Når elevene mine treffer meg med tekstene sine ...

Som jeg har skrevet i tidligere innlegg, hender det elevene skriver tekster som jeg ønsker å dele. Her kommer et dikt av en elev som nok er noe inspirert av modernismen. Synes han beskriver det moderne samfunnet på en måte som får leseren til å tenke litt etter ...

Det skjulte

Det skjulte jeg ser

Som mine venners familier aldri vil se

Det ser jeg, med kvalme i magen

Det skjulte jeg ser

Gråten mine venner gjemmer for sine mødre

Det ser jeg, med livløse øyne

Det skjulte jeg ser

De røde barberblad, deres fedre mangler

Det ser jeg, med dysterhet i hjerte

Det skjulte jeg ser

Arr langs armer og lår, deres søsken ikke vet 

Det ser jeg, med et tungt blikk

Det skjulte jeg ser

De fortape sjeler dette samfunnet har forlatt

Det ser jeg, med elendig medlidenhet

Det skjulte jeg ser

Det røde blodet, rennende ned deres håndledd

Det ser jeg, skjelvende i frykt.

Det skjulte jeg ser«

Hvor er mitt barn?!» blir publisert på facebook

Det ser jeg, med et stikk i hjertet

Det skjulte jeg ser«

Jeg orker ikke mer» min bestevenn har lagt ut

Det ser jeg, fortvilet og gråtende

Det skjulte jeg ser

Mens enda en kiste blir heiset ned

Det ser jeg, forlatt i det 21. århundrets samfunn

Til ungdommen ...

     Til dere som møter
     krav
     og forventninger
     samme hvor dere snur
     dere.
     Til deg som møter
     deg
     selv i døra
     hver dag,
     og ikke helt vet om
     du
     tør se opp og møte
     blikket
     til den du møter
     Og speilbildet
     krever så mye
     Da er det bedre med
     filtre
     retusjerte overflater
     Det perfekte
     som er det
     eneste
     som betyr noe

     Du
     Ikke tenk på det
     engang
     Du
     trenger ikke et sånt
     filter
     for å bli
     perfekt
     Du er perfekt!

     Se på meg
     Se meg i
     øynene
     Se deg
     selv
     i øynene
     Se
     at du gir livet
     mitt
     mening
     Se
     at du skaper
     mening
     i ditt eget liv

     Bare pass på at
     du
     omgir deg med folk som
     ser deg
     som løfter deg
     oppmuntrer deg
     aksepterer deg
     elsker deg
     for at du er
     deg selv
     Vær deg selv,
     ungdom!
  
     Hilsen læreren din...

Bøker lest i 2019; #48

Bok #48 i 2019

ble

Klassen

av

Marte Spurkland

Forlagets omtale: Klassen - fortellinger fra et skoleår følger et knippe elever gjennom siste skoleår på videregående. Sju ungdommer mellom barndom og voksenliv, mellom påtatt trygghet og famlende forsøk, mange av dem mellom to kulturer, usikre ofte på både egen og andres forhold til sex og kjønn. 

Disse sju ungdommene er ikke generasjon prestasjon med ressurssterke curlingforeldre som koster problemene unna for dem. De kjemper for å bestå. For å bli til noe i livet. Når psyken svikter, når fest, gjeng og slåsskamp frister mer enn lekser, når kjærlighetslivet går i ball, når det tokulturelle livet blir umulig, når konfliktene hjemme blir uoverstigelige, når attenåringene syns de ikke passer inn noe sted – har de én person å gå til. Kontaktlærer Anette, som strekker seg langt utover det som kan forventes for å løse det uløselige, den sjeldne lærertypen som er veileder, vaktbikkje og bestevenn. I kjernen av hennes virke står målsettingen om å gjøre ungdommene til ”gagns mennesker”.

Denne boka kom jeg vel egentlig over ved en tilfeldighet, i Storytel-appen, men du verden, så godt det er å ha lest den. Den traff meg gang på gang på gang mens jeg leste den, fordi jeg kjente meg så utrolig godt igjen. De elevene jeg har fått lov til å møte gjennom de siste fire årene som lærer i videregående, er nokså forskjellige fra Anettes elever, men likevel så like. 18-åringers utfordringer er gjerne de samme, - om de er oppvokst i det tokulturelle, som ungdommene i boka, eller om de er oppvokst med et bein i primærnæringa, og et bein i den globale påvirkninga de møter i hverdagen. 

Ungdom er ungdom! Flott ungdom! Ungdom som byr på seg sjøl, som kan få meg tankefull, eller få meg til å le hjertelig. De forgyller dagene. Andre dager får de dagene til å kjennes tunge og vanskelige. Hvordan går veien videre nå? Men til tross for, og på grunn av, alle de gode og vanskelige dagene, får de meg rørt og takknemlig, når det er tid for dem å gå videre. 

Noe av det beste med denne boka, er at jeg oppdaget at det er flere lærere som meg, som Anette. Lærere som av og til tenker at vi nok strekker oss for langt, og gir elevene litt for mange sjanser. Lærere som får betalt når elevene kan avslutte skolegangen som "gangs mennesker". 💓

ANBEFALES! Kanskje spesielt for dem som ikke er så heldige å oppleve sånne ting i hverdagen.

Dette ble ebok nummer 11 i år, og den andre boka fra virkeligheten. 

Repetisjonstest i Fronter

I tre blogginnlegg har jeg skrevet om hvordan man kan bruke digitale tester i formativ vurdering; digitale tester for læring, som formativ vurdering og repetisjonstest. I dette blogginnlegget vil jeg gå litt nærmere inn på hvordan man kan lage denne repetisjonstesten i Fronter, som er den læringsplattformen (LMS) vi bruker på min arbeidsplass. Om din skole bruker en annen LMS, så håper jeg likevel du kan få noen gode ideer til hvordan du kan lage en slik test. 

I Fronter opprettet jeg en prøve i Elevmappene for riktig fagrom. 

 

Når man skal gjennomføre en digital prøve, vil det nok være ulike måter å tilnærme seg den på. For meg var målet å lage en test der elevene fikk repetert fagstoff og sjekket hvor mye de husket. Jeg startet derfor med å lage spørsmål til de aktuelle temaene. 

Et av emnene handler om sammensatte tekster. Jeg valgte å lage flervalgsspørsmål, med tre svaralternativer i nedtrekksfelt. Her er det mange andre muligheter, så man må velge det man synes passer best. Som du ser av bildet under, skriver man inn svaralternativer og markerer hvilket svar som er riktig, med ev. poengsum for riktig svar. (Her kan man også legge inn minuspoeng.)






Etter å ha lagt inn flere spørsmål, vil det se sånn ut i prøven:

Etter å ha lagt inn flere sider, ett for hvert emne som skal være med i testen, får hver side en egen fane. Bildet her ble dessverre litt lite ...


Jeg jobbet kanskje litt bakvendt ved at jeg lagde spørsmålene først og deretter gikk inn på Innstillinger. Under Generelt legger man inn tittel, beskrivelse og åpningstid. Det er også her man aktiverer prøven. Her har jeg også lagt inn at elevene ikke skal ha varsling eller kunne svare anonymt, i tillegg til at jeg ønsker at den skal rettes automatisk. 

Under Gjennomføring kan man bestemme varighet, antall forsøk og ev. begrensninger i forhold til hvor lang tid det må gå mellom hver gang man prøver. I Fronter finner jeg ut at det må gå minst 1 dag mellom hver gang man prøver, og det kan kanskje være litt lenge. 

Under Tilbakemelding kan jeg velge automatisk tilbakemelding etter avsluttet prøve, sammen med rette svar, poeng og testresultat. Siden elevene kan ta prøven flere ganger, har jeg krysset av for at det beste resultatet vises. Her kunne det ha vært hensiktsmessig å krysse av for siste resultat også.

Når elevene har tatt prøven, vil de få opp dette: de riktige svarene er markert med grønt, mens deres svar er markert med en prikk. Slik ser de om de har avgitt riktig svar eller ikke. 



Som lærer har jeg etter testen tilgang til ulike statistikker for prøven. Jeg kan se hvilke elever som har tatt testen, og hvem som ennå ikke har levert. For dem som har tatt testen kan jeg se poengsum, og ved å klikke meg inn på hver enkelt elev, kan jeg se hvor eleven har svart riktig eller feil. Dette kan jeg bruke til å gi direkte og tilpassede tilbakemeldinger. Det gjør at jeg ikke bare overlater til hver enkelt elev hva de skal jobbe videre med, men jeg kan følge opp helt konkret og komme med tips i forhold til resultat.

Et annet godt statistikkverktøy er grafer for hvert enkelt spørsmål. Her kan jeg se hvordan elevgruppa som helhet har svart på de ulike spørsmålene. Den grønne grafen viser riktige svar, mens den blå viser gale svar, og om det viser seg at mange har svart feil, er det en god indikasjon om at dette er noe jeg bør undervise mer om. På bildet under, kommer det f.eks. fram at jeg bør si noe mer om etos. 

Jeg er i startgropa når det gjelder å lage, og virkelig utnytte, digitale tester. Arbeidet med denne testen har på mange måter vært en øvingsoppgave, og det har vist meg at det fortsatt finnes flere muligheter som jeg trenger å utforske. For å kunne utnytte mulighetene som ligger i LMS'en, må man vite hva som ligger der. Om man ikke har laget digitale tester tidligere, går det med litt tid til å finne ut hvordan det kan gjøres og hvilke verktøy som er tilgjengelige. I hverdagen som lærer, er kanskje ikke rikelig tid til å "utforske" slike ting, det man har mest av. Jeg vil likevel anbefale deg å bruke tid på det. Den tida du setter av til dette, vil du få igjen i form av ressurser som kan gjenbrukes (, selv om du kanskje må gjøre noen tilpasninger senere). 
Mulighetene er mange, og man må være bevisst på hvorfor man lager en slik test. Jeg har i hvert fall oppdaget at jeg må ha målet klart. Hva ønsker jeg å få ut av dette? Eller enda viktigere: Hvilket læringsutbytte ønsker jeg at elevene skal sitte igjen med? Det er kanskje det som er det vanskeligste. Det tekniske går det tross alt an å lære. 

Jeg tror ikke at denne repetisjonstesten er perfekt, men den er et skritt på veien for min del. Jeg har begynt å lære. Da jeg startet på studiet i IKT i læring, oppdaget jeg tidlig at det var fornuftig å bruke LMS'en til skolen mer aktivt. Når jeg så spurte kollegaene mine om tips, oppdaget jeg at det er fåtallet som kjenner til hva som ligger av muligheter i dette. Det er få som bruker Fronter til noe annet enn å legge ut fagstoff i fagrommet, lage innleveringer og føre fravær, anmerkninger og karakterer. De to som virkelig har vært gode på Fronter, har hatt permisjon eller sluttet ved skolen dette skoleåret, og det har ført til at jeg har utforsket og lært på egen hånd. Da tar nok ting litt lengre tid enn det som hadde vært nødvendig, men … jeg har i hvert fall hatt en rimelig bratt læringskurve.

Samtidig opplever jeg at testen har vært nokså nyttig for elevene mine. De har fått repetere stoff, og sett hva de bør jobbe litt mer med. De har fått snakke med medelever om resultatet, og ut fra det fått mer kunnskap om de vanskeligste emnene. Det at vi nå har tatt for oss fagstoff for hele skoleåret, er ikke optimalt. Det kan bli for omfattende for en del elever. Jeg burde ha hatt sånne tester underveis i skoleåret også, etter hvert "kapittel". Om jeg hadde brukt post-tester etter hvert emne i løpet av skoleåret, kunne jeg ha hentet dem fram igjen og hatt flere tester nå på slutten av året. De ville likevel ha fungert som repetisjon, og for å avdekke ev. hull i kunnskapen, og de kunne ha brukt resultatene som grunnlag for videre arbeid. Variasjon i spørsmål og svarmuligheter er også noe jeg bør se mer på.

Det å bruke digitale tester som formativ vurdering, tror jeg er en av flere gode metoder man kan bruke for å fremme læring. Kjenner man verktøyet man skal bruke, er det gjennomførbart for alle. Det handler bare om å ha en viss interesse og et ønske om å lage noe som er tilpasset egne elever. 

Dagen før eksamen ...

I skrivende stund er det dagen før dagen, dvs. dagen før skriftlig eksamen i norsk hovedmål på vg3. Jeg sitter med en grei følelse. Vi kom i mål med det vi skulle gå igjennom for å være forberedt til eksamen i år også. Nå er det bare å krysse fingre og tær og håpe at alle får bestått, som i fjor. Dessverre er ikke resultatene på norskeksamen skyhøye, i noen deler av landet, men i fjor lå mine elever en halv karakter over landsgjennomsnittet. Nå gjenstår det å se hvordan det blir i år. Jeg føler vel egentlig at dette er en like stor test av meg. Har jeg klart å formidle det som er nødvendig?

Hva gjør man egentlig for å forberede elevene på eksamen?

Gjennom hele året får elevene øve på oppgaver de kan få på eksamen. Jeg bruker ofte gamle eksamensoppgaver, som passer til fagstoffet vi jobber med, sånn at de blir vant til oppgaveformulering og hvilke vurderingskriterier som legges til grunn. Man vet jo aldri hvilke oppgaver som dukker opp i oppgavesettet, og det er like spennende hvert år, - men analyser er vel temmelig sikre, ved siden av en eller annen drøftende eller resonnerende tekst. I fjor var det ikke en eneste oppgave for kreativ tekst, så vi får se hva som skjer i år.

Målet med å forberede elevene på eksamen, og la dem øve på lignende oppgaver, er at de skal føle seg trygge på eksamensdagen. Noen overraskelser kommer kanskje, men det skal ikke være sånn at de føler seg hjelpeløse og slått ut over oppgaver som ser helt annerledes ut enn det de har vært borti før. Hos meg øver de altså til eksamen.

I tillegg til å gå gjennom gamle eksamensoppgaver, der vi plukker oppgaveteksten fra hverandre, for å få med alt den spør etter, og hva de ulike begrepene betyr (resonnere, drøfte, analysere og tolke m.m.), bruker jeg en del av det som kalles åpent, digitalt innhold. Dette er undervisningsressurser som ligger på nett, som kan brukes av alle som ønsker det.

Mange lærere lager eget digitalt undervisningsmateriell, og jeg har også prøvd meg på det (f. eks. videoforelesninger). Jeg ser at mine videoer ikke har samme kvalitet som mye av det som finnes på nett, men jeg kan videreutvikle det. Heldigvis finnes det mange gode ressurser som er laget på en litt mer proff måte. Det er noen sider jeg bruker mer enn andre, som NDLA (Norsk Digital LæringsArena), Skrivesenteret og nettsidene til læreboka vi bruker (Signatur, Fagbokforlaget). Der ligger det en del undervisningsfilmer som forlaget står bak, og de er veldig informative, lettfattelige og gode. Det finnes veldig mange andre ressurser som er nyttige å bruke også, men disse har god faglig kvalitet.

Denne siste uka har jeg gitt disse tre ekstra oppmerksomhet, fordi de har nyttig stoff fram mot eksamen. Vi har sett filmen om kortsvar hos Fagbokforlaget og lest fagstoff om kortsvar på NDLA-sidene. I kombinasjon med gamle eksamensoppgaver, fikk elevene repetert det de har lært om kortsvar, og de føler seg tryggere på at de skal klare å lese oppgaven i morgen.

Som øving til langsvarsoppgaven, kan man velge en lignende løsning, men der har jeg valgt å bruke Skrivesenteret i kombinasjon med NDLA. I fellesskap har vi sett på Lærarens modelltekst, både fagstoff og video. Videoen er laget av Kjersti R. Solbu ved Skrivesenteret. I den går hun grundig gjennom hvordan man kan "angripe" en eksamensoppgave, og hvordan man kan disponere besvarelsen sin. Dette er en veldig nyttig film, og elevene fortalte meg at den fikk dem til å senke skuldrene. Etter at vi hadde sett filmen i fellesskap, fikk de gå gjennom noen eksamensoppgaver i grupper. De fant ut hva oppgaven spurte om og gikk gjennom tekstvedleggene. Jeg ba dem lese oppgaver og tekster med blyant, og notere eller streke under det som var viktig i forhold til besvarelsen.

I forlengelsen av dette, gikk de inn på NDLA og så på det som står der under Eksamen. Der kan man velge mellom fire ulike sider om langsvar. Den ene er mer generell: Slik skriver du et godt langsvar, mens de andre tre er rettet mot tre ulike oppgavetyper: Slik sammenlikner du to dikt, Slik skriver du en god novelleanalyse og Slik besvarer du ei drøftingsoppgave. De tre siste har "læringsstier", der man kan skrive besvarelsen underveis, punkt for punkt. Dette gir nyttig øving.

Forhåpentligvis har det de har arbeidet med fra Skrivesenteret, NDLA og Fagbokforlaget, gjort dem tryggere på hva de kan komme til å møte på i morgen. Det å kunne kombinere flere faglig gode opplegg, med veiledning fra meg (Det er jo noe med det å kunne få konkrete tilbakemeldinger fra den læreren de kjenner), tror jeg er nyttig. De er forskjellige individer, som lærer på forskjellige måter, og da er det bra å variere undervisningen. Det som ligger digitalt på disse nettsidene har god kvalitet, og det åpner for ulike tilnærminger til stoffet. Det tror jeg er bra.

I dag har elevene mine lesedag, og jeg har sagt at de må ta kontakt, om det er noe de lurer på. I morgen er det for seint …

Digital vurdering

For dem som overhode ikke er interessert i undervisning (på videregående), eller vurderingsarbeid, vil kanskje ikke dette innlegget være det mest spennende. Men kanskje du er nysgjerrig på hva vi lærere egentlig driver med? Da kan du trygt lese videre. 😄

I norskklassen min på vg3 studieforberedende (påbygg, tre-på) jobber vi for tida med språkreformer og språkpolitikk på 1900-tallet i Norge. Dette er en del av norskfaget som omfatter språk, litteratur og kultur. Det aktuelle kompetansemålet for dette emnet er: «gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag». Målet er altså at elevene skal kjenne til hva som skjedde med språket vårt på 1900-tallet, og hvordan det har utviklet seg fram til i dag. 

I gjennomgangen av stoffet har jeg forelest i noe av fagstoffet ved bruk av prezi, i klassen. En av forelesningene har jeg laget som videoforelesning. (I skrivende stund har jeg bare laget video av den siste forelesningen, men jeg kommer også til å lage video av de to første forelesningene, som vil bli offentliggjort for elevene en av de nærmeste dagene.) I tillegg har elevene lest fagstoff og gjort repetisjonsoppgaver i sammenheng med lesingen. 

Neste skritt på veien er å la elevene lage relevante spørsmål til fagstoffet. De skal lage fire svaralternativer til hvert spørsmål. Tidligere år har elevene sendt meg spørsmål på mail. Denne gangen tenker jeg å opprette et Google-dokument, der de kan samskrive. Det vil føre til at de skriver ulike spørsmål og at ikke alle spør om det samme. Jeg kommer til å velge ut spørsmål og svar av en viss bredde, og muligens bearbeide noen av dem, som jeg bruker i en digital prøve på Fronter.

I prøven blir det sjekk av noen faktaopplysninger og viktige årstall, men i noen av spørsmålene vil jeg be dem trekke noen lengre linjer og gjøre rede for generell utvikling i perioden, og hva det har å si for språket vårt i dag. Prøven vil på mange måter bli en form for «Test deg selv», der elevene får sjekket hvor mye de har fått med seg av fagstoffet. Prøven vil i stor grad være selvrettende, men jeg ønsker også å lese gjennom de lengre tekstsvarene, før elevene får vurdering. Målet er at både elevene og jeg skal se om det trengs en dypere gjennomgang av emnet. 

Illustrasjonsfoto: Foreldreaksjonen mot samnorsk (1951)

Her vil jeg ikke gå i dybden på hvordan selve prøven ser ut i Fronter, siden de ulike LMS-ene (læringsplattformene) har ulike former for verktøy. Prøveverktøyet i Fronter, som vi bruker, er f. eks. ikke likt verktøyet som finnes i It’s learning. Deler av prøven vil være lagt opp som en flervalgstest, der elevene skal velge ett eller flere riktige svar til spørsmålet, mens de spørsmålene som handler om refleksjon og sammenhenger vil kreve lengre tekstsvar. Målet er at elevene skal få vist kunnskapen sin, på ulike nivå, og ikke å sette fast elevene ved å gjøre alle spørsmålene vanskeligst mulig. Variasjonen mellom flervalgsspørsmål og spørsmål der de må vise evne til refleksjon, vil skille elever med middels og høy måloppnåelse.

Jeg tror det er flere fordeler med dette opplegget, som vil gi pedagogiske gevinster. Elevene får presentert fagstoffet gjennom muntlige forelesninger i klasserommet, men også som videoforelesninger de kan se flere ganger. I tillegg skal de jobbe med stoffet individuelt (lesing og oppgaver), og i samarbeid med andre (Google Docs). Dette håper jeg vil føre til at alle elevene, uansett læringsstil, får mulighet til å tilegne seg stoffet på den måten som passer dem best. 

Videre er jeg klar over at det kan være noen utfordringer i forbindelse med gjennomføringen. Når jeg tidligere år har latt elevene lage spørsmål til fagstoff, er det ofte noen få spørsmål som går igjen hos de fleste elevene. Ved å bruke samskrivingsdokument, håper jeg at vi unngår det i større grad. Noen elever vil nok ha en tendens til å fokusere på faktakunnskap, som årstall, og «glemme» at fokuset skal være å se sammenhenger og reflektere over utvikling i språket. Det kan være tidkrevende å la dem lage spørsmål, som jeg må bearbeide i arbeidet med den digitale prøven, men jeg tror det er viktig for elevenes læring. For elevene (og meg) kan det kan også være vanskelig å formulere gode spørsmål, og svaralternativer. Det kan være en balansekunst å tilpasse spørsmål og svar til hverandre, slik at prøven blir seriøs og relevant nok. 

I norskfaget på påbygg til studieforberedende, synes jeg vanligvis at det ikke er veldig aktuelt med prøver. Vi bruker mer tid på skriftlige innleveringer, som analyser eller resonnerende tekster. I den muntlige delen av faget, jobber vi med framføringer, dramatiseringer og klassesamtaler. Språkpolitikk kan nok ses på som en del av muntlig norsk, men siden det handler om skriftspråket vårt, er det greit å teste det skriftlig og ikke bare ha muntlig vurdering. Etter prøven vil det derfor være interessant å se på resultatet i lys av videre arbeid med emnet, og det vil da kanskje være naturlig at det videre arbeidet er knyttet til muntlig aktivitet. Jeg kommer til å be elevene evaluere denne måten å arbeide på, og slik kan de også være med på å styre hva vi gjør videre. En aktuell løsning kan også være at elevene får ta prøven på nytt. Noen vil kanskje si at det er juks, eller å la elevene få fasiten, men målet skal være økt læring, og jo mer man arbeider med et emne, på ulike måter, jo større vil læringsutbytte forhåpentligvis være.

Studier og blogging

Bloggen min får ikke alt for mye oppmerksomhet for tida. Jeg klarer stort sett å poste et innlegg i uka om hva jeg har hatt å være takknemlig for i det siste. Det er en måte å fokusere på det som er positivt. Ellers blir det ikke tid til så mye annet enn jobb, lesing og litt håndarbeid. Som norsklærer leser jeg jo mye, og jeg synes det er kjekt å skrive litt om de ulike bøkene jeg leser. Kanskje ikke fordi jeg har så mye interessant å dele med andre, men fordi det er fint å gå tilbake å se hva jeg tenkte, mente og syntes om de forskjellige bøkene. 

Dette skoleåret har jeg studert litt ved siden av jobb og familieliv. Det har riktignok gått litt sakte framover, det stoppet seg i gjennomføringa av et arbeidskrav før jul. Oppgaven var å lage et skjermopptak, og for å få til det var jeg avhengig av å ha tid til planlegging og filming. Hele oppgaven var egentlig veldig relevant for undervisninga, men det har likevel blitt utsatt. Helt til nå. 

Når alle de fire klassene mine jobber på egen hånd med ulike prosjekter, fikk jeg plutselig «ledig» tid. Vg3-elevene mine er midt i skriving av fordypningsoppgave, og ei gruppe av dem går for revy. De har tidspress på seg, og da går det en del timer til planlegging og øving, og jeg må sette undervisning om språkpolitikk i Norge litt til side. Det er likevel et emne som må gjennomføres, men for at de skal kunne fokusere på revyen mens de er på skolen, kom jeg på at det ville være bra med noen videoforelesninger om emnet. Som tenkt så gjort. 

Tidligere har jeg laget prezi-presentasjoner om emnet, og disse ligger på læringsplattformen vi bruker på skolen vår (Fronter). Etter å ha lastet ned nødvendig programvare for skjermopptak, fikk jeg ordnet meg en arbeidsdag hjemme, og så var det bare å kjøre opptak. 

Eller … jeg hadde forberedt meg godt, med manus og oversikt over når jeg skulle skifte skjermbilde i presentasjonen. Jeg har headset med mikrofon, for at lyden skulle bli best mulig, og jeg rigget meg til med vann i et glass og døra lukket. Likevel brukte jeg flere timer på å spille inn filmen(e) på til sammen ca. 20 minutt. Det ble noen opptak før jeg ble (sånn noenlunde) fornøyd, for å si det sånn … 
Og det er fortsatt en irriterende lyd i bakgrunnen som jeg ikke får bort. ☹ Må forske mer på det, ved neste mulighet. Nå er motivasjonen til å fullføre studiet i hvert fall til stede. 

Neste arbeidskrav er å skrive et blogginnlegg om noe som opptar meg innenfor læring, som også er relatert til IKT (studiet heter IKT i læring), så det får komme en av de nærmeste dagene. 

Spleise tau

I dag var det første arbeidsdag etter jul, og for at elevene skal få en fridag ekstra, starta vi lærerne med planleggingsdag. Det er mye som kan foregå på en sånn dag, og kursing er ofte vanlig. Det hadde vi også. Blant annet om vurdering og bruk av presentasjonsverktøy.

Men etter lunsj var vi på besøk på akva-avdelingen på skolen.

(Jeg jobber på en naturbruksskole, der ei av linjene er akvakultur.)

Der fikk vi vite litt mer om undervisninga de driver, samtidig om vi fikk sett på fasilitetene. For meg som fellesfaglærer (norsk - om noen skulle være i tvil), er sånne besøk gull verdt! Da får jeg et mye bedre innblikk i hva elevene mine driver med i yrkesfagene, og det gjør at jeg bedre kan gjøre norskundervisninga relevant. 

Til slutt fikk vi prøvd oss på noe av det vg1-elevene skal lære; 

se på vannkvalitet, knyte knuter og spleise tau.

Jeg ble ganske fornøyd med resultatet av tauspleisinga.

Jeg har jo tross alt aldri prøvd det før. 😄

Nå lurer jeg bare på hva jeg kan lage med spleising av tau.

Jeg må jo øve mer... 

Nye tider ...

Det er litt skummelt. 

Om en måneds tid har jeg begynt i ny jobb. 

Jeg grugleder meg. 

Eller egentlig gleder jeg meg mest, men det er en liten nerve i det hele. 

Første året som lærer.  

I norsk på videregående. 

På fulltid. 

Der jeg skal greie meg selv.

Heldigvis har jeg allerede hils på mange av kollegaene, og de er veldig trivelige alle sammen. De har tatt godt imot meg på den nye arbeidsplassen, og jeg har fått tilgang til bøker og nettressurser, mail og Fronter, - så nå går en del av sommeren med til å forberede meg.

Det er spennende!

Det er mye nytt å sette seg inn i, men samtidig oppdager jeg at jeg nå kan hente fram noe av det jeg har lært gjennom studiene mine, og omsette teorien til praksis.

Det er noe jeg liker!

Og om det er noen der ute som kanskje underviser i norsk på yrkesfag, så ta gjerne kontakt. Er glad for innspill.

I like #204