Når elevene mine treffer meg med tekstene sine ...

Som jeg har skrevet i tidligere innlegg, hender det elevene skriver tekster som jeg ønsker å dele. Her kommer et dikt av en elev som nok er noe inspirert av modernismen. Synes han beskriver det moderne samfunnet på en måte som får leseren til å tenke litt etter ...

Det skjulte

Det skjulte jeg ser

Som mine venners familier aldri vil se

Det ser jeg, med kvalme i magen

Det skjulte jeg ser

Gråten mine venner gjemmer for sine mødre

Det ser jeg, med livløse øyne

Det skjulte jeg ser

De røde barberblad, deres fedre mangler

Det ser jeg, med dysterhet i hjerte

Det skjulte jeg ser

Arr langs armer og lår, deres søsken ikke vet 

Det ser jeg, med et tungt blikk

Det skjulte jeg ser

De fortape sjeler dette samfunnet har forlatt

Det ser jeg, med elendig medlidenhet

Det skjulte jeg ser

Det røde blodet, rennende ned deres håndledd

Det ser jeg, skjelvende i frykt.

Det skjulte jeg ser«

Hvor er mitt barn?!» blir publisert på facebook

Det ser jeg, med et stikk i hjertet

Det skjulte jeg ser«

Jeg orker ikke mer» min bestevenn har lagt ut

Det ser jeg, fortvilet og gråtende

Det skjulte jeg ser

Mens enda en kiste blir heiset ned

Det ser jeg, forlatt i det 21. århundrets samfunn

Repetisjonstest i Fronter

I tre blogginnlegg har jeg skrevet om hvordan man kan bruke digitale tester i formativ vurdering; digitale tester for læring, som formativ vurdering og repetisjonstest. I dette blogginnlegget vil jeg gå litt nærmere inn på hvordan man kan lage denne repetisjonstesten i Fronter, som er den læringsplattformen (LMS) vi bruker på min arbeidsplass. Om din skole bruker en annen LMS, så håper jeg likevel du kan få noen gode ideer til hvordan du kan lage en slik test. 

I Fronter opprettet jeg en prøve i Elevmappene for riktig fagrom. 

 

Når man skal gjennomføre en digital prøve, vil det nok være ulike måter å tilnærme seg den på. For meg var målet å lage en test der elevene fikk repetert fagstoff og sjekket hvor mye de husket. Jeg startet derfor med å lage spørsmål til de aktuelle temaene. 

Et av emnene handler om sammensatte tekster. Jeg valgte å lage flervalgsspørsmål, med tre svaralternativer i nedtrekksfelt. Her er det mange andre muligheter, så man må velge det man synes passer best. Som du ser av bildet under, skriver man inn svaralternativer og markerer hvilket svar som er riktig, med ev. poengsum for riktig svar. (Her kan man også legge inn minuspoeng.)






Etter å ha lagt inn flere spørsmål, vil det se sånn ut i prøven:

Etter å ha lagt inn flere sider, ett for hvert emne som skal være med i testen, får hver side en egen fane. Bildet her ble dessverre litt lite ...


Jeg jobbet kanskje litt bakvendt ved at jeg lagde spørsmålene først og deretter gikk inn på Innstillinger. Under Generelt legger man inn tittel, beskrivelse og åpningstid. Det er også her man aktiverer prøven. Her har jeg også lagt inn at elevene ikke skal ha varsling eller kunne svare anonymt, i tillegg til at jeg ønsker at den skal rettes automatisk. 

Under Gjennomføring kan man bestemme varighet, antall forsøk og ev. begrensninger i forhold til hvor lang tid det må gå mellom hver gang man prøver. I Fronter finner jeg ut at det må gå minst 1 dag mellom hver gang man prøver, og det kan kanskje være litt lenge. 

Under Tilbakemelding kan jeg velge automatisk tilbakemelding etter avsluttet prøve, sammen med rette svar, poeng og testresultat. Siden elevene kan ta prøven flere ganger, har jeg krysset av for at det beste resultatet vises. Her kunne det ha vært hensiktsmessig å krysse av for siste resultat også.

Når elevene har tatt prøven, vil de få opp dette: de riktige svarene er markert med grønt, mens deres svar er markert med en prikk. Slik ser de om de har avgitt riktig svar eller ikke. 



Som lærer har jeg etter testen tilgang til ulike statistikker for prøven. Jeg kan se hvilke elever som har tatt testen, og hvem som ennå ikke har levert. For dem som har tatt testen kan jeg se poengsum, og ved å klikke meg inn på hver enkelt elev, kan jeg se hvor eleven har svart riktig eller feil. Dette kan jeg bruke til å gi direkte og tilpassede tilbakemeldinger. Det gjør at jeg ikke bare overlater til hver enkelt elev hva de skal jobbe videre med, men jeg kan følge opp helt konkret og komme med tips i forhold til resultat.

Et annet godt statistikkverktøy er grafer for hvert enkelt spørsmål. Her kan jeg se hvordan elevgruppa som helhet har svart på de ulike spørsmålene. Den grønne grafen viser riktige svar, mens den blå viser gale svar, og om det viser seg at mange har svart feil, er det en god indikasjon om at dette er noe jeg bør undervise mer om. På bildet under, kommer det f.eks. fram at jeg bør si noe mer om etos. 

Jeg er i startgropa når det gjelder å lage, og virkelig utnytte, digitale tester. Arbeidet med denne testen har på mange måter vært en øvingsoppgave, og det har vist meg at det fortsatt finnes flere muligheter som jeg trenger å utforske. For å kunne utnytte mulighetene som ligger i LMS'en, må man vite hva som ligger der. Om man ikke har laget digitale tester tidligere, går det med litt tid til å finne ut hvordan det kan gjøres og hvilke verktøy som er tilgjengelige. I hverdagen som lærer, er kanskje ikke rikelig tid til å "utforske" slike ting, det man har mest av. Jeg vil likevel anbefale deg å bruke tid på det. Den tida du setter av til dette, vil du få igjen i form av ressurser som kan gjenbrukes (, selv om du kanskje må gjøre noen tilpasninger senere). 
Mulighetene er mange, og man må være bevisst på hvorfor man lager en slik test. Jeg har i hvert fall oppdaget at jeg må ha målet klart. Hva ønsker jeg å få ut av dette? Eller enda viktigere: Hvilket læringsutbytte ønsker jeg at elevene skal sitte igjen med? Det er kanskje det som er det vanskeligste. Det tekniske går det tross alt an å lære. 

Jeg tror ikke at denne repetisjonstesten er perfekt, men den er et skritt på veien for min del. Jeg har begynt å lære. Da jeg startet på studiet i IKT i læring, oppdaget jeg tidlig at det var fornuftig å bruke LMS'en til skolen mer aktivt. Når jeg så spurte kollegaene mine om tips, oppdaget jeg at det er fåtallet som kjenner til hva som ligger av muligheter i dette. Det er få som bruker Fronter til noe annet enn å legge ut fagstoff i fagrommet, lage innleveringer og føre fravær, anmerkninger og karakterer. De to som virkelig har vært gode på Fronter, har hatt permisjon eller sluttet ved skolen dette skoleåret, og det har ført til at jeg har utforsket og lært på egen hånd. Da tar nok ting litt lengre tid enn det som hadde vært nødvendig, men … jeg har i hvert fall hatt en rimelig bratt læringskurve.

Samtidig opplever jeg at testen har vært nokså nyttig for elevene mine. De har fått repetere stoff, og sett hva de bør jobbe litt mer med. De har fått snakke med medelever om resultatet, og ut fra det fått mer kunnskap om de vanskeligste emnene. Det at vi nå har tatt for oss fagstoff for hele skoleåret, er ikke optimalt. Det kan bli for omfattende for en del elever. Jeg burde ha hatt sånne tester underveis i skoleåret også, etter hvert "kapittel". Om jeg hadde brukt post-tester etter hvert emne i løpet av skoleåret, kunne jeg ha hentet dem fram igjen og hatt flere tester nå på slutten av året. De ville likevel ha fungert som repetisjon, og for å avdekke ev. hull i kunnskapen, og de kunne ha brukt resultatene som grunnlag for videre arbeid. Variasjon i spørsmål og svarmuligheter er også noe jeg bør se mer på.

Det å bruke digitale tester som formativ vurdering, tror jeg er en av flere gode metoder man kan bruke for å fremme læring. Kjenner man verktøyet man skal bruke, er det gjennomførbart for alle. Det handler bare om å ha en viss interesse og et ønske om å lage noe som er tilpasset egne elever. 

Digitale tester - del 3: Repetisjonstest

Det siste eksemplet på formativ bruk av digitale tester er aktuelt i disse dager. Elevene er ferdige med (eller har ikke hatt) skriftlig eksamen, og nå står mulig muntlig eksamen for tur. Det er tid for repetisjon.

På vg2 har jeg tre klasser i norsk, og elevgruppene har noe forskjellig sammensetning. Vi har gått gjennom det samme fagstoffet, men jeg antar at de har fått det med seg i noe ulik grad. Innad i klassene er det garantert noen som har kontroll på det meste, mens andre kanskje har noen kunnskapshull. Det kan være mange årsaker til det, f. eks. sykdom. Siden det ikke er ubegrenset med timer igjen som kan brukes til repetisjon, er det aktuelt å sjekke ut hvor behovet er, og hvor stort det er. Det vil være en fordel om hver enkelt elev får jobbe med det denne har behov for å repetere - tilpasset opplæring.

Kilde: pixabay.com CC

Det å skulle tilpasse opplæringen til 56 forskjellige elever kan være utfordrende, og derfor blir løsningen i første omgang en digital test, med spørsmål fra de aktuelle temaene. Denne testen blir for så vidt en post-test, der de sjekker hva de har lært, og hva som sitter igjen av det de har lært, dette skoleåret. Jeg lager spørsmål med flervalgssvar i Fronter. De får poeng for riktig svar, og testen rettes automatisk slik at de kan se hvor mye riktig de har, men også hvor de har svart feil.

Deretter skal de bruke resultatet på testen for å fordype seg i de emnene der de scorer lavest, eller der de føler seg mest usikker. Til dette har jeg laget repetisjonsoppgaver og lagt ut lenker til sider som omtaler stoffet, ut over det som står i læreboka vi bruker. NDLA er veldig aktuelt i denne sammenheng, siden man finner både fagstoff og oppgaver man kan fordype seg i der. Videre har jeg lagt inn mulighet for å ta testen flere ganger, med tidsbegrensning. De må vente ett døgn før de kan ta den på nytt. Meningen er at de skal repetere det de ikke kan så godt, før de tar testen på nytt.

Alle elevene får altså samme test, men de må bruke resultatet individuelt for å finne ut hva de personlig skal repetere og jobbe mer med. Jeg har tilgang på testresultatene, og ser både hvem som har tatt testen, og hvordan de har svart/resultatet. Det gjør at jeg kan følge opp hver enkelt elev, og klassen som helhet, der jeg ser at behovet er størst.

Kilde: pixabay.com CC

Mulige fallgruver er at spørsmålene/svaralternativene blir for enkle, eller at de rett og slett klarer å "gjette" riktig, slik at de får en høyere score enn det deres kunnskap tilsvarer. Samtidig kan selvfølgelig det motsatte skje. En annen ting er at nå mot slutten av skoleåret er motivasjonen noe dalende, og det er ikke alle som ser behovet for å repetere ting de har gått gjennom før. Har de kontroll, kan det føles bortkastet. Dette gjør at jeg er litt usikker på hvor mye tid jeg skal bruke på dette. Om man drar det ut, kan det være lite inspirerende å bare jobbe med repetisjon. Elevene er informert om at de ikke får karakter på denne testen, og at den ikke påvirker standpunktkarakteren. Dette ser ut til å påvirke motivasjonen noe. Det er dessverre ikke alle som ser motivasjonen i å teste seg selv, for å sjekke egen læring.

Digitale tester som formativ vurdering. Del 2

Jeg har tidligere skrevet litt om formativ vurdering og om en måte å bruke digitale tester på. Det kan du lese som her.

Dette skoleåret er jeg veileder for en kollega som tar praktisk pedagogikk. Denne kollegaen bruker ofte Kahoot! i undervisningen, bl.a. for å teste kunnskap etter endt kapittel. Mange elever synes dette er både morsomt og motiverende. Kahoot! er en gratis spillbasert læringsplattform, basert på flervalgsoppgaver[, og] spillet foregår ved at spørsmålene og opptil fire svaralternativer vises på hovedskjermen. Svaralternativene har forskjellig farge og form. På elevenes skjermer vil det være opp til fire rektangler med ulik farge og form. Eleven må klikke eller trykke på rektangelet som representerer det riktige svaret.  (https://no.wikipedia.org/wiki/Kahoot!) 

Kilde: kahoot.com

Kahoot! settes altså gjerne i forbindelse med konkurranse, selv om det nok ikke var bakgrunnen for utviklingen av plattformen. Den som svarer riktig raskest får høyest poengsum, så noen ganger er det kanskje sånn at man trykker på et vilkårlig rektangel og satser på at det er riktig, for å få mest mulig poeng. Kollegaen min har alltid lastet ned resulatene og sett på hvor mange riktige elevene har hatt, i etterkant. På den måten kan han sjekke kunnskapen til elevene uten at de nødvendigvis kommer høyt på poenglista. Man kan fint ha alt riktig, men være sein til å trykke, sånn at man får lav poengsum av den grunn. Lav poengsum behøver altså ikke å bety lite kunnskap.

I år har kollegaen prøvd en ny vri, og som veileder ble jeg utfordret til å prøve noe av det samme. Før jeg skulle gå i gang med et nytt tema (nordiske språk), lagde jeg to Kahoot'er med spørsmål fra temaet. Som alltid når man skal lage spørsmål, kan det være tidkrevende, men når det først er gjort, har du mulighet til gjenbruk. Denne delen av forberedelsene er også bra for egen refleksjon rundt hva som er viktig i emnet.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å lage bare en Kahoot!, men endte opp med to. Den første gikk på faktakunnskap om de ulike nordiske språkene, mens den andre dreide seg om holdninger til nabospråkene våre.

Siden vi ikke hadde gått gjennom fagstoffet til emnet, måtte jeg selvfølgelig ta hensyn til dette når jeg lagde spørsmålene. Jeg forventet ikke at de skulle kunne alt - det var ikke poenget. Dessuten valgte jeg å ikke bruke poenggiving, eller si hva som var riktig svar. Målet med denne Kahoot'en var jo å gi elevene et innblikk i tema, der de fikk gjøre seg kjent med noen begreper. Noen av spørsmålene var av en sånn art at de kunne svare riktig, og de oppdaget derfor at det var sider ved det nye temaet som ikke var helt fremmed. Andre ting hadde de egentlig ikke en forutsetning for å svare på der og da. Resultatet av Kahooten, var at elevene ble nysgjerrige på emnet og hva som var riktig svar, og dette økte også motivasjonen for å jobbe videre med kapitlet.

Kahoot'en som var knyttet til holdninger til nabospråkene våre, åpnet for gode klassesamtaler og refleksjon før vi tok fatt på selve fagstoffet. Hvorfor tenker vi som gjør om f. eks. dansk? Hva er det som gjør svensk vanskelig å lese for mange av oss? Etter at vi hadde gått gjennom emnet, tok elevene "fakta"-Kahoot'en på nytt. Da kunne de svare på spørsmålene som var vanskelige første gangen, samtidig som de fikk repetert det vi hadde snakket om.

Kilde: kahoot.com

Denne måten å bruke Kahoot! på, 

fungerte "forbausende" bra. Jeg tenker at opplegget har forbedringspotensiale på flere områder. For eksempel kan jeg bli mer bevisst på hva jeg ønsker å teste eller forberede elevene på. 

I tillegg synes noen av elevene at det var litt merkelig at de ikke fikk poeng, så jeg bør formidle bakgrunnen for en sånn pre-test, på en bedre og tydeligere måte. Jeg kan endre på noen ting til en annen gang, f.eks. at de får poeng på den siste testen.

Kahoot! er et godt digitalt hjelpemiddel, med mange muligheter. Ofte stopper det opp fordi vi ikke tenker over at det kan brukes på forskjellige måter. Denne læringsplattformen kan brukes formativt, både som pre- og post-test, men også mer summativt for å sjekke innlæring etter endt gjennomgang av fagstoff (som om man egentlig noen gang blir ferdige med et emne? Det er alltid mer å lære …).

Er det mulig å bruke digitale tester i undervisningen, for å tilrettelegge for læring? Del 1

I studiet jeg tar i IKT i læring, har jeg nå kommet til modulen som omhandler formativ vurdering med digitale tester. For en utenforstående byr kanskje den siste setninga på noen ord og begreper som ikke er helt familiære. Jeg skal forsøke å forklare ...

Kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Relationsmodel.jpg

I løpet av skoleåret kan vi si at elevene er underveis i en læreprosess, og i dag mener nok de fleste at elevene lærer best gjennom å delta aktivt selv i denne læreprosessen. John Dewey er kjent for begrepet "learning by doing"; vi lærer gjennom å gjøre i praksis. Ved siden av å bruke undervisningsformer som gjør eleven aktiv og deltakende, er det viktig å fokusere på veiledning og tilbakemeldinger. På den måten kan eleven få jevnlige tilbakemeldinger på arbeid som gjøres, med det vi kaller framovermeldinger. Det er dette vi kaller formativ vurdering, eller vurdering FOR læring. Eleven får mulighet til å bruke tilbakemeldingene til å utvikle kunnskapen videre. Formativ vurdering skal altså fremme læring, ikke måle eller bedømme en prestasjon for å fastsette en karakter. (Eksamen er ikke formativ vurdering, men summativ.) 


Det er ulike måter å gjennomføre formativ vurdering på, og i dette og et par blogginnlegg til, vil jeg si noe om hvordan man kan bruke digitale tester for å legge til rette for læring. 

I vinter forsøkte jeg for første gang å lage en digital test. Emnet var språkpolitikk og språkreformer på 1900-tallet (mine elever går vg3 påbygg), og jeg har tidligere år hatt en "vanlig", analog prøve i dette emnet. Jeg bruker sjelden prøver i norsk på vg3, fordi faget ofte handler om å vise refleksjon, evne til drøfting og analyser/tolkning, og det kommer best fram gjennom muntlig samtale/diskusjon, eller ved å skrive lengre tekster (det er jo også den måten elevene testes på til eksamen). Språkpolitikken har en del "tørr" teori og faktakunnskap, som kan testes på en prøve, og i anledning studiet ønsket jeg å prøve ut en digital variant.  

Uansett om man lager en tradisjonell prøve, eller en digital, handler det om å lage gode spørsmål og oppgaver. Siden jeg lager få prøver, synes jeg dette er noe utfordrende. Tidligere år har jeg fått elevene til å formulere spørsmål når de har arbeidet med fagstoffet. Dette er nok en fordel, fordi elevene da må sette seg grundig inn i stoffet. Etterpå er det nødvendig for meg å gå gjennom spørsmålene og gjøre et godt, representativt utvalg. 


Samme hvordan man vrir og vender på det, kan det være tidkrevende å lage prøver. 
Prøveverktøyet i Fronter (som er vår læringsplattform), gjør det mulig å bruke ulike oppgavetyper. Noen spørsmål var direkte "multiple choice" eller flervalgsoppgaver, der elevene måtte velge ett riktig svar blant fire alternativer. Andre hadde to eller tre riktige alternativer, ja/nei-spørsmål, eller oppgaver der man skulle trekke linjer mellom f.eks. årstall og hendelse. Til slutt hadde jeg to tekstoppgaver, der det var mulig å skrive lengre svar. Her kunne elevene vise dypere kunnskap, og de hadde mulighet til å hente mange poeng på disse oppgavene.

Etter at vi hadde jobbet med fagstoffet, tok altså elevene testen jeg hadde lagd, for å sjekke om de hadde fått med seg nødvendig kunnskap. Prøven var stort sett selvrettende, med poengsum. De to siste oppgavene rettet jeg manuelt. Jeg satte ikke karakter på testen, men de fikk se poengsummen, og hva de hadde riktig/feil. Målet var at de på bakgrunn av resultatet skulle kunne lese mer om det de hadde lavest score på, før de kunne ta prøven på nytt. 

Dessverre var det en del uforutsette ting som påvirket klassen og læringsmiljøet i nettopp denne perioden, så gjennomføringen ble ikke helt som jeg hadde planlagt. Likevel er dette noe jeg kan bearbeide og bruke igjen til neste år. Jeg endte opp med å bruke prøveresultatet i fagsamtaler, der vi så på spørsmål og svar sammen. 

Som jeg har nevnt, kan det være arbeidsomt å lage prøver. Når man først har laget en, kan man selvfølgelig bruke den igjen senere, men om man ønsker å la elevene lage spørsmålene, er man nødt til å gjøre et utvalg, og prøven må lages på nytt hvert år. Da kan det være greit å tenke over, hvorfor man har prøven. Er det for at elevene skal lære noe, eller er det for at jeg skal ha minst mulig arbeid?

Kilde: pixabay.com (CC)

Fordelen med å bruke en sånn prøve, er at elevene får umiddelbar tilbakemelding etter at prøven er tatt. Hvordan ligger jeg an i forhold til det jeg skal ha lært? Det blir også synlig hvilke områder man må øve mer på. Utfordringen kan ligge i å få en så stor bredde i spørsmålene, at alle elevene synes prøven er passe utfordrende og motiverende. Tanken var jo at hver enkelt elev skulle kunne bruke resultatet for å jobbe videre med egen læring, men jeg ser at det er nødvendig at jeg endrer på prøven for at dette skal fungere. 

Slik jeg ser det, egner en sånn type prøve seg til en viss grad til formativ vurdering. "Problemet" er at elevene ofte ser på en prøve som en summativ vurdering som skal karaktersettes. Det at de må/kan ta prøven på nytt, virker fremmed på de fleste elevene. Dette er noe som må innarbeides i klassen. Det er ikke nok med en slik prøve i året, samtidig som det må brukes med omhu og ikke på alle emner. 

Jeg kommer til å prøve ut ulike måter å bruke digitale tester på videre framover i min undervisning, og kommer tilbake til noen av disse.

Dagen før eksamen ...

I skrivende stund er det dagen før dagen, dvs. dagen før skriftlig eksamen i norsk hovedmål på vg3. Jeg sitter med en grei følelse. Vi kom i mål med det vi skulle gå igjennom for å være forberedt til eksamen i år også. Nå er det bare å krysse fingre og tær og håpe at alle får bestått, som i fjor. Dessverre er ikke resultatene på norskeksamen skyhøye, i noen deler av landet, men i fjor lå mine elever en halv karakter over landsgjennomsnittet. Nå gjenstår det å se hvordan det blir i år. Jeg føler vel egentlig at dette er en like stor test av meg. Har jeg klart å formidle det som er nødvendig?

Hva gjør man egentlig for å forberede elevene på eksamen?

Gjennom hele året får elevene øve på oppgaver de kan få på eksamen. Jeg bruker ofte gamle eksamensoppgaver, som passer til fagstoffet vi jobber med, sånn at de blir vant til oppgaveformulering og hvilke vurderingskriterier som legges til grunn. Man vet jo aldri hvilke oppgaver som dukker opp i oppgavesettet, og det er like spennende hvert år, - men analyser er vel temmelig sikre, ved siden av en eller annen drøftende eller resonnerende tekst. I fjor var det ikke en eneste oppgave for kreativ tekst, så vi får se hva som skjer i år.

Målet med å forberede elevene på eksamen, og la dem øve på lignende oppgaver, er at de skal føle seg trygge på eksamensdagen. Noen overraskelser kommer kanskje, men det skal ikke være sånn at de føler seg hjelpeløse og slått ut over oppgaver som ser helt annerledes ut enn det de har vært borti før. Hos meg øver de altså til eksamen.

I tillegg til å gå gjennom gamle eksamensoppgaver, der vi plukker oppgaveteksten fra hverandre, for å få med alt den spør etter, og hva de ulike begrepene betyr (resonnere, drøfte, analysere og tolke m.m.), bruker jeg en del av det som kalles åpent, digitalt innhold. Dette er undervisningsressurser som ligger på nett, som kan brukes av alle som ønsker det.

Mange lærere lager eget digitalt undervisningsmateriell, og jeg har også prøvd meg på det (f. eks. videoforelesninger). Jeg ser at mine videoer ikke har samme kvalitet som mye av det som finnes på nett, men jeg kan videreutvikle det. Heldigvis finnes det mange gode ressurser som er laget på en litt mer proff måte. Det er noen sider jeg bruker mer enn andre, som NDLA (Norsk Digital LæringsArena), Skrivesenteret og nettsidene til læreboka vi bruker (Signatur, Fagbokforlaget). Der ligger det en del undervisningsfilmer som forlaget står bak, og de er veldig informative, lettfattelige og gode. Det finnes veldig mange andre ressurser som er nyttige å bruke også, men disse har god faglig kvalitet.

Denne siste uka har jeg gitt disse tre ekstra oppmerksomhet, fordi de har nyttig stoff fram mot eksamen. Vi har sett filmen om kortsvar hos Fagbokforlaget og lest fagstoff om kortsvar på NDLA-sidene. I kombinasjon med gamle eksamensoppgaver, fikk elevene repetert det de har lært om kortsvar, og de føler seg tryggere på at de skal klare å lese oppgaven i morgen.

Som øving til langsvarsoppgaven, kan man velge en lignende løsning, men der har jeg valgt å bruke Skrivesenteret i kombinasjon med NDLA. I fellesskap har vi sett på Lærarens modelltekst, både fagstoff og video. Videoen er laget av Kjersti R. Solbu ved Skrivesenteret. I den går hun grundig gjennom hvordan man kan "angripe" en eksamensoppgave, og hvordan man kan disponere besvarelsen sin. Dette er en veldig nyttig film, og elevene fortalte meg at den fikk dem til å senke skuldrene. Etter at vi hadde sett filmen i fellesskap, fikk de gå gjennom noen eksamensoppgaver i grupper. De fant ut hva oppgaven spurte om og gikk gjennom tekstvedleggene. Jeg ba dem lese oppgaver og tekster med blyant, og notere eller streke under det som var viktig i forhold til besvarelsen.

I forlengelsen av dette, gikk de inn på NDLA og så på det som står der under Eksamen. Der kan man velge mellom fire ulike sider om langsvar. Den ene er mer generell: Slik skriver du et godt langsvar, mens de andre tre er rettet mot tre ulike oppgavetyper: Slik sammenlikner du to dikt, Slik skriver du en god novelleanalyse og Slik besvarer du ei drøftingsoppgave. De tre siste har "læringsstier", der man kan skrive besvarelsen underveis, punkt for punkt. Dette gir nyttig øving.

Forhåpentligvis har det de har arbeidet med fra Skrivesenteret, NDLA og Fagbokforlaget, gjort dem tryggere på hva de kan komme til å møte på i morgen. Det å kunne kombinere flere faglig gode opplegg, med veiledning fra meg (Det er jo noe med det å kunne få konkrete tilbakemeldinger fra den læreren de kjenner), tror jeg er nyttig. De er forskjellige individer, som lærer på forskjellige måter, og da er det bra å variere undervisningen. Det som ligger digitalt på disse nettsidene har god kvalitet, og det åpner for ulike tilnærminger til stoffet. Det tror jeg er bra.

I dag har elevene mine lesedag, og jeg har sagt at de må ta kontakt, om det er noe de lurer på. I morgen er det for seint …

Digital vurdering

For dem som overhode ikke er interessert i undervisning (på videregående), eller vurderingsarbeid, vil kanskje ikke dette innlegget være det mest spennende. Men kanskje du er nysgjerrig på hva vi lærere egentlig driver med? Da kan du trygt lese videre. 😄

I norskklassen min på vg3 studieforberedende (påbygg, tre-på) jobber vi for tida med språkreformer og språkpolitikk på 1900-tallet i Norge. Dette er en del av norskfaget som omfatter språk, litteratur og kultur. Det aktuelle kompetansemålet for dette emnet er: «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag». Målet er altså at elevene skal kjenne til hva som skjedde med språket vårt på 1900-tallet, og hvordan det har utviklet seg fram til i dag. 

I gjennomgangen av stoffet har jeg forelest i noe av fagstoffet ved bruk av prezi, i klassen. En av forelesningene har jeg laget som videoforelesning. (I skrivende stund har jeg bare laget video av den siste forelesningen, men jeg kommer også til å lage video av de to første forelesningene, som vil bli offentliggjort for elevene en av de nærmeste dagene.) I tillegg har elevene lest fagstoff og gjort repetisjonsoppgaver i sammenheng med lesingen. 

Neste skritt på veien er å la elevene lage relevante spørsmål til fagstoffet. De skal lage fire svaralternativer til hvert spørsmål. Tidligere år har elevene sendt meg spørsmål på mail. Denne gangen tenker jeg å opprette et Google-dokument, der de kan samskrive. Det vil føre til at de skriver ulike spørsmål og at ikke alle spør om det samme. Jeg kommer til å velge ut spørsmål og svar av en viss bredde, og muligens bearbeide noen av dem, som jeg bruker i en digital prøve på Fronter.

I prøven blir det sjekk av noen faktaopplysninger og viktige årstall, men i noen av spørsmålene vil jeg be dem trekke noen lengre linjer og gjøre rede for generell utvikling i perioden, og hva det har å si for språket vårt i dag. Prøven vil på mange måter bli en form for «Test deg selv», der elevene får sjekket hvor mye de har fått med seg av fagstoffet. Prøven vil i stor grad være selvrettende, men jeg ønsker også å lese gjennom de lengre tekstsvarene, før elevene får vurdering. Målet er at både elevene og jeg skal se om det trengs en dypere gjennomgang av emnet. 

Illustrasjonsfoto: Foreldreaksjonen mot samnorsk (1951)

Her vil jeg ikke gå i dybden på hvordan selve prøven ser ut i Fronter, siden de ulike LMS-ene (læringsplattformene) har ulike former for verktøy. Prøveverktøyet i Fronter, som vi bruker, er f. eks. ikke likt verktøyet som finnes i It’s learning. Deler av prøven vil være lagt opp som en flervalgstest, der elevene skal velge ett eller flere riktige svar til spørsmålet, mens de spørsmålene som handler om refleksjon og sammenhenger vil kreve lengre tekstsvar. Målet er at elevene skal få vist kunnskapen sin, på ulike nivå, og ikke å sette fast elevene ved å gjøre alle spørsmålene vanskeligst mulig. Variasjonen mellom flervalgsspørsmål og spørsmål der de må vise evne til refleksjon, vil skille elever med middels og høy måloppnåelse.

Jeg tror det er flere fordeler med dette opplegget, som vil gi pedagogiske gevinster. Elevene får presentert fagstoffet gjennom muntlige forelesninger i klasserommet, men også som videoforelesninger de kan se flere ganger. I tillegg skal de jobbe med stoffet individuelt (lesing og oppgaver), og i samarbeid med andre (Google Docs). Dette håper jeg vil føre til at alle elevene, uansett læringsstil, får mulighet til å tilegne seg stoffet på den måten som passer dem best. 

Videre er jeg klar over at det kan være noen utfordringer i forbindelse med gjennomføringen. Når jeg tidligere år har latt elevene lage spørsmål til fagstoff, er det ofte noen få spørsmål som går igjen hos de fleste elevene. Ved å bruke samskrivingsdokument, håper jeg at vi unngår det i større grad. Noen elever vil nok ha en tendens til å fokusere på faktakunnskap, som årstall, og «glemme» at fokuset skal være å se sammenhenger og reflektere over utvikling i språket. Det kan være tidkrevende å la dem lage spørsmål, som jeg må bearbeide i arbeidet med den digitale prøven, men jeg tror det er viktig for elevenes læring. For elevene (og meg) kan det kan også være vanskelig å formulere gode spørsmål, og svaralternativer. Det kan være en balansekunst å tilpasse spørsmål og svar til hverandre, slik at prøven blir seriøs og relevant nok. 

I norskfaget på påbygg til studieforberedende, synes jeg vanligvis at det ikke er veldig aktuelt med prøver. Vi bruker mer tid på skriftlige innleveringer, som analyser eller resonnerende tekster. I den muntlige delen av faget, jobber vi med framføringer, dramatiseringer og klassesamtaler. Språkpolitikk kan nok ses på som en del av muntlig norsk, men siden det handler om skriftspråket vårt, er det greit å teste det skriftlig og ikke bare ha muntlig vurdering. Etter prøven vil det derfor være interessant å se på resultatet i lys av videre arbeid med emnet, og det vil da kanskje være naturlig at det videre arbeidet er knyttet til muntlig aktivitet. Jeg kommer til å be elevene evaluere denne måten å arbeide på, og slik kan de også være med på å styre hva vi gjør videre. En aktuell løsning kan også være at elevene får ta prøven på nytt. Noen vil kanskje si at det er juks, eller å la elevene få fasiten, men målet skal være økt læring, og jo mer man arbeider med et emne, på ulike måter, jo større vil læringsutbytte forhåpentligvis være.

Hva opptar meg i forbindelse med læring?

Det var spørsmålet som ble stilt i arbeidskravet jeg jobber med i studiet IKT i læring. Det skal jeg forsøke å svare på nå, men det er ikke enkelt å si noe kort om det i et blogginnlegg. Et stort og omfattende område som læring, fortjener egentlig mer tid og plass, så kanskje blir det flere blogginnlegg av det.

Da jeg begynte på lærerutdanninga, hadde jeg et ønske om å bli en lærer som ser elevene og som kan tilrettelegge undervisninga til hver enkelt elev. Vi har alle ulike forutsetninger, evner og måter å lære på. Som mor til tre hadde jeg møtt på ulike sider av skolevesenet, på flere skoler, og jeg var kanskje ikke like imponert over alt vi møtte på. Likevel var de virkelig gode på noe av dette på den ene skolen. De så elevene, - ikke bare som elever, men som unike mennesker som måtte få vise det de var gode på. Dette har vært noe av det jeg har ønsket å ta med videre i min egen jobb som lærer. Jeg vet ikke om jeg har lyktes, men det er noe jeg fortsatt vil fokusere på og jobbe med.

Jeg er nå inne i mitt tredje år som norsklærer ved en naturbruksskole. Det betyr at jeg underviser elever som har valgt å fordype seg i yrkesfagene landbruk, hest og akvakultur. I tillegg underviser jeg på vg3 studieforberedende, der samme «type» elever velger å gå for å få studiekompetanse. Av de elevene som går ut vg2, går ca. halvparten ut i lære, noen velger å utdanne seg videre til agronomer, mens litt under halvparten velger å ta studieforberedende. Derfor kan vi si at om lag halvparten går ut i praktiske yrker, mens den andre halvparten etter hvert studerer videre på høyskole og universitet. Det at de har gått yrkesfag, gir dem et fortrinn i sine framtidige yrker som krever høyere utdanning. Det er en fordel å ha gått landbruk når man blir veterinær, eller akvakultur, om man ønsker å bli marinbiolog eller fiskehelsebiolog. 

Den praktiske tilnærminga vi har ved skolen, er også viktig for meg som norsklærer. De elevene jeg underviser på vg2 yrkesfag, må oppleve at norskfaget er relevant for deres framtidige jobb. Det samme gjelder for dem som går «påbygg»(, men dem må jeg nok skrive mer om en annen gang). Ikke alt vi går gjennom i norsk føles like relevant for alle elevene, og det må jeg forholde meg til. Derfor prøver jeg å bruke emner, artikler eller fagbegrep fra deres programfagområde i min undervisning.

Noen emner er mer takknemlige i så måte; som formelle tekster. Å skrive en søknad føles relevant for de fleste. Det er noe de trenger. Rapportskriving er også noe de kjenner til fra yrkespraksisen, i hvert fall akvaelevene. Elevene våre har flere praksisperioder, og vi har et samarbeid mellom programfaglærerne og meg som norsklærer (noen ganger er også engelsklæreren involvert, siden flere av elevene har utenlandspraksiser). Dette gjør at eleven kan levere én rapport som flere lærere vurderer. 
Vi lar også elevene velge om de vil levere en ordinær skriftlig rapport, eller om de ønsker å framføre rapporten muntlig, ved bruk av digitale presentasjoner, lage tegneserie eller filme det de gjør. Siden bruk av både GoPro-kamera og droner er blitt stadig mer vanlig, sammen med mobiltelefonen de har i lomma hele tida, er dette noe de kan benytte i rapporteringen. Det er vanskelig å få en bedre demonstrasjon av hvordan en oppgave utføres, enn å vise det på film. Elevene opplever dette som relevant, og det at jeg som norsklærer, sammen med programfaglæreren (om det er hest, landbruk eller akvakultur), viser interesse for det de har erfart, virker positivt. Det krever selvfølgelig at jeg har noe kunnskap om, eller i hvert fall setter meg inn i, de arbeidsoppgavene de utfører i praksis. Når de oppdager at jeg faktisk vet hva de holder på med, øker også motivasjonen for å lære noe i norsk. Norskfaget føles mer relevant og aktuelt.

Den valgfriheten de får i uttrykksform er viktig, synes jeg. Noen er mest komfortable med å levere noe skriftlig, mens andre uttrykker seg best muntlig. Mange av mine elever er dyktige praktikere, og det at de får mulighet til å demonstrere arbeidsoppgaver fysisk, er viktig for deres motivasjon og læring. Dette er tilpasset opplæring, tenker jeg. De får vise det de kan, på best mulig måte, ut fra det de mestrer best. Da lærer de ikke bare en arbeidsoppgave, men de lærer å uttrykke seg og kommunisere i norskfaget, samtidig som de opplever mestring. Det er viktig for meg.

Når de samtidig kan bruke tekniske hjelpemidler som de er interessert i, opplever de det som positivt. Vi må bruke IKT i opplæringa på en måte som føles relevant for elevene, og som har en direkte forbindelse med det de møter i praksisfeltet. Som lærer må jeg derfor være oppdatert på hvilke muligheter som ligger i disse hjelpemidlene, og hvordan de kan brukes rent pedagogisk.

Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til rapportene de skal levere/presentere etter vårens praksis i inn- og utland. 😄

Studier og blogging

Bloggen min får ikke alt for mye oppmerksomhet for tida. Jeg klarer stort sett å poste et innlegg i uka om hva jeg har hatt å være takknemlig for i det siste. Det er en måte å fokusere på det som er positivt. Ellers blir det ikke tid til så mye annet enn jobb, lesing og litt håndarbeid. Som norsklærer leser jeg jo mye, og jeg synes det er kjekt å skrive litt om de ulike bøkene jeg leser. Kanskje ikke fordi jeg har så mye interessant å dele med andre, men fordi det er fint å gå tilbake å se hva jeg tenkte, mente og syntes om de forskjellige bøkene. 

Dette skoleåret har jeg studert litt ved siden av jobb og familieliv. Det har riktignok gått litt sakte framover, det stoppet seg i gjennomføringa av et arbeidskrav før jul. Oppgaven var å lage et skjermopptak, og for å få til det var jeg avhengig av å ha tid til planlegging og filming. Hele oppgaven var egentlig veldig relevant for undervisninga, men det har likevel blitt utsatt. Helt til nå. 

Når alle de fire klassene mine jobber på egen hånd med ulike prosjekter, fikk jeg plutselig «ledig» tid. Vg3-elevene mine er midt i skriving av fordypningsoppgave, og ei gruppe av dem går for revy. De har tidspress på seg, og da går det en del timer til planlegging og øving, og jeg må sette undervisning om språkpolitikk i Norge litt til side. Det er likevel et emne som må gjennomføres, men for at de skal kunne fokusere på revyen mens de er på skolen, kom jeg på at det ville være bra med noen videoforelesninger om emnet. Som tenkt så gjort. 

Tidligere har jeg laget prezi-presentasjoner om emnet, og disse ligger på læringsplattformen vi bruker på skolen vår (Fronter). Etter å ha lastet ned nødvendig programvare for skjermopptak, fikk jeg ordnet meg en arbeidsdag hjemme, og så var det bare å kjøre opptak. 

Eller … jeg hadde forberedt meg godt, med manus og oversikt over når jeg skulle skifte skjermbilde i presentasjonen. Jeg har headset med mikrofon, for at lyden skulle bli best mulig, og jeg rigget meg til med vann i et glass og døra lukket. Likevel brukte jeg flere timer på å spille inn filmen(e) på til sammen ca. 20 minutt. Det ble noen opptak før jeg ble (sånn noenlunde) fornøyd, for å si det sånn … 
Og det er fortsatt en irriterende lyd i bakgrunnen som jeg ikke får bort. ☹ Må forske mer på det, ved neste mulighet. Nå er motivasjonen til å fullføre studiet i hvert fall til stede. 

Neste arbeidskrav er å skrive et blogginnlegg om noe som opptar meg innenfor læring, som også er relatert til IKT (studiet heter IKT i læring), så det får komme en av de nærmeste dagene. 

Nytt skoleår

I disse dager starter et nytt skoleår. Mange har allerede begynt og de siste starter nok over helga. På vår skole hadde vi planleggingdager sist uke, og elevene begynner i morgen. 
I år har jeg tenkt å studere litt ved siden av jobben; nettstudier om IKT i læring. Jeg har så vidt begynt, og har blant annet sett noen videoer med Sir Ken Robinson. Han er litt av en "guru" for mange innenfor pedagogikken, og jeg synes han har utrolig mye fornuftig å komme med. Han får tilhørerne til å tenke litt utenfor boksen, - og det liker jeg (jfr. innlegg om Ungdom i dag).

På en av videoene siterer han et dikt av W. B. Yeats, og det traff meg midt i hjertet. 
The Cloths of Heaven beskriver på mange måter kjærlighet, men også å gi seg selv til andre. Robinson vinkler det på en annen måte. Som lærer opplever jeg at elevene sprer drømmene sine ut foran føttene mine, og da må jeg trå varsomt ...

Had I the heaven's embroidered cloths,
Enwrought with golden and silver light,
The blue and the dim and the dark cloths 
Of night and light and the half-light;
I would spread the cloths under your feet:
But I, being poor, have only my dreams;
I have spread my dreams under your feet;
Tread softly because you tread on my dreams.

Jeg håper jeg klarer å trå varsomt nok...

Ungdom i dag

Nå er jeg bare nødt til å skrive av meg noe frustrasjon og sinne. Egentlig har jeg lyst til å ta telefonen og ringe et menneske og si akkurat hva jeg mener om måten vedkommende har oppført seg overfor en annen. Men siden uretten ikke har rammet meg, og siden jeg ikke egentlig har noe med saken å gjøre, så gjør jeg ikke det. Jeg er jo tross alt et voksent menneske som forsøker å ikke blande meg borti saker jeg ikke har noe med. 

Men nå er det sånn at jeg føler at jeg har noe med det, når jeg ser at mennesker jeg har kontakt med, blir behandlet dårlig. Da blir ikke spørsmålet om man skal si fra eller ikke, men HVORDAN man sier fra. Det vil ikke komme noe godt ut av det, om jeg ringer opp denne personen og sier akkurat hva jeg mener om denne bestemte situasjonen. I stedet prøver jeg å dele tankene mine her, samtidig som jeg oppfordrer de som leser det til å dele det på sosiale medier, slik at det kanskje, muligens, kan nå den personen det gjelder. Eller de personene som måtte føle seg truffet. Jeg tror nemlig at dette ikke kun dreier seg om en engangsforeteelse. Dessverre. Jeg tror dette er noe flere kan kjenne seg igjen i, fra den ene eller andre siden i en lignende sak.

Det hele handler i bunn og grunn om hvordan vi oppfører oss overfor hverandre, og da kanskje spesielt overfor mennesker som er i en vanskelig situasjon. Det handler om vårt syn på våre medmennesker, og hvordan vi møter dem som trenger hjelp. Det handler om verdivalg, og hvordan mennesker som lever av å hjelpe andre mennesker tar oppgaven sin på alvor. 

Selv er jeg mor til tre nokså voksne barn, - den yngste er 17. I tillegg arbeider som lærer jeg i videregående skole. På fritida bruker jeg også noen timer i uka på ungdom. Det gjør at jeg treffer mange flotte unge mennesker, hele tida, og jeg får lov til å ta del i noen av de utfordringene de møter i sine liv. For noen går alt på skinner, men sannelig er det mange som ikke passer inn i A4-formen. Heldigvis. 

Hverdagen min preges av alle disse ungdommene, og det setter jeg veldig stor pris på. Livet mitt hadde ikke vært det samme uten dem. Og da føler jeg at jeg skylder dem å gi dem en stemme som de kanskje ikke har. Det er så mange ting jeg skulle ønske ble satt fokus på i dagens samfunn, når det gjelder hvordan ungdom har det. I disse dager er fokuset litt større enn det har vært på lenge. Det er jo Stortingsvalg snart. Da må man ha noen valgløfter, for å trekke velgere. 

For eksempel sies det at fraværsgrensa har vært en suksess, og at ungdom aldri har lært så bra som nå. Det er en sannhet med modifikasjoner, men fraværsgrensa er ikke hovedpoenget mitt her. Ellers sies det at ungdom opplever mye stress og uro, og at det skal settes inn flere ressurser på å løse dette. I tillegg sies det at vi må gjøre mer for å hindre at ungdom dropper ut av skolen, og at ungdom som går på trygd eller annen stønad SKAL jobbe for pengene.

Når det gjelder «drop out» i skolen, kunne jeg ha sagt mye. Den dagen vi slutter å dele inn elevene i sterke og svake, og erkjenner at det egentlig handler om teoretikere og praktikere (grovt sett), vil noe av det være løst. Noen av mine elever sa til meg i vår, at jeg var den eneste fellesfaglæreren som forstod at det faktisk var yrkesfag de gikk. Jeg tror ikke at det er sånn, men jeg tror at det er viktig å ta dem på alvor og se dem for det de er og kan, og ikke for hva de burde være eller kunne. Noen elever presterer best muntlig mens andre presterer skriftlig, og det er noe av det samme; vi er forskjellige og mestrer ulike ting. Det er ikke skriftlig, teoretisk kunnskap som gjør en person «flink», men hvordan denne bruker det. 

Senest i partilederdebatten mandag 14. august, ble det nevnt at når det er tomt for olje i norske farvann, skal vi leve av kunnskap. Norge skal være en kunnskapsnasjon, og da må flere ta høyere utdanning. Vi trenger flere akademikere. Kanskje vi gjør det …
I vår overhørte jeg noen som var så bekymret for at søkertallene på studiespesialisering hadde gått ned, og at følgene da ville bli at vi kom til å utdanne for få akademikere framover. Da måtte jeg si at det gjøres da fremdeles, men at ungdom i dag kanskje velger en annen vei mot studier enn det som har vært vanlig. Jeg jobber på en yrkesskole, og hos oss går kanskje halvparten av elevene på vg2 ut i lære, mens resten fortsetter på studieforberedende, «tre på», eller påbygg (kjært barn, har mange navn). På denne måten har ungdommene praktisk erfaring fra ei yrkesretning, som de ønsker å ta ei høyere utdanning innenfor. For vår skole er det for eksempel snakk om veterinærer eller marinbiologer. At de unge har valgt denne veien til høyere utdanning, gjør dem veldig ettertraktet på arbeidsmarkedet senere. 

Nå var det vel egentlig ikke dette som gjorde meg frustrert nok til å sette meg ned å skrive, men det er ting jeg har tenkt en del på, og som opptar meg. Uansett bringer det meg over på essensen: at vi er forskjellige og gode på ulike ting. 

Ungdom er ikke så veldig annerledes enn oss voksne. De ønsker seg gode liv. De ønsker å få gjøre ting som gir mening. De ønsker å bruke evner og interesser på en fornuftig måte. De ønsker å finne sin egen vei, finne sin egen stemme, bli hørt og sett. 
Så møter vi dem med ensretting. Vi møter dem med krav, med A4-formen som de skal passe inn i, - fordi det gjør det enklest for oss. Vi vil ha de rolige elevene som sitter stille på skolen, fra de er 5 år, og gjør som de får beskjed om. Samtidig vil vi at de skal fungere godt sosialt, og det er særlig ønskelig at de takler samarbeid i grupper. Det medfører at de er flinke til å holde presentasjoner og at de blir fortrolige med å snakke foran andre mennesker. De skal være flinke i idrett og spille blokkfløyte i musikktimene, og så bør de score høyt i matte og naturfag, for det er jo det som blir testet i PISA og TIMMS. Og i løpet av ungdomsskolen må du ha funnet ut hva du skal bli når du blir stor, slik at du kan fullføre videregående skole på normert tid. Pauseår eller omvalg er nemlig ikke bra – da blir du en del av «drop-out»-statistikken før du vet ordet av det.


Hva skjer med dem som ikke passer inn i formatet som skaper disse forventningene? Om du har foreldre eller lærere som ser deg for den du er, kan det gå ganske bra. Faktisk. Men det gjør ikke alltid det. Det finnes nemlig voksne som er med på å bygge opp under forventningspress og ensretting, som ikke vet hvordan de skal håndtere jenta med konsentrasjonsvansker, gutten som ser sammenhenger i matte bare når han får se det konkret i modeller, eller alle de som går rundt og ikke er helt sikre på hvem de egentlig er, eller hva de skal bli. Det finnes voksne som synes den stille gutten i klasserommet er et problem og ikke ser hvor godt den samme gutten jobber når han får ansvar for en arbeidsoppgave helt alene. Det finnes voksne som synes at han som vil bli søppelkjører eller brannmann, kaster bort livet sitt, helt til huset brenner eller renovasjonsselskapet streiker. Det finnes voksne som tror at det er finere å gå studiespes. og bli lege, enn å gå landbruk og agronom før man blir veterinær. Det finnes voksne som vil spise dyr middag på restaurant, men ikke ser ungdommen som har brukt lidenskapen og interessen for mat til å bli mesterkokk. Det finnes voksne som tror at den jobben de har ikke er god nok, ikke fin nok eller viktig nok – selv om det er det de gjør best i hele verden.

Jeg kjenner både voksne og unge som vet hva de er best på, hva de trives med å gjøre, men ikke helt våger å leve ut drømmen, fordi det bryter med «idealet». Jeg kjenner voksne og unge som har fått eller får inntrykk av at de egentlig burde vært annerledes, at de ikke holder mål. Jeg kjenner voksne og unge som alltid får høre at de bør være mer frampå, eller holde litt igjen, som bør snakke mer, eller mindre, som elsker tall, men burde elske bokstaver. Jeg kjenner voksne og unge som kjenner seg selv så godt at de vet hva de kan prestere, som vet hva de ikke er så gode på og som tar valg i forhold til det. 

Og så kjenner jeg unge som i møte med voksne, for å få hjelp, sier hva de kan og ikke kan. Som forteller hva de kan tenke seg å jobbe med, eller utdanne seg til, fordi de kjenner seg selv så godt at de vet hva de passer til. Som vet at de er introverte og blir slitne av å skulle forholde seg til mange andre gjennom en hel arbeidsdag, men som også vet at et praktisk arbeid der de kan jobbe alene, er noe som kan virke motiverende og løfte. Noe som kan føles nyttig. Jeg kjenner unge som da blir møtt med spørsmål om de har fått hjelp til å takle det sosiale, i stedet for spørsmål om hvilken bransje de vil jobbe i? Jeg kjenner unge som etter et møte med en sånn voksen går hjem og kjenner seg mislykket, og føler at de burde vært annerledes. Jeg kjenner unge som føler seg tråkket på fordi de ikke passer inn i A4-formen. 

Er det virkelig sånn det skal være? Er det sånn vi voksne som er i kontakt med mennesker gjennom jobben, både voksne og unge, skal møte dem?

Denne gangen har jeg lånt bilder på google.