Bøker lest i 2020; Januar

Jeg fikk lest 5 bøker i januar; to romaner, to serieromaner og en litt mer seriøs "fagbok". 

Bok #1; 25 dager til jul av Poppy Alexander
Fra bokas bakside: Kate Potter likte vanligvis julen. For bare noen få år siden ville hun ha pakket inn julegavene i september og startet julebaksten i november, mens hun telte dagene til jul. Men så ble alt plutselig annerledes. For det var før Kates ektemann dro ut i krigstjeneste og ikke kom hjem igjen. Nå hater hun desember.Hun er ensom, og sønnen Jack trenger en jul han kan huske. Kate behøver et julemirakel, og hvis det ikke er et på vei, må hun skape sitt eget. Dermed er det klart for nedtelling til tidenes beste jul. Hun har planlagt alt, men man kan ikke planlegge for det uventede ...

Jeg skulle jo egentlig lese denne i desember, men rakk det ikke før jul. Da fant jeg ut at det fikk bli den første boka i januar i stedet, mens jeg ennå hadde litt julefølelse. Koselig bok - kanskje litt forutsigbar, men absolutt "feel good". Første utenlandske roman i 2020


Bok #2 og #3; Sønnavind 99 - Lykken smiler og Sønnavind 100 - Velkommen hjem av Frid Ingulstad
Denne serien leser jeg vel mest fordi svigermor bruker å komme med bøkene etter at hun har lest dem. Det begynner liksom å bli litt nok nå, når det har blitt så mange som hundre. Underholdende - jo da, og grei avkobling. 
Første og andre serieroman i 2020


Bok #4; Læreren  av Inge Eidsvåg
Etter tre bøker i kategorien "lett lesestoff", var det på tide å finne ei bok med litt mer mening, og bokomtalen fristet meg: 
Læreren av Inge Eidsvåg er aktuell for alle som arbeider i skolen, foreldre og skolepolitikere. Det er sagt at forskjellen mellom en god og dårlig skole er læreren. Lærerens betydning som modell for sine elever, er viktigere enn noen gang. Med tallrike eksempler fra unge år som elev ved en grendeskole på Hitra, egen erfaring som lærer på ulike nivåer i forskjellige skoleslag og med omfattende kunnskap fra allsidig lesning – har Inge Eidsvåg skrevet en klok og tankevekkende bok.
Inge Eidsvåg: "Jeg har villet skrive ei bok om det som er margen i lærergjerningen, uansett alderstrinn og skoleslag. Om lærelyst og erkjennelsesglede. Jeg har brukt egne og andres erfaringer, skjønnlitteratur, filosofi, pedagogikk og historie – eltet det sammen med dette for øyet: å si noe om forutsetningene for læring og gledene ved lærergjerningen…"

Boka har undertittelen "Betraktninger om kjærlighetens gjerninger", og det kan jo virke høytsvevende og litt fjernt ... Men det er jo sånn at man blir jo glad i elevene sine da. Nye unge mennesker hver høst, som man får bli litt bedre kjent med gjennom skoleåret. Etter noen uker med hjemmekontor og nettundervisning, har man sett at det forholdet man har fått til elevene sine tidligere på året, er av største betydning. Samtidig er det fint å snakkes på telefonen, en til en, og for noen fungerer dette veldig fint. Andre lengter etter skolen og fellesskapet. Dette er egentlig ei bok jeg burde kjøpe, for å kunne lese litt i den nå og då, for å minne meg selv på at jeg har verdens beste jobb. 

Dette ble den første boka "fra virkeligheten" og første e-bok (lånt gjennom eBokBib) i 2020.


Bok #5; Datteren av Anne B. Ragde
Med Datteren samler Anne B. Ragde trådene i historien om Neshov-folket og gir oss svar på spørsmål vi har grunnet på gjennom hele serien. Og dette er blitt Torunns bok: En roman om en kvinne som hele livet har flyktet, men som endelig våger å ta ansvar, stå opp for seg selv og velge kjærligheten. 

Noen vil kanskje plassere denne boka i samme kategori som serieromaner eller såkalt "feel good". Jeg synes denne har betydelig mer substans enn de tre første bøkene jeg leste i år. Livet er ikke alltid så enkelt, og noen ganger tar det krokveier, uten "happy ending". Bøkene om folket på Neshov er oppdiktet, men likevel troverdige. Dette er historier om "ekte" mennesker, - så forskjellige som vi kan være. Det handler om å ta valg og leve med dem på best mulig måte. En fin avslutning på serien. 
Første nyere norske roman i år.

Av januars fem bøker, likte jeg Læreren og Datteren best.

To vidt forskjellige bøker. 😊😉

Bøker lest i 2019; Juni

I juni fullførte jeg faktisk hele 8 bøker. Noen av dem begynte jeg på tidligere, men uansett, synes jeg dette var bra. Mye krim, en klassiker, en "fagbok", en dagbok og en nyere roman. 

Bok #21; Adrian Plass' he(m)liga dagbok av Adrian Plass
Omtale fra nettet: Minns du "En nio halstabletter lång predikan" eller rockgruppen Hårda Bud för den Onde? Om inte har du ännu större anledning att läsa nyutgåvan av Adrian Plass sanslösa dagbok om hans strävanden att leva som kristen i en allt annat än perfekt värld. Vilken tur att allt är påhittat! Det är i alla fall vad vi tror ... 

Man må kanskje ha bakgrunn i noe av det samme miljøet, for å skjønne eller se humoren i boka. Men om man har det, da er dette virkelig underholdende. Adrian er en drømmer som vil gjøre det som er bra, men så går det ikke alltid sånn som han vil. Han er dessuten en smule egoistisk og redd for hva andre skulle mene eller si.  Heldigvis har han sønnen Gerald og kona Anne som holder han i ørene, sammen med alle de andre menneskene han møter i hverdagen. 
Denne synes jeg er vanskelig å plasser sjangermessig, men "dagbokroman" er vel ganske betegnende. Det betyr at dette er den tredje utenlandske romanen i år, og den andre jeg leser på svensk.


Bok #22; Triangel (Elli Rathke #3) av Eystein Hanssen
Forlagets omtale: Elli er permittert fra Oslo-politiet på grunn av en episode som skjedde i Giftstrøm (2011). Hun greier ikke å sitte i ro, men bestemmer seg for å etterforske drapet på søsteren Anne som skjedde for 16 år siden som aldri ble oppklart. Samtidig får Oslo-politiet og hennes kollega Jan Nereng to drap til i hendene og spor knytter dem til dop og Asia, rettere sagt til Thailand. Desto dypere Elli graver i søsterens "kalde" sak og Jan dykker ned i de doprelaterte mordene, jo nærmere kommer sakene hverandre. Hva kan mordet på Anne i 1996 ha å gjøre med mordene 16 år etter? 

En god Rathke-historie. Spennende og god norsk krim, som jeg hørte som lydbok i Storytel-appen på tur til og fra jobb. ANBEFALES!
Sjuende krimbok i år, og sjette lydbok. 


Bok #23; Dalen Portland av Kjartan Fløgstad
Forlagets omtale: Ein roman om vår nære fortid og vår enda nærare samtid, om bygda som møter industrialiseringa og går inn i den internasjonale kapitalismen. Vi følgjer generasjonar og individ gjennom vårt hundreår, og det er særleg to personar som samlar interessa om seg. Rasmus Høysand er individualisten som hamnar mange stader rundt i verda og opplever underlege ting. Den andre er Arnold Høysand, han som utan motstand fell på plass i det sosialdemokratiske samfunnet som blir bygt opp rundt han.

En klassiker fra 70-tallet. Fløgstad har en særegen måte å skrive på, og det krever at man er "i" historien mens man leser. Dette er ikke ei bok man skummer gjennom, og jeg må innrømme at jeg brukte lang tid på den. Som norsklærer på videregående er det likevel ei bok jeg bør ha lest, så jeg er glad jeg har gjort det. Problemet mitt var nok at jeg startet lesinga på feil tidspunkt. Det var så mye annet som foregikk, så jeg fikk ikke roen på meg fra begynnelsen. Da jeg virkelig satte med til for å lese den ferdig, burde jeg kanskje ha startet helt fra begynnelsen, for å få en god sammenheng. Det betyr nok at jeg bør lese denne på nytt ... Dette er ei bør-leses-bok, så den ANBEFALES for dem som er interessert. 
Årets andre norske klassiker og femte bok på nynorsk. 


Bok #24; Hersketeknikker. Nyttige og nådeløse av Sigrid Sollund
Forlagets omtale: Lær deg hersketeknikkene, så slipper du å bli tråkket på. 
Hersketeknikker flytter makt. De kan være nyttige, men også nådeløse. Uansett er det smart å kjenne til dem – om du ønsker å bruke dem selv, eller om du vil beskytte deg mot dem. Som programleder i NRKs debattprogram Dagsnytt 18 ser Sigrid Sollund hersketeknikker i full utfoldelse hver dag. Men hersketeknikkene finnes ikke bare i den politiske debatten, de brukes også på arbeidsplassen, i parforholdet, mellom foreldre og barn, i forhandlinger og i venneflokken. 

Denne er virkelig interessant, og jeg kjente igjen noen metoder jeg har blitt utsatt for, og noen jeg kanskje kan bruke selv. Man vil jo gjerne få folk med seg, ikke sant? 
Vel - jeg er ikke så sikker på om dette alltid er veien å gå, men det var nyttig å få noen gode tips til hvordan man kan møte folk som prøver seg på hersketeknikker. ANBEFALES!
Årets første fagbok/bok fra virkeligheten.


Bok #25; Åtseldyr (Elli Rathke #4) av Eystein Hanssen
Forlagets omtale: I en gammel jordkjeller i Vika finner en uteligger levningene av et barn. Eller er det det? Ellis åstedsundersøkelser avdekker flere levninger. Sakte dras etterforskningen lenger under bakken, til klaustrofobiske tuneller og glemte bunkere, en verden der dyr mishandles og mennesker tas av dage. Bare morderen kjenner alle utganger. Men Elli må inn. Hun har flere liv å redde. Vet vi egentlig hva som finnes under bakken i Oslo?

Denne er spennende, - kanskje den beste Rathke-boka til nå. Litt "ekkel", med godt driv. Jeg hørte denne også som lydbok i Storytel-appen, på tur til og fra jobb. ANBEFALES!
Åttende krimbok, sjuende lybok.


Bok #26; Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde
Forlagets omtale: Tre år er gått siden Torunn reiste fra Neshov og søkte tilflukt hos Christer i skogen utenfor Oslo. Erlend og Krumme er blitt travle småbarnsfedre med nye, strålende utsikter til det gode liv i København. Skjønt livet – det kan ingen ta for gitt. Margido har funnet tilbake til sin Gud, men må samtidig ta konsekvensen av at det er nye tider også i gravferdsbransjen. Torunn har fylt førti og begynner å innse at hun ikke har noen fremtid hos den notorisk utro hundekjøreren. Men hva skal hun gjøre med livet sitt videre? Fins det tilgivelse for at hun sviktet Neshov-familien den gangen?

Jeg har hatt den stående i bokhylla, signert av forfatteren, siden den kom ut, og nå var det sannelig på høy tid at den ble lest. Dette er den fjerde boka i serien om familien Neshov, - og den er minst like god som de tre første. Et kjekt gjensyn med familien!  ANBEFALES!
Den andre nyere norske romanen i år. 


Bok #27; Hjemstavn av Arnaldur Indridason
Forlagets omtale: Erlendur er tilbake på sine gamle hjemtrakter og begynner å nøste i en gammel forsvinningssak fra1940-tallet. Samtidig plages han av drømmer om broren Bergur, som ble borte i fjellet. Dette er den tiende boken om Erlendur, og her kommer vi helten nærmere inn på livet, samtidig som vi får et godt innblikk i naturen og livet på den islandske landsbygda.

Vi har fått som vane å høre på lydbok i bilen når vi kjører langt. Vi startet med denne første dag på bilferien vår i år. Etter to bøker om kollegaene til Erlendur, er det bra å ha han tilbake i hovedrollen. Endelig får vi vite mer om hva som skjedde da han og broren kom fra hverandre på fjellet, og kanskje får vi svar på hva som skjedde med broren? ANBEFALES!
Niende krim, og åttende lydbok i år. 


Bok #28; Tvekampen av Arnaldur Indridason
Forlagets omtale: Sommeren 1972 er det en urolig stemning i Reykjavík. Verdensmesterskapet i sjakk skal gå av stabelen, og byen er full av fremmede. Den kalde krigen er på høyden, og representanter for øst og vest følger sine menn, Spasskij og Fischer, til sjakkbordet. Med denne spente situasjonen som bakteppe, utsettes en harmløs unggutt for et brutalt overfall i en av byens kinosaler. Politiet er travelt opptatt med verdensmesterskapet, men Marion Briem, som leder etterforskningen, er fast bestemt på å komme til kjernen i et livsfarlig spill som finner sted i Reykjavik. 

Vi fortsatte med lydbøker i bilen, nedlastet på Storytel, og denne fullførte vi fem minutter før vi var framme ved hotellet i Berlin - Pankow. I denne boka blir vi bedre kjent med Marion Briem, Erlendurs mentor og nære medarbeider i mange år. Historien går litt tilbake i tid, og man får nærmere innblikk i Islands plass i verdenssamfunnet. ANBEFALES!
Tiende krim og niende lydbok. 

Om jeg skal framheve noen av bøkene jeg leste i juni, må det bli

Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde.

Bøker lest i 2018; juni

I juni ble det 6 fullførte bøker. 

Siden tre av dem er serieromaner, blir det nesten litt juks, men ...

bøker er vel bøker. Eller? 

Bok #18; Sønnavind 89 - Menneskets beste venn 
Forlagets omtale: Jostein har kommet til Norge, men han er skadet og reiser rett til Ringstad. Hvordan vil han ta nyheten om at Birger har flyttet inn hos Peder?
Hilda er syk med magesmerter, og Adele oppfører seg verre enn noen gang. Elise fortviler, og for å muntre henne opp, kommer Johan hjem med en stor overraskelse. 
Bok #19; Sønnavind 90 - Nyperosen 
Forlagets omtale: Elise får en beundrer som opptrer truende, og dette vekker vonde minner. Heldigvis kan hun glede seg over at den nye boken hennes, Nyperosen, får gode anmeldelser. Hilda puster lettet ut når Adele får arbeid på en gård, men snart vokser mistanken om at Adele har havnet hos skumle folk, og familiens menn drar for å finne henne. Det de oppdager, er verre enn alt de kunne ha forestilt seg.
Bok #20; Sønnavind 91 - Sommer ved fjorden 
Forlagets omtale: Ragnhild skal endelig gifte seg med Arne, og til alles overraskelse tilbyr Julie seg å holde selskapet i huset på Nordstrand. Etter middagen overhører Julie noe som får henne til å rase. Samme kveld reiser de nygifte på bryllupsreise til Holmsbu. Her nyter de hverandre og de vakre sommerkveldene, men idyllen blir brutt når Julie og Henrik helt uventet dukker opp.

Som jeg skrev innledningsvis, føles det nesten som juks å regne dette som tre forskjellige bøker. De er jo så lettleste, og de krever veldig lite av meg som leser. Det gjør også at dette er veldig greit lesestoff innimellom. Etter noen litt tyngre bøker, er det grei avveksling, for å si det sånn. Ofte når jeg omtaler denne sorten bøker, skriver jeg "God underholdning", og det er vel det det er. Det finnes nok mange meninger om serieromaner, og det kunne jo ha vært interessant å få høre noen av dem... 🤔
Serien om Sønnavind og Elise er alle skrevet av Frid Ingulstad. For min del ble dette andre, tredje og fjerde serieroman for året.

Over til litt tyngre, eller dystrere(?) bøker.

Bok #21; Røsten av Arnaldur Indridason
Forlagets omtale: Gulli står alene på scenen i kinoen i Hafnarfjördur. Han har stemme som en liten engel, nå skal han holde solokonsert. Men da han åpner munnen sprekker stemmen. En barnestjerne slukner der og da, og skal aldri tennes igjen. Nesten førti år senere, i et trist kjellerrom på et av Reykjaviks store hoteller, finner en av stuepikene en knivstukket julenisse med buksene på knærne, kun iført kondom nedentil. Det er bare noen få dager igjen til jul og hotellet er stuvende fullt av gjester fra inn- og utland. Det siste direktøren ønsker er at ryktene om en død julenisse i kjelleren skal begynne å løpe.

Erlendur får ansvaret for å lede etterforskningen, og han flytter inn på hotellet disse siste dagene før jul mens han forsøker å finne ut hvorfor det ikke er noen som virkelig kjenner mannen som er død. Ingen har noe å fortelle annet enn at han var en grei kollega. De han jobbet sammen med ante ikke at han hadde vært barnestjerne, ingen av dem har noe ufordelaktig å fortelle om mannen. Faren og søsteren sier at de ikke har hatt kontakt med Gudlaugur på sytten år. Han er og blir en gåte. På de gamle platene synger han med en overjordisk vakker og følsom stemme. Hva skjedde med gutten da stemmen forsvant? Ble han etterlatt i mørket etter at spotlighten sluknet. Levde han resten av livet et kaldt og dunkelt sted? I lange mørke vinterdagene på et upersonlig hotellrom er det disse spørsmålene Erlendur grunner på. Han vet at svaret på mordgåten som regel ligger hos offeret selv. 

Islandsk litteratur har ikke vært veldig sprudlende tradisjonelt sett. På mange måter føyer bøkene om Erlendur seg fint inn i rekken av ordknapp og noe dyster islandsk fortellerkunst. Erlendur er ordknapp selv, men måten han og kollegene, beskrives på er strålende. Miljø- og personskildringene er virkelig gode, og man får et godt bilde av samfunn og mennesker. Det finnes blant annet noen slående replikker og kommentarer. ANBEFALES; men begynn med første bok for å få sammenheng i sidehistorien om Erlendur.
Femte krimbok i år, og den fjerde lydboka


Bok #22; Omgitt av idioter av Thomas Erikson
Forlagets omtale: Hvilken farge er du? Er du «gul» og impulsiv eller «blå» og analytisk? Eller kanskje «rød» med en tendens til å dominere de rundt deg? Omgitt av idioter beskriver på en lettlest og underholdende måte en av verdens mest kjente metoder for å vise ulikheter mellom oss mennesker. Med vitenskapelig bakgrunn og eksempler fra hverdagen gir boken et konkret hjelpemiddel for å forstå de viktigste forskjellene på ulike personligheter og kommunikasjonstyper. Har du noen gang forsøkt å ta opp noe med partner, en venn eller en kollega, og så har ingenting gått som planlagt? Eller i forvirring forlatt et møte med en følelse av at du ikke forsto de andre som var der? Er det deg eller de andre det er noe i veien med? 

Man blir ønsket velkommen til en rekke aha-opplevelser, og at man etter å ha lest boken, kommer til å forstå mer av omgivelsene sine og hva de prøver å fortelle. Og boka var interessant, selv om jeg synes det er vanskelig å plassere meg selv. Jeg er nok en god miks av tre, med lite eller ingenting blått. Noen av mine bekjente kan jeg derimot lett plassere i en av de fire fargene, og det får meg til å forstå hvorfor vi er så forskjellige. 
Interessant og morsom lesing! ANBEFALES, om du har en viss interesse av mennesker rundt deg.


Bok #23; 1968 av Jan Guillou
Omtale: 1968 er et av 1900-tallets mest myteomspunne tiår. Protestene mot Vietnamkrigen i både USA og Vest-Europa skapte en venstrebevegelse som dominerte både politikken og kulturen. Unge Eric er nyutdannet jurist og brennende aktiv i politikken. Som fullmektig på det beryktede advokatfirmaet Henning Sjöstrand blir han gang på gang nødt til å ta inn over seg at jussen kan anvendes til å utføre både det gode og det onde. Det politiske engasjementet fører ham ut i Europa og til den hete sommeren da de røde fanene dominerer gatene i Paris og sosialisme med et menneskelig ansikt går under i Praha. Men den venstreradikale veien han velger, splitter familien Lauritzen nok en gang mellom de yngre kreftene som støtter retten til å gjøre opprør, og de eldre som fastholder at eiendomsretten trumfer alt annet. 

Når man først har begynt på Jan Guillous serie om Det store århundret, kan man ikke stoppe midt i... 1968 er den sjuende boken i serien, og jeg sitter igjen med litt delte meninger. Det spesielle er jo at denne boka bare handler om ett år, ikke ett tiår, og det gjør handlingen noe fortettet. Den tar for seg året nokså grundig, og historisk er det interessant å se hva som rører seg i verdenssamfunnet, og da kanskje spesielt i Nord-Europa. Samtidig er det mye politikk, og for en som ikke er så interessert i det, kan boka bli litt tung. For egen del, synes jeg den er interessant, og den gav meg noe å tenke på. 
Andre utenlandske roman i år.

Juni ble kanskje ikke den store lesemåneden, selv om det ble seks bøker.

De helt store leseopplevelsene mangler kanskje, selv om i hvert fall de tre siste, gir meg som leser noen inntrykk og tanker som må fordøyes - hver på sin måte.

Jeg vil nok gi Røsten høyest "score" denne måneden.