Tysklandsferie; besøk som setter spor

Fra Neubrandenburg til Wandlitz, der vi hadde bestilt neste overnatting, er det bare knappe 12 mil - litt etter hvilken vei man kjører. Vi valgte å kjøre litt utenfor Autobahn, for vi ville jo se oss om. 😄 Det fikk vi ... Vi havnet skikkelig på landsbygda, på smale veier med dårlig asfalt. Fartsgrensa var visst 100 likevel, men vi kjørte ikke så fort. 

Planen var å kjøre innom Oranienburg og Sachsenhausen på turen. Jeg var der i mars, da jeg var på fagtur sammen med vg3-klassen min, men Mannen hadde ikke vært der før. Sachsenhausen ligger ca. 15 km fra Wandlitz, og vi hadde god tid, så da passet det godt med en stopp der. 

Været var nydelig, med rundt 25 varmegrader og sol; en skarp kontrast til været i mars. Da var det rundt 5 minus og iskald vind. 

Ved inngangen til minnesmerket og museet. Dette bildet ble tatt i mars. Siden jeg tok mange bilder da, tok jeg ikke med kameraet inn denne gangen. 

Ved hovedinngangen til leiren. Også dette bildet ble tatt i mars. På porten står det "Arbeit macht frei" ... 

Mange tenker på de nazistiske leirene som utrydningsleirer, der det satt flest jøder. Sachsenhausen var en arbeidsleir, der man altså brukte "slagordet" om at arbeidet skulle frigjøre ... Sachsenhausen var også hovedkvarteret til SS, der de utdannet SS-soldater. I leiren satt det flest politiske fanger og andre «asosiale», det vil si romani, homofile, Jehovas vitner, tidligere straffede og andre som av naziregimet ble definert som uønskede ut fra hvilken etnisk eller sosial befolkningsgruppe de tilhørte. Du kan lese mer om Sachsenhausen her. 

Det var sterkt å være der i mars, men sannelig var det tøft å være der i juli også. Det var ca. 30 grader i forskjell i temperatur, men sommervarmen gjorde ikke besøket noe lettere. I vår tenkte jeg på hvordan det måtte være å oppholde seg der i gjennomtrengende kulde. Nå tenkte jeg på den uutholdelige varmen de måtte kjenne på om sommeren, mens de arbeidet og sleit. 

I vår snakket guiden om hvor viktig det er at man faktisk har vært der og sett og lært. Vi har ikke lov til å glemme! Det mest skremmende er at det mye av tankegodset lever videre ... av mennesker som fornekter at det har skjedd. 

Dette var ikke akkurat et lystig ferieminne, men jeg er likevel glad for at jeg har vært der ...