Er det mulig å bruke digitale tester i undervisningen, for å tilrettelegge for læring? Del 1

I studiet jeg tar i IKT i læring, har jeg nå kommet til modulen som omhandler formativ vurdering med digitale tester. For en utenforstående byr kanskje den siste setninga på noen ord og begreper som ikke er helt familiære. Jeg skal forsøke å forklare ...

Kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Relationsmodel.jpg

I løpet av skoleåret kan vi si at elevene er underveis i en læreprosess, og i dag mener nok de fleste at elevene lærer best gjennom å delta aktivt selv i denne læreprosessen. John Dewey er kjent for begrepet "learning by doing"; vi lærer gjennom å gjøre i praksis. Ved siden av å bruke undervisningsformer som gjør eleven aktiv og deltakende, er det viktig å fokusere på veiledning og tilbakemeldinger. På den måten kan eleven få jevnlige tilbakemeldinger på arbeid som gjøres, med det vi kaller framovermeldinger. Det er dette vi kaller formativ vurdering, eller vurdering FOR læring. Eleven får mulighet til å bruke tilbakemeldingene til å utvikle kunnskapen videre. Formativ vurdering skal altså fremme læring, ikke måle eller bedømme en prestasjon for å fastsette en karakter. (Eksamen er ikke formativ vurdering, men summativ.) 


Det er ulike måter å gjennomføre formativ vurdering på, og i dette og et par blogginnlegg til, vil jeg si noe om hvordan man kan bruke digitale tester for å legge til rette for læring. 

I vinter forsøkte jeg for første gang å lage en digital test. Emnet var språkpolitikk og språkreformer på 1900-tallet (mine elever går vg3 påbygg), og jeg har tidligere år hatt en "vanlig", analog prøve i dette emnet. Jeg bruker sjelden prøver i norsk på vg3, fordi faget ofte handler om å vise refleksjon, evne til drøfting og analyser/tolkning, og det kommer best fram gjennom muntlig samtale/diskusjon, eller ved å skrive lengre tekster (det er jo også den måten elevene testes på til eksamen). Språkpolitikken har en del "tørr" teori og faktakunnskap, som kan testes på en prøve, og i anledning studiet ønsket jeg å prøve ut en digital variant.  

Uansett om man lager en tradisjonell prøve, eller en digital, handler det om å lage gode spørsmål og oppgaver. Siden jeg lager få prøver, synes jeg dette er noe utfordrende. Tidligere år har jeg fått elevene til å formulere spørsmål når de har arbeidet med fagstoffet. Dette er nok en fordel, fordi elevene da må sette seg grundig inn i stoffet. Etterpå er det nødvendig for meg å gå gjennom spørsmålene og gjøre et godt, representativt utvalg. 


Samme hvordan man vrir og vender på det, kan det være tidkrevende å lage prøver. 
Prøveverktøyet i Fronter (som er vår læringsplattform), gjør det mulig å bruke ulike oppgavetyper. Noen spørsmål var direkte "multiple choice" eller flervalgsoppgaver, der elevene måtte velge ett riktig svar blant fire alternativer. Andre hadde to eller tre riktige alternativer, ja/nei-spørsmål, eller oppgaver der man skulle trekke linjer mellom f.eks. årstall og hendelse. Til slutt hadde jeg to tekstoppgaver, der det var mulig å skrive lengre svar. Her kunne elevene vise dypere kunnskap, og de hadde mulighet til å hente mange poeng på disse oppgavene.

Etter at vi hadde jobbet med fagstoffet, tok altså elevene testen jeg hadde lagd, for å sjekke om de hadde fått med seg nødvendig kunnskap. Prøven var stort sett selvrettende, med poengsum. De to siste oppgavene rettet jeg manuelt. Jeg satte ikke karakter på testen, men de fikk se poengsummen, og hva de hadde riktig/feil. Målet var at de på bakgrunn av resultatet skulle kunne lese mer om det de hadde lavest score på, før de kunne ta prøven på nytt. 

Dessverre var det en del uforutsette ting som påvirket klassen og læringsmiljøet i nettopp denne perioden, så gjennomføringen ble ikke helt som jeg hadde planlagt. Likevel er dette noe jeg kan bearbeide og bruke igjen til neste år. Jeg endte opp med å bruke prøveresultatet i fagsamtaler, der vi så på spørsmål og svar sammen. 

Som jeg har nevnt, kan det være arbeidsomt å lage prøver. Når man først har laget en, kan man selvfølgelig bruke den igjen senere, men om man ønsker å la elevene lage spørsmålene, er man nødt til å gjøre et utvalg, og prøven må lages på nytt hvert år. Da kan det være greit å tenke over, hvorfor man har prøven. Er det for at elevene skal lære noe, eller er det for at jeg skal ha minst mulig arbeid?

Kilde: pixabay.com (CC)

Fordelen med å bruke en sånn prøve, er at elevene får umiddelbar tilbakemelding etter at prøven er tatt. Hvordan ligger jeg an i forhold til det jeg skal ha lært? Det blir også synlig hvilke områder man må øve mer på. Utfordringen kan ligge i å få en så stor bredde i spørsmålene, at alle elevene synes prøven er passe utfordrende og motiverende. Tanken var jo at hver enkelt elev skulle kunne bruke resultatet for å jobbe videre med egen læring, men jeg ser at det er nødvendig at jeg endrer på prøven for at dette skal fungere. 

Slik jeg ser det, egner en sånn type prøve seg til en viss grad til formativ vurdering. "Problemet" er at elevene ofte ser på en prøve som en summativ vurdering som skal karaktersettes. Det at de må/kan ta prøven på nytt, virker fremmed på de fleste elevene. Dette er noe som må innarbeides i klassen. Det er ikke nok med en slik prøve i året, samtidig som det må brukes med omhu og ikke på alle emner. 

Jeg kommer til å prøve ut ulike måter å bruke digitale tester på videre framover i min undervisning, og kommer tilbake til noen av disse.