Bøker lest i 2019; Juni

I juni fullførte jeg faktisk hele 8 bøker. Noen av dem begynte jeg på tidligere, men uansett, synes jeg dette var bra. Mye krim, en klassiker, en "fagbok", en dagbok og en nyere roman. 

Bok #21; Adrian Plass' he(m)liga dagbok av Adrian Plass
Omtale fra nettet: Minns du "En nio halstabletter lång predikan" eller rockgruppen Hårda Bud för den Onde? Om inte har du ännu större anledning att läsa nyutgåvan av Adrian Plass sanslösa dagbok om hans strävanden att leva som kristen i en allt annat än perfekt värld. Vilken tur att allt är påhittat! Det är i alla fall vad vi tror ... 

Man må kanskje ha bakgrunn i noe av det samme miljøet, for å skjønne eller se humoren i boka. Men om man har det, da er dette virkelig underholdende. Adrian er en drømmer som vil gjøre det som er bra, men så går det ikke alltid sånn som han vil. Han er dessuten en smule egoistisk og redd for hva andre skulle mene eller si.  Heldigvis har han sønnen Gerald og kona Anne som holder han i ørene, sammen med alle de andre menneskene han møter i hverdagen. 
Denne synes jeg er vanskelig å plasser sjangermessig, men "dagbokroman" er vel ganske betegnende. Det betyr at dette er den tredje utenlandske romanen i år, og den andre jeg leser på svensk.


Bok #22; Triangel (Elli Rathke #3) av Eystein Hanssen
Forlagets omtale: Elli er permittert fra Oslo-politiet på grunn av en episode som skjedde i Giftstrøm (2011). Hun greier ikke å sitte i ro, men bestemmer seg for å etterforske drapet på søsteren Anne som skjedde for 16 år siden som aldri ble oppklart. Samtidig får Oslo-politiet og hennes kollega Jan Nereng to drap til i hendene og spor knytter dem til dop og Asia, rettere sagt til Thailand. Desto dypere Elli graver i søsterens "kalde" sak og Jan dykker ned i de doprelaterte mordene, jo nærmere kommer sakene hverandre. Hva kan mordet på Anne i 1996 ha å gjøre med mordene 16 år etter? 

En god Rathke-historie. Spennende og god norsk krim, som jeg hørte som lydbok i Storytel-appen på tur til og fra jobb. ANBEFALES!
Sjuende krimbok i år, og sjette lydbok. 


Bok #23; Dalen Portland av Kjartan Fløgstad
Forlagets omtale: Ein roman om vår nære fortid og vår enda nærare samtid, om bygda som møter industrialiseringa og går inn i den internasjonale kapitalismen. Vi følgjer generasjonar og individ gjennom vårt hundreår, og det er særleg to personar som samlar interessa om seg. Rasmus Høysand er individualisten som hamnar mange stader rundt i verda og opplever underlege ting. Den andre er Arnold Høysand, han som utan motstand fell på plass i det sosialdemokratiske samfunnet som blir bygt opp rundt han.

En klassiker fra 70-tallet. Fløgstad har en særegen måte å skrive på, og det krever at man er "i" historien mens man leser. Dette er ikke ei bok man skummer gjennom, og jeg må innrømme at jeg brukte lang tid på den. Som norsklærer på videregående er det likevel ei bok jeg bør ha lest, så jeg er glad jeg har gjort det. Problemet mitt var nok at jeg startet lesinga på feil tidspunkt. Det var så mye annet som foregikk, så jeg fikk ikke roen på meg fra begynnelsen. Da jeg virkelig satte med til for å lese den ferdig, burde jeg kanskje ha startet helt fra begynnelsen, for å få en god sammenheng. Det betyr nok at jeg bør lese denne på nytt ... Dette er ei bør-leses-bok, så den ANBEFALES for dem som er interessert. 
Årets andre norske klassiker og femte bok på nynorsk. 


Bok #24; Hersketeknikker. Nyttige og nådeløse av Sigrid Sollund
Forlagets omtale: Lær deg hersketeknikkene, så slipper du å bli tråkket på. 
Hersketeknikker flytter makt. De kan være nyttige, men også nådeløse. Uansett er det smart å kjenne til dem – om du ønsker å bruke dem selv, eller om du vil beskytte deg mot dem. Som programleder i NRKs debattprogram Dagsnytt 18 ser Sigrid Sollund hersketeknikker i full utfoldelse hver dag. Men hersketeknikkene finnes ikke bare i den politiske debatten, de brukes også på arbeidsplassen, i parforholdet, mellom foreldre og barn, i forhandlinger og i venneflokken. 

Denne er virkelig interessant, og jeg kjente igjen noen metoder jeg har blitt utsatt for, og noen jeg kanskje kan bruke selv. Man vil jo gjerne få folk med seg, ikke sant? 
Vel - jeg er ikke så sikker på om dette alltid er veien å gå, men det var nyttig å få noen gode tips til hvordan man kan møte folk som prøver seg på hersketeknikker. ANBEFALES!
Årets første fagbok/bok fra virkeligheten.


Bok #25; Åtseldyr (Elli Rathke #4) av Eystein Hanssen
Forlagets omtale: I en gammel jordkjeller i Vika finner en uteligger levningene av et barn. Eller er det det? Ellis åstedsundersøkelser avdekker flere levninger. Sakte dras etterforskningen lenger under bakken, til klaustrofobiske tuneller og glemte bunkere, en verden der dyr mishandles og mennesker tas av dage. Bare morderen kjenner alle utganger. Men Elli må inn. Hun har flere liv å redde. Vet vi egentlig hva som finnes under bakken i Oslo?

Denne er spennende, - kanskje den beste Rathke-boka til nå. Litt "ekkel", med godt driv. Jeg hørte denne også som lydbok i Storytel-appen, på tur til og fra jobb. ANBEFALES!
Åttende krimbok, sjuende lybok.


Bok #26; Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde
Forlagets omtale: Tre år er gått siden Torunn reiste fra Neshov og søkte tilflukt hos Christer i skogen utenfor Oslo. Erlend og Krumme er blitt travle småbarnsfedre med nye, strålende utsikter til det gode liv i København. Skjønt livet – det kan ingen ta for gitt. Margido har funnet tilbake til sin Gud, men må samtidig ta konsekvensen av at det er nye tider også i gravferdsbransjen. Torunn har fylt førti og begynner å innse at hun ikke har noen fremtid hos den notorisk utro hundekjøreren. Men hva skal hun gjøre med livet sitt videre? Fins det tilgivelse for at hun sviktet Neshov-familien den gangen?

Jeg har hatt den stående i bokhylla, signert av forfatteren, siden den kom ut, og nå var det sannelig på høy tid at den ble lest. Dette er den fjerde boka i serien om familien Neshov, - og den er minst like god som de tre første. Et kjekt gjensyn med familien!  ANBEFALES!
Den andre nyere norske romanen i år. 


Bok #27; Hjemstavn av Arnaldur Indridason
Forlagets omtale: Erlendur er tilbake på sine gamle hjemtrakter og begynner å nøste i en gammel forsvinningssak fra1940-tallet. Samtidig plages han av drømmer om broren Bergur, som ble borte i fjellet. Dette er den tiende boken om Erlendur, og her kommer vi helten nærmere inn på livet, samtidig som vi får et godt innblikk i naturen og livet på den islandske landsbygda.

Vi har fått som vane å høre på lydbok i bilen når vi kjører langt. Vi startet med denne første dag på bilferien vår i år. Etter to bøker om kollegaene til Erlendur, er det bra å ha han tilbake i hovedrollen. Endelig får vi vite mer om hva som skjedde da han og broren kom fra hverandre på fjellet, og kanskje får vi svar på hva som skjedde med broren? ANBEFALES!
Niende krim, og åttende lydbok i år. 


Bok #28; Tvekampen av Arnaldur Indridason
Forlagets omtale: Sommeren 1972 er det en urolig stemning i Reykjavík. Verdensmesterskapet i sjakk skal gå av stabelen, og byen er full av fremmede. Den kalde krigen er på høyden, og representanter for øst og vest følger sine menn, Spasskij og Fischer, til sjakkbordet. Med denne spente situasjonen som bakteppe, utsettes en harmløs unggutt for et brutalt overfall i en av byens kinosaler. Politiet er travelt opptatt med verdensmesterskapet, men Marion Briem, som leder etterforskningen, er fast bestemt på å komme til kjernen i et livsfarlig spill som finner sted i Reykjavik. 

Vi fortsatte med lydbøker i bilen, nedlastet på Storytel, og denne fullførte vi fem minutter før vi var framme ved hotellet i Berlin - Pankow. I denne boka blir vi bedre kjent med Marion Briem, Erlendurs mentor og nære medarbeider i mange år. Historien går litt tilbake i tid, og man får nærmere innblikk i Islands plass i verdenssamfunnet. ANBEFALES!
Tiende krim og niende lydbok. 

Om jeg skal framheve noen av bøkene jeg leste i juni, må det bli

Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde.

Bøker lest i 2019; #41

Bok #41 i 2019

ble

Skuggasund

av

Arnaldur Indridason

Forlagets omtale: En bekymret kvinne kontakter politiet om en nabo som ikke har vist seg på lenge. Da politiet bryter seg inn i leiligheten, finner de ham død i senga. På skrivebordet hans ligger det gamle avisutklipp, som handler om en ung kvinne som ble kvalt i 1944 og dumpet på baksiden av nasjonalteatret i Reykjavik. Kan det være en sammenheng mellom de to dødsfallene?

Etter å ha vært gjennom alle bøkene om Erlendur Sveinsson og hans kollegaer, var det tid for å prøve seg på en ny serie av Indridason. Dette er den første boka med Flóvent og Thorson i hovedrollene. 

Handlinga er lagt til to forskjellige tidsepoker, med forskjellige fortellerstemmer, som i de andre bøkene til Arnaldur Indridason. Det gjør at jeg tror bøkene egner seg bedre i papirformat, eller som e-bok, ikke som lydbok. Av og til kan det være vanskelig å vite hvem man følger, akkurat i overgangen, men plottet er godt, og det er jo en tydelig sammenheng mellom historiene. 

Forfatteren gir i tillegg leseren et innblikk i det islandske samfunnet, både historisk og hvordan det er i nåtid, og det gjør at man får et ekstra utbytte av det man leser. Synes jeg. Det er ingen ulempe om man har vært på Island og i Reykjavik, men det er ikke et krav. 

Jeg irriterer meg riktignok bittelitt over uttalen av islandske navn, men ... Jeg ANBEFALER uansett boka, særlig for dem som liker islandsk krim. 

Vi hørte Skuggasund som lydbok i bilen, i Storytel-appen, og dette er årets 13. krimbok og 12. lydbok.

Oppdatering; bøker 2018 - del 2

Bloggen min har hatt pause lenge, og delvis også lesinga. Det vil si, jeg har ikke lest så mye som jeg har brukt å gjøre. I fjor nådde jeg heller ikke lesemålet mitt på 52 bøker. Det ble 48, og en kort liten omtale av de siste 9 bøkene kommer her. De ble alle fullført i løpet av desember - som må sies å ha vært en grei lesemåned. 

Bok #40; Tysteren (Anton Brekke #1) av Jan-Erik Fjell
Den første boka om Anton Brekke hørte jeg på som lydbok på vei til og fra jobb. Dette er vel en typisk Nordic Noir, med den litt slitne etterforskeren med problemer på hjemmebane, som går litt utenfor regelboka. Likevel vekker han jo en viss sympati, så man får lyst til å lese mer om ham. Spennende plott. Anbefales. 

Om boka: Da Fredrikstads rikeste mann blir drept, kommer overbetjent Anton Brekke fra Kripos til byen for å lede etterforskninga. Sammen med politistudenten Magnus Torp begynner han å rulle opp flere historier som viser seg å ha sammenheng med drapet på en tyster som mafiaen i New York får utført på 1960-tallet. 


Bok #41; Englenes sorg (Gutten #2) av Jón Kalman Stefánsson
Andre bok i trilogien om Gutten. Jeg lånte den i eBokBib-appen først, og siden jeg stort sett bare leser e-bøker på senga før jeg sovner, tar det sin tid å fullføre ei bok. Etter hvert kom hele trilogien på tilbud som paperback hos Libris, så da gikk lesinga litt fortere. Likevel tok det et par måneder til sammen... Som første bok, krever den litt av leseren.

Om boka: Noen ganger er tiden en forbannet plage. Den gir oss alt - bare for å ta alt tilbake fra oss med det samme. Englenes sorg er en frittstående fortsettelse av Stefánssons mesterverk Himmelrike og helvete, men kan like gjerne leses på egen hånd. Det er tre uker siden nå at Gutten kom til byen med en bok i ryggsekken, og for hver dag som går øker avstanden til den han var før. Sammen med Jens postmann må han gå over til Vinterstranden. Det er slutten av april, og snøen faller overalt, bygger bro mellom jord og himmel, sletter ut landskap og retninger. Hvis Djevelen selv har skapt noe i verden må det være snøstormer i fjellene, i vinden. 


Bok #42 og #43; Sønnavind 92 - Urolige dager og Sønnavind 93 - Tomt hus av Frid Ingulstad
Serieromaner leses kun for underholdningens del, - og fordi svigermor låner meg bøkene. Helt grei underholdning, og man begynner jo å kjenne familien til Elise etter mer en 90 bøker.

Om Urolige dager: Henrik og Julie krangler oftere og oftere. Julie blir lett rasende og flykter ut rett som det er, og Henrik begynner å fundere på hvor lenge han og barna kan holde ut.

Elise bekymrer seg for flere i familien og føler ofte at problemene vokser henne over hodet. Hun prøver å si til seg selv at det meste går bra til slutt, men det er ikke alltid så lett …

Om Tomt hus: Elise inviterer til selskap på fødselsdagen sin, og føler en stor takknemlighet for sin store og kjære familie. Tenk at de er så mange! Så heldige hun og Johan har vært! Men når Johan legges inn på sykehus like etter, blir ensomhetsfølelsen desto sterkere …
Hun savnet Johan, klarte ikke å venne seg til å være alene i huset. Hun savnet stemmer, dører som gikk opp og ble smelt igjen, latter, liv og røre. «Jeg egner meg ikke til å være alene,» sukket hun høyt. Hun var født til å ha en stor familie rundt seg, mange å ta seg av, mange å dekke på til. Noe så stusslig som en ensom tallerken på bordet, bare en skje, kniv og gaffel. Det var ikke noe hyggelig å tenne et stearinlys engang.


Bok #44; Anger av Arnaldur Indridasson
Hørt på som lydbok. Savner Erlendur, men Sigurdur Oli er en god stand-in.

Om boka: Vennetjenester er ikke noe for politietterforskere. Det får Sigurdur Oli erfare i Anger. En kompis av ham har et vennepar som presses for penger. Sigurdur Oli går med på å kontakte Sigurlina og Ebeneser, paret som står bak utpressingen. Da han ankommer hjemmet deres, finner han Sigurlina død. En mann med balltre flykter fra åstedet. Men dette er bare én av flere utfordringer for Sigurdur Oli. Han har flyttet fra kona, Bergtora, og hans far er alvorlig syk. I tillegg oppsøkes han av en sliten og stakkarslig alkoholiker som har opplysninger om pedofile overgrep. 


Bok #45; Skyggerom (Anton Brekke #2) av Jan-Erik Fjell
Andre bok om Anton Brekke, og her får vi se litt nye sider av "helten. Hørt på som lydbok til og fra jobb. Anbefales.

Om boka: Det er snart jul og den småkriminelle Bernandas fra Litauen kjører inn i Norge med en forseglet last, på oppdrag fra den russiske gangsterbossen Doskino. Kontakten som skal overta lasten, dukker aldri opp ved den avsidesliggende hytta ved Fredrikstad .. Når Bernandas oppdager hva slags «varer» han har smuglet, skjønner han at han selv er i fare og får panikk. Neste dag blir den eldre læreren Viggo Holm funnet død i sitt hjem i Sarpsborg, brutalt knivmyrdet. Det viser seg at Holm og Bernandas´ kontakt er samme mann. En motvillig Anton Brekke blir satt på saken. Parallelt med etterforskningen følger vi Bernandas´ stadig mer desperate kamp for å komme seg ut av den skvisen han er i, strandet i et fremmed land og klemt mellom en mordetterforskning og trusler fra bakmannen i Litauen.


Bok #46; Menneskets hjerte (Gutten #3) av Jón Kalman Stefánsson

Den tredje boka i trilogien om Gutten leste jeg raskere enn de to første. Bøkene er velskrevne, men ikke direkte lett-leste, og de krever at du tar deg tid ... 

Om boka: Det heter seg i en gammel arabisk tekst at mennesketshjerte har to kamre. Det ene for lykke. Og det andre for fortvilelse. Fordi det er to kamre, er det også mulig å elske to personer på samme tid. Den muligheten gir kroppen oss. Men samvittigheten stritter imot. Det gjør livet vanskelig å bære innimellom. Gutten bor i landsbyen nå, hos Gertrud. Gertrud er en egensindig kvinne, hun slåss hele tiden for sin selvstendighet, hun slåss mot makten og kjøpmennene, hun slåss for seg selv. I landsbyen handler alt om fisket. Men de nye tidene kommer også, dampskipet kommer, telefonen kommer, nye tanker kommer, språk og ord som ingen har hørt før kommer, med bølgene. Menneskets hjerte er en bok om kjærlighet og frihet. Hva er det å elske og å bli forelsket? spør gutten. Og hvem skal man egentlig velge?

Bok #47; Død manns tango av Geir Tangen

Denne forhåndsbestilte jeg rett fra forfatteren, etter å ha lest de første bøkene om Viljar og Lotte. Likevel ble den stående litt for lenge i bokhylla mi. Da jeg først fikk tatt den fram, var den utlest på et par dager. Godt driv i historien, som gjør den til en "sidevender". Slutten ... vel, den skal jeg ikke si noe om her. ANBEFALES!

Om boka: Journalist Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll befinner seg i sine livs verste mareritt. Den stille vestlandsbyen Haugesund rives opp fra sensommerdvalen av en rekke grusomme dødsfall. Noen har ønsket å se disse menneskene lide, mennesker som en gang delte en ungdom sammen. Samtidig føler Lotte at morderen også nærmer seg henne. På samme tid må Viljar og Lotte ta et helt umulig valg: Innrømme at de sto bak drapet på nynazisten Geirmund Bakken samme vår, eller la en hjemvendt fremmedkriger ta straffen for det de selv har gjort.

Bok #48; Alt det lyse og alt det mørke av Brynjulf Jung Tjønn

I løpet av desember forsøkte jeg virkelig å få lest nok til at jeg nådde lesemålet mitt, men det gikk ikke helt. På tampen av året, lette jeg etter bøker på Storytel som var korte og snarleste, helst på nynorsk. Da kom jeg over Alt det lyse og alt det mørke, og på årets siste dag, fikk jeg også min fineste leseopplevelse. En vanskelig historie, fortalt på en vakker måte. ANBEFALES varmt.

Om boka: Opningsscena er som saksa frå ein tv-serie. Gravide Hildegunn oppsøker mor si, ustabile Vibeke, for første gong på mange år. Slik blir vi kasta inn i forteljinga om Vibeke og hennar oppvekst i ei vestlandsbygd. Gradvis nærmar vi oss ei dramatisk hending som pregar dei begge. Alt det lyse og alt det mørke handlar om å forstå og leve med fortida — formidla i eit vakkert og sanseleg språk. 

Da er jeg klar for å skrive litt om de bøkene jeg har lest så langt i 2019.

Da bloggen tok pause (Bøker 2018 - del1)

I august i fjor startet jeg på videreutdanning som lærer, og selv om jeg jobbet "bare" 60% hele forrige skoleår, ble det nok mer enn 100% jobb med studiene i tillegg. Det resulterte i 50 nye studiepoeng, og nå kan jeg kalle meg adjunkt med opprykk, eller tilleggsutdanning. Akkurat det kjennes bra. 

Når det gjelder bloggen, har jeg stort sett brukt den til å holde rede på hvilke bøker jeg leste og hva jeg syntes om dem, i ganske lang tid. De siste månedene av 2018 ble det slutt på det også, selv om jeg har laget en oversikt over hvilke bøker jeg har lest. Det ble ikke skrevet noe mer om dem. Derfor har jeg tenkt å "fullføre" den lista nå, og det kommer noen tilbakeblikk på lesestundene i fjor i noen blogginnlegg framover.

Første bok ut nå blir:
Bok #34; I ungdommen av Olav Duun
Femte og nest siste bok av Juvikfolket, og denne leste jeg som e-bok i august 2018. 

Handlinga i I ungdommen samler seg omkring kjærlighetsforholdet og problemene mellom Odin og søskenbarnet hans, Astri Håberg. Liksom Odin har hun mot og styrke til det største, til å gi seg livet i vold, men også en dragning mot døden.


Bok #35; 10 år i frihet av Natascha Kampusch. 
Dette er oppfølgeren til 3096 dager, og jeg hørte boka som lydbok i Storytel-appen i september 2018. Interessant å lese om hvordan man forsøker å leve videre etter å ha mistet barndom og ungdomsår i fangenskap.

Det har nå gått ti år siden østeriske Natascha Kampusch rømte fra det åtteårige fangenskapet hos Wolfgang Prikopil. Dette er historien om hennes kamp for å overleve utenfor kjelleren hvor hun satt fanget i 3096 dager. Kampusch har gitt ofre for misbruk og kidnapping en stemme, og forteller om forventninger, skuffelser, ønsket om å gi andre styrke og følelsen av å bli misforstått av verden.


Bok #36; Himmelrike og helvete (Gutten #1) av Jón Kalman Stefánsson
Jeg hadde hørt mye positivt om trilogien om Gutten, og er svak for islandsk litteratur. Etter hvert fant jeg boka som e-bok i eBokBib-appen. Det gikk litt tregt med lesinga, siden jeg som oftest leser e-bøker på senga før jeg sovner, og jeg brukte september på den. Det og de neste to bøkene i trilogien er bøker som krever litt tankevirksomhet og konsentrasjon, men den sitter i lenge etterpå. 

Det er seks mann i en åpen båt, det er det store havet, det er torskens rikdommer, det er fjellene og skyene, det blåser opp. Det har vært slik i hundrevis av år, det har alltid vært like hardt, og like farlig. Bare Bardur kan tenke seg et annet liv. Det er derfor han bærer en bok i sekken. Ved siden av ham sitter gutten. Han har knapt begynt å leve, og nå må han forstå døden. Er det slik det er å være mann, å være menneske? Og hvordan kan man fortelle om det? Islendingen Jón Kalman Stefánsson har skrevet en roman om lykke og ulykke, om himmelen og bølgene, om sorgen og kjærligheten, om alle menneskenes drømmer i en liten fiskerlandsby ved havet. 


Bok #37;Hotellet på hjørnet av bitter og søt av Jamie Ford
Ei bok jeg hadde hatt på leselista mi ei stund, og jeg hørte den som lydbok i Storytel-appen på tur til og fra jobb. Jeg brukte to-tre uker på boka i september/oktober 2018.

Omtale: Seattle 1986. Som aldrende enkemann kommer Henry en dag forbi gamle Panama hotell, som har vært stengt siden andre verdenskrig. I kjelleren har hotellets nye eier funnet en rekke eiendeler som tilhørte japanske familier som ble internert i arbeidsleirer utenfor byen. Da de åpner en japansk parasoll, blir Henry dratt tilbake til fortiden. For Henry skjuler ikke kjelleren bare støvete gamle ting, men også minnene om ungdomsforelskelsen, Keiko.
Hvor ble det av Keiko og familien hennes? Er det for sent å starte letingen etter sitt livs store kjærlighet?

En vakker historie.


Bok #38; Irrganger av Arnaldur Indridasson
Mannen og jeg hørte på flere av bøkene (på Storytel) om Erlendur Sveinsson sommeren 2018, og fortsatte med ei bok til i september 2018. Vi fikk ikke hørt ferdig hele før i høstferien i oktober. Dette er den sjuende boka om Erlendur, dvs. han er fraværende i denne boka: 

En mann, Runólfur, møter en kvinne på et utested i Reykjavik. Han spanderer en drink på henne, men blander et stoff i den før hun drikker. Et par dager etter blir mannen funnet drept i leiligheten sin i Reykjavik, halsen er skåret over. De få sporene peker i retning av en kvinne. Siden etterforsker Erlendur Sveinsson har tatt ferie, må kollegaen Elinborg ta saken. Det eneste vitnet blant naboene virker ikke overbevisende, og Elinborg sliter med saken og mangelen på ledetråder. Så begynner hun å grave i avdødes fortid. Det skal føre henne til en labyrint av løgn, bygdesladder og personlige tragedier. 


Bok #39; Begynnelser av Carl Frode Tiller
Jeg har lest flere av Tillers bøker tidligere, og da ei venninne av dattera skulle skrive fordypningsoppgave om han og forfatterskapet hans, - og ønsket litt hjelp fra meg, fikk jeg ei god unnskyldning for å lese enda ei bok av forfatteren fra Namsos. Jeg lånte boka på biblioteket, og leste den i september/oktober. 

Mer om boka: Miljøvernaren Terje ligg på sjukehuset etter å ha tatt sitt eige liv. Vi følger han bakover i tid, først som vaksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Gradvis blir vi kjente med ei sår familiehistorie, Terjes glødande kjærleik til naturen og alle vala han tok eller ikkje tok. Kvifor blir eigentleg livet som det blir, og kva er samanhengen mellom enkeltmennesket og det store kretsløpet vi alle er ein del av? "Begynnelser" er ein vakker og svært aktuell roman om den komplekse menneskenaturen og naturen vi held på å øydelegge. 

ANBEFALES!

Bøker lest i juli 2018; #24 og 25

Jeg er ikke veldig aktiv på blogg lenger. Dessverre. Prøver å få til et bokblogginnlegg i måneden, med bøkene jeg har lest, men det blir litt langt tidsrom. Derfor gjør jeg nå et forsøk på å skrive et innlegg etter hver bok, i hvert fall nå i sommer, - så får vi se hva som skjer til høsten når hverdagen tar meg igjen.

Siden de to første bøkene i juli var av samme forfatter, islendingen Arnaldur Indriđason, kommer de i ett og samme innlegg. De to ble hørt som lydbøker i bilen, da Mannen og jeg var på bilferie.

Bok # 24; Vannet

Forlagets omtale: Vannet synker i innsjøen Kleifarvatn på Island. På merkverdig vis lekker det ut slik at stadig mer av sjøbunnen kommer til syne. Det gjør også et skjelett. Fastbundet til en gammeldags kortbølgesender av russisk fabrikat og med hull i kraniet. Erlendur og de andre etterforskerne må spørre seg om hvordan og ikke minst når, mannen havnet i sjøen.
Ganske snart får de brakt på det rene at det dreier seg om en forbrytelse som ble begått under den kalde krigen. Og et møysommelig arbeid med å finne ut hvem den døde er og hva som har skjedd, begynner. Samtidig som Erlendur og kollegene leter etter mer enn tredve år gamle spor fortelles en annen historie. Den handler om en ung islandsk student i Leipzig på sekstitallet, og om hans store kjærlighet, en ung kvinne fra Ungarn. 
Henger beretningen om en gruppe islandske ungdommer, fulle av drømmer om et sosialistisk idealsamfunn sammen med forbrytelsen i Kleifarvatn? Har deres møte med en kommuniststat der meningslikhet og angiveri er satt i system, noe med et lidenskapelig mord å gjøre? Erlendur jakter på sannheten, men han vet ikke hvor han skal begynne å lete.

Når man hører denne som lydbok, kan det til å begynne med være litt forvirrende med de to parallelle historiene, siden man ikke ser kapittel eller avsnittsinndelingen. Det går seg heldigvis ganske raskt til. Interessant å høre mer om forholdene i det gamle Øst-Tyskland, og bakgrunnen for forbrytelsen.

Bok #25; Vinterbyen

Forlagets omtale: Barnekroppen er frosset fast i en pøl av blod. Han kan ikke være mer enn ti år gammel. Den mørkhudede guttungen er død av et knivstikk i magen. Han blir funnet utenfor blokken der han bor sammen med moren og halvbroren. Det er kald, mørk januarnatt ute, og når Erlendur og kollegene kommer til åstedet føler de kulden og mørket som noe nærmest fysisk truende.
Etterforskningen avdekker at det islandske samfunnet er langt mindre tolerant og inkluderende enn man liker å smykke seg med. Erlendur og kollegene hans blir møtt med atskillig motvilje i jakten på den som har etterlatt gutten i snøen for å dø. En rasistisk lærer, en innvandrergjeng som dealer dop og en gammel sedelighetssak er noen av sporene politiet følger. Men saken er innhyllet i mørket, akkurat som vinternatten.

Det hadde nok gitt en annen effekt å lese/høre denne boka midt på vinteren. Når det er 32 varmegrader, og det er mest behagelig å kjøre bil med air condition og kjøling i setene, får man ikke riktig den samme følelsen. Likevel; dette er god islandsk krim, der man ser for seg mange mulige gjerningspersoner før man får det overraskende svaret helt til slutt. Timene og milene i bil gikk fort unna med denne på høytalerne.

Begge bøker ANBEFALES! 

Dette ble sjuende og åttende krimbok i år, og femte og sjette lydbok. Storytel-appen er praktisk også på ferie. 🙂

Bøker lest i 2018; juni

I juni ble det 6 fullførte bøker. 

Siden tre av dem er serieromaner, blir det nesten litt juks, men ...

bøker er vel bøker. Eller? 

Bok #18; Sønnavind 89 - Menneskets beste venn 
Forlagets omtale: Jostein har kommet til Norge, men han er skadet og reiser rett til Ringstad. Hvordan vil han ta nyheten om at Birger har flyttet inn hos Peder?
Hilda er syk med magesmerter, og Adele oppfører seg verre enn noen gang. Elise fortviler, og for å muntre henne opp, kommer Johan hjem med en stor overraskelse. 
Bok #19; Sønnavind 90 - Nyperosen 
Forlagets omtale: Elise får en beundrer som opptrer truende, og dette vekker vonde minner. Heldigvis kan hun glede seg over at den nye boken hennes, Nyperosen, får gode anmeldelser. Hilda puster lettet ut når Adele får arbeid på en gård, men snart vokser mistanken om at Adele har havnet hos skumle folk, og familiens menn drar for å finne henne. Det de oppdager, er verre enn alt de kunne ha forestilt seg.
Bok #20; Sønnavind 91 - Sommer ved fjorden 
Forlagets omtale: Ragnhild skal endelig gifte seg med Arne, og til alles overraskelse tilbyr Julie seg å holde selskapet i huset på Nordstrand. Etter middagen overhører Julie noe som får henne til å rase. Samme kveld reiser de nygifte på bryllupsreise til Holmsbu. Her nyter de hverandre og de vakre sommerkveldene, men idyllen blir brutt når Julie og Henrik helt uventet dukker opp.

Som jeg skrev innledningsvis, føles det nesten som juks å regne dette som tre forskjellige bøker. De er jo så lettleste, og de krever veldig lite av meg som leser. Det gjør også at dette er veldig greit lesestoff innimellom. Etter noen litt tyngre bøker, er det grei avveksling, for å si det sånn. Ofte når jeg omtaler denne sorten bøker, skriver jeg "God underholdning", og det er vel det det er. Det finnes nok mange meninger om serieromaner, og det kunne jo ha vært interessant å få høre noen av dem... 🤔
Serien om Sønnavind og Elise er alle skrevet av Frid Ingulstad. For min del ble dette andre, tredje og fjerde serieroman for året.

Over til litt tyngre, eller dystrere(?) bøker.

Bok #21; Røsten av Arnaldur Indridason
Forlagets omtale: Gulli står alene på scenen i kinoen i Hafnarfjördur. Han har stemme som en liten engel, nå skal han holde solokonsert. Men da han åpner munnen sprekker stemmen. En barnestjerne slukner der og da, og skal aldri tennes igjen. Nesten førti år senere, i et trist kjellerrom på et av Reykjaviks store hoteller, finner en av stuepikene en knivstukket julenisse med buksene på knærne, kun iført kondom nedentil. Det er bare noen få dager igjen til jul og hotellet er stuvende fullt av gjester fra inn- og utland. Det siste direktøren ønsker er at ryktene om en død julenisse i kjelleren skal begynne å løpe.

Erlendur får ansvaret for å lede etterforskningen, og han flytter inn på hotellet disse siste dagene før jul mens han forsøker å finne ut hvorfor det ikke er noen som virkelig kjenner mannen som er død. Ingen har noe å fortelle annet enn at han var en grei kollega. De han jobbet sammen med ante ikke at han hadde vært barnestjerne, ingen av dem har noe ufordelaktig å fortelle om mannen. Faren og søsteren sier at de ikke har hatt kontakt med Gudlaugur på sytten år. Han er og blir en gåte. På de gamle platene synger han med en overjordisk vakker og følsom stemme. Hva skjedde med gutten da stemmen forsvant? Ble han etterlatt i mørket etter at spotlighten sluknet. Levde han resten av livet et kaldt og dunkelt sted? I lange mørke vinterdagene på et upersonlig hotellrom er det disse spørsmålene Erlendur grunner på. Han vet at svaret på mordgåten som regel ligger hos offeret selv. 

Islandsk litteratur har ikke vært veldig sprudlende tradisjonelt sett. På mange måter føyer bøkene om Erlendur seg fint inn i rekken av ordknapp og noe dyster islandsk fortellerkunst. Erlendur er ordknapp selv, men måten han og kollegene, beskrives på er strålende. Miljø- og personskildringene er virkelig gode, og man får et godt bilde av samfunn og mennesker. Det finnes blant annet noen slående replikker og kommentarer. ANBEFALES; men begynn med første bok for å få sammenheng i sidehistorien om Erlendur.
Femte krimbok i år, og den fjerde lydboka


Bok #22; Omgitt av idioter av Thomas Erikson
Forlagets omtale: Hvilken farge er du? Er du «gul» og impulsiv eller «blå» og analytisk? Eller kanskje «rød» med en tendens til å dominere de rundt deg? Omgitt av idioter beskriver på en lettlest og underholdende måte en av verdens mest kjente metoder for å vise ulikheter mellom oss mennesker. Med vitenskapelig bakgrunn og eksempler fra hverdagen gir boken et konkret hjelpemiddel for å forstå de viktigste forskjellene på ulike personligheter og kommunikasjonstyper. Har du noen gang forsøkt å ta opp noe med partner, en venn eller en kollega, og så har ingenting gått som planlagt? Eller i forvirring forlatt et møte med en følelse av at du ikke forsto de andre som var der? Er det deg eller de andre det er noe i veien med? 

Man blir ønsket velkommen til en rekke aha-opplevelser, og at man etter å ha lest boken, kommer til å forstå mer av omgivelsene sine og hva de prøver å fortelle. Og boka var interessant, selv om jeg synes det er vanskelig å plassere meg selv. Jeg er nok en god miks av tre, med lite eller ingenting blått. Noen av mine bekjente kan jeg derimot lett plassere i en av de fire fargene, og det får meg til å forstå hvorfor vi er så forskjellige. 
Interessant og morsom lesing! ANBEFALES, om du har en viss interesse av mennesker rundt deg.


Bok #23; 1968 av Jan Guillou
Omtale: 1968 er et av 1900-tallets mest myteomspunne tiår. Protestene mot Vietnamkrigen i både USA og Vest-Europa skapte en venstrebevegelse som dominerte både politikken og kulturen. Unge Eric er nyutdannet jurist og brennende aktiv i politikken. Som fullmektig på det beryktede advokatfirmaet Henning Sjöstrand blir han gang på gang nødt til å ta inn over seg at jussen kan anvendes til å utføre både det gode og det onde. Det politiske engasjementet fører ham ut i Europa og til den hete sommeren da de røde fanene dominerer gatene i Paris og sosialisme med et menneskelig ansikt går under i Praha. Men den venstreradikale veien han velger, splitter familien Lauritzen nok en gang mellom de yngre kreftene som støtter retten til å gjøre opprør, og de eldre som fastholder at eiendomsretten trumfer alt annet. 

Når man først har begynt på Jan Guillous serie om Det store århundret, kan man ikke stoppe midt i... 1968 er den sjuende boken i serien, og jeg sitter igjen med litt delte meninger. Det spesielle er jo at denne boka bare handler om ett år, ikke ett tiår, og det gjør handlingen noe fortettet. Den tar for seg året nokså grundig, og historisk er det interessant å se hva som rører seg i verdenssamfunnet, og da kanskje spesielt i Nord-Europa. Samtidig er det mye politikk, og for en som ikke er så interessert i det, kan boka bli litt tung. For egen del, synes jeg den er interessant, og den gav meg noe å tenke på. 
Andre utenlandske roman i år.

Juni ble kanskje ikke den store lesemåneden, selv om det ble seks bøker.

De helt store leseopplevelsene mangler kanskje, selv om i hvert fall de tre siste, gir meg som leser noen inntrykk og tanker som må fordøyes - hver på sin måte.

Jeg vil nok gi Røsten høyest "score" denne måneden.

Bøker lest i 2018; januar

Det ble bare tre bøker i januar, men det er en grei start på leseåret.

Bok #1; Sønnavind 88 - Så lenge det er liv, er det håp av Frid Ingulstad

Forlagets omtale: Hilda avslører Christoffers bedrageri, men er bekymret for konsekvensene. Hva vil skje med Henrik, Julie og de to barna nå? 

Elise er syk av bekymring for Jostein. Men selv om de fleste på Sagene ser ut til å tro at han er død, gir hun ikke opp håpet om å få ham hjem.

Lånte boka av svigermor og tenkte jeg skulle få lest den ferdig før nyttår, men i stedet ble det den første boka i 2018. Hadde ikke akkurat planlagt å starte leseåret med en serieroman, men. Underholdende er de jo på sitt vis. 

Bok #2; Kistemakeren av Frode Granhus

Forlagets omtale: Rino er tilbake i Lofoten og håper på et rolig vikariat som lensmann. Men da en gutt finner en videokassett med et uhyggelig innhold i vannkanten, blir han dratt inn i en sak som strekker seg flere år tilbake i tid - en sak som også skal vise seg å være skremmende aktuell ...

Det er usigelig trist at Frode Granhus ikke skal skrive flere bøker vi kan glede oss over. Han hadde sin egen særegne måte å skrive på, og måten han brukte naturen og folket i Lofoten på i bøkene sine, var fantastisk. Rino er en "menneskelig" hovedperson med sine feil og mangler, og gode sider. Heldigvis har jeg ikke lest alle bøkene Granhus rakk å skrive ennå. Det blir ... ANBEFALES!

Jeg leste boka i eBokBib-appen; første ebok i år, og den første (norske) krimboka i år. 

Bok #3; Myren av Arnaldur Indridason

Forlagets omtale: Indridason skriver en serie med politifolkene Erlendur og Sigurdur Oli i hovedrollene. Erlendur har en fraskilt kone som hater ham, en gravid datter som er narkoman og en sønn som ikke vil ha noe med ham å gjøre. Sigurdur Oli har en kjæreste som vil ha sex oftere enn ham. I "Myren" finner naboungene en eldre mann myrdet. Gjemt under skrivebordsplaten hans finner politiet et bilde av en barnegrav. Et ledemotiv gjennom boka er familie, et ytterst islandsk motiv, som her bygger opp til en uhyggelig spennende etterforskning av et mord som har røtter i fortiden.

Jeg har virkelig fått sansen for islandsk litteratur, også krim. Etter å ha lest et par bøker av Indridason om Erlendur tidligere, fant jeg ut at jeg må få lest dem i "riktig" rekkefølge fra nå. Så langt jeg klarer å finne ut er "Myren" den første, og så får jeg ta det derfra. 

Lydbøkene ligger på Storytell-appen - der jeg leste denne - men jeg er litt usikker på hva jeg synes om det ... Det er noe med han som leser, som jeg ikke blir helt fortrolig med. Får se om de neste blir hørt på, eller om jeg finner utgaver jeg kan lese. 

Uansett så er dette spennende! ANBEFALES om du har sansen for krim, gjerne i den islandske innpakninga. 

Jeg hørte boka som lydbok i Storytel-appen, første lydbok i år. Andre krimbok i år (og den første boka av en utenlandsk forfatter).

Av januar-bøkene stiller Kistemakeren og Myren nokså likt, 

både i sjanger og spenning. 😄📚📖