Bøker lest i 2016; desember

Denne desember-måneden har jeg klart å imponere meg selv.

Jeg har nemlig klart å nå lesemålet mitt for 2016.

Det kommer et eget innlegg om det,

men her kommer en oversikt over månedens bøker - hele 9 i tallet.

Så mange bøker har jeg ikke lest på en måned før.

Det er et par lettleste varianter innenfor de 9, 

men det er også noen tenke-og-fundere-og- fordøye-bøker her.

Bok #62; Min mormor hälsar och säger förlåt av Fredrik Backman
Fra bokas bakside: Elsa är sju år och annorlunda. Mormor är sjuttiosju år och galen. Stå-naken-på-balkongen-och-skjuta-med-paintballgevär-på-män-som-vill-prata-om-Jesus-galen. Men hon är också Elsas bästa, och enda, vän. Det är in i mormors sagor Elsa flyr på nätterna, till Landet-Nästan-Vaken och kungariket Miamas. För där är alla annorlunda och då behöver ingen vara normal.
Så när mormor dör och efterlämnar en serie brev, med ursäkter till människor hon gjort illa, blir det början på det största äventyret. Det leder Elsa till en trappuppgång fylld av fyllon, monster, kamphundar och helt vanliga kärringar. Men också till sanningen om sagor och kungariken, och en mormor olik alla andra. 

Denne boka er ganske annerledes enn "En man som heter Ove" av samme forfatter, selv om også denne handler om personer som ikke helt passer inn i A4-formen. I boka blir vi kjent med Elsa og hennes mormor, og den fantasiverdenen mormoren har skapt gjennom fantasy-lignende fortellinger. Dette er ei bok med mange lag. Man har fantasiverdenen, som oppleves som veldig virkelig for Elsa, og i tillegg har vi den virkelige verden, som Elsa har utfordringer med å møte. Her blandes fantasi med livets harde virkelighet, og personene Elsa leverer brev til, er mennesker preget av levd liv. Ei bok man ikke skummer igjennom - den må få tid til å synke inn. ANBEFALES.


Bok #63; Tett inntil dagene av Mustafa Can
Forlagets omtale: Dette er først og fremst en vakker, personlig og velskrevet fortelling om Mustafa Cans mor. Hun ligger for døden, og familien pleier henne hjemme. Sønnen blir i denne tiden kjent med sin mor på en ny måte. Han gjenoppdager hennes kultur og bakgrunn; en verden han har kjempet for å frigjøre seg fra og har skammet seg over. Han blir kjent med en mor som har mistet syv av femten barn, som måtte forlate sitt kjære hjemland og dra til en fremmed kultur. Denne kulturen har hun i flere tiår strevet med å bli vant til, mens barna hennes raskt tilpasset seg og tok den som en selvfølge. Han ser plutselig moren som et helt menneske, ett menneske som har levd sitt liv "tett inntil dagene".

Jeg kom over boka gjennom et utdrag i norskboka på vg2 - yrkesfag. Da jeg fikk tilbud om å låne boka som lydbok hos en kollega, slo jeg selvfølgelig til. Ei meget interessant bok, der man får et innblikk i hvordan det er å vokse opp med tilknytning til to forskjellige kulturer, og utfordringer med å tilpasse seg begge to. Tankevekkende og gripende. ANBEFALES!


Bok #64; Julemysteriet av Jostein Gaarder
Forlagets omtale: I en bortgjemt bokhandel finner Joakim en magisk julekalender. Hver dag når han åpner en luke i kalenderen, faller det ut en liten lapp med en fortelling om Elisabet og hennes reise til Betlehem. Det er en reise gjennom Europa og Lilleasia, men det er også en reise gjennom historien. Hvem har laget den forunderlige julekalenderen? Kan det være den mystiske blomsterselgeren på torget? Handler fortellingen på de små papirkappene om Elisabet, som en gang for mange år siden ble borte for moren sin i julehandelen? 

Julemysteriet er en "kalenderbok" der Jostein Gaarder forener historisk innsikt og fabulerende fantasi på en enestående måte. Jeg kjøpte boka da guttene våre var små, og den har fulgt oss siden. De første årene leste jeg høyt fra den hver dag i desember, og brukte den som en adventskalender. Vi satte fram en ny figur til julekrybba hver dag - noen figurer var kjøpt, mens andre var laget av guttene. Nå er boka slitt og permene har begynt å løsne, og i år har jeg lest den for meg selv. Selv om jeg har lest boka mange ganger før og kjenner historien, stopper ikke det meg fra å stadig oppdage nye ting. Den gir fortsatt mulighet til ettertanke, og tid til å stoppe opp. 

Noen sitater fra boka, som er verdt å legge seg på minne: "... det har skjedd svært mye i Jesu navn som himmelen ikke setter pris på ..." (17.12.) og "... men det er ikke nok å pugge sånne leveregler utenat. Det er viktigere å prøve å følge dem. Det aller viktigste er å gjøre noe for dem som er i nød, for dem som er syke og fattige, og for dem som er på flukt fra sine hjem. Det er julens budskap." (21.12.). 
Boka ANBEFALES varmt!


Bok #65; Journal 64 av Jussi Adler-Olsen
Fra bokas bakside: Helt frem til 1950-tallet ble "upassende" kvinner deportert til den lilla øya Sprogø, hvor misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også den unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe - trodde hun. Den dagen fortiden innhenter henne, blir også starten på en av Avdeling Q's mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i Netes fortid? Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem blir sporløst borte. Hvem stod bak forsvinningene?
Den 23 år gamle saken skal vise seg å handle om overgrep på det aller groveste. Overgrep som tilsynelatende fortsatt finner sted. Og en ny, kaldblodig morder kommer på banen.

Plottet i boka er kanskje ikke verdens mest spennende. Man aner liksom hva som har skjedd, eller kommer til å skje, før man leser slutten - men Adler-Olsen klarer å holde på spenningen likevel. Samtidig tar han opp aktuelle problemstillinger, og jeg tror på det han skriver. ANBEFALES.


Bok #66; Sønnavind 83 - En kvinne bak rattet av Frid Ingulstad
Fra bokas bakside: Det kommer triste nyheter fra Ringstad, og plutselig er alt forandret på gården. Det ender med at Peder og Pauline flytter til byen. Elise og Johan selger hytta på Jaren, og i stedet tar Elise sertifikat i all hemmelighet - og kjøper en bil!

Årene går for Elise Thoresen og familien, og fortsatt er det mye som foregår. Det passet bra med ei lettlest bok nå, når bokåret nærmer seg slutten, og jeg fortsatt mangler noen få bøker for å nå målet mitt i antall leste bøker... Lettlest underholdning.


Bok #67; Diagnosen og andre noveller av Jostein Gaarder
Fra bokas bakside: I denne novellesamlingen formidles sentrale tanker om menneskets lodd i et språk så smidig, klart og enkelt at leseren rives med, overbevises og preges av det. Jostein Gaarder fokuserer på menneskets plass i tilværelsen med et sant oppbud av fantasi og intelligens. Boken er rammet inn av to science fiction-historier med filosofisk perspektiv. Både her og i de andre novellene skildres menneskets møte med død, kjærlighet, kunst og katastrofe. Gjennom hele samlingen finner vi en opplevelse av å være til: Det er en gåte at vi lever. Det er et mysterium at noe er til overhodet. Forfatteren veksler mellom mer utførlige noveller og korte poetiske skisser. Her er et sterkt indre samspill mellom utførlighet og knapphet, ekspansjon og fortetning.

Dette er ikke ei lettlest novellesamling. Den krever ettertanke og kanskje en evne til å se forbi logikken. Her er går fantasien hånd i hånd med virkeligheten, og filosofiske betraktninger og tanker får fritt spillerom. Novellesamlinga ble utgitt før både Sofies verden og Julemysteriet (som er omtalt lenger opp), og om du likte de to, vil kanskje også denne falle i smak. Velges ikke om du ønsker å lese kun for underholdningens skyld ...


Bok #68; Tante Pose av Gabriel Scott
Fra boks bakside: Gabriel Scotts klassiker Tante Pose, fra 1904, er en fornøyelig skildring av en ekte, tradisjonell norsk jul slik den ble feiret på embetsgårdene utover landet i gamle dager. Forfatteren fikk sitt gjennombrudd med denne humoristiske romanen, og populariteten brakte den til filmlerretet i 1940, deR den også har oppnådd klassikerstatus.

Det er ikke bare-bare å samle flere generasjoner under samme tak i ukevis, verken nå eller før, og Scott tar familiejul med komplikasjoner på kornet. Fortellingens persongalleri er tegnet med humor og rikt hjertelag.

En riktig fornøyelig bok som passet perfekt som romjulslektyre! ANBEFALES!! 


Bok #69; En gatekatt ved navn Bob av James Bowen
Forlagets omtale: James har i 10 år levd fra hånd til munn som gatesanger i London, da katten Bob plutselig smyger seg inn i hans liv. Et kjæledyr og en ekstra munn å mette er det siste James føler han trenger. Det viser seg snart at han tar feil. Bob er nettopp det James trenger, og snart er den rødbrandete katten i ferd med å endre James' liv. En sann, rørende og oppløftende historie fra Londons harde gater.

Jeg lastet ned boka fra Storytel for å ha noe å høre på når jeg kjører mellom jobb og hjemme, men den var bedre å lese som e-bok. Dette er jo en sann historie, men fortellerstemmen som var brukt, ble for flat og kjedelig, og jeg fikk en følelse av nyhetsopplesning eller noe lignende. Etter en litt "dårlig" start, tok historien seg opp, og jeg ble liggende å lese til langt på natt. Godt det er juleferie! Nå har jeg lastet ned fortsettelsen "Bobs bok". ANBEFALES. 
Se gjerne noen youtube-klipp også. 😊🐱🐾



Bok #70; Maigret på skolen av Georges Simenon
Fra bokas bakside: En søvnig liten by nær kysten, befolket av bønder og østersavlere, et sted hvor politifullmektig Maigret kunne tenke seg å slappe av et par dager i selskap med noen dusin østers og en tørr og frisk hvitvin, - slik tar stedet seg ut, sett på avstand. Men Maigret oppdager snart at det ikke er noen idyll han er kommet til. Sladder og misunnelse, pengegriskhet og egoisme er drivfjærene i det degenererte småbysamfunnet. Og da selve "landsbyheksen" blir myrdet, er alle enige om å utpeke den stakkars skolelæreren som morder - hvorfor? Fordi han er innflytter, han "hører ikke til" i byen, han er en passende syndebukk! Det krever en nesten overmenneskelig skarpsindighet å klare opp i uhumskheten, og Maigret har grunn til å føle seg tilfreds da det endelig er lykkedes.

Jeg kjøpte mange gamle Maigret-bøker av en medstudent for to-tre år siden, og jeg henter fram en godbit i ny og ne. De første Maigret-historiene leste jeg vel da jeg gikk på videregående på slutten av 80-tallet, og de har en egen stemning. Da jeg tidligere i høst oppdaget Maigret på NRK, ble jeg overlykkelig - endelig skulle jeg få se min helt på film. Like etter oppdaget jeg at Rowan Atkinson spiller hovedrollen, og tenkte at NEI, - det kan aldri gå bra. Jeg så for meg Mr. Bean og Johnny English med en gang. Men den godeste Atkinson er en fantastisk skuespiller, og han og regissørene har klart å fange den særegne stemningen fra bøkene. Selv om Maigret ikke ser ut akkurat slik jeg hadde sett for meg... I jula var det nytt gjensyn på tv, og det inspirerte meg til å hente fram en ny smak fra bokhylla også. Konfekt for en krimelsker! ANBEFALES, om du vet å sette pris på dette 😏

Av de 9 er det to som skiller seg ut og har gjort størst inntrykket;

Tett inntil dagene av Mustafa Can og 

Min mormor hälsar och säger förlåt av Fredrik Backman.