Det ble bare fire bøker i mai,
men det er ikke så verst med tanke på at mai måned bestod av familieselskaper, nasjonaldagsfeiring og langweekend i Sverige med gode venner.
Det er begrenset hva man rekker...
Om boka: Om kongen og regjeringens flukt fra Oslo.
Senkningen av krysseren Blücher i morgentimene 9. april 1940 innledet et kappløp uten sidestykke i nyere norsk historie. Hitlers dristige plan om en rask okkupasjon av Norge hadde mislyktes, og i et forsøk på å unngå et tilbakeslag i Oslo iverksatte der Führer og hans medsammensvorne en kynisk kriseplan: Kongefamilien og regjeringen skulle tvinges til kapitulasjon gjennom morderiske anslag av Nazi-Tysklands elitestyrker.
I en forrykende skildring med basis i nye og tidligere ubrukte kilder beskriver forfatteren Alf R. Jacobsen kongen og regjeringens flukt fra Oslo - forfulgt av topptrente fallskjermjegere og bombefly. Kongens nei forteller om kong Haakons og kronprins Olavs ranke holdning i de mørkeste timene da mange ville gi opp. Boken gir også den første beskrivelsen av Hitlers elitesoldater i fallskjermjegerbataljonen, som fikk sin ilddåp i Norge.
Dette er ei bok jeg har tenkt å lese lenge, men det har liksom ikke blitt. Det er jo så mange bøker, og denne hadde jeg ikke huset. Måtte låne den av pappa da en av elevene mine skulle skrive fordypningsoppgaven (eller særemnet) i norsk om boka og adaptasjonen. Jeg har ikke sett filmen, men måtte få lest boka før han skulle ha presentasjonen for meg. Greit å ha litt forkunnskap...
Interessant lesning og man får en dypere innsikt i hva som skjedde i aprildagene i 1940. Samtidig er jeg litt enig med eleven min; det blir veldig mange navn og personer å forholde seg til. Viktig i seg selv, men det kan være utfordrende å holde tråden. Uansett - viktig å ha lest!
Bok #20; Alfabethuset av Jussi Adler-Olsen
Forlagets omtale: Det er annen verdenskrig, og de engelske jagerflygerne James og Bryan blir under et oppdrag skutt ned over Tyskland. De vet at de vil bli henrettet som spioner hvis de blir tatt til fange. De sniker seg om bord på et tog som er på vei hjem fra Østfronten med høyt rangerte SS-folk, som lider av granatsjokk. James og Bryan tar plassen til to døde soldater. Det de ikke vet, er at de er på vei til Alfabethuset, et militært psykiatrisk sykehus som ligger langt bak frontlinjene. Deres eneste redning er å simulere sinnssyke. Men klarer de det, i måned etter måned, uten selv å bli det? Og er det bare James og Bryan som simulerer? "Alfabethuset" er Jussi Adler-Olsens debutbok - en krigsroman og en nervepirrende psykologisk thriller.
Jeg liker Jussi Adler-Olsen og hans måte å skrive på! Derfor var det bra å lese noe annet enn bøkene om Avdeling Q også, spesielt siden dette var hans debutbok. Alfabethuset er noe annerledes enn bøkene om Avdeling Q, men spenningen er på topp her også!
Bok #21; Sønnen av Jo Nesbø
Om boka: I boka møter vi politietterforsker Simon Kefas, en litt satt og resignert noen-og-sekstiåring med bakgrunn som tidligere Økokrim-etterforsker, nå degradert til mindre prestisjefylt drapsetterforskning og med en klysete ung karrierist fra KRIPOS som rival og overordnet. Simon Kefas har mye å ta igjen, mye å bevise. Han vil ha oppreisning. Han var i sin tid på nippet til å avsløre en korrupsjonsskandale i Oslo-politiet, men manglet de avgjørende bevisene.
Sonny Lofthus er sønnen til Simon Kefas' avdøde nærmeste venn og kollega fra politiet, Ab Lofthus. En av de beste etterforskerne noensinne. Da sønnen var seksten, skjøt faren seg og etterlot seg et brev som sa at han hadde vært muldvarp i politiet og var i lomma til heroinligaer og menneskehandlere. Sonnys liv ble ødelagt. Han ble narkoman. Nå sitter han i fengsel for en rekke forbrytelser han ikke har begått, og er mangedobbelt drapsdømt. Han tilstår andres lovbrudd i bytte mot narkotika.
Jeg er ingen Nesbø-fan. Det er ikke så lett å innrømme det, for det virker som de fleste elsker bøkene hans, - men ... hva skal jeg si: Det blir liksom litt "mye". Historiene tar ingen ende, og når man tror det nærmer seg en løsning, tar det hele ei ny vending. Det synes jeg er litt slitsomt. Nå skal det sies at han ordlegger seg bra, skildrer bra, og person- og miljøbeskrivelser virker troverdig - så kanskje er min motvillighet lite rasjonell.
Uansett da, så leste jeg Sønnen fordi en av elevene mine skrev fordypningsoppgaven om nettopp Nesbø og Sønnen. Og da leser man ting man ellers kanskje hadde hoppet over. (Det har blitt noen sånne bøker i år.) Det skal også sies at det egentlig var befriende med ei Nesbø-bok som ikke handlet om Harry Hole, og man får en viss sympati for Sonny, selv om han definitivt ikke bare er en god gutt. Alt i alt, synes jeg vel at dette er den beste boka jeg har lest av Jo Nesbø (for jeg har lest flere, selv om jeg ikke er fan). Den har mange lag, og man kan lese mye mellom linjene her, om man ønsker det. Den sitter i ei stund etter at den er ferdiglest, for å si det sånn.
Bok #22; Vokal av Jan Erik Vold
Vokal betyr å lese dikt høyt. Denne utgivelsen samler Jan Erik Volds innspillinger fra 1966 til 1977. Med dikt som «Kulturuke», «Funny» og «En tale for loffen» ga Jan Erik Vold poesien til folket og løftet den ned fra pidestallen. Han har også vært en engasjert formidler av andres poesi og brakt internasjonale impulser inn i den norske lyrikkverden. I forbindelse med hans 70-årsdag ble denne utgivelsen lansert, stappfull av godbiter.
Godbiter, og godbiter ... Man må kanskje ha sansen for Jan Erik Vold for å synes at dette er godbiter, men mannen er jo flink med ord og formuleringer da. Selv om noe kan være en smule forvirrende, eller dypt, eller komplekst, men også enkelt og konkret, så er han typisk for sin "tid". Og den tida har vart noen tiår, for å si det sånn. Hans måte å formidle på er jo særegen, og for en norsklærer føles det litt som en nødvendighet å ha lest, eller hørt, litt mer av han. I like.
Mai ble en helt ok lesemåned.
Alle bøkene jeg har lest (og hørt) har sitt.
Det kommer jo litt an på hva man liker å lese og er interessert i.
Jeg kan anbefale alle
- selv om jeg kanskje ikke forventer at alle skal få like stort utbytte av alle.
For min del er nok Alfabethuset den jeg likte best i mai.
