Det beste med jobben som norsklærer ...

... er ikke terping på litteraturhistorie eller språkhistorie. Det er ikke pirking på skrivefeil og kommafeil. Det er ikke all vurderingsjobben som må til for å kunne sette karakterer. 

Sånn rent bortsett fra det å møte så mange flotte elever, - som man jo for øvrig gjør i alle fag - så er det beste ved å være norsklærer muligheten til å få lese mange fine tekster som elevene leverer inn til meg. 

I løpet av de siste ukene, med korona-stengt skole, har jeg gitt elevene i oppgave å skrive kreative tekster. I eksamens-sammenheng tenker vi da ofte på kåseri eller essay, men siden det ikke blir skriftlig eksamen i år, ville jeg at de skulle skrive virkelig kreativt. Jeg ønsket meg tekster som vekker følelser og som leseren kan oppleve noe gjennom.

Det resulterte i en del fine tekster, - og jeg har fått lov til å dele noen av dem her på bloggen min. Jeg ønsker å gjøre det, fordi jeg synes tekstene fortjener å være mer enn "bare" en skoleinnlevering. 

Første tekst ut er inspirert av modernismen og Karin Boyes "Ja visst gör det ont".

Smerte
Smerte, jeg kjenner en smerte, den ... den brer seg gjennom meg. Den, tærer meg fra hverandre, den river meg i ... stykker, helt til det er ingenting ... igjen. Den er her, hver dag, hver time og hvert minutt, jeg slipper aldri unna. Den ... eier meg, den bestemmer over meg, den ... den ødelegger meg, helt til alt sammen er, borte. Det er som en smerte som bare ... sitter der, venter på det, perfekte tidspunktet ... det perfekte tidspunktet til å ødelegge, alt. 

Den trykker meg ned, den får frem den ... den klumpen i magen som jeg, prøver å komme meg unna ... men den, den nekter å ... slippe taket på meg. Dag inn og dag ut, som en djevel på skulderen min som ... som valgte å drepe den gode engelen, bare for å kunne ... eie meg alene, styre meg alene, gjøre det den selv vil ... helt alene. En smerte som er uunngåelig, som kommer når jeg ... minst forventer det, den styrer seg selv uavhengig av meg og, mine valg. 

Fra morgen til kveld er den der ... trigger på alle nervene mine, trigger på alle leddene mine ... og ikke mist, den trigger på sjelen min ... ingen vei fram, ingen vei tilbake, jeg er fanget, i en ... en evig loop, med smerte. En loop med smerte og nedtrykkelse ... som bare kommer, den kommer når den vil, om jeg sitter, eller om jeg står ... eller om jeg sover. Den dukker opp ut av det blå ... som en horisont der, himmelen går inn i havet ... umulig å skille de fra hverandre.

Enkelte dager når ... når smerten er for stor å bære, legger jeg meg ned i sengen eller sofaen ... jeg prøver å sove bort smertene, jeg prøver å koble ut, men det funker ikke ... tanken på å ende alt slår meg ... gang på gang, bedre enn å leve med dette. En smerte som er uutholdelig ... en smerte som ødelegger deg psykisk ... og fysisk, en djevel som får deg til å føle deg uønsket. 

Nestekjærlighet ...

Er det mulig å bruke digitale tester i undervisningen, for å tilrettelegge for læring? Del 1

I studiet jeg tar i IKT i læring, har jeg nå kommet til modulen som omhandler formativ vurdering med digitale tester. For en utenforstående byr kanskje den siste setninga på noen ord og begreper som ikke er helt familiære. Jeg skal forsøke å forklare ...

Kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Relationsmodel.jpg

I løpet av skoleåret kan vi si at elevene er underveis i en læreprosess, og i dag mener nok de fleste at elevene lærer best gjennom å delta aktivt selv i denne læreprosessen. John Dewey er kjent for begrepet "learning by doing"; vi lærer gjennom å gjøre i praksis. Ved siden av å bruke undervisningsformer som gjør eleven aktiv og deltakende, er det viktig å fokusere på veiledning og tilbakemeldinger. På den måten kan eleven få jevnlige tilbakemeldinger på arbeid som gjøres, med det vi kaller framovermeldinger. Det er dette vi kaller formativ vurdering, eller vurdering FOR læring. Eleven får mulighet til å bruke tilbakemeldingene til å utvikle kunnskapen videre. Formativ vurdering skal altså fremme læring, ikke måle eller bedømme en prestasjon for å fastsette en karakter. (Eksamen er ikke formativ vurdering, men summativ.) 


Det er ulike måter å gjennomføre formativ vurdering på, og i dette og et par blogginnlegg til, vil jeg si noe om hvordan man kan bruke digitale tester for å legge til rette for læring. 

I vinter forsøkte jeg for første gang å lage en digital test. Emnet var språkpolitikk og språkreformer på 1900-tallet (mine elever går vg3 påbygg), og jeg har tidligere år hatt en "vanlig", analog prøve i dette emnet. Jeg bruker sjelden prøver i norsk på vg3, fordi faget ofte handler om å vise refleksjon, evne til drøfting og analyser/tolkning, og det kommer best fram gjennom muntlig samtale/diskusjon, eller ved å skrive lengre tekster (det er jo også den måten elevene testes på til eksamen). Språkpolitikken har en del "tørr" teori og faktakunnskap, som kan testes på en prøve, og i anledning studiet ønsket jeg å prøve ut en digital variant.  

Uansett om man lager en tradisjonell prøve, eller en digital, handler det om å lage gode spørsmål og oppgaver. Siden jeg lager få prøver, synes jeg dette er noe utfordrende. Tidligere år har jeg fått elevene til å formulere spørsmål når de har arbeidet med fagstoffet. Dette er nok en fordel, fordi elevene da må sette seg grundig inn i stoffet. Etterpå er det nødvendig for meg å gå gjennom spørsmålene og gjøre et godt, representativt utvalg. 


Samme hvordan man vrir og vender på det, kan det være tidkrevende å lage prøver. 
Prøveverktøyet i Fronter (som er vår læringsplattform), gjør det mulig å bruke ulike oppgavetyper. Noen spørsmål var direkte "multiple choice" eller flervalgsoppgaver, der elevene måtte velge ett riktig svar blant fire alternativer. Andre hadde to eller tre riktige alternativer, ja/nei-spørsmål, eller oppgaver der man skulle trekke linjer mellom f.eks. årstall og hendelse. Til slutt hadde jeg to tekstoppgaver, der det var mulig å skrive lengre svar. Her kunne elevene vise dypere kunnskap, og de hadde mulighet til å hente mange poeng på disse oppgavene.

Etter at vi hadde jobbet med fagstoffet, tok altså elevene testen jeg hadde lagd, for å sjekke om de hadde fått med seg nødvendig kunnskap. Prøven var stort sett selvrettende, med poengsum. De to siste oppgavene rettet jeg manuelt. Jeg satte ikke karakter på testen, men de fikk se poengsummen, og hva de hadde riktig/feil. Målet var at de på bakgrunn av resultatet skulle kunne lese mer om det de hadde lavest score på, før de kunne ta prøven på nytt. 

Dessverre var det en del uforutsette ting som påvirket klassen og læringsmiljøet i nettopp denne perioden, så gjennomføringen ble ikke helt som jeg hadde planlagt. Likevel er dette noe jeg kan bearbeide og bruke igjen til neste år. Jeg endte opp med å bruke prøveresultatet i fagsamtaler, der vi så på spørsmål og svar sammen. 

Som jeg har nevnt, kan det være arbeidsomt å lage prøver. Når man først har laget en, kan man selvfølgelig bruke den igjen senere, men om man ønsker å la elevene lage spørsmålene, er man nødt til å gjøre et utvalg, og prøven må lages på nytt hvert år. Da kan det være greit å tenke over, hvorfor man har prøven. Er det for at elevene skal lære noe, eller er det for at jeg skal ha minst mulig arbeid?

Kilde: pixabay.com (CC)

Fordelen med å bruke en sånn prøve, er at elevene får umiddelbar tilbakemelding etter at prøven er tatt. Hvordan ligger jeg an i forhold til det jeg skal ha lært? Det blir også synlig hvilke områder man må øve mer på. Utfordringen kan ligge i å få en så stor bredde i spørsmålene, at alle elevene synes prøven er passe utfordrende og motiverende. Tanken var jo at hver enkelt elev skulle kunne bruke resultatet for å jobbe videre med egen læring, men jeg ser at det er nødvendig at jeg endrer på prøven for at dette skal fungere. 

Slik jeg ser det, egner en sånn type prøve seg til en viss grad til formativ vurdering. "Problemet" er at elevene ofte ser på en prøve som en summativ vurdering som skal karaktersettes. Det at de må/kan ta prøven på nytt, virker fremmed på de fleste elevene. Dette er noe som må innarbeides i klassen. Det er ikke nok med en slik prøve i året, samtidig som det må brukes med omhu og ikke på alle emner. 

Jeg kommer til å prøve ut ulike måter å bruke digitale tester på videre framover i min undervisning, og kommer tilbake til noen av disse.

Dagen før eksamen ...

I skrivende stund er det dagen før dagen, dvs. dagen før skriftlig eksamen i norsk hovedmål på vg3. Jeg sitter med en grei følelse. Vi kom i mål med det vi skulle gå igjennom for å være forberedt til eksamen i år også. Nå er det bare å krysse fingre og tær og håpe at alle får bestått, som i fjor. Dessverre er ikke resultatene på norskeksamen skyhøye, i noen deler av landet, men i fjor lå mine elever en halv karakter over landsgjennomsnittet. Nå gjenstår det å se hvordan det blir i år. Jeg føler vel egentlig at dette er en like stor test av meg. Har jeg klart å formidle det som er nødvendig?

Hva gjør man egentlig for å forberede elevene på eksamen?

Gjennom hele året får elevene øve på oppgaver de kan få på eksamen. Jeg bruker ofte gamle eksamensoppgaver, som passer til fagstoffet vi jobber med, sånn at de blir vant til oppgaveformulering og hvilke vurderingskriterier som legges til grunn. Man vet jo aldri hvilke oppgaver som dukker opp i oppgavesettet, og det er like spennende hvert år, - men analyser er vel temmelig sikre, ved siden av en eller annen drøftende eller resonnerende tekst. I fjor var det ikke en eneste oppgave for kreativ tekst, så vi får se hva som skjer i år.

Målet med å forberede elevene på eksamen, og la dem øve på lignende oppgaver, er at de skal føle seg trygge på eksamensdagen. Noen overraskelser kommer kanskje, men det skal ikke være sånn at de føler seg hjelpeløse og slått ut over oppgaver som ser helt annerledes ut enn det de har vært borti før. Hos meg øver de altså til eksamen.

I tillegg til å gå gjennom gamle eksamensoppgaver, der vi plukker oppgaveteksten fra hverandre, for å få med alt den spør etter, og hva de ulike begrepene betyr (resonnere, drøfte, analysere og tolke m.m.), bruker jeg en del av det som kalles åpent, digitalt innhold. Dette er undervisningsressurser som ligger på nett, som kan brukes av alle som ønsker det.

Mange lærere lager eget digitalt undervisningsmateriell, og jeg har også prøvd meg på det (f. eks. videoforelesninger). Jeg ser at mine videoer ikke har samme kvalitet som mye av det som finnes på nett, men jeg kan videreutvikle det. Heldigvis finnes det mange gode ressurser som er laget på en litt mer proff måte. Det er noen sider jeg bruker mer enn andre, som NDLA (Norsk Digital LæringsArena), Skrivesenteret og nettsidene til læreboka vi bruker (Signatur, Fagbokforlaget). Der ligger det en del undervisningsfilmer som forlaget står bak, og de er veldig informative, lettfattelige og gode. Det finnes veldig mange andre ressurser som er nyttige å bruke også, men disse har god faglig kvalitet.

Denne siste uka har jeg gitt disse tre ekstra oppmerksomhet, fordi de har nyttig stoff fram mot eksamen. Vi har sett filmen om kortsvar hos Fagbokforlaget og lest fagstoff om kortsvar på NDLA-sidene. I kombinasjon med gamle eksamensoppgaver, fikk elevene repetert det de har lært om kortsvar, og de føler seg tryggere på at de skal klare å lese oppgaven i morgen.

Som øving til langsvarsoppgaven, kan man velge en lignende løsning, men der har jeg valgt å bruke Skrivesenteret i kombinasjon med NDLA. I fellesskap har vi sett på Lærarens modelltekst, både fagstoff og video. Videoen er laget av Kjersti R. Solbu ved Skrivesenteret. I den går hun grundig gjennom hvordan man kan "angripe" en eksamensoppgave, og hvordan man kan disponere besvarelsen sin. Dette er en veldig nyttig film, og elevene fortalte meg at den fikk dem til å senke skuldrene. Etter at vi hadde sett filmen i fellesskap, fikk de gå gjennom noen eksamensoppgaver i grupper. De fant ut hva oppgaven spurte om og gikk gjennom tekstvedleggene. Jeg ba dem lese oppgaver og tekster med blyant, og notere eller streke under det som var viktig i forhold til besvarelsen.

I forlengelsen av dette, gikk de inn på NDLA og så på det som står der under Eksamen. Der kan man velge mellom fire ulike sider om langsvar. Den ene er mer generell: Slik skriver du et godt langsvar, mens de andre tre er rettet mot tre ulike oppgavetyper: Slik sammenlikner du to dikt, Slik skriver du en god novelleanalyse og Slik besvarer du ei drøftingsoppgave. De tre siste har "læringsstier", der man kan skrive besvarelsen underveis, punkt for punkt. Dette gir nyttig øving.

Forhåpentligvis har det de har arbeidet med fra Skrivesenteret, NDLA og Fagbokforlaget, gjort dem tryggere på hva de kan komme til å møte på i morgen. Det å kunne kombinere flere faglig gode opplegg, med veiledning fra meg (Det er jo noe med det å kunne få konkrete tilbakemeldinger fra den læreren de kjenner), tror jeg er nyttig. De er forskjellige individer, som lærer på forskjellige måter, og da er det bra å variere undervisningen. Det som ligger digitalt på disse nettsidene har god kvalitet, og det åpner for ulike tilnærminger til stoffet. Det tror jeg er bra.

I dag har elevene mine lesedag, og jeg har sagt at de må ta kontakt, om det er noe de lurer på. I morgen er det for seint …

Digital vurdering

For dem som overhode ikke er interessert i undervisning (på videregående), eller vurderingsarbeid, vil kanskje ikke dette innlegget være det mest spennende. Men kanskje du er nysgjerrig på hva vi lærere egentlig driver med? Da kan du trygt lese videre. 😄

I norskklassen min på vg3 studieforberedende (påbygg, tre-på) jobber vi for tida med språkreformer og språkpolitikk på 1900-tallet i Norge. Dette er en del av norskfaget som omfatter språk, litteratur og kultur. Det aktuelle kompetansemålet for dette emnet er: «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag». Målet er altså at elevene skal kjenne til hva som skjedde med språket vårt på 1900-tallet, og hvordan det har utviklet seg fram til i dag. 

I gjennomgangen av stoffet har jeg forelest i noe av fagstoffet ved bruk av prezi, i klassen. En av forelesningene har jeg laget som videoforelesning. (I skrivende stund har jeg bare laget video av den siste forelesningen, men jeg kommer også til å lage video av de to første forelesningene, som vil bli offentliggjort for elevene en av de nærmeste dagene.) I tillegg har elevene lest fagstoff og gjort repetisjonsoppgaver i sammenheng med lesingen. 

Neste skritt på veien er å la elevene lage relevante spørsmål til fagstoffet. De skal lage fire svaralternativer til hvert spørsmål. Tidligere år har elevene sendt meg spørsmål på mail. Denne gangen tenker jeg å opprette et Google-dokument, der de kan samskrive. Det vil føre til at de skriver ulike spørsmål og at ikke alle spør om det samme. Jeg kommer til å velge ut spørsmål og svar av en viss bredde, og muligens bearbeide noen av dem, som jeg bruker i en digital prøve på Fronter.

I prøven blir det sjekk av noen faktaopplysninger og viktige årstall, men i noen av spørsmålene vil jeg be dem trekke noen lengre linjer og gjøre rede for generell utvikling i perioden, og hva det har å si for språket vårt i dag. Prøven vil på mange måter bli en form for «Test deg selv», der elevene får sjekket hvor mye de har fått med seg av fagstoffet. Prøven vil i stor grad være selvrettende, men jeg ønsker også å lese gjennom de lengre tekstsvarene, før elevene får vurdering. Målet er at både elevene og jeg skal se om det trengs en dypere gjennomgang av emnet. 

Illustrasjonsfoto: Foreldreaksjonen mot samnorsk (1951)

Her vil jeg ikke gå i dybden på hvordan selve prøven ser ut i Fronter, siden de ulike LMS-ene (læringsplattformene) har ulike former for verktøy. Prøveverktøyet i Fronter, som vi bruker, er f. eks. ikke likt verktøyet som finnes i It’s learning. Deler av prøven vil være lagt opp som en flervalgstest, der elevene skal velge ett eller flere riktige svar til spørsmålet, mens de spørsmålene som handler om refleksjon og sammenhenger vil kreve lengre tekstsvar. Målet er at elevene skal få vist kunnskapen sin, på ulike nivå, og ikke å sette fast elevene ved å gjøre alle spørsmålene vanskeligst mulig. Variasjonen mellom flervalgsspørsmål og spørsmål der de må vise evne til refleksjon, vil skille elever med middels og høy måloppnåelse.

Jeg tror det er flere fordeler med dette opplegget, som vil gi pedagogiske gevinster. Elevene får presentert fagstoffet gjennom muntlige forelesninger i klasserommet, men også som videoforelesninger de kan se flere ganger. I tillegg skal de jobbe med stoffet individuelt (lesing og oppgaver), og i samarbeid med andre (Google Docs). Dette håper jeg vil føre til at alle elevene, uansett læringsstil, får mulighet til å tilegne seg stoffet på den måten som passer dem best. 

Videre er jeg klar over at det kan være noen utfordringer i forbindelse med gjennomføringen. Når jeg tidligere år har latt elevene lage spørsmål til fagstoff, er det ofte noen få spørsmål som går igjen hos de fleste elevene. Ved å bruke samskrivingsdokument, håper jeg at vi unngår det i større grad. Noen elever vil nok ha en tendens til å fokusere på faktakunnskap, som årstall, og «glemme» at fokuset skal være å se sammenhenger og reflektere over utvikling i språket. Det kan være tidkrevende å la dem lage spørsmål, som jeg må bearbeide i arbeidet med den digitale prøven, men jeg tror det er viktig for elevenes læring. For elevene (og meg) kan det kan også være vanskelig å formulere gode spørsmål, og svaralternativer. Det kan være en balansekunst å tilpasse spørsmål og svar til hverandre, slik at prøven blir seriøs og relevant nok. 

I norskfaget på påbygg til studieforberedende, synes jeg vanligvis at det ikke er veldig aktuelt med prøver. Vi bruker mer tid på skriftlige innleveringer, som analyser eller resonnerende tekster. I den muntlige delen av faget, jobber vi med framføringer, dramatiseringer og klassesamtaler. Språkpolitikk kan nok ses på som en del av muntlig norsk, men siden det handler om skriftspråket vårt, er det greit å teste det skriftlig og ikke bare ha muntlig vurdering. Etter prøven vil det derfor være interessant å se på resultatet i lys av videre arbeid med emnet, og det vil da kanskje være naturlig at det videre arbeidet er knyttet til muntlig aktivitet. Jeg kommer til å be elevene evaluere denne måten å arbeide på, og slik kan de også være med på å styre hva vi gjør videre. En aktuell løsning kan også være at elevene får ta prøven på nytt. Noen vil kanskje si at det er juks, eller å la elevene få fasiten, men målet skal være økt læring, og jo mer man arbeider med et emne, på ulike måter, jo større vil læringsutbytte forhåpentligvis være.

Hva opptar meg i forbindelse med læring?

Det var spørsmålet som ble stilt i arbeidskravet jeg jobber med i studiet IKT i læring. Det skal jeg forsøke å svare på nå, men det er ikke enkelt å si noe kort om det i et blogginnlegg. Et stort og omfattende område som læring, fortjener egentlig mer tid og plass, så kanskje blir det flere blogginnlegg av det.

Da jeg begynte på lærerutdanninga, hadde jeg et ønske om å bli en lærer som ser elevene og som kan tilrettelegge undervisninga til hver enkelt elev. Vi har alle ulike forutsetninger, evner og måter å lære på. Som mor til tre hadde jeg møtt på ulike sider av skolevesenet, på flere skoler, og jeg var kanskje ikke like imponert over alt vi møtte på. Likevel var de virkelig gode på noe av dette på den ene skolen. De så elevene, - ikke bare som elever, men som unike mennesker som måtte få vise det de var gode på. Dette har vært noe av det jeg har ønsket å ta med videre i min egen jobb som lærer. Jeg vet ikke om jeg har lyktes, men det er noe jeg fortsatt vil fokusere på og jobbe med.

Jeg er nå inne i mitt tredje år som norsklærer ved en naturbruksskole. Det betyr at jeg underviser elever som har valgt å fordype seg i yrkesfagene landbruk, hest og akvakultur. I tillegg underviser jeg på vg3 studieforberedende, der samme «type» elever velger å gå for å få studiekompetanse. Av de elevene som går ut vg2, går ca. halvparten ut i lære, noen velger å utdanne seg videre til agronomer, mens litt under halvparten velger å ta studieforberedende. Derfor kan vi si at om lag halvparten går ut i praktiske yrker, mens den andre halvparten etter hvert studerer videre på høyskole og universitet. Det at de har gått yrkesfag, gir dem et fortrinn i sine framtidige yrker som krever høyere utdanning. Det er en fordel å ha gått landbruk når man blir veterinær, eller akvakultur, om man ønsker å bli marinbiolog eller fiskehelsebiolog. 

Den praktiske tilnærminga vi har ved skolen, er også viktig for meg som norsklærer. De elevene jeg underviser på vg2 yrkesfag, må oppleve at norskfaget er relevant for deres framtidige jobb. Det samme gjelder for dem som går «påbygg»(, men dem må jeg nok skrive mer om en annen gang). Ikke alt vi går gjennom i norsk føles like relevant for alle elevene, og det må jeg forholde meg til. Derfor prøver jeg å bruke emner, artikler eller fagbegrep fra deres programfagområde i min undervisning.

Noen emner er mer takknemlige i så måte; som formelle tekster. Å skrive en søknad føles relevant for de fleste. Det er noe de trenger. Rapportskriving er også noe de kjenner til fra yrkespraksisen, i hvert fall akvaelevene. Elevene våre har flere praksisperioder, og vi har et samarbeid mellom programfaglærerne og meg som norsklærer (noen ganger er også engelsklæreren involvert, siden flere av elevene har utenlandspraksiser). Dette gjør at eleven kan levere én rapport som flere lærere vurderer. 
Vi lar også elevene velge om de vil levere en ordinær skriftlig rapport, eller om de ønsker å framføre rapporten muntlig, ved bruk av digitale presentasjoner, lage tegneserie eller filme det de gjør. Siden bruk av både GoPro-kamera og droner er blitt stadig mer vanlig, sammen med mobiltelefonen de har i lomma hele tida, er dette noe de kan benytte i rapporteringen. Det er vanskelig å få en bedre demonstrasjon av hvordan en oppgave utføres, enn å vise det på film. Elevene opplever dette som relevant, og det at jeg som norsklærer, sammen med programfaglæreren (om det er hest, landbruk eller akvakultur), viser interesse for det de har erfart, virker positivt. Det krever selvfølgelig at jeg har noe kunnskap om, eller i hvert fall setter meg inn i, de arbeidsoppgavene de utfører i praksis. Når de oppdager at jeg faktisk vet hva de holder på med, øker også motivasjonen for å lære noe i norsk. Norskfaget føles mer relevant og aktuelt.

Den valgfriheten de får i uttrykksform er viktig, synes jeg. Noen er mest komfortable med å levere noe skriftlig, mens andre uttrykker seg best muntlig. Mange av mine elever er dyktige praktikere, og det at de får mulighet til å demonstrere arbeidsoppgaver fysisk, er viktig for deres motivasjon og læring. Dette er tilpasset opplæring, tenker jeg. De får vise det de kan, på best mulig måte, ut fra det de mestrer best. Da lærer de ikke bare en arbeidsoppgave, men de lærer å uttrykke seg og kommunisere i norskfaget, samtidig som de opplever mestring. Det er viktig for meg.

Når de samtidig kan bruke tekniske hjelpemidler som de er interessert i, opplever de det som positivt. Vi må bruke IKT i opplæringa på en måte som føles relevant for elevene, og som har en direkte forbindelse med det de møter i praksisfeltet. Som lærer må jeg derfor være oppdatert på hvilke muligheter som ligger i disse hjelpemidlene, og hvordan de kan brukes rent pedagogisk.

Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til rapportene de skal levere/presentere etter vårens praksis i inn- og utland. 😄

Bøker lest i 2016; desember

Denne desember-måneden har jeg klart å imponere meg selv.

Jeg har nemlig klart å nå lesemålet mitt for 2016.

Det kommer et eget innlegg om det,

men her kommer en oversikt over månedens bøker - hele 9 i tallet.

Så mange bøker har jeg ikke lest på en måned før.

Det er et par lettleste varianter innenfor de 9, 

men det er også noen tenke-og-fundere-og- fordøye-bøker her.

Bok #62; Min mormor hälsar och säger förlåt av Fredrik Backman
Fra bokas bakside: Elsa är sju år och annorlunda. Mormor är sjuttiosju år och galen. Stå-naken-på-balkongen-och-skjuta-med-paintballgevär-på-män-som-vill-prata-om-Jesus-galen. Men hon är också Elsas bästa, och enda, vän. Det är in i mormors sagor Elsa flyr på nätterna, till Landet-Nästan-Vaken och kungariket Miamas. För där är alla annorlunda och då behöver ingen vara normal.
Så när mormor dör och efterlämnar en serie brev, med ursäkter till människor hon gjort illa, blir det början på det största äventyret. Det leder Elsa till en trappuppgång fylld av fyllon, monster, kamphundar och helt vanliga kärringar. Men också till sanningen om sagor och kungariken, och en mormor olik alla andra. 

Denne boka er ganske annerledes enn "En man som heter Ove" av samme forfatter, selv om også denne handler om personer som ikke helt passer inn i A4-formen. I boka blir vi kjent med Elsa og hennes mormor, og den fantasiverdenen mormoren har skapt gjennom fantasy-lignende fortellinger. Dette er ei bok med mange lag. Man har fantasiverdenen, som oppleves som veldig virkelig for Elsa, og i tillegg har vi den virkelige verden, som Elsa har utfordringer med å møte. Her blandes fantasi med livets harde virkelighet, og personene Elsa leverer brev til, er mennesker preget av levd liv. Ei bok man ikke skummer igjennom - den må få tid til å synke inn. ANBEFALES.


Bok #63; Tett inntil dagene av Mustafa Can
Forlagets omtale: Dette er først og fremst en vakker, personlig og velskrevet fortelling om Mustafa Cans mor. Hun ligger for døden, og familien pleier henne hjemme. Sønnen blir i denne tiden kjent med sin mor på en ny måte. Han gjenoppdager hennes kultur og bakgrunn; en verden han har kjempet for å frigjøre seg fra og har skammet seg over. Han blir kjent med en mor som har mistet syv av femten barn, som måtte forlate sitt kjære hjemland og dra til en fremmed kultur. Denne kulturen har hun i flere tiår strevet med å bli vant til, mens barna hennes raskt tilpasset seg og tok den som en selvfølge. Han ser plutselig moren som et helt menneske, ett menneske som har levd sitt liv "tett inntil dagene".

Jeg kom over boka gjennom et utdrag i norskboka på vg2 - yrkesfag. Da jeg fikk tilbud om å låne boka som lydbok hos en kollega, slo jeg selvfølgelig til. Ei meget interessant bok, der man får et innblikk i hvordan det er å vokse opp med tilknytning til to forskjellige kulturer, og utfordringer med å tilpasse seg begge to. Tankevekkende og gripende. ANBEFALES!


Bok #64; Julemysteriet av Jostein Gaarder
Forlagets omtale: I en bortgjemt bokhandel finner Joakim en magisk julekalender. Hver dag når han åpner en luke i kalenderen, faller det ut en liten lapp med en fortelling om Elisabet og hennes reise til Betlehem. Det er en reise gjennom Europa og Lilleasia, men det er også en reise gjennom historien. Hvem har laget den forunderlige julekalenderen? Kan det være den mystiske blomsterselgeren på torget? Handler fortellingen på de små papirkappene om Elisabet, som en gang for mange år siden ble borte for moren sin i julehandelen? 

Julemysteriet er en "kalenderbok" der Jostein Gaarder forener historisk innsikt og fabulerende fantasi på en enestående måte. Jeg kjøpte boka da guttene våre var små, og den har fulgt oss siden. De første årene leste jeg høyt fra den hver dag i desember, og brukte den som en adventskalender. Vi satte fram en ny figur til julekrybba hver dag - noen figurer var kjøpt, mens andre var laget av guttene. Nå er boka slitt og permene har begynt å løsne, og i år har jeg lest den for meg selv. Selv om jeg har lest boka mange ganger før og kjenner historien, stopper ikke det meg fra å stadig oppdage nye ting. Den gir fortsatt mulighet til ettertanke, og tid til å stoppe opp. 

Noen sitater fra boka, som er verdt å legge seg på minne: "... det har skjedd svært mye i Jesu navn som himmelen ikke setter pris på ..." (17.12.) og "... men det er ikke nok å pugge sånne leveregler utenat. Det er viktigere å prøve å følge dem. Det aller viktigste er å gjøre noe for dem som er i nød, for dem som er syke og fattige, og for dem som er på flukt fra sine hjem. Det er julens budskap." (21.12.). 
Boka ANBEFALES varmt!


Bok #65; Journal 64 av Jussi Adler-Olsen
Fra bokas bakside: Helt frem til 1950-tallet ble "upassende" kvinner deportert til den lilla øya Sprogø, hvor misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også den unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe - trodde hun. Den dagen fortiden innhenter henne, blir også starten på en av Avdeling Q's mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i Netes fortid? Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem blir sporløst borte. Hvem stod bak forsvinningene?
Den 23 år gamle saken skal vise seg å handle om overgrep på det aller groveste. Overgrep som tilsynelatende fortsatt finner sted. Og en ny, kaldblodig morder kommer på banen.

Plottet i boka er kanskje ikke verdens mest spennende. Man aner liksom hva som har skjedd, eller kommer til å skje, før man leser slutten - men Adler-Olsen klarer å holde på spenningen likevel. Samtidig tar han opp aktuelle problemstillinger, og jeg tror på det han skriver. ANBEFALES.


Bok #66; Sønnavind 83 - En kvinne bak rattet av Frid Ingulstad
Fra bokas bakside: Det kommer triste nyheter fra Ringstad, og plutselig er alt forandret på gården. Det ender med at Peder og Pauline flytter til byen. Elise og Johan selger hytta på Jaren, og i stedet tar Elise sertifikat i all hemmelighet - og kjøper en bil!

Årene går for Elise Thoresen og familien, og fortsatt er det mye som foregår. Det passet bra med ei lettlest bok nå, når bokåret nærmer seg slutten, og jeg fortsatt mangler noen få bøker for å nå målet mitt i antall leste bøker... Lettlest underholdning.


Bok #67; Diagnosen og andre noveller av Jostein Gaarder
Fra bokas bakside: I denne novellesamlingen formidles sentrale tanker om menneskets lodd i et språk så smidig, klart og enkelt at leseren rives med, overbevises og preges av det. Jostein Gaarder fokuserer på menneskets plass i tilværelsen med et sant oppbud av fantasi og intelligens. Boken er rammet inn av to science fiction-historier med filosofisk perspektiv. Både her og i de andre novellene skildres menneskets møte med død, kjærlighet, kunst og katastrofe. Gjennom hele samlingen finner vi en opplevelse av å være til: Det er en gåte at vi lever. Det er et mysterium at noe er til overhodet. Forfatteren veksler mellom mer utførlige noveller og korte poetiske skisser. Her er et sterkt indre samspill mellom utførlighet og knapphet, ekspansjon og fortetning.

Dette er ikke ei lettlest novellesamling. Den krever ettertanke og kanskje en evne til å se forbi logikken. Her er går fantasien hånd i hånd med virkeligheten, og filosofiske betraktninger og tanker får fritt spillerom. Novellesamlinga ble utgitt før både Sofies verden og Julemysteriet (som er omtalt lenger opp), og om du likte de to, vil kanskje også denne falle i smak. Velges ikke om du ønsker å lese kun for underholdningens skyld ...


Bok #68; Tante Pose av Gabriel Scott
Fra boks bakside: Gabriel Scotts klassiker Tante Pose, fra 1904, er en fornøyelig skildring av en ekte, tradisjonell norsk jul slik den ble feiret på embetsgårdene utover landet i gamle dager. Forfatteren fikk sitt gjennombrudd med denne humoristiske romanen, og populariteten brakte den til filmlerretet i 1940, deR den også har oppnådd klassikerstatus.

Det er ikke bare-bare å samle flere generasjoner under samme tak i ukevis, verken nå eller før, og Scott tar familiejul med komplikasjoner på kornet. Fortellingens persongalleri er tegnet med humor og rikt hjertelag.

En riktig fornøyelig bok som passet perfekt som romjulslektyre! ANBEFALES!! 


Bok #69; En gatekatt ved navn Bob av James Bowen
Forlagets omtale: James har i 10 år levd fra hånd til munn som gatesanger i London, da katten Bob plutselig smyger seg inn i hans liv. Et kjæledyr og en ekstra munn å mette er det siste James føler han trenger. Det viser seg snart at han tar feil. Bob er nettopp det James trenger, og snart er den rødbrandete katten i ferd med å endre James' liv. En sann, rørende og oppløftende historie fra Londons harde gater.

Jeg lastet ned boka fra Storytel for å ha noe å høre på når jeg kjører mellom jobb og hjemme, men den var bedre å lese som e-bok. Dette er jo en sann historie, men fortellerstemmen som var brukt, ble for flat og kjedelig, og jeg fikk en følelse av nyhetsopplesning eller noe lignende. Etter en litt "dårlig" start, tok historien seg opp, og jeg ble liggende å lese til langt på natt. Godt det er juleferie! Nå har jeg lastet ned fortsettelsen "Bobs bok". ANBEFALES. 
Se gjerne noen youtube-klipp også. 😊🐱🐾



Bok #70; Maigret på skolen av Georges Simenon
Fra bokas bakside: En søvnig liten by nær kysten, befolket av bønder og østersavlere, et sted hvor politifullmektig Maigret kunne tenke seg å slappe av et par dager i selskap med noen dusin østers og en tørr og frisk hvitvin, - slik tar stedet seg ut, sett på avstand. Men Maigret oppdager snart at det ikke er noen idyll han er kommet til. Sladder og misunnelse, pengegriskhet og egoisme er drivfjærene i det degenererte småbysamfunnet. Og da selve "landsbyheksen" blir myrdet, er alle enige om å utpeke den stakkars skolelæreren som morder - hvorfor? Fordi han er innflytter, han "hører ikke til" i byen, han er en passende syndebukk! Det krever en nesten overmenneskelig skarpsindighet å klare opp i uhumskheten, og Maigret har grunn til å føle seg tilfreds da det endelig er lykkedes.

Jeg kjøpte mange gamle Maigret-bøker av en medstudent for to-tre år siden, og jeg henter fram en godbit i ny og ne. De første Maigret-historiene leste jeg vel da jeg gikk på videregående på slutten av 80-tallet, og de har en egen stemning. Da jeg tidligere i høst oppdaget Maigret på NRK, ble jeg overlykkelig - endelig skulle jeg få se min helt på film. Like etter oppdaget jeg at Rowan Atkinson spiller hovedrollen, og tenkte at NEI, - det kan aldri gå bra. Jeg så for meg Mr. Bean og Johnny English med en gang. Men den godeste Atkinson er en fantastisk skuespiller, og han og regissørene har klart å fange den særegne stemningen fra bøkene. Selv om Maigret ikke ser ut akkurat slik jeg hadde sett for meg... I jula var det nytt gjensyn på tv, og det inspirerte meg til å hente fram en ny smak fra bokhylla også. Konfekt for en krimelsker! ANBEFALES, om du vet å sette pris på dette 😏

Av de 9 er det to som skiller seg ut og har gjort størst inntrykket;

Tett inntil dagene av Mustafa Can og 

Min mormor hälsar och säger förlåt av Fredrik Backman.

Nye tider ...

Det er litt skummelt. 

Om en måneds tid har jeg begynt i ny jobb. 

Jeg grugleder meg. 

Eller egentlig gleder jeg meg mest, men det er en liten nerve i det hele. 

Første året som lærer.  

I norsk på videregående. 

På fulltid. 

Der jeg skal greie meg selv.

Heldigvis har jeg allerede hils på mange av kollegaene, og de er veldig trivelige alle sammen. De har tatt godt imot meg på den nye arbeidsplassen, og jeg har fått tilgang til bøker og nettressurser, mail og Fronter, - så nå går en del av sommeren med til å forberede meg.

Det er spennende!

Det er mye nytt å sette seg inn i, men samtidig oppdager jeg at jeg nå kan hente fram noe av det jeg har lært gjennom studiene mine, og omsette teorien til praksis.

Det er noe jeg liker!

Og om det er noen der ute som kanskje underviser i norsk på yrkesfag, så ta gjerne kontakt. Er glad for innspill.

I like #204

Takknemlig uke 19

Huhei, som ukene flyr!

Velsignelsene i uke 19 har vært som følger:

1126. Rolig natt på tur nordover med Hurtigruten - fikk sove litt også, selv med hoste... Spørs om de andre rundt meg sov like godt.

1127. Siste innspurt av norskforelesningene - interessant og forhåpentligvis eksamensrelevant.

1128. Få levert praksisrapporten. En ting mindre å tenke på...

1129. Gå tur!

1130. Repetere til RLE-eksamen.

1131. Quiz-kveld med jentene

1132. Fullt fokus på norskpensum, lese alene før man kan diskutere stoffet med andre studenter.

1133. Besøk på hybelen med te og strikking

1134. Første geocache-tur! 5 funnet.

1135. Forberede RLE-undervisning innimellom eksamenslesinga i norsk.

1136. Middag sammen med medstudent.

1137. Andre geocache-tur. 7 funnet. Ute i nesten 3 timer. Bra pause i lesinga det...

1138. Siste finish på eksamensforberedelsene sammen med medstudenter. 

1139. Lang prat med Mannen i telefonen. Skuldrene senkes før kommende norskeksamen.

1140. Pakke kofferten og rydde hybelen. Hjem i morgen...

Denne uka har gått med til eksamenslesing, noe lista mi kanskje gjenspeiler. 

Samtidig har jeg forsøkt å koble av med turer ut i frisk luft og trivelige stunder med andre.

Viktig, tror jeg!

I morgen står norskeksamen for døra; 

norsk språkhistorie, urnordisk, norrønt og dialekter, i tillegg til norsk for minoritetsspråklige.

Kryss fingrene for meg...

Posesupper og eksamenslesing

Denne uka har det gått i ett!

Mandag til onsdag gikk med til norskforelesninger - forhåpentligvis de siste... 

Ikke det at jeg misliker dem, men når man har hatt norsk i to år, og snart har 60 studiepoeng innenfor rekkevidde, håper man jo at man står på siste eksamen og slipper å ta noe opp igjen til høsten. Derfor forhåpentligvis.

Resten av uka har gått med til eksamensforberedelser.

Alene på hybelen og sammen med andre på høgskolen. 

Det blir liksom litt lite tid til andre ting - og mat blir noe man bare "må ha innimellom".

Da er det kjekt å kunne ta av det man har fått tilsendt som buzzador.

Har hatt den ære å teste ut posesupper fra Knorr. Til å begynne med glemte jeg hele pakken, men sannelig har det vært greit å ty til under hybeltilværelsen denne gang.

Har testet tomatsuppe med mozarella, kremet blomkål- og brokollisuppe og gulasjsuppe.

Fordelen med disse posene er at de rekker til to porsjoner - og det er perfekt når man er alene på en hybel. Ellers var smaken helt grei, men jeg angrer på at jeg ikke kjøpte melk og brukte litt av det i stedet for noe av vannet. Da hadde nok suppene blitt litt mer fyldig.

Snarmat på pose som smaker greit, spesielt når hodet kverner rundt helt andre ting; 

som overgangen fra urnordisk til norrønt, og videre til moderne norsk.

Apokope og synkope, jamning og palatalisering.

Ha en fortreffelig lørdag!