En smakebit på søndag er tilbake!

Dette er noe jeg har savnet - selv om jeg ikke er så ivrig på bloggen lenger. Eller kanskje nettopp derfor. Med et sånt "tiltak", blir det kanskje lettere å skrive blogginnlegg oftere. 

Mari i Flukten fra virkeligheten og Anne Therese med bloggen Betraktninger - tanker om bøker, skal bytte på å være vertskap for smakebiten. En god nyhet!


Jeg har slitt litt med både blogglyst og leselyst det siste året, og det føles som et tap på mange måter. Jeg holder det gående, om enn litt haltende, men jeg vil egentlig ikke ha det sånn. Har masse bøker, både fysisk i bokhylla og på ei ønskeliste, som jeg vil lese, men det har gått litt trått. Det kom seg litt i sommer, så nå håper jeg høsten skal bringe med seg rolige hjemmekvelder og tid til å krype under et pledd med ei god bok ...

Akkurat nå holder jeg på med to vidt forskjellige bøker: 
I ungdommen, som er den femte boka om Juvikfolket, av Olav Duun OG 
Forbilde av Sophie Elise Isachsen. 

I ungdommen leser jeg kanskje mest fordi jeg synes jeg må, fordi jeg har lest de fire første, men også fordi Olav Duuns forfatterskap er interessant. Forbilde leser, eller egentlig hører, jeg ikke fordi jeg er i målgruppa, men fordi jeg jobber med de som er det. Jeg fikk boka anbefalt av en elev, og nå var det tid for å følge det rådet. Denne boka har i hvert fall endret mitt syn på Sophie Elise, og gitt meg et innblikk i noe av det ungdom sliter med - fra innsida. 

Jeg sliter med å finne en riktig god smakebit fra I ungdommen, siden det er femte boka, og må må liksom har lest de andre fire for å få sammenheng og kjenne igjen personene, for å få utbytte av den. Jeg skulle gjerne hatt med en smakebit fra Forbilde, for der er det mye bra, men jeg har den bare som lydbok ...

Derfor blir det faktisk en smakebit fra den siste boka jeg fullførte: Hjem av Anne Karin Elstad.

Smakebiten er hentet fra side 195.
"Tidlighøsten var fin hos oss, den vakreste av alle årstider. I liene begynte skogen å flamme i gult og rødt, knallblå himmel over blå fjord, luften krystallklar med et ørlite bitt av kulde, sjøen så blank at en kunne telle stenene på bunnen. I mørke kvelder freste og glitret morilden rundt årene når du var i båt. Kornåkrene stod gule og duftende med fylte aks, suste i brisen, på blå sjø danset hvite skumtopper. Luften var mettet av lukt fra sjø og fjære, av rå mold fra åkrene og aller mest av den intense duften av skurd, varm og nøtteaktig bølget den over åkeren."





Det kommer egne innlegg om alle disse tre bøkene etter hvert.