Bøker lest i 2020; Mai

Mai ble en grei lesemåned, med 5 leste bøker.

Bok #20; Gå med meg av Sonja Holterman
Forlagets omtale: Flere tusen unge er samlet til russetreff i Kongeparken. På en høyde over parken ligger en kvinne. Hun har på seg en gammel russedress fra 1990 med et hvitt kors teipet på buksebeinet. Mens ungdommene fester starter jakten på kvinnens morder.
Krimjournalist Ira Torgrimsson er blitt mor, og vil hjem til datteren i Oslo, men russedrapet fører henne til Jæren. Hun nøster opp historien om Kristine, og hennes oppvekst som var preget av streng tro, skam og foreldres forventninger.

Kriminalromanen «Gå med meg» handler om Kristine og hennes oppvekst i et kristent miljø på Nord-Jæren på 80-tallet. Kristine er en del av en kristen gjeng. Hun og vennene drar på konserter og møter, og har et sterkt samhold. Men troen, den sosiale kontrollen og skammen truer med å splitte dem.
Fortellingen om Kristine beskriver et kristent samfunn som utøver sterk sosial kontroll over barn og unge, like sterkt som det man kritiserer det muslimske miljøet for. Den viser også de interne rangeringene som foregår i et lukket religiøst miljø, hvor de som tilhører bedehuset har en streng, bibeltro livsførsel, mens kristne i statskirka er mer løsslupne i forhold til valg av partner, sex før ekteskapet og alkohol. Samtidig skildres de fine og trygge ved det å det å være ung og tilhøre et kristent miljø. Bokas tema er religion, odel, skam og svik.

Jeg har valgt å ta med hele omtalen av boka fra forlaget, for den beskriver mange av de tankene jeg selv har om boka. Selv vokste jeg opp i et lignende miljø, i Trøndelag. Det er nok temmelig stor forskjell på kristne miljøer i Trøndelag og i Rogaland - det har jeg oppdaget etter at jeg begynte å jobbe på en kristen privatskole her i Trøndelag, med mange ansatte fra Rogaland - men mange av mekanismene er like. Jeg kjenner meg nokså godt igjen i beskrivelsene i boka. I tillegg var jeg rødruss selv i 1990, så tidsmessig kjenner jeg meg også igjen. Jeg kan tenke meg at dem som ikke er vokst opp på samme tid, og i et helt annet miljø, kanskje har større "problemer" med å akseptere handling og plott i denne boka, men da kan jeg bare si at dette er reelt. 

Egentlig kunne jeg ha sagt mye om hvordan det har vært å vokse opp i et sånt miljø, men det hører hjemme i et eget innlegg, ikke som en del av vurdering av boka. 😉 Uansett anbefaler jeg boka, like mye for å få innblikk i miljøet som det å lese en spennende kriminalroman. Gå med meg er litt mer enn "bare" en kriminalroman, synes jeg. 
Sjette krimbok i 2020 og sjuende e-bok (lest i BookBites-appen).


Bok #21; Jenta på klippen av Lucinda Riley
Forlagets omtale: Grania Ryan har forlatt samboeren i New York etter at hun mistet sitt ufødte barn. Nå søker hun trøst hos familien hjemme i Irland. En dag hun er ute og går, får hun øye på en liten jente helt ytterst ute på klippen. På det tidspunktet vet hun ikke at Aurora Lisle skal komme til å forandre livet hennes. Det viser seg at familien Ryan og familien Lisle har en lang felles historie, men dramatiske hendelser i fortiden har ført til at det er ondt blod mellom dem. Det er til slutt Aurora og hennes bemerkelsesverdige vesen som sørger for å forene de to familiene. I mellomtiden får vi være med på en spennende reise gjennom historien, der et hittebarn i London spiller en avgjørende rolle.

Denne har stått lenge i bokhylla mi! Som vanlig klarer Lucinda Riley å kombinere historien fra nåtida med historier fra fortida. Det er mange detaljer som skal passe sammen, og historien til Grania og Aurora flettes sammen. Spørsmålet om hvor hittebarnet i London egentlig kommer fra, driver fortellingen framover helt til slutten. ANBEFALES.
Fjerde utenlandske roman i 2020.

Bok #22; Någon sorts frid av Camilla Grebe og Åsa Träff
Omtale: Siri är psykolog och psykoterapeut. Till hennes praktik på Södermalm kommer alla sorters människor. De hänger av sig kappan, tar några klunkar vatten och berättar om sina djupaste rädslor och mörkaste hemligheter. Men Siri bär också på en smärta. Hon är änka sedan hennes man omkom för ett år sedan, och i skärgårdsstugan som skulle blivit deras drömhem känner hon sig alltmer ensam och rädd.
Så hittas en av hennes patienter död i vattnet utanför hennes hem. Polisen finner ett självmordsbrev där flickan tackar Siri för att ha hjälpt henne inse hur meningslöst livet är. Siris värld rasar samman. Är hon verkligen så dålig på sitt jobb? Eller finns det en annan förklaring? Siri börjar få en otäck, smygande känsla av att någon förföljer henne. Att någon därute i mörkret utanför stugan vill henne illa.

Det dukker stadig vekk opp tips om bøker av Camilla Grebe, og jeg har hatt et par titler i lista over bøker jeg har lyst til å lese. Jeg lette etter bøker av henne i Storytel-appen, for å ha noe å lese "på senga", og fordi de også har bøker på svensk der (jeg foretrekker å lese bøker av svenske forfattere på originalspråket). Klok av skade, prøvde jeg å finne første bok i en serie med samme hovedperson - det har hendt noen ganger at jeg har startet midt i en serie. På grunn av det, falt valget på en serie Grebe har skrevet sammen med søsteren Åsa Träff, og Någon sorts frid er første bok om Siri. Boka er spennende, og samtidig viser den kunnskap og innsikt i hvordan menneskesinnet fungerer. ANBEFALES!
Sjuende krimbok i 2020, åttende e-bok (Storytel) og femte bok på svensk. Med det har jeg nådd målet om antall svenske bøker i år, og det blir nok enda flere.)


Bok #23; Lille linerle av Myriam H. Bjerkeli
Forlagets omtale: Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes - som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet - en dag skal komme på besøk.
– Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.
– Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.

Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?

Denne boka stod på leselista mi, men jeg husker ikke når og hvor jeg ble tipset om den. Da skolen åpnet igjen etter korona-stenginga, trengte jeg ei lydbok jeg kunne høre i bilen til og fra jobb. Det ble denne, og jeg fant den i BookBites-appen. 
Boka er spennende, men det er alltid vondt å lese om barn på denne måten. Historien er troverdig, for man vet at det har skjedd mange lignende saker, - som også nevnes i boka. Samtidig har historien noen vendepunkt som av og til føles som ei ... "uthaling", kanskje. Det blir litt langdrygt, og slutten ventes tidligere. Noen av vendingene er uventede, og det virker positivt. Det er forfatteren selv som leser, og ofte vil nok det være bra, fordi forfatteren har et eget forhold til historien. Jeg liker egentlig ikke å kritisere, men i dette tilfellet savner jeg en mer profesjonell oppleser, fordi opplesingen blir litt "flat", med lite variasjon i stemmebruk. Alt i alt en bokopplevelse midt på treet.
Åttende krimbok i 2020 og første lydbok (BookBites). 


Bok #24; Kunsten å høre hjerteslag av Jan-Philipp Sendker
Forlagets omtale: Tin Win er en vellykket advokat i New York. Han er opprinnelig fra Burma, men hans amerikanske familie, kone og to barn, vet nesten ingenting om hans oppvekst og bakgrunn. En dag like etter datteren Julia fått sin juridiske embetseksamen, forsvinner han uten et ord. Familien tvinges til å akseptere at det siste sporet slutter i Bangkok. Fire år senere finner Julia en førti år gammel kjærlighetsbrev som faren skrev til en ukjent kvinne i en landsby i Burma. Hos Julia tennes håpet igjen og hun bestemmer seg for å oppsøke kvinnen i brevet. Når Julia ankommer den lille landsbyen i fjellene, ender hun opp i en fremmed verden.

Dette er også ei bok som har stått ei stund på vent i bokhylla. Nå har jeg jo sett at det har kommet flere bøker fra denne forfatteren som har fått gode omtaler. Kunsten å høre hjerteslag er første bok i det som omtales som Burma-triologien. I tillegg til å være en historie om Tin Win og hans oppvekst og voksne liv, og datteren hans Julia, gir dette også innblikk i burmesisk kultur og levemåte. Det synes jeg var minst like interessant som selve historien. Boka har vakre skildringer, og man blir ført inn i et miljø som virker spennende og eksotisk. De neste bøkene i trilogien skal også leses, men om det blir digitalt eller i papirformat, er jeg ikke sikker på ennå. ANBEFALES.
Femte utenlandske roman i 2020.

Av mai-bøkene vil jeg trekke fra Kunsten å høre hjerteslag som en favoritt,

men Rileys Jenta på Klippen skuffer heller ikke!