Repetisjonstest i Fronter

I tre blogginnlegg har jeg skrevet om hvordan man kan bruke digitale tester i formativ vurdering; digitale tester for læring, som formativ vurdering og repetisjonstest. I dette blogginnlegget vil jeg gå litt nærmere inn på hvordan man kan lage denne repetisjonstesten i Fronter, som er den læringsplattformen (LMS) vi bruker på min arbeidsplass. Om din skole bruker en annen LMS, så håper jeg likevel du kan få noen gode ideer til hvordan du kan lage en slik test. 

I Fronter opprettet jeg en prøve i Elevmappene for riktig fagrom. 

 

Når man skal gjennomføre en digital prøve, vil det nok være ulike måter å tilnærme seg den på. For meg var målet å lage en test der elevene fikk repetert fagstoff og sjekket hvor mye de husket. Jeg startet derfor med å lage spørsmål til de aktuelle temaene. 

Et av emnene handler om sammensatte tekster. Jeg valgte å lage flervalgsspørsmål, med tre svaralternativer i nedtrekksfelt. Her er det mange andre muligheter, så man må velge det man synes passer best. Som du ser av bildet under, skriver man inn svaralternativer og markerer hvilket svar som er riktig, med ev. poengsum for riktig svar. (Her kan man også legge inn minuspoeng.)






Etter å ha lagt inn flere spørsmål, vil det se sånn ut i prøven:

Etter å ha lagt inn flere sider, ett for hvert emne som skal være med i testen, får hver side en egen fane. Bildet her ble dessverre litt lite ...


Jeg jobbet kanskje litt bakvendt ved at jeg lagde spørsmålene først og deretter gikk inn på Innstillinger. Under Generelt legger man inn tittel, beskrivelse og åpningstid. Det er også her man aktiverer prøven. Her har jeg også lagt inn at elevene ikke skal ha varsling eller kunne svare anonymt, i tillegg til at jeg ønsker at den skal rettes automatisk. 

Under Gjennomføring kan man bestemme varighet, antall forsøk og ev. begrensninger i forhold til hvor lang tid det må gå mellom hver gang man prøver. I Fronter finner jeg ut at det må gå minst 1 dag mellom hver gang man prøver, og det kan kanskje være litt lenge. 

Under Tilbakemelding kan jeg velge automatisk tilbakemelding etter avsluttet prøve, sammen med rette svar, poeng og testresultat. Siden elevene kan ta prøven flere ganger, har jeg krysset av for at det beste resultatet vises. Her kunne det ha vært hensiktsmessig å krysse av for siste resultat også.

Når elevene har tatt prøven, vil de få opp dette: de riktige svarene er markert med grønt, mens deres svar er markert med en prikk. Slik ser de om de har avgitt riktig svar eller ikke. 



Som lærer har jeg etter testen tilgang til ulike statistikker for prøven. Jeg kan se hvilke elever som har tatt testen, og hvem som ennå ikke har levert. For dem som har tatt testen kan jeg se poengsum, og ved å klikke meg inn på hver enkelt elev, kan jeg se hvor eleven har svart riktig eller feil. Dette kan jeg bruke til å gi direkte og tilpassede tilbakemeldinger. Det gjør at jeg ikke bare overlater til hver enkelt elev hva de skal jobbe videre med, men jeg kan følge opp helt konkret og komme med tips i forhold til resultat.

Et annet godt statistikkverktøy er grafer for hvert enkelt spørsmål. Her kan jeg se hvordan elevgruppa som helhet har svart på de ulike spørsmålene. Den grønne grafen viser riktige svar, mens den blå viser gale svar, og om det viser seg at mange har svart feil, er det en god indikasjon om at dette er noe jeg bør undervise mer om. På bildet under, kommer det f.eks. fram at jeg bør si noe mer om etos. 

Jeg er i startgropa når det gjelder å lage, og virkelig utnytte, digitale tester. Arbeidet med denne testen har på mange måter vært en øvingsoppgave, og det har vist meg at det fortsatt finnes flere muligheter som jeg trenger å utforske. For å kunne utnytte mulighetene som ligger i LMS'en, må man vite hva som ligger der. Om man ikke har laget digitale tester tidligere, går det med litt tid til å finne ut hvordan det kan gjøres og hvilke verktøy som er tilgjengelige. I hverdagen som lærer, er kanskje ikke rikelig tid til å "utforske" slike ting, det man har mest av. Jeg vil likevel anbefale deg å bruke tid på det. Den tida du setter av til dette, vil du få igjen i form av ressurser som kan gjenbrukes (, selv om du kanskje må gjøre noen tilpasninger senere). 
Mulighetene er mange, og man må være bevisst på hvorfor man lager en slik test. Jeg har i hvert fall oppdaget at jeg må ha målet klart. Hva ønsker jeg å få ut av dette? Eller enda viktigere: Hvilket læringsutbytte ønsker jeg at elevene skal sitte igjen med? Det er kanskje det som er det vanskeligste. Det tekniske går det tross alt an å lære. 

Jeg tror ikke at denne repetisjonstesten er perfekt, men den er et skritt på veien for min del. Jeg har begynt å lære. Da jeg startet på studiet i IKT i læring, oppdaget jeg tidlig at det var fornuftig å bruke LMS'en til skolen mer aktivt. Når jeg så spurte kollegaene mine om tips, oppdaget jeg at det er fåtallet som kjenner til hva som ligger av muligheter i dette. Det er få som bruker Fronter til noe annet enn å legge ut fagstoff i fagrommet, lage innleveringer og føre fravær, anmerkninger og karakterer. De to som virkelig har vært gode på Fronter, har hatt permisjon eller sluttet ved skolen dette skoleåret, og det har ført til at jeg har utforsket og lært på egen hånd. Da tar nok ting litt lengre tid enn det som hadde vært nødvendig, men … jeg har i hvert fall hatt en rimelig bratt læringskurve.

Samtidig opplever jeg at testen har vært nokså nyttig for elevene mine. De har fått repetere stoff, og sett hva de bør jobbe litt mer med. De har fått snakke med medelever om resultatet, og ut fra det fått mer kunnskap om de vanskeligste emnene. Det at vi nå har tatt for oss fagstoff for hele skoleåret, er ikke optimalt. Det kan bli for omfattende for en del elever. Jeg burde ha hatt sånne tester underveis i skoleåret også, etter hvert "kapittel". Om jeg hadde brukt post-tester etter hvert emne i løpet av skoleåret, kunne jeg ha hentet dem fram igjen og hatt flere tester nå på slutten av året. De ville likevel ha fungert som repetisjon, og for å avdekke ev. hull i kunnskapen, og de kunne ha brukt resultatene som grunnlag for videre arbeid. Variasjon i spørsmål og svarmuligheter er også noe jeg bør se mer på.

Det å bruke digitale tester som formativ vurdering, tror jeg er en av flere gode metoder man kan bruke for å fremme læring. Kjenner man verktøyet man skal bruke, er det gjennomførbart for alle. Det handler bare om å ha en viss interesse og et ønske om å lage noe som er tilpasset egne elever. 

Er det mulig å bruke digitale tester i undervisningen, for å tilrettelegge for læring? Del 1

I studiet jeg tar i IKT i læring, har jeg nå kommet til modulen som omhandler formativ vurdering med digitale tester. For en utenforstående byr kanskje den siste setninga på noen ord og begreper som ikke er helt familiære. Jeg skal forsøke å forklare ...

Kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Relationsmodel.jpg

I løpet av skoleåret kan vi si at elevene er underveis i en læreprosess, og i dag mener nok de fleste at elevene lærer best gjennom å delta aktivt selv i denne læreprosessen. John Dewey er kjent for begrepet "learning by doing"; vi lærer gjennom å gjøre i praksis. Ved siden av å bruke undervisningsformer som gjør eleven aktiv og deltakende, er det viktig å fokusere på veiledning og tilbakemeldinger. På den måten kan eleven få jevnlige tilbakemeldinger på arbeid som gjøres, med det vi kaller framovermeldinger. Det er dette vi kaller formativ vurdering, eller vurdering FOR læring. Eleven får mulighet til å bruke tilbakemeldingene til å utvikle kunnskapen videre. Formativ vurdering skal altså fremme læring, ikke måle eller bedømme en prestasjon for å fastsette en karakter. (Eksamen er ikke formativ vurdering, men summativ.) 


Det er ulike måter å gjennomføre formativ vurdering på, og i dette og et par blogginnlegg til, vil jeg si noe om hvordan man kan bruke digitale tester for å legge til rette for læring. 

I vinter forsøkte jeg for første gang å lage en digital test. Emnet var språkpolitikk og språkreformer på 1900-tallet (mine elever går vg3 påbygg), og jeg har tidligere år hatt en "vanlig", analog prøve i dette emnet. Jeg bruker sjelden prøver i norsk på vg3, fordi faget ofte handler om å vise refleksjon, evne til drøfting og analyser/tolkning, og det kommer best fram gjennom muntlig samtale/diskusjon, eller ved å skrive lengre tekster (det er jo også den måten elevene testes på til eksamen). Språkpolitikken har en del "tørr" teori og faktakunnskap, som kan testes på en prøve, og i anledning studiet ønsket jeg å prøve ut en digital variant.  

Uansett om man lager en tradisjonell prøve, eller en digital, handler det om å lage gode spørsmål og oppgaver. Siden jeg lager få prøver, synes jeg dette er noe utfordrende. Tidligere år har jeg fått elevene til å formulere spørsmål når de har arbeidet med fagstoffet. Dette er nok en fordel, fordi elevene da må sette seg grundig inn i stoffet. Etterpå er det nødvendig for meg å gå gjennom spørsmålene og gjøre et godt, representativt utvalg. 


Samme hvordan man vrir og vender på det, kan det være tidkrevende å lage prøver. 
Prøveverktøyet i Fronter (som er vår læringsplattform), gjør det mulig å bruke ulike oppgavetyper. Noen spørsmål var direkte "multiple choice" eller flervalgsoppgaver, der elevene måtte velge ett riktig svar blant fire alternativer. Andre hadde to eller tre riktige alternativer, ja/nei-spørsmål, eller oppgaver der man skulle trekke linjer mellom f.eks. årstall og hendelse. Til slutt hadde jeg to tekstoppgaver, der det var mulig å skrive lengre svar. Her kunne elevene vise dypere kunnskap, og de hadde mulighet til å hente mange poeng på disse oppgavene.

Etter at vi hadde jobbet med fagstoffet, tok altså elevene testen jeg hadde lagd, for å sjekke om de hadde fått med seg nødvendig kunnskap. Prøven var stort sett selvrettende, med poengsum. De to siste oppgavene rettet jeg manuelt. Jeg satte ikke karakter på testen, men de fikk se poengsummen, og hva de hadde riktig/feil. Målet var at de på bakgrunn av resultatet skulle kunne lese mer om det de hadde lavest score på, før de kunne ta prøven på nytt. 

Dessverre var det en del uforutsette ting som påvirket klassen og læringsmiljøet i nettopp denne perioden, så gjennomføringen ble ikke helt som jeg hadde planlagt. Likevel er dette noe jeg kan bearbeide og bruke igjen til neste år. Jeg endte opp med å bruke prøveresultatet i fagsamtaler, der vi så på spørsmål og svar sammen. 

Som jeg har nevnt, kan det være arbeidsomt å lage prøver. Når man først har laget en, kan man selvfølgelig bruke den igjen senere, men om man ønsker å la elevene lage spørsmålene, er man nødt til å gjøre et utvalg, og prøven må lages på nytt hvert år. Da kan det være greit å tenke over, hvorfor man har prøven. Er det for at elevene skal lære noe, eller er det for at jeg skal ha minst mulig arbeid?

Kilde: pixabay.com (CC)

Fordelen med å bruke en sånn prøve, er at elevene får umiddelbar tilbakemelding etter at prøven er tatt. Hvordan ligger jeg an i forhold til det jeg skal ha lært? Det blir også synlig hvilke områder man må øve mer på. Utfordringen kan ligge i å få en så stor bredde i spørsmålene, at alle elevene synes prøven er passe utfordrende og motiverende. Tanken var jo at hver enkelt elev skulle kunne bruke resultatet for å jobbe videre med egen læring, men jeg ser at det er nødvendig at jeg endrer på prøven for at dette skal fungere. 

Slik jeg ser det, egner en sånn type prøve seg til en viss grad til formativ vurdering. "Problemet" er at elevene ofte ser på en prøve som en summativ vurdering som skal karaktersettes. Det at de må/kan ta prøven på nytt, virker fremmed på de fleste elevene. Dette er noe som må innarbeides i klassen. Det er ikke nok med en slik prøve i året, samtidig som det må brukes med omhu og ikke på alle emner. 

Jeg kommer til å prøve ut ulike måter å bruke digitale tester på videre framover i min undervisning, og kommer tilbake til noen av disse.

Digital vurdering

For dem som overhode ikke er interessert i undervisning (på videregående), eller vurderingsarbeid, vil kanskje ikke dette innlegget være det mest spennende. Men kanskje du er nysgjerrig på hva vi lærere egentlig driver med? Da kan du trygt lese videre. 😄

I norskklassen min på vg3 studieforberedende (påbygg, tre-på) jobber vi for tida med språkreformer og språkpolitikk på 1900-tallet i Norge. Dette er en del av norskfaget som omfatter språk, litteratur og kultur. Det aktuelle kompetansemålet for dette emnet er: «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag». Målet er altså at elevene skal kjenne til hva som skjedde med språket vårt på 1900-tallet, og hvordan det har utviklet seg fram til i dag. 

I gjennomgangen av stoffet har jeg forelest i noe av fagstoffet ved bruk av prezi, i klassen. En av forelesningene har jeg laget som videoforelesning. (I skrivende stund har jeg bare laget video av den siste forelesningen, men jeg kommer også til å lage video av de to første forelesningene, som vil bli offentliggjort for elevene en av de nærmeste dagene.) I tillegg har elevene lest fagstoff og gjort repetisjonsoppgaver i sammenheng med lesingen. 

Neste skritt på veien er å la elevene lage relevante spørsmål til fagstoffet. De skal lage fire svaralternativer til hvert spørsmål. Tidligere år har elevene sendt meg spørsmål på mail. Denne gangen tenker jeg å opprette et Google-dokument, der de kan samskrive. Det vil føre til at de skriver ulike spørsmål og at ikke alle spør om det samme. Jeg kommer til å velge ut spørsmål og svar av en viss bredde, og muligens bearbeide noen av dem, som jeg bruker i en digital prøve på Fronter.

I prøven blir det sjekk av noen faktaopplysninger og viktige årstall, men i noen av spørsmålene vil jeg be dem trekke noen lengre linjer og gjøre rede for generell utvikling i perioden, og hva det har å si for språket vårt i dag. Prøven vil på mange måter bli en form for «Test deg selv», der elevene får sjekket hvor mye de har fått med seg av fagstoffet. Prøven vil i stor grad være selvrettende, men jeg ønsker også å lese gjennom de lengre tekstsvarene, før elevene får vurdering. Målet er at både elevene og jeg skal se om det trengs en dypere gjennomgang av emnet. 

Illustrasjonsfoto: Foreldreaksjonen mot samnorsk (1951)

Her vil jeg ikke gå i dybden på hvordan selve prøven ser ut i Fronter, siden de ulike LMS-ene (læringsplattformene) har ulike former for verktøy. Prøveverktøyet i Fronter, som vi bruker, er f. eks. ikke likt verktøyet som finnes i It’s learning. Deler av prøven vil være lagt opp som en flervalgstest, der elevene skal velge ett eller flere riktige svar til spørsmålet, mens de spørsmålene som handler om refleksjon og sammenhenger vil kreve lengre tekstsvar. Målet er at elevene skal få vist kunnskapen sin, på ulike nivå, og ikke å sette fast elevene ved å gjøre alle spørsmålene vanskeligst mulig. Variasjonen mellom flervalgsspørsmål og spørsmål der de må vise evne til refleksjon, vil skille elever med middels og høy måloppnåelse.

Jeg tror det er flere fordeler med dette opplegget, som vil gi pedagogiske gevinster. Elevene får presentert fagstoffet gjennom muntlige forelesninger i klasserommet, men også som videoforelesninger de kan se flere ganger. I tillegg skal de jobbe med stoffet individuelt (lesing og oppgaver), og i samarbeid med andre (Google Docs). Dette håper jeg vil føre til at alle elevene, uansett læringsstil, får mulighet til å tilegne seg stoffet på den måten som passer dem best. 

Videre er jeg klar over at det kan være noen utfordringer i forbindelse med gjennomføringen. Når jeg tidligere år har latt elevene lage spørsmål til fagstoff, er det ofte noen få spørsmål som går igjen hos de fleste elevene. Ved å bruke samskrivingsdokument, håper jeg at vi unngår det i større grad. Noen elever vil nok ha en tendens til å fokusere på faktakunnskap, som årstall, og «glemme» at fokuset skal være å se sammenhenger og reflektere over utvikling i språket. Det kan være tidkrevende å la dem lage spørsmål, som jeg må bearbeide i arbeidet med den digitale prøven, men jeg tror det er viktig for elevenes læring. For elevene (og meg) kan det kan også være vanskelig å formulere gode spørsmål, og svaralternativer. Det kan være en balansekunst å tilpasse spørsmål og svar til hverandre, slik at prøven blir seriøs og relevant nok. 

I norskfaget på påbygg til studieforberedende, synes jeg vanligvis at det ikke er veldig aktuelt med prøver. Vi bruker mer tid på skriftlige innleveringer, som analyser eller resonnerende tekster. I den muntlige delen av faget, jobber vi med framføringer, dramatiseringer og klassesamtaler. Språkpolitikk kan nok ses på som en del av muntlig norsk, men siden det handler om skriftspråket vårt, er det greit å teste det skriftlig og ikke bare ha muntlig vurdering. Etter prøven vil det derfor være interessant å se på resultatet i lys av videre arbeid med emnet, og det vil da kanskje være naturlig at det videre arbeidet er knyttet til muntlig aktivitet. Jeg kommer til å be elevene evaluere denne måten å arbeide på, og slik kan de også være med på å styre hva vi gjør videre. En aktuell løsning kan også være at elevene får ta prøven på nytt. Noen vil kanskje si at det er juks, eller å la elevene få fasiten, men målet skal være økt læring, og jo mer man arbeider med et emne, på ulike måter, jo større vil læringsutbytte forhåpentligvis være.

Takknemlig uke 44

Første novemberuke i 2016 :-)

2251: Når jeg har planlagt å støvsuge etter jobb, og så har Mannen allerede gjort det.
2252: Hjelp med "kokkelering"
2253: Huset fullt av ungdom. Når det kommer 23 stk. ekstra blir det fullt hos oss...
2254: Spise sammen, hele gjengen
2255: Latter
2256: Tentro - jeg liker å være sammen med tenåringene
2257: Hjemmekveld, uten annet selskap enn de nærmeste. Av og til er det aller best!
2258: Nytt strikkeprosjekt
2259: Når pc'en er strømtom, og strømkabelen ligger igjen på jobb. Da kan man gå å legge seg med god samvittighet
2260: Når alle underveisvurderinger er publisert
2261: Humor når man må på skole på en lørdag
2262: Planlegging av skuespill
2263: Foreldresamtaler - et av privilegiene som lærer
2264: Lørdagskvelden smaker ekstra bra etter 60-timers arbeidsuke
2265: Blomsterstengler på orkideen som har holdt igjen lenge 

Noen travel jobbuker er over, foreldredagen er over, 

og nå venter noen uker med mer normal arbeidsmengde. 

Det skal bli godt ...