har fått nok av å høre om hunden til kollegaen din eller er lei av å stresse over sommerkroppen og urealistiske deadliner – Sarah Knight viser deg hvordan du kan lære virkelig å drite i det.

Denne boka fikk jeg i julegave fra barna mine jula 2018. Av en eller annen grunn har den ikke blitt lest, - selv om både barna mine og jeg nok skjønte at dette var ei bok jeg trengte å lese. Jeg har ikke veldig lett for å drite i ting, men jeg har blitt flinkere med årene. Det å velge bort de tingene som ikke er bra for meg, er noe jeg har vært nødt til å lære meg, og jeg jobber på saken fremdeles. Boka er ikke en "quick fix", men gir noen gode innspill. Siden det er en kontinuerlig prosess å ta nødvendige valg i livet, er dette ei bok man bør finne fram på nytt og på nytt. 
Den er fullført, men prosjektet er ikke over ... 😏
Dette er en type bok som er vanskelig å kategorisere, men den er absolutt fra virkeligheten, samtidig som den er litt sånn "selvhjelp". 


Blant aprils bøker er det flere godbiter, så det er litt vanskelig å velge DEN beste.
Marco-effekten utmerker seg kanskje mest.



fredag 1. mai 2020

Bøker lest i 2020; Mars

Jeg fikk lest ferdig 5 bøker i mars, i ganske lett blanding.




Bok #8; Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo
Forlagets omtale: Disse øyeblikk er historien om et kvinneliv i vår nære norske fortid, om utdannelse og yrkesliv, om mann og barn, om kampen for å eie en flik av egen tid, om å være inntrykksvar og bråsint, åpen for verden og innestengt av egen steilhet. Det er en historie omgitt av det nordnorske landskapets raushet og harde tak. Og det er historien om den unge kvinnen som våget å bryte absolutte tabuer, og som ble en av Norges største og høyest elskede forfattere.

Liker komposisjon og synsvinkel, og at det ikke brukes navn. Det er tydelig hvem boka handler om, men det kunne (nesten) vært hvem som helst. Selv om man ikke har opplevd noe i nærheten av det hovedpersonen opplever, kan man på en eller annen måte relatere til, eller i hvert fall forstå, det som skjer. ANBEFALES.
Første norske roman i år som ikke er helt ny.

Bok #9; Sønnavind 101 - Etterlyst av Frid Ingulstad
Fra bokas bakside: Elise er sliten og drar til Ringstad gård for å komme til krefter, men der er ingenting som før. Både Hugo Hagbart og Jostein oppfører seg underlig.
Ingjerd og Hugo blir fortvilet når de oppdager at Magnus er sporløst forsvunnet. Guttens foreldre har fengselspermisjon og har bortført ham.
«Hei, vent!» ropte Hugo. «Var det De som lot Magnus få gå midt i timen?» «Ja?» Mannen lot til å bli usikker. «Faren hans hentet ham.» «Det var riktignok faren hans, men han har sittet inne for noe han gjorde mot Magnus.» Læreren ble blek. «Jeg ante ikke ... Jeg er vikar.» Han tok seg til pannen og så ut som om han ble dårlig. «Hvor er nærmeste telefon?» Hugo var så sint at han snappet etter pusten. «Vi må kontakte politiet så fort som mulig!»

Underholdning og avslapping. 
Tredje serieroman i år. 


Bok #10; Døde menn går på ski av Knut Nærum
Fra forlaget: - En av dere kommer til å myrde meg. Ordene tilhører Sverre Hartkorn; milliardær, playboy og sykelig opphengt i mord. I påskeuken tar han med seg en psykoanalytiker og syv av sine nærmeste venner til den øde Blåkamhytta for å leke Mordleken. Den som klarer å løse den fiktive mordgåten innen kl. 21 første påskedag, vinner fem millioner kroner.
Det sies at morderen Ulvar Mørkli går igjen på hytta, og etter bare én dag blir påskeidyllen brutt. En av turdeltagerne ligger halshugget i sneen. Foruten offerets egne, finnes det ingen fotspor i nærheten. Verst av alt: Det er ingen lek, men blodig alvor. Hytteboerne må kjempe en desperat kamp mot tiden og mot en morder som ikke har tenkt å gi seg med det første. Hvorfor klikker det fullstendig for Sverre Hartkorn når han trekker Monopol-kortet «Rykk frem til Slemdal»? Er lensmann Slogum virkelig lensmann, og hvorfor snakker han slik en underlig fjelldialekt? Hvor lenge klarer Hartkorn-kretsen å holde seg gående ved hjelp av gin tonic, Rohypnol og påskequiz? Hvor mange mennesker må dø før morderen kan avsløres? Og kan døde menn virkelig gå på ski?
Krim i klassisk stil, full av klisjeer, med en gjerningsmann man ikke klarer å gjette underveis. Like mye underholdning som spenning. 😊
Første krim i år og tredje e-bok.


Bok #11; Pastor Viveka och Glada Änkan av Annette Håland
Forlagets omtale: Ett nytt fall för pastor Viveka! Under stumfilmens tid fanns en biograf i Enskede där filmerna ackompanjerades av en rejält sminkad äldre dam kallad Glada änkan. Hundra år senare väcker Enskedeborna liv i kvartersbion som får namn efter den legendomspunna pianisten. Men Glada änkan tycks vid närmare betraktande inte alls ha varit särskilt glad och kvalitetsfilm kan väcka många typer av känslor.Och hur ska Vivekas församling spendera miljonen som de har fått ärva av Doris? En ny fascinerande medlem dyker upp i kyrkan, och mitt i alltihopa även ett avhugget finger. Och hela tiden snöar det.

Jeg elsker bøkene om Viveka! Dette er kanskje krim, men i enda større grad enn bøkene til Nærum, er dette underholdning. Hovedpersonen er så lite typisk etterforsker, men så veldig mye mer, og det er det som bærer handlinga, for meg. Siden jeg er oppvokst i et frikirkemiljø (og fortsatt tilhører det), er det så mye jeg kjenner igjen i livet og situasjonen til den godeste Viveka. Alle karakterene hun møter i jobben sin, er vanlige mennesker man finner mange steder. Det presenteres noen stereotypier i boka som jeg kjenner så (altfor) godt igjen... 😉
Fornøyelig!
Andre utenlandske roman (jeg plasserer den der, og ikke i krimsjangeren) i år, og andre bok lest på svensk. 


Bok #12; Mamma er trygda av Mimir Kristjánsson
Forlagets omtale: Vi snakker om de trygda hele tida. Hver uke på statskanalen sitter et begeistret publikum og roper «Stay trygda!» i kor. De har til og med fått sitt eget verb. Å nave, jeg naver, han navet, hun har navet. 
318.244 mennesker hever uføretrygd i Norge. En av dem er Marit Wilhelmsen. Hun er et trygdebeist, en udetonert bombe under velferdsstaten, en trussel mot alt det vi har kjært. I denne boka forteller sønnen, den profilerte forfatteren, politikeren og samfunnsdebattanten Mimir Kristjansson, den rørende historien om sin mor. Det er en fortelling om tiår med en alvorlig kreftsyk mamma, om drømmer som brast, en familie som går i oppløsning, om å foreta en klassereise bratt nedover. Det er en fortelling om å leve med en mor som har så store smerter at tenåringssønnen ikke ser noen annen mulighet enn å kjøpe hasj til henne i skolegården.

Denne boka hadde jeg på lista mi før Mimir deltok i årets Farmen Kjendis. Nå er jeg glad jeg har lest den, for den gir innblikk i en hverdag og et liv som neppe kan ha vært enkelt. Det at man vet at det er sant, gir det hele en ekstra dimensjon. Skjønnlitteratur når ikke opp til virkeligheten alltid. 
Andre boka fra virkeligheten i år. 


Bøkene for mars er veldig forskjellige, så det er vanskelig å måle dem opp mot hverandre.
Favoritten er nok Pastor Viveka och Glada Änkan,
men Mamma er trygda likte jeg også godt. 

mandag 13. april 2020

Bøker lest i 2020; Februar

Det ble bare to bøker i februar; 
en norsk roman som kan betegnes som klassiker, og ei svensk barnebok. 
Litt sprik altså ... 😉


Bok #6: Tusen stjärnors ö av Emma Karinsdotter
Forlagets omtale: Hur överlever man när någon man älskar dör? Genom 11-åriga Tigris ögon får vi inte bara se sorgen på nära håll utan också hitta vägar till att gå vidare – med hjälp av fantasi och en gnutta magi. Tusen stjärnors ö är en äventyrsberättelse som träffar rakt i hjärtat.

Tigris och hennes pappa har levt ensamma i nästan alla år. Och pappan saknar Tigris mamma så mycket att han inte kan fungera utan henne.
De har precis flyttat till en mindre lägenhet när Tigris upptäcker en märklig låda med mammas namn i flyttröran. En magisk låda? Tigris kryper ner i den och somnar ... och vaknar upp i en helt annan värld! Tusen stjärnors ö liknar inget hon sett förut. Där finns Ariann med sina sånger, där finns stjärnstenarna och Leo med sina molnfår. Och det bästa av allt – där finns spår av Tigris mamma! Men på ön finns också Skuggan som har börjat släcka alla de stjärnor som ger ön liv, och där finns den livsfarliga Förstenade skogen, dit Tigris mamma gått och sedan försvunnit ...

Jeg kom nok over denne boka på en av bokbloggene jeg titter innom av og til, og det var trolig en av de svenske, siden jeg hadde notert meg den svenske tittelen. Nå er det jo sånn at jeg foretrekker å lese bøker av svenske forfattere på originalspråket, og da er det en fordel med bok-apper som gjør det mulig å finne bøkene på svensk. (Jeg kjøper en del bøker når jeg er i Sverige, men det er jo greit å bare låne også - jeg trenger flere bokhyller!) 
Hva det var som fikk meg til å notere meg denne boka, husker jeg ikke nå. Uansett er jeg glad for at jeg gjorde det. Dette var en vakker historie, et trist, lite eventyr, som setter ord på vanskelige følelser og opplevelser på en fin måte. Som den svenske omtalen sier, så treffer den "rakt i hjärtat" - også på meg som voksen. 
Første barnebok, første bok på svensk og andre e-bok (lest i Storytel-appen) i 2020.


Bok #7; Beatles av Lars Saabye Christensen
Forlagets omtale: Beatles er en munter og vemodig roman om fire Beatles-frelste Oslogutter av årgang 1951, fra de som syvendeklassinger står på spranget inn i voksenverdenen - "Vi tok framtida på forskudd, og den så sabla bra ut" - til 25. september 1972. Ingen går tørskodd når dønningene fra ungdomsopprøret ute i Europa skyller inn over dem og deres beskyttende tilværelse.

Beatles er en av de bøkene jeg har tenkt at jeg må få lest en eller annen gang, og for et par år siden fikk jeg kjøpt boka på biblioteket (de ryddet i hyllene og hadde boksalg). Siden da har den stått i en av bokhyllene mine, men den har "forsvunnet" litt i alt det andre jeg ønsker å lese. Dette er også en av de bøkene jeg kommer inn på i litteraturundervisninga for påbygg-klassen min, og da er det fint å ha lest den.

Jeg forsøker å få lest noen av de mest kjente bøkene innenfor norsk (og utenlandsk) litteratur hvert år. Denne kan man vel kalle en klassiker også, - i hvert fall om man ser på definisjonen av "klassiker" som finnes på Wikipedia (selv om jeg ikke liker å bruke dette som kilde ...): Klassiker er et begrep som enten refererer til et kunstverk av en viss alder som er banebrytende og verd å huske, eller en framstående forfatter eller kunstner som har skapt verker av varig verdi.

Som Cappelen skriver om boka, så var den "blant de største salgssuksessene i moderne norsk forlagshistorie" da den ble utgitt i 1984. "Romanen ble Lars Saabye Christensens store gjennombrudd som forfatter, og leses stadig av nye generasjoner."

Så hva synes jeg? Joda, den er helt grei... Med fare for å bli "hengt", så må jeg vel innrømme at boka ikke gjorde veldig dypt inntrykk på meg. For all del - den er ikke dårlig, men den traff meg altså ikke veldig. Det kan komme av flere ting som ikke nødvendigvis henger sammen med måten den er skrevet på. Jeg er antagelig født 20 år for seint, på "feil" kant av landet, i tillegg til at jeg er kvinne. Gutter fra Oslo på 60- og 70-tallet ... jeg klarer ikke å relatere til historien. Samtidig ser jeg at den nok har mye i seg som mange kan kjenne seg igjen i, og jeg vil tro det kan være grunnen til at flere liker denne. Beatles er jo første bok i en trilogi; Bly og Bisettelsen har kommet etterpå, men jeg er usikker på om jeg kommer til å lese dem. De vil nok ikke bli førstepri.


Min beste leseopplevelse i februar er
Tusen stjärnors ö
💓

søndag 15. september 2019

Bøker lest i 2019; #45

Bok #45 i 2019
ble
Sandmannen
av
Lars Kepler


Fra bokas bakside: En ung man hittas gående på en hög järnvägsbro en kall vinternatt i Södertälje. Han har legionärsjukan och er svårt nerkyld. På Södersjukhuset visar det sig att han är dödförklarad sedan sju år. Mannen var ett av seriemördaren Jurek Walters sista offer innan han greps av kriminalkommissarie Joona Linna. 
Jurek Walter dömdes till rättspsykiatrisk vård og total isolering. Var har den ungen mannen befunnit sig hela tiden? Hans oväntade vittnesmål gör att det gamla fallet måste tas upp igen. Det är bråttom, mycket bråttom. Någon måste ta sig inn på säkerhetsenheten och vinna seriemördarens förtroende. Ingen kan gömma sig för Sandmannen. Stanna inte, somna inte. Mardrömmen har bara börjat. 

Jeg er inne i en stim med lesing av Kepler-bøkene. De er spennende, de er tidvis brutale og de får meg til å ville lese mer. Sidehistorien til Joona er viktig i denne boka, i tillegg til Sagas historie. Jurek driver et psykologisk spill med dem begge; jobber han alene eller har han en medhjelper? Hvem er han egentlig, og rekker de fram i tide med hjelpen? ANBEFALES!!

Slutten av boka er en skikkelig "cliffhanger", og jeg MÅ lese neste bok i serien. Den har jeg ikke i papirformat. Klarer jeg å vente til jeg kommer meg til Sverige på høstferie, sånn at jeg får kjøpt den på originalspråket, eller skal jeg laste ned e-boka først som sist?

Dette er krimbok nr. 17 i år, og den femte boka jeg leser på svensk. 

søndag 1. september 2019

En smakebit på søndag - 1. september 2019

Det er så sjukt lenge siden jeg delte en smakebit på søndag, fra den boka jeg leser - så nå er det virkelig på tide igjen. 

Jeg har en del bøker stående i bokhylla, på vent. Det er alltid så mange bøker jeg har lyst til å lese, og jeg kjenner på at det blir for lite tid. I perioder må jobben prioriteres, eller andre ting som dukker opp. Da blir lesinga skjøvet unna - selv om det er det beste jeg gjør. Det å lese bøker, forsvinne inn i en annen verden, gir meg en pause. Det er gjerne der jeg henter ny energi. 
Det siste året har det vært mye annet som har tatt tid, og lesegleden har vært nesten fraværende. Det har vært et savn. Bare en som er glad i å lese kan forstå det fullt ut, tror jeg. 

I sommer har lesegleden kommet tilbake, og jeg har lest ganske mye. Det ble vel 16-17 bøker i ferien, og jeg har lest flere bøker i "serier", dvs. bøker med samme hovedpersoner. Jeg har gjerne lest første bok i serien for ganske lenge siden, kjøpt flere bøker i serien, men ikke fått lest dem. Nå har jeg som mål å fullføre noen av disse seriene i løpet av høsten og vinteren. 

Akkurat nå er jeg godt i gang med Kepler-bøkene om Joona Linna. I morges fullførte jeg tredje bok (Eldvittnet), og den brakte meg rett over på fjerde bok; Sandmannen. De to første bøkene i serien har jeg lest på norsk, men de resterende har jeg kjøpt på svensk. Det vil si, - jeg mangler vel to. Dem må jeg nok kjøpe når jeg drar på den årlige høstferien til Sverige i oktober. 

Siden jeg nettopp har startet på Sandmannen, kommer utdraget fra begynnelsen av boka, nærmere bestemt på første side.


Det är mitt i natten och snö blåser in från havet. En ung man går på en hög järnvägsbro i riktning mot Stockholm. Hans ansikte är blekt som immigt glas. Jeansen är stela av fruset blod. [...] 
Allt är virvlande snö och störtande mörker.
Den blodiga handen har börjat frysa fast när han fortsätter gå. Hans namn är Mikael Kohler-Frost. Han har varit försvunnen i tretton år och sedan sju år är han dödförklarad.

Spennende start. Hvem er Mikael, og hva skjer videre? Ser fram til å lese denne!


Flere smakebiter finnes her

Bøker lest i 2019; #43

Bok #43 i 2019
ble
Eldvittnet
av Lars Kepler

Fra bokas bakside: Birgittagården är en anstalt för unga kvinnor med destruktivt beteende. Den ligger ensligt i skogen norr om Indalsälven. En mörk höstnatt mördas en av de intagna flickorna inne på anstaltens isolering. Hon hittas på britsen med båda händerna för ansiktet. Ingen har sett något.
Det finns inga vittnen, men bara någon dag efter det våldsamma mordet börjar en kvinna i Stockholm ringa polisens tipstelefon och lämna felaktig information. Först begär hon pengar för sina upplysningar, men sedan ber hon dem bara att lyssna, allt mer desperat. 
Joona Linna reser till Birgittagården och befinner sig snart mitt inne i den märkligaste mordgåta han någonsin stött på. När han börjar söka efter svar sätts förödande krafter i våldsam rörelse. Sanningen är en älv som störtar ner i en sjö av eld. 

Denne var spennende! Det er liksom så opplagt hvem som er den skyldige, og det er mer et spørsmål om å finne ut hva som har skjedd, enn hvem som har gjort det. Sidehistorien med kvinnen som ringer politiet er virkelig en sidehistorie. Hva har hun egentlig med dette å gjøre? Svarene kommer, etter hvert. Og slutten, etter at saken er løst, får meg til å ville ta fatt på neste bok om Joona med det samme. Godt jeg har den i bokhylla. 
ANBEFALES!

Dette er min 15. krim i år, og den fjerde boka jeg leser på svensk. 

mandag 12. august 2019

Bøker lest i 2019; #42

Bok #42 i 2019
ble
PAGANINIKONTRAKTEN
av
Lars Kepler


Fra bokas bakside: En generaldirektør med ansvar for svensk våpeneksport blir funnet hengt i sin leilighet på Østermalm. Samtidig blir en ung kvinne funnet død om bord i en fritidsbåt som driver rundt i Stockholms skjærgård. Et fotografi blir bindeledd mellom de to sakene, men politimann Joona Linna må jobbe hardt for å finne andre spor som belyser de uforklarlige dødsfallene. Han får god hjelp av Saga Bauer, og sammen retter de snart oppmerksomheten mot en "problemløser" og yrkesmorder. Sentralt står kynisk kriminalitet i kjølvannet av internasjonal våpeneksport.
Bokens tittel er inspirert av fiolinvirtuosen Paganini. Ifølge myten fikk Paganini sine evner etter å ha inngått en kontrakt med djevelen. I Paganinikontrakten møter vi mennesker som stilles overfor grunnleggende moralske dilemmaer, og som forholder seg til dem på høyst ulik måte.

Denne boka har stått i bokhylla mi i flere år. Etter å ha lest første bok av ekteparet Ahndoril (alias Lars Kepler) om politimannen Joona Linna, kjøpte jeg flere bøker i serien. Hypnotisøren var ei spennende bok, som gjorde at jeg ville lese flere - og jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke har gjort det før nå. Pagninikontrakten har godt driv og et spennende plott, og spenningen er til å ta og føle på i store deler av boka. 

Da jeg leste Hypnotisøren, kan jeg ikke huske at jeg la merke til at den hadde to forfattere, men det synes jeg var framtredende i denne. Jeg vet ikke om det er det som er årsaken, for jeg vet ikke hvem som har skrevet hva av Alexander og Alexandra Ahndoril, men deler av handlingen blir gjentatt. De gjentatte handlingene skildres delvis ut fra forskjellige synsvinkler, og det er i og for seg greit, men av og til blir dette litt for påtagelig. Man trenger ikke å lese om samme hendelse flere ganger, boka er lang nok uansett. Det blir litt kunstig til tider. 

Om man ser bort fra det, så er dette ei spennende krimbok, som tidvis er en skikkelig sidevender. ANBEFALES.

Dette er 14. krim i år. 

onsdag 31. juli 2019

Bøker lest i 2019; Januar

Siden jeg har vært sløv blogger i flere måneder, kommer det noen oppsamlingsinnlegg om bøker jeg har lest i år. Først ut er bøker lest i januar.


Bok #1; Att vänta ett liv av Annah Ovesson
Omtale: Sarah sitter där hon sitter. Bokstavligt talat. En olycka har gjort henne rullstolsburen men längtan efter ett barn försvann inte med känseln. Hennes dröm tar henne till en fertilitetsklinik i Danmark, men en högst oplanerad dejt ställer till det - för vilken träff får egentligen fäste först? Sarahs granne Berit, åttiosju fyllda, lever varje dag som om det vore den sista, och tiggerskan Amoun och hennes familj bara väntar på att få börja sitt. Situationer uppstå när dessa människors liv korsas - men vem är det som för dem samman?Att vänta ett liv är en feel good-roman om att göra det omöjliga möjligt, om människor som omger oss, som vi kanske inte ser, eller vill se, men som på olika sätt delar samma sits.

På årets første dag, lette jeg gjennom Storytel-appen for å finne ei bok som var ... passe avslappet, med en koselig historie som kunne gi en god følelse. Det var det at dette er en "feel good"-roman, som gjorde at jeg valgte den. Boka gav meg mye mer en det jeg hadde forventet, for her er det alle slags mennesker og alle slags følelser. Ovesson skildrer disse menneskene på en fin måte, og det er plass til både humring (latter) og tårer. ANBEFALES!

Årets første bok; første e-bok, første utenlandske roman og første på svensk.


Bok #2; De hengte revenes skog av Arto Paasilinna
Omtale: Oiva Juntunen er yrkesforbryter og for øyeblikket den lykkelige innehaver av et titalls kilo gull. Etter et vellykket kupp ble Hemmo Siira, hans medsammensvorne, fengslet - men selv lever han et bekymringsløst luksusliv. Det nærmer seg imidlertid dagen for frifinnelse og Oiva kjenner at han begynner å bli engstelig. Hvordan vil Hemmo Siira, som allerede har drept flere mennesker, reagere når han skjønner at han har gått glipp av sin andel?
Juntunen flykter til den finske ødemarken, som viser seg å slett ikke være så helt øde. Men er Hemmo Siira på sporet?

Det var en kollega som lånte meg boka, men den ble liggende leeenge før jeg fant ut at jeg måtte lese den. Jeg angret ikke på det. Dette var mitt første møte med Paasilinna, men det blir neppe det siste. Han skriver godt, og boka jeg, ærlig talt, ikke hadde veldig tro på, var god. Gode menneskeskildringer og en smule "galskap", gjorde at jeg fikk gode lesestunder. ANBEFALES!

Årets andre utenlandske roman.


Bok #3; Hevneren (Anton Brekke #3) av Jan-Erik Fjell
Omtale: San Francisco, 1961. Den 17 år gamle norskættede Daniel «Danny» Larsen ankommer det føderale fengselet Alcatraz. Han er idømt en livstidsdom uten mulighet for prøveløslatelse for væpnet ran og drapsforsøk på en politimann. 33 år senere besøker et norsk kjærestepar det nå nedlagte fengselet. Der møter de den godt voksne amerikaneren, William. Han forteller dem historien om nordmannen han sonte sammen med mange år tidligere. 
Norge, nåtid. Etter en politirazzia på en ulovlig pokerklubb blir Anton Brekke degradert fra Kripos til ordensavdelingen i Fredrikstad. Anton og makkeren Magnus Torp er første patrulje på åstedet for et bestialsk drap. Drapet gjør det klart at det er en seriemorder på ferde. 
Hva er sammenhengen mellom disse drapene og den 50 år gamle historien om Danny? Anton Brekke tar saken.

Etter å ha hørt de to første bøkene om Anton Brekke på tur til og fra jobb før jul, fortsatte jeg etter jul. Fjell skriver godt, og det er ikke åpenbart hvem som er den skyldige før man kommer til slutten. Spennende bok, der vi også blir bedre kjent med Anton Brekke og kompanjongen hans. ANBEFALES.

Årets første krim, og første lydbok.