Smakebit på søndag

Søndag og tid for ny smakebit.

Jeg leser/hører fire forskjellige bøker for tida; to av islandske forfattere, i tillegg til en amerikansk og en norsk forfatter. 

For tida veksler jeg tanker og ord med ei ung jente som skriver fordypningsoppgave i norsk på videregående, om noen av bøkene til Carl Frode Tiller. I den forbindelse leser jeg nå hans siste bok, og smakebiten kommer derfra.

BEGYNNELSER 

av Carl Frode Tiller

Side 14: Eg var svolten, og eg tok eggekartongen og smøret ut av kjøleskapet. Eg gjekk bort til komfyren, la ein klatt smør i panna, skrudde på plata og opna lokket på eggekartongen. - Er du snill og sparer nokre egg? sa mamma. Ho kom inn på kjøkkenet igjen. Ho greip tv-kanna og skjenkte kaffi i det grøne kruset. - Eg tenkte å lage vaflar til Reidar kjem, la ho til. Ho var påfallande blid i stemma, så eg skjønte at ho visste at det berre var to egg igjen. Eg sa ikkje noko. Eg skrudde av plata, lukka eggekartongen, greip smørpakken og sette begge delane inn i kjøleskapet igjen. - Kan du ikkje lage deg eit ostesmørbrød, da? sa ho. - Det er ikkje så nøye, sa eg. Det klirra svakt i syltetøyglas idet eg lukka kjøleskapet. Eg gjekk ut i gangen.  - Ja, men ta no dei egga, da, sa ho. Eg snudde meg mot henne. - Sikker? sa eg. Ho hadde nok ikkje rekna med at eg skulle ta henne på ordet, for ho såg litt forvirra ut med det same. - Eg får no ikkje til å lage vafler da, men, sa ho. Ho løfta kaffikoppen opp mot munnen. - Så eg kan ikkje ta egga likevel? sa eg. Ho sa huff  samtidig som ho senka kaffikoppen utan å ha drukke av han.

Vi kan vel ane et noe spesielt forhold mellom mor og sønn. 😏 Gleder meg til å fortsette lesingen. Mer utfyllende presentasjon av boka kommer etter hvert. 

Smakebit på søndag

Det er søndag og Mari etterspør en smakebit fra boka man leser akkurat nå. Jeg er midt i tre bøker, men velger den jeg startet på sist. Det er også den jeg har kommet kortest i, og da er det minst sjanse for spoilers. ;-)

Jeg var innom biblioteket en tur tidlig i uka, bare for å levere en annen bok - men jeg ble selvfølgelig fristet til å låne med meg et par hjem. Begge var helt nye, og jeg er første låntaker av begge to.

En av dem var Veien ved Boolavaun av Anne Enright, og jeg ble nysgjerrig på boka etter å ha lest en omtale av Tine.

Smakebiten er hentet fra side 12:
Moren til Hanna hadde lagt seg til sengs. Hun hadde ligget i nesten to uker. Hun hadde ikke kledd på seg eller stelt håret siden palmesøndag, da Dan fortalte at han ville bli prest.
Dan gikk første året på college oppe i Galway. De ville la ham fullføre, sa han, men han skulle ta resten av fagene på presteseminaret. Så om to år ville han være ferdig på college, og om sju år ville han være prest, og etter det ville han bli sendt ut på misjonsmarken.

Kanskje ikke så rart at moren gikk til sengs og ble der, spesielt med tanke på at handlinga er lagt til katolske Irland. Katolske prester stilles det en del krav til... 

Jeg har bare så vidt begynt å bli kjent med familien Madigan, der Hanna så langt har fortellerstemmen, og jeg gleder meg til mer.

Flere smakebiter finner du her.

En smakebit på søndag

Mari gir mulighet til å dele smakebiter fra bøker man leser hver søndag, på bokbloggen "Flukten fra virkeligheten".

For å delta på en "En smakebit på søndag", gjelder kun èn regel: No spoilers.

For tida leser jeg på tre bøker; Hvorfor spurte de ikke Evensen? av Lene Lauritsen Kjølner (om privatdetektiven Olivia Henriksen, utgitt i 2015), Animal Farm av George Orwell (utgitt første gang i 1945) og Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren (ungdomsbok utgitt i 2013, del av Engelsfors-trilogien). De tre er ganske forskjellige, kan man si ...

I dag velger jeg å dele en smakebit fra Sirkelen, som er den boka jeg har kommet kortest i. 

Boka er skrevet for ungdom, og kan plasseres innenfor fantasy-sjangeren. På mange måter kan man si at Twilight møter Fucking Åmål i denne boka. Jeg har valgt å lese den fordi jeg som norsklærer i videregående skole er opptatt av å lese noe av det ungdom gjerne leser. På den måten kan jeg både bli kjent med det de leser, og eventuelt anbefale bøker for dem.

"Engelsfors. Vakkert navn, gudsforlatt sted. Omgitt av dype skoger der mennesker ofte går seg vill og forsvinner. Seks jenter har akkurat begynt på videregående. De har ingenting til felles - bortsett fra at de har selve ondskapen i hælene. Nå tvinges de til å samarbeide for å overleve. En natt da månen på mystisk vis er farget rød, føres seks ungdommer til den nedlagte folkeparken. De vet ikke hvordan de er kommet dit, eller hvorfor de er der. Men uten hverandre kommer de ikke til å overleve. En svensk småby blir åstedet for en kamp mellom det onde og gode."

Utdraget er hentet fra side 11: "I samme øyeblikk blir lampene mørke. Elias stivner til. Et svakt lys finner veien gjennom vinduene i enden av korridoren. Et sted i nærheten lukkes en dør. Så senker stillheten seg. Det er ingenting å være redd for, sier han til seg selv."

De andre to bøkene i trilogien er Ild og Nøkkelen.


Mari leser selv ei bok om et viktig tema (se her), og hun lurer derfor på hvilken bok (bøker) jeg har lest, som jeg mener er blant de viktigste jeg har lest. Det er nok opp til flere, men den første jeg kom til å tenke på, er Et glass melk takk av Herbjørg Wassmo. Den handler om håpløshet, drømmer og overlevelse - ved siden av å sette fokus på menneskehandel og trafficking.

Flere smakebiter finner du her.

Smakebit på søndag...

Søndagssmakebiten deles hos Mari med bloggen 

Flukten fra virkeligheten,

og min smakebit er hentet fra

ENGLEFALL

av Tracy Chevalier.

Boka begynner når dronning Victoria dør, i januar 1901, og handler om to familier som har noen felles treffpunkter.

Dette er ei litt annerledes bok med mange forskjellige fortellerstemmer, og det gir leseren et mer variert innblikk i det som skjer.

Det kommer en "anmeldelse" når den er lest ferdig.

Smakebiten står på side 19,

og det er Kitty Coleman som forteller.

Jeg våger ikke å si det til noen, for da blir jeg vel anklaget for forræderi, men jeg ble fryktelig oppstemt da jeg hørte at dronningen var død. Den tunge følelsen jeg har hatt siden første nyttårsdag er forduftet, og jeg må virkelig anstrenge meg for å oppføre meg passende dempet. Århundreskiftet var ikke annet enn en endring i tall, men nå blir det en virkelig endring i lederskap, og jeg kan ikke la være å tenke at Edward vil bli en mye mer virkelig representant for oss enn hans mor var.

Flere smakebiter finner du her.