Bøker lest i 2016; Februar

Jeg leste 7 bøker i februar, 
så i løpet av de to første månedene av 2016 
har det blitt 15 bøker.

Februar-bøkene ble: 

Bok #9; Surt sa räven om rabarberna av Karin Brunk Holmqvist. Handlinga er igjen lagt til Österlen i Skåne, som i de andre bøkene av Brunk Holmqvist. For en som gjerne ferierer i de traktene er det ekstra morsomt når man kjenner seg igjen i stedene som blir beskrevet. Boka handler om Berta og Gunnar og vennene deres Hjördis og Konrad. Berta og Gunnar har skaffet seg en kolonihage i Simrishamn, og vennene har hagen ved siden av. Samtidig som Berta og Hjördis lar venneskapet vokse gjennom hageplanlegging, saftstunder og hemmelige planer, roter Gunnar seg inn i et nett av løgner og pinlige hendelser. Alt fordi han ville gi sin kjære Berta en blomsterbukett. 
Jeg leste boka på svensk - den første svenske i år.

Bok #10; Fjellet av Arnaldur Indridason. En iskald høstkveld blir en kvinne funnet død. Hun har hengt seg i sommerhuset sitt. María hadde aldri kommet over morens dødsfall for to år siden, og hadde vært plaget av depresjoner. Alt tyder på at hun har tatt sitt eget liv. Men Erlendur klarer ikke å slå seg til ro med denne konklusjonen. På eget initiativ begynner han å grave i saken. Parallelt jobber han med to gamle forsvinningssaker, også dette er uoffisiell etterforskning. Samtidig som han nøster opp fortidige tråder i ofrenes liv, blir han konfrontert med det som er uoppgjort i sin egen tilværelse - og de store spørsmålene om liv, død og tro. 
Mitt første møte med islandsk krim - og det frister til gjentakelse. Spennende historie og interessant hovedperson. Anbefales.

Bok #11; Hodejegerne av Jo Nesbø. Denne lånte jeg på biblioteket med tanke på bruk i skolen; for å sammenligne bok og film, adaptasjonsanalyse, men den måtte vike for Levi Henriksen. Siden det strider litt mot min natur å levere igjen ei bok uten å ha lest den, måtte jeg bare. Jeg er dessverre ingen stor Jo Nesbø-fan, og det er sikkert mange som ikke forstår seg på meg, men ... bøkene er spennende. Det er ikke det. Det er bare at det blir litt for mye, liksom. Det er ikke måte på hva hovedpersonen må gjennomgå av farer, før det endelig løser seg. Alt oppleves så overdrevent at jeg sliter med å se for meg at det kan ha skjedd. 
Kort fortalt om handlinga: Handlingen foregår rundt Roger_Brown. Han er hodejeger, men har en jobb på siden. Hans kone, Diana har et kunstgalleri. Der treffer Roger det han tror er den perfekte mann for en ledig stilling. Snart finner han ut at mannen har et etterlengtet og verdifullt maleri. Roger finner ut at han vil stjele dette maleriet. Men da han stjeler maleriet av Clas Greve som han heter så finner han mobiltelefonen til sin kone, Diana, i leiligheten til Clas Greve og det er da mysteriet starter.

Bok #12, 13 og 14; Tre søstre 43 - Ødelagt, 44 - Nye bekjentskaper og 45 - I beste mening av Bente Pedersen. Ren underholdning, og serieroman 3, 4 og 5 i år.

Bok #15; To kill a mockinbird av Harper Lee. Kort om boka: Historien fortelles fra et barns perspektiv. Guttejenta Scout (egentlig Jean Louise) er syv år gammel når historien begynner, og de to andre hovedpersonene er den fire år eldre broren Jem og barndomsvennen Dill, som er på Scouts alder. Moren er død, og barna oppdras av faren, Atticus Finch, en respektert advokat i den lille byen Maycomb et sted i Alabama. 

Varsomt og lekende, slik barn opplever magiske somre og kjedelige skoledager, beveger dannelsesromanen seg mot sin kjerne: En svart landarbeider skal for retten, tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne. Atticus Finch er oppnevnt til hans forsvarer. Gjennom barna opplever vi hvordan familien stigmatiseres av rettssaken og av trusler om lynsjing. Dette var en tid da ordet "nigger" var gangbart i rettssalen, og svarte måtte lystre når de ble tiltalt som "boy". Det retten skal ta stilling til, er mye mer komplisert enn om vitneforklaringer stemmer eller ikke. 

Jeg hørte boka som lydbok, på sørstats-amerikansk, - og det var ei utfordring til å begynne med, men etter hvert ble det lettere. Siden handlinga foregår i sørstatene, fikk jeg et troverdig og autentisk inntrykk, og jeg er glad jeg hørte den som lydbok. Mens jeg leste bestilte jeg boka i papirutgave på nettet, på norsk, fordi jeg ikke kunne si meg ferdig med denne boka etter å ha lyttet til den. Historien krever å bli tatt opp igjen, til å bli lest og grunnet på, og det akter jeg å gjøre.

To kill a mockinbird var absolutt februars beste leseopplevelse, og for så vidt den beste så langt i 2016. Anbefales på det varmeste!