Bøker lest i 2016; august

Juli var en god lesemåned, men 

august endte på 5 fullførte bøker. 

Etter å ha begynt på jobb igjen etter ferien, 

synes jeg det er bra - da det ikke bare er lettleste bøker, 

men noen som krever litt mer tid.

Bok #43; Gift av Alexander Lange Kielland
Gift (1883) er mest kjent som et oppgjør med latinskolen, og man hører ofte at den handler om lille Marius som dør fordi han blir syk av å lese latin. 
Bokas hovedpersoner må likevel sies å være familien Løvdahl, og vi følger spesielt utviklinga til Abraham. Han var venn med lille Marius, og stilte opp for å hjelpe ham. Abrahams foreldre; Carsten og Wenche, er to vidt forskjellige mennesker, som er uenige om en rekke ting; som konfirmasjonsundervisning og andre autoritære institusjoner. Wenche mener de undergraver selvstendighet og fri tenkning, noe Carsten er uenig i. Foreldrene er med på å prege Abraham på hver sin måte, og forholdet mellom foreldrene ender tragisk. 

Dette er en klassiker, som betegnes både som dannelses- og tendensroman, og den har fått sin plass i norsk litteratur med rette. Synes jeg. Den har hatt betydning for norsk skoledebatt fra den kom ut, og som nyutdannet lærer ser jeg at den har mye å komme med i den forbindelse fremdeles. Prosten Sparre er en bedre pedagog enn adjunkt Aalbom, for å si det sånn. Med denne romanen rettet Alexander Lange Kielland (1849-1906) avslørende blikk mot hva han ser som autoritet og hykleri, undertrykkelse og urett.
Jeg hørte Gift som lydbok


Bok #44; Kranvriderna av Karin Brunk Holmqvist
Fra bokas bakside: Spjutstorp på Österlen är den lilla byn med de stora framtidsplanerna. Byborna sörjer sin nedlagda affär og kommunen har bestämt att busshållplatsen dras in vid nyår. "Nästa steg blir väl att chartra en Hagestadsbuss och transportera resterande ortsbefolkning till ättestupan", säger en av de dystraste ortsborna. Men väninnorna i vinklubben Kranvriderna och deras grannar bestämmer sig för att Spjutstorp ska finnas kvar på kartan. Med liv og lust tar de itu med framtiden och då börjar det minsann hända saker.

Jeg har lest de fleste av Karin Brunk Holmqvists bøker, og de fleste på svensk. Det er ikke alle som har vært utgitt i Norge, og jeg foretrekker å lese på originalspråket. Felles for alle bøkene er at handlingen er lagt til Österlen i Skåne og at hovedpersonene gjerne er noe originale eller har "ett eller annet ved seg". Holmqvist beskriver personene godt og man kan nok kjenne igjen enkelte man har truffet på før. Selv ferierer jeg gjerne i det Österlenske landskapet, og synes det er morsomt å lese bøker fra området. 

Denne gangen hadde jeg først en følelse av at dette hadde jeg lest før; mye er jo felles fra de andre bøkene. Likevel tok historien seg opp, og på slutten måtte jeg lese for å få klarhet i Grethas hemmelighet. 
Boka er på mange måter ren og skjær underholdning, gjennom måten karakterene tegnes for leseren, men samtidig har den en bunn av alvor i seg. ANBEFALES.


Bok #45; Et helt halvt år av Jojo Moyes
Fra bokas bakside: Lou Clark vet en god del.
Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin i kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick. Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben, eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving, for ikke å gå fra forstanden.
Will Traynor vet at motorsykkelulykken tok fra ham viljen til å leve. Han vet at alt føles veldig smått og meningsløst, og han vet nøyaktig hvordan han skal få slutt på det. Det Will ikke vet, er at det er like før Lou stormer inn i livet hans som et levende fyrverkeri. Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandre for alltid.

Dette er en kjærlighetshistorie og ei bok om de store spørsmålene i livet. Jeg vet ikke om jeg liker måten spørsmålene besvares, men jeg liker boka, og jeg liker historien. Den er troverdig. På forhånd hadde jeg hørte så mye bra om denne boka, at jeg var litt - hva skal jeg si? - avventende, blir et riktig ord, tror jeg. Til å begynne med syntes jeg det ble brukt litt for mange ord og sider, før jeg som leser fikk tak på den, på en måte. Men samtidig trenger man alle sidene og ordene for å fordøye det man leser.
Ingen "superhappy ending", men uansett ANBEFALES den av meg.


Bok #46; Maestro av Geir Tangen. 
Forlagets omtale: Et høsttungt Haugesund våkner til drapet på en kvinne som er kastet ut fra høyblokkene i byen. Et varslet drap. Journalist Viljar Ravn Gudmundsson i Haugesunds Avis mottok dagen før en epost han ikke tok alvorlig. Når en ny epost kommer inn, står Gudmundsson med begge beina plantet i det som fortoner seg som en krimfarse fra en dårlig TV-serie. Politietterforsker Lotte Skeisvoll får i oppgave å stanse drapsmannen før han oppfyller sine egne profetier, og hun har dårlig tid. Hvert sekund som går er et tapt sekund i kampen for å redde et menneskeliv. 

I bakgrunnen slår dirigenten med taktstokken, og med det anslaget i sitt helt personlige requiem. En klassisk dødssymfoni der alt handler om å få orkesterets medlemmer til å spille slik han vil. Det er han som har notearket. Det er han som er Maestro. 

Ble tipset om boka hos bokbloggeren Tine. Etter å ha lest omtalen hennes søkte jeg opp boka hos Storytel, og har lest den som e-bok der. Boka er en krimroman med høyt spenningsnivå, og det holder seg gjennom hele boka. Historien er uforutsigbar og det gjør at man gjerne vil lese litt til, og litt til, fordi man må vite hvordan det går. Mer vil jeg ikke si - for ikke å røpe for mye. Les den!


Bok #47; Karitas av Kristín Marja Baldursdóttir
Fra bokas bakside: Island, 1915. Karitas Jónsdóttir vokser opp i trange kår i en stor, farløs søskenflokk. Men moren er fast bestemt på at alle skal ha en utdanning, og Karitas er talentfull: Et tilfeldig møte med en kvinne bak et staffeli sender henne til København for å studere.
Karitas forelsker seg i den vakre fiskeren Sigmar. De gifter seg og får barn, men han stuer henne vekk på et øde gårdsbruk. Snart får hun nok og flytter med barna til det lille samfunnet Örefi. Da Sigmar plutselig dukker opp idet krigen bryter ut i Europa, må Karitas igjen velge mellom kunsten og kjærligheten.

Karitas er en kraftfull og gripende roman om drømmer og lengsler, om uventet lykke og bunnløs sorg - og om stor lidenskap. Den ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2006.

En flott roman, som på mange måter var mye mer enn jeg hadde forventet. Her møter man sterke kvinneskikkelser og gripende historier, samtidig som den er noe lavmælt og vár, på en måte. Tidvis minner boka om islandsk saga, men Karitas er en mye mer sammensatt kvinne enn sagaskikkelsene. Der sagaene er ordknappe og direkte, maler Baldursdóttir Karitas for leseren med både sterke og duse farger, detaljert og med større penselstrøk innimellom. Jeg er nødt til å lese oppfølgeren; Karitas. Kaos på lerret. ANBEFALES.



Bøkene jeg leste i august var temmelig varierte, og hver enkelt tiltalte meg, av ulike årsaker. Gift fordi den har interesse for meg som pedagog, Kranvridarna fordi den har humor og alvor, Et helt halvt år fordi den forteller en god historie og Maestro fordi den er skrevet av en for meg ny forfatter. Likevel er det Karitas jeg sitter igjen med den største leseropplevelsen etter å ha fullført. Den historien traff godt akkurat nå ... :-)