Digitale tester som formativ vurdering. Del 2

Jeg har tidligere skrevet litt om formativ vurdering og om en måte å bruke digitale tester på. Det kan du lese som her.

Dette skoleåret er jeg veileder for en kollega som tar praktisk pedagogikk. Denne kollegaen bruker ofte Kahoot! i undervisningen, bl.a. for å teste kunnskap etter endt kapittel. Mange elever synes dette er både morsomt og motiverende. Kahoot! er en gratis spillbasert læringsplattform, basert på flervalgsoppgaver[, og] spillet foregår ved at spørsmålene og opptil fire svaralternativer vises på hovedskjermen. Svaralternativene har forskjellig farge og form. På elevenes skjermer vil det være opp til fire rektangler med ulik farge og form. Eleven må klikke eller trykke på rektangelet som representerer det riktige svaret.  (https://no.wikipedia.org/wiki/Kahoot!) 

Kilde: kahoot.com

Kahoot! settes altså gjerne i forbindelse med konkurranse, selv om det nok ikke var bakgrunnen for utviklingen av plattformen. Den som svarer riktig raskest får høyest poengsum, så noen ganger er det kanskje sånn at man trykker på et vilkårlig rektangel og satser på at det er riktig, for å få mest mulig poeng. Kollegaen min har alltid lastet ned resulatene og sett på hvor mange riktige elevene har hatt, i etterkant. På den måten kan han sjekke kunnskapen til elevene uten at de nødvendigvis kommer høyt på poenglista. Man kan fint ha alt riktig, men være sein til å trykke, sånn at man får lav poengsum av den grunn. Lav poengsum behøver altså ikke å bety lite kunnskap.

I år har kollegaen prøvd en ny vri, og som veileder ble jeg utfordret til å prøve noe av det samme. Før jeg skulle gå i gang med et nytt tema (nordiske språk), lagde jeg to Kahoot'er med spørsmål fra temaet. Som alltid når man skal lage spørsmål, kan det være tidkrevende, men når det først er gjort, har du mulighet til gjenbruk. Denne delen av forberedelsene er også bra for egen refleksjon rundt hva som er viktig i emnet.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å lage bare en Kahoot!, men endte opp med to. Den første gikk på faktakunnskap om de ulike nordiske språkene, mens den andre dreide seg om holdninger til nabospråkene våre.

Siden vi ikke hadde gått gjennom fagstoffet til emnet, måtte jeg selvfølgelig ta hensyn til dette når jeg lagde spørsmålene. Jeg forventet ikke at de skulle kunne alt - det var ikke poenget. Dessuten valgte jeg å ikke bruke poenggiving, eller si hva som var riktig svar. Målet med denne Kahoot'en var jo å gi elevene et innblikk i tema, der de fikk gjøre seg kjent med noen begreper. Noen av spørsmålene var av en sånn art at de kunne svare riktig, og de oppdaget derfor at det var sider ved det nye temaet som ikke var helt fremmed. Andre ting hadde de egentlig ikke en forutsetning for å svare på der og da. Resultatet av Kahooten, var at elevene ble nysgjerrige på emnet og hva som var riktig svar, og dette økte også motivasjonen for å jobbe videre med kapitlet.

Kahoot'en som var knyttet til holdninger til nabospråkene våre, åpnet for gode klassesamtaler og refleksjon før vi tok fatt på selve fagstoffet. Hvorfor tenker vi som gjør om f. eks. dansk? Hva er det som gjør svensk vanskelig å lese for mange av oss? Etter at vi hadde gått gjennom emnet, tok elevene "fakta"-Kahoot'en på nytt. Da kunne de svare på spørsmålene som var vanskelige første gangen, samtidig som de fikk repetert det vi hadde snakket om.

Kilde: kahoot.com

Denne måten å bruke Kahoot! på, 

fungerte "forbausende" bra. Jeg tenker at opplegget har forbedringspotensiale på flere områder. For eksempel kan jeg bli mer bevisst på hva jeg ønsker å teste eller forberede elevene på. 

I tillegg synes noen av elevene at det var litt merkelig at de ikke fikk poeng, så jeg bør formidle bakgrunnen for en sånn pre-test, på en bedre og tydeligere måte. Jeg kan endre på noen ting til en annen gang, f.eks. at de får poeng på den siste testen.

Kahoot! er et godt digitalt hjelpemiddel, med mange muligheter. Ofte stopper det opp fordi vi ikke tenker over at det kan brukes på forskjellige måter. Denne læringsplattformen kan brukes formativt, både som pre- og post-test, men også mer summativt for å sjekke innlæring etter endt gjennomgang av fagstoff (som om man egentlig noen gang blir ferdige med et emne? Det er alltid mer å lære …).