mandag 4. mai 2020

Det beste med jobben som norsklærer ...

... er ikke terping på litteraturhistorie eller språkhistorie. Det er ikke pirking på skrivefeil og kommafeil. Det er ikke all vurderingsjobben som må til for å kunne sette karakterer. 

Sånn rent bortsett fra det å møte så mange flotte elever, - som man jo for øvrig gjør i alle fag - så er det beste ved å være norsklærer muligheten til å få lese mange fine tekster som elevene leverer inn til meg. 

I løpet av de siste ukene, med korona-stengt skole, har jeg gitt elevene i oppgave å skrive kreative tekster. I eksamens-sammenheng tenker vi da ofte på kåseri eller essay, men siden det ikke blir skriftlig eksamen i år, ville jeg at de skulle skrive virkelig kreativt. Jeg ønsket meg tekster som vekker følelser og som leseren kan oppleve noe gjennom.

Det resulterte i en del fine tekster, - og jeg har fått lov til å dele noen av dem her på bloggen min. Jeg ønsker å gjøre det, fordi jeg synes tekstene fortjener å være mer enn "bare" en skoleinnlevering. 

Første tekst ut er inspirert av modernismen og Karin Boyes "Ja visst gör det ont".

Smerte
Smerte, jeg kjenner en smerte, den ... den brer seg gjennom meg. Den, tærer meg fra hverandre, den river meg i ... stykker, helt til det er ingenting ... igjen. Den er her, hver dag, hver time og hvert minutt, jeg slipper aldri unna. Den ... eier meg, den bestemmer over meg, den ... den ødelegger meg, helt til alt sammen er, borte. Det er som en smerte som bare ... sitter der, venter på det, perfekte tidspunktet ... det perfekte tidspunktet til å ødelegge, alt. 

Den trykker meg ned, den får frem den ... den klumpen i magen som jeg, prøver å komme meg unna ... men den, den nekter å ... slippe taket på meg. Dag inn og dag ut, som en djevel på skulderen min som ... som valgte å drepe den gode engelen, bare for å kunne ... eie meg alene, styre meg alene, gjøre det den selv vil ... helt alene. En smerte som er uunngåelig, som kommer når jeg ... minst forventer det, den styrer seg selv uavhengig av meg og, mine valg. 

Fra morgen til kveld er den der ... trigger på alle nervene mine, trigger på alle leddene mine ... og ikke mist, den trigger på sjelen min ... ingen vei fram, ingen vei tilbake, jeg er fanget, i en ... en evig loop, med smerte. En loop med smerte og nedtrykkelse ... som bare kommer, den kommer når den vil, om jeg sitter, eller om jeg står ... eller om jeg sover. Den dukker opp ut av det blå ... som en horisont der, himmelen går inn i havet ... umulig å skille de fra hverandre.

Enkelte dager når ... når smerten er for stor å bære, legger jeg meg ned i sengen eller sofaen ... jeg prøver å sove bort smertene, jeg prøver å koble ut, men det funker ikke ... tanken på å ende alt slår meg ... gang på gang, bedre enn å leve med dette. En smerte som er uutholdelig ... en smerte som ødelegger deg psykisk ... og fysisk, en djevel som får deg til å føle deg uønsket. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du tok en tur innom bloggen min, og en kommentar fra deg betyr mye. Blogging er ikke det samme uten kommentarer... :-)