Bøker lest i 2018; mars

Jeg klarte å fullføre sju bøker i mars, og det er jo en smule bedre enn februar. 

Det ble hele fire ungdomsbøker, en klassiker, en tegneserie og en historisk biografi.

Bok #6: Barsakh av Simon Stranger

Forlagets omtale: Som tenåringsjenter flest er Emilie opptatt av hvordan hun ser ut. Av klær, kropp og kalorier. Men Emilie går lenger. Hun trener hver dag og spiser så lite som mulig. Hvert måltid er en kamp.

Nå er Emilie på ferietur med familien sin på Gran Canaria. Etter en lunsj legger hun ut på en joggetur. Samtidig driver en båt med afrikanske flyktninger med havstrømmene bare noen kilometer unna. Snart skal livene deres møtes.

Denne boka har jeg hatt lyst til å lese etter at forfatteren var innom det lokale biblioteket i fjor, og fortalte om bøkene sine. Ungdomsroman til tross, så har den mye å si til voksne også. Fant boka i Storytel-appen, og hørte den som lydbok på tur til og fra jobb. Dette ble den andre ungdomsboka i år. 

ANBEFALES

Bok #7; Amtmannens døtre av Amalie Skram

Amtmandens Døttre ble utgitt i to deler i 1854 og 55. Det er en kjærlighetsroman med ulykkelig slutt, og den betraktes som Norges første samfunnskritiske roman, eller tendensroman. Den regnes også som en forløper til realismen, såkalt poetisk realisme, siden Collett "satte problemer" under debatt i denne romanen. 

Hvert år kommer jeg inn på denne romanen i norskundervisninga, siden den var (er) en viktig brikke i norsk litteraturhistorie. I år fant jeg ut at de var på tide å lese den selv. Jeg fant den som ebok i appen til Bibliotekene, og jeg brukte ganske lang tid på å fullføre den. For å si det sånn, så var vi ferdig med noen tiår med litteraturhistorie, før jeg var ferdig med boka. Men interessant var den! Når man leser ei bok som ble utgitt for mer enn 160 år siden, og finner tema som er aktuelle fremdeles i dag, skjønner man hvorfor den har blitt en klassiker. 

ANBEFALES! 

Bok #8; Verdensredderne av Simon Stranger

Forlagets omtale: Emilie er 17 år og opptatt av gutter og mote. Inne i en klesbutikk treffer hun på en gutt som fester klistremerker med slagord over noen t-skjorter. Slagord om urettferdighet. Om utnytting av arbeidere i den tredje verden. På den andre siden av jorden lever Reena, en 12 år gammel jente som har sydd akkurat disse t-skjortene, på en fabrikk i Bangladesh.
Verdensredderne handler om mennesker som lever på bunnen av samfunnet, og om en gruppe norske ungdommer som vil gjøre noe med det.

Nok ei bok med aktuelt tema, som forhåpentligvis får flere enn meg til å åpne øynene. Jeg liker Simon Strangers måte å skrive på! Denne leste jeg som ebok, i tillegg til at jeg hørte deler av den som lydbok (begge deler i Storytel-appen). Dette ble den tredje ungdomsboka i år, og med den har jeg nådd lesemålet mitt innen den sjangeren. 


Bok #9; Fremtidens araber del 3 av Riad Sattouf
Om boka: I tredje del av Fremtidens araber begynner livet i den syriske landsbyen å tære på den lille familien. Riads mor lengter hjem til Frankrike, der skolene er bedre og det finnes supermarkeder. Faren, derimot, slites mellom ønsket om å være moderne og tilhørigheten til den syriske storfamilien. Da han omsider får et jobbtilbud, blir det ikke helt som familien har tenkt …


Denne hadde jeg gledet meg til siden jeg leste de to første bøkene i serien. Interessant å få et innblikk i en annen kultur, og det trenger vel flere enn meg. Det kommer visst flere bøker i serien, så nå er det bare å vente på neste. :-) ANBEFALES

Bok #10; De som ikke finnes av Simon Stranger

Forlagets omtale: Overalt lever papirløse mennesker, de som ikke finnes. Samuel fra Ghana vet hva det vil si å ofre alt i håp om et nytt og bedre liv i Europa, da han flyktet til Gran Canaria. Den gangen forsøkte norske Emilie å hjelpe. Til slutt ble Samuel likevel funnet og tvangsreturnert. Det siste han fikk av Emilie, var en lapp med adressen hennes. Nå står han utenfor huset hennes i Bærum. Bak seg har han opplevelser ingen i dette landet vet noe om.

Den siste boka om Emilie og Samuel har ingen happy ending, men hvor realistisk hadde det vært? Igjen stilles det noen spørsmål ved ting i samfunnet. Viktige spørsmål! Les og bedøm selv ... 

Bok #11; Uglies av Scott Westerfeld

Om boka: Uglies er den første boken i en trilogi som foregår i en framtidig pen-verden hvor alle blir operert som 16 åringer for å bli vakre som supermodeller. Store øyne, fyldige lepper, ingen er for tykke eller for tynne. Alle er perfekte. De fleste tenker at det er bra, at ingen lenger dømmes av utseendet alene. Men for dem som bor i Smoke, et opprørersamfunn langt utenfor sivilisasjonen, er situasjonen en annen: Tenåringene her nekter å la seg operere. Hovedpersonen Tally oppdager snart at pen-verdenen er alt annet enn pen når det kommer til stykket.

I boka er handlinga lagt til framtida, og her fortelles det hva som har skjedd med jorda vår. Som ei løsning på problemet med mobbing o.l. får alle en plastisk operasjon på 16-årsdagen, og med det er dagene som stygg forbi. Alle er like, og alle tenker likt. Kan sånt være sunt? Fokus på utseende, kroppspress, men også det å passe inn, stå opp for seg selv og vennene sine, og handle ut fra egen overbevisning. Denne boka har mange lag!

Selv skulle jeg bare lese den fordi en av elevene brukte den i fordypningsoppgaven sin, men nå tror jeg sannelig jeg blir nødt til å lese bok nummer 2 i serien også. (Selv om dette er fjerde ungdomsbok i år, og jeg har nådd lesemålet i den kategorien.) 

Lånte boka på biblioteket, men da i engelsk versjon. Leste i den, og hørte halvparten som lydbok på engelsk (Storytel), før jeg fullførte den som ebok i bibliotek-appen.

Bok #12; Tungtvannssabotøren av Gunnar Myklebust

Om boka: Dette er boken om en av de siste gjenlevende tungtvannssabotørene, lederen for hele aksjonen på Vemork i 1943, den legendariske Linge-karen og SOE-agenten Joachim Rønneberg. En eventyrlig historie om kaldblodighet, handlekraft og overlevelse, mot alle odds.

Bare 21 år gammel bestemte Rønneberg seg for å ta del i frihetskampen fra Storbritannia. Her ble han rekruttert til Norwegian Independent Company No. 1 av Martin Linge selv, og etter hvert ble han instruktør innen det britiske SOE. Etter tungtvannsaksjonen dro Rønneberg og sprengningslaget i full uniform på ski tvers over Sør-Norge til Sverige - en ferd på om lag 500 km i temperaturer ned mot 20 kuldegrader. Hele det siste krigsåret lå Rønneberg i skjul i de ugjestmilde Tafjordfjellene. Sabotasjegruppen han ledet, "Fieldfare", sto blant annet bak sprengningen av Stuguflåten bro i januar 1945.

Denne boka lånte jeg på biblioteket fordi en av elevene skulle skrive om Tungtvannsoperasjonen i fordypningsoppgaven sin. I oppgaven brukte han tv-serien, men han ønsket å finne ut hvor nært opptil det som virkelig skjedde, serien var. Og da måtte jo jeg også lese meg opp på fakta.

ANBEFALES!

Det er vanskelig å velge en favoritt denne måneden.

Alle sju er gode, hver på sin måte. 

Tror likevel at jeg vil framheve trilogien til Simon Stranger, 

sammen med tegneserien av Riad Sattouf.

Bokåret 2017

For 2017 justerte jeg ned lesemålet mitt, fra 70 til 52. 
I 2016 brukte jeg mye tid på lesing, men for 2017 ønsket jeg å bruke tida mi litt annerledes. Jeg klarte det sånn delvis. Det ble 59 bøker, så jeg nådde målet, men klarte jeg å kutte ned nok på lesinga? Vel, - det er jo noen bøker færre på året, men i timer er jeg ikke sikker ... (Det positive er at jeg har brukt mer tid på å være ute og i bevegelse, da ofte med ei lydbok på øret.)

Jeg hadde som mål å lese 3 norske romaner, fra før 2013. Det klarte jeg! Jeg startet året med å lese Like østenfor regnet av favorittforfatteren Levi Henriksen, og det var en god start på året. I tillegg leste jeg Doppler av Erlend Loe; ei bok som har stått på vent i bokhylla lenge. Etter å ha lest den, skjønner jeg ikke hvorfor jeg venta så lenge med å lese den. Utrolig bra! I september var det forfatterbesøk av Simon Stranger på det lokale biblioteket, og da var det på tide å låne ei bok av han som jeg hadde hatt på leselista lenge. En fremmed i verden er ei fantastisk bok, og i år må jeg få lest noen av de andre bøkene hans.
Alle disse tre norske romanene er på topplista mi for året!! 

I tillegg hadde jeg som mål å lese 3 andre norske romaner, av litt nyere dato. Jeg fikk lest fire. Først ut var Innsirkling 3 av namdalingen Carl Frode Tiller. Til tross for at det var litt for lenge siden jeg leste de to første i trilogien, var det bra å få avsluttet historien om David. Litt lenger utpå året, fikk vi besøk på skolen av forfatteren Ingrid Storholmen. Da måtte jeg lese boka hun snakket om: Her lå Tirpitz. Interessant og annerledes. Etter det fikk jeg endelig lest Svøm med dem som drukner av Lars Mytting. En fantastisk historie - også den er på topplista for året. På slutten av året leste jeg Hvitt hav av Roy Jacobsen. Den kommer ikke på noen toppliste ...

Målet videre var å lese 3 norske klassikere. Det ble hele 5 - blant annet fordi en av elevene valgte å skrive særemne om en triologi jeg ikke hadde lest før; Christianus Sextus I, II og III (De første geseller, I hammerens tegn og Tårnvekteren) av Johan Falkberget. I tillegg leste jeg bok 3 og 4 i Juvikfolket (Storbrylluppet og I eventyret) av Olav Duun.

Jeg hadde som mål å lese 2 barnebøker, men det ble bare ei: Engelen i djevelgapet av Levi Henriksen. Det ble 3 ungdomsbøker i løpet av året, akkurat som planlagt: Så lenge himmelen er over jorda, også den av Levi Henriksen, og Ild og Nyckeln av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren (førstnevnte bok på norsk, og den siste på svensk).

Jeg leser gjerne svensk, og derfor har jeg de siste årene hatt som mål å lese svenske bøker på svensk. Det er noe med å lese på originalspråket. I 2017 var målet 5 bøker. Jeg har plassert 3 bøker i den kategorien, men det blir ikke helt riktig, siden noen står under ungdomsbok eller krim. De tre er Äkta amerikanska jeans av Jan Guillou, Någonstans inom oss av Kajsa Ingemarsson og Akutbjällran av Karin Brunk Holmqvist

Når det gjelder utenlandske romaner, var målet å lese 10 bøker. Der leste jeg 8 bøker: Alfabethuset av Jussi Adler-Olsson ble den første, før jeg leste Sett ut en vaktpost av Harper Lee. Ei bok jeg hadde tenkt på lenge var Indias datter av Shilpi Somaya Gowda, og den falt virkelig i smak. Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd kjøpte jeg av ei venninne, og den var skikkelig bra! En av de ti beste i år. Da ble En vannmelon, en fisk og en bibel av Christy Lefteri en større skuffelse. Heldigvis svarte Går, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck til forventningene. Den forteller om flyktninger i Tyskland, og er på topplista mi for året! De syv søstre av Lucinda Riley ble hørt som lydbok og helt på slutten av året leste jeg Hjem til jul av Roisin Meaney, og det ble ei fin avslutning på året.
Jeg hadde planer om å lese en utenlandsk klassiker, men det ble ikke gjort. (Jeg regner ikke Sett ut en vaktpost som klassiker, siden det er så få år siden den ble utgitt - til tross for at den ble skrevet før klassikeren Drep ikke en sangfugl.)

Det ble ganske mange krimbøker i 2017. Jeg hadde planlagt å lese 8, men det ble hele 13:
Blodtåke, Våpenskjold og Banesår av Thomas Enger ble de første. Deretter leste jeg Sønnen av Jo Nesbø, siden en av elevene mine skrev særemne om boka. Hevneren av Frode Granhus ble neste krimbok (det er tragisk at forfatteren gikk bort så alt for tidlig, i året som gikk!). I løpet av året ble det 6 bøker av Hans Olav Lahlum: Katalysatormordet, De fem fyrstikkene, Kameleonmenneskene, Maurtuemordene, Haimennesket og Sporvekslingsmordet. I tillegg leste jeg Johan Theorins Rörgast (på svensk, på ferie i Sverige) og Hjerteknuser av Geir Tangen (som for øvrig har flere allusjoner til Lahlum). 

Jeg hadde planer om å lese 1 historisk roman eller dokumentar/biografi i 2017. Det ble 5.
Den første var Bobs bok av James Bowen. I skrivende stund irriterer det meg litt at jeg ikke har sett filmen om katten Bob og eieren ennå. Neste bok ble en "rar", liten roman: Ru av Kim Thúy, før jeg leste Å leve en drøm av Barack Obama. Den var meget interessant. Nok ei bok måtte leses i forbindelse med en elevs særemne: Kongens Nei av Alf R. Jacobsen. Jeg har ennå ikke sett filmen. Den siste biografiske boka, hørte vi som lydbok i ferien: Jesussoldaten av Anders Torp. En historie som griper en ...

I løpet av året ble det lest 2 novellesamlinger; Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale og Julestemning, som ble hørt som lydbok i Storytel-appen, og 1 diktsamling; Jan Erik Vold: Vokal ble hørt som lydbok, lest av forfatteren selv. 

Innimellom kan det være greit å lese noe som ikke krever så mye, og da blir det noen serieromaner. Av og til føles det litt som juks å skrive opp dem på leselista, for det går vanligvis veldig fort å lese dem. Null tid, null ettertanke. Det er kanskje ikke så pent å si det, men det er underholdning og avslapping og ikke så mye mer - men noen ganger trengs nettopp det. Jeg leste 5 bøker i Sønnavind-serien, av Frid Ingulstad, og 3 bøker i Tre søstre-serien av Bente Pedersen. Det ble to bøker færre enn de 10 planlagte.

Noe jeg slett ikke planla å lese, men som jeg er glad for at jeg leste, var tegneserier. Jeg kom over et utdrag i en antalogi utgitt av Foreningen Les!, som jeg fattet interesse for. Det ble to bøker av Riad Sattouf: Fremtidens araber I og II, og de er begge på topplista for 2017. Før helga oppdaget jeg at de har fått den tredje boka på biblioteket, så nå skal den lånes!!

Jeg nådde ellers målene for lydbøker (5 leste, mål: 3) og ebøker (16 leste, mål: 5). Noen vekslet jeg mellom å lese som ebøker og høre som lydbøker. Genialt å høre når man kjører bil, og lese som ebok før man sovner. Tre av bøkene ble også lest på nynorsk, som målet.


Mine favoritter fra 2017 er altså, i ikke prioritert rekkefølge:

• Like østenfor regnet
• Doppler
• En fremmed i verden
• Svøm med dem som drukner
• Sett ut en vaktpost
• Bienes hemmelige liv
• Går, gikk, har gått
• Å leve en drøm
• Fremtidens araber I og II

Bøker lest i 2017; Februar

Det ble fire bøker i februar. 

Ikke så mye som jeg tenkte, kanskje, siden jeg hadde ei uke vinterferie, 

men uansett ligger jeg foran lesemålet mitt for året. 

Planen er jo at jeg skal lese færre bøker i år, enn jeg gjorde i fjor

- fordi jeg skal bruke tid på andre ting også.

Med det i bakhodet, er fire bøker på en måned, og 10 bøker på 8 uker, helt ok.

Bok #7; Innsirkling 3 av Carl Frode Tiller
Forlaget omtale: Marius skal gifte seg med Julie, men set alt på spel. Han sender eit brev til David, som har mista hukommelsen, der han avslører ei hending som har fått store konsekvensar for dei begge. Davids ekskjærast Susanne kjenner seg svikta av David, og tar eit oppgjer med han og si eiga fortid i brevs form. I denne boka møter vi også David sjølv, nokre sommardagar i 2006 og på kontoret til psykiateren han går til. 

Med "Innsirkling 3" er eit storverk i norsk litteratur fullført. I tre bøker har Carl Frode Tiller sirkla inn ein mann som ikkje veit kven han er, og dei som har skrive til han. Gjennom ei rekke røntgenblikk på det psykologiske spelet mellom menneske, på ulike tiår og miljø, har Tiller skapt eit usedvanleg rikt og komplekst eventyr om det moderne Norge. Den siste brikka gir ikkje berre svaret - den vil også snu opp ned på alt du trudde du visste om David. 

Det er ei stund sidan eg las dei to første bøkene i trilogien, og eg var til å starte med redd for at eg måtte lese dei på nytt for å få samanhengen - men det gjekk bra. Dei to første bøkene likte eg veldig godt, så eg var litt spent på om den siste ville vere like god. Den skuffa ikkje. Eg trudde eg visste kven David var, og syntest eg hadde vorte godt kjent med han gjennom to bøker, men den David vi møter her er ein annan. Lesaren får nokre uventa overraskingar, - i alle fall eg. Og eg liker det. At ein kjenner seg igjen i miljø og på stader er sjølvsagt inga ulempe. ANBEFALAST!


Bok #8; Fremtidens araber - Barndom i Midtøsten(1978-1984) av Riad Sattouf
Forlagets omtale: Lille Riad vokser opp som barn av en syrisk far og en fransk mor i Libya og Syria. Faren er besatt av panarabismen og beundrer de store arabiske diktatorene Muammar Gaddafi, Saddam Hussein og Hafez al-Assad, symboler på modernitet og makt. 

Riads far har bare én ting i hodet, og det er at sønnen går på syrisk skole og blir en moderne og velutdannet araber – en fremtidens araber. Men kontrasten mellom de storslåtte drømmene og virkelighetens ufrihet, fordommer og grusomheter kunne knapt vært større. 

Gjennom barnets øyne får vi et tankevekkende innblikk i møtet mellom ulike kulturer, mennesker og livssyn.

Jeg kom over et utdrag av denne boka i antologien "Rein Tekst 2016", som er utgitt av Foreningen Les!, og den vekket nysgjerrigheten min. Da jeg oppdaget at de hadde boka på biblioteket, ble turen dit kort. Meget interessant om en kultur som er fjern for oss i Norge. En lærerik tegneserie for voksne, som jeg absolutt ANBEFALER videre. 


Bok #9; Fremtidens araber - Barndom i Midøsten (Del II: 1984-1985) av Riad Sattouf
Andre del av Fremtidens araber forteller om Riads første skoleår i farens landsby, Ter Maaleh i Syria. Undervisningen er preget av beinhard disiplin, koranlesing og patriotiske hyllester av nasjonen og presidenten. Gjennom Riads øyne får vi også et innblikk i en syrisk hverdag der tradisjoner og gamle skikker står sterkt. Livet kan være umenneskelig hardt og samtidig fullstendig surrealistisk. ANBEFALES!

Nå har jeg bare ett problem; jeg må vente til høsten eller noe sånt før del 3 kommer ut! 😒


Bok #10; Juvikfolke' - Storbryllopet av Olav Duun
Storbryllopet er den tredje boka om Juvikfolket, og denne skildrar forfallstida i Juvik-ætta. Gamle verdiar står for fall, ætt og jord blir avløyste av pengar og handel. Søstrene Åsel og Gjartru har kvar si haldning til det nye, og striden mellom dei toppar seg i dobbeltbryllaupet dei held for borna sine.

Det var ei stund sidan eg las den andre boka, og det gjorde at det tok ei tid før eg hugsa kven dei ulike personane var og kva dei hadde med kvarandre å gjere. Ein bør kanskje lese alle bøkene etter kvarandre, men no vart no ikkje slik denne gongen. Det har vore litt vanskeleg å få tak i bøkene i papirutgåva, men dei er å låne via EBokBib-appen til biblioteka, så eg las denne som e-bok.

Om du synest om gamle klassikarar på nynorsk, ANBEFALAR eg denne.

To av bøkene er den tredje boka i en serie; både Innsirkling og Storbryllopet. 

Den ene avslutter serien, mens den andre er omtrent midt i. 

Siden det egentlig er litt for lenge siden jeg leste de to første, i begge seriene, 

ble kanskje ikke leseopplevelsen slik den kunne ha vært.

Men begge er bøker jeg kan anbefale videre.

De bøkene som nok gjorde sterkest inntrykk på meg i februar,

 er nok de om Fremtidens araber. 

Problemet med dem er at jeg igjen må vente med å lese bok 3.

Den er nemlig ikke utgitt på norsk ennå. Og det er skikkelig dumt!

Fantastiske tegneserier som er lærerike og interessant.

ANBEFALES!

Bokåret 2015; hvordan gikk det?

Jeg hadde som mål å få lest 70 bøker i 2015, men det gikk ikke. Endte opp på 57 bøker, så jeg bommet med 13. Nå skal det sies at jeg leste mye pensumlitteratur i vårsemesteret, og det har jeg ikke regnet med. Det var egentlig ei bok som ødela mye av planene, og det var den jeg valgte å lese i sommer - det tok alt for mye tid... Men hva har jeg lest?

Jeg hadde som mål å lese 5 norske romaner skrevet før 2010. 

Det ble bare tre: Ett skritt fra døden, Innsirkling og Menneske og maktene.

Mål nr. 2 var 5 norske romaner skrevet etter 2010. Det målet nådde jeg med: Fantomsmerte, Harpesang, De usynlige, Innsirkling 2 og Dagen skal komme med blå vind.

Jeg hadde planer om å lese 3 norske klassikere, og det klarte jeg gjennom Maisa Jons, Peer Gynt (tegneserieroman) og Fra Kristianiabohemen, bind 1.

Barne- og ungdomsbøkene byr på noen utfordringer, men jeg fikk lest to nyere barnebøker og en klassiker: Operasjon Tordensky og Halvgudene + Heidi. (Halvgudene omtales for øvrig som barnebok noen steder, og ungdomsbok andre steder.)

Fem svenske bøker gikk greit. Jeg leste Sirila gentlemän sökes, Minnet av en smutsig ängel, I havet finns så många stora fiskar, Handen og Gilla hata horan.

Det ble 11 utenlandske bøker, ei mer enn planlagt, og det var Kafka på stranden, Huset du elsket, Historien om Pi, Arven, Lavendelhagen, Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai, Rosa elefanter, Livlegens besøk, Den hvite dronningen, Lys mellom to hav og Tirsdagsdamene mellom ugress og roser.

I tillegg ble det hele 3 utenlandske klassikere - to mer enn planlagt; The Great Gatby (Den store Gatsby - som jeg faktisk leste på engelsk), Hobbiten og Ringenes Herre. 

Og det var Ringenes Herre som ødela mye av planen min. Jeg kastet bort hele sommerferien på den, og hadde neppe fullført om det ikke var for at jeg hadde den på lydbok i tillegg til papirutgaven...

Det ble bare 4 krimbøker, men i 2015 som i 2014, var noen av bøkene jeg har ført under andre kategorier også krim. De fire var: Kvinnene på stranden, Den femte årstiden, Døden kommer til Pemberley og Änglamakerskan.

Det ble tre novellesamlinger, som planlagt; Elskar - elskar ikkje, MOT og Hesten frå Hogget. De to første er skrevet for ungdom - så der har vi et par ungdomsbøker også - men jeg har ikke talt dem med under den kategorien. 

Jeg har lest to diktsamlinger, ei mer enn planlagt: Dikt i samling og Å vere i livet

Det ble to dokumentarer/biografier/historiske romaner: Hvorfor hopper jeg og Mitt liv med Martin Luther King jr. To meget forskjellige bøker og to vidt forskjellige mennesker som får/fikk utrettet viktige ting i livet.

Også i år har jeg lest 12 serieromaner: 6 av Sønnavind og 6 av Tre søstre.

Av alle bøkene ble det to hele lydbøker: Den eneste ene og Hesten frå Hogget + ei delvis: Ringenes Herre.

Det ble sju e-bøker: The Great Gatsby, I havet finns så många stora fiskar, Arven, Maisa Jons, Den hvite dronningen, Tirsdagsdamene mellom ugress og roser, Halvgudene.

Sju av bøkene var på nynorsk: Elskar - elskar ikkje, Innsirkling, Innsirkling 2, Menneske og maktene og Hesten i hogget, Dikt i samling og Å vere i livet.

Jeg har lest færre norske romaner og krimbøker enn planlagt, men har samtidig lest flere noveller og dikt. Det har også blitt litt for få barne- og ungdomsbøker. Det gjør at jeg har noe å strekke meg mot i 2016. :-)

Bøker lest i 2015; #40

Bok #40 i 2015 ble

PEER GYNT

denne gang med tre forfattere:

Ibsen, Moen og Mairowitz

Ved å lese denne boka slo jeg flere fluer i ett smekk. Jeg fikk lest en klassiker, men i nytt og spennende format - som tegneserie.

Stormannsgal, egoistisk, hyklersk og amoralsk – dette er bare noen av karakteristikkene av Peer Gynt. Bondegutten fra Gudbrandsdalen som er seg selv nok, slutter likevel aldri å fascinere oss nordmenn.

Originalhistorie og språk er beholdt i stor grad, men tegneren har tatt seg noen kunstneriske "friheter". 

Noe av dem som er nevnt med noen få setninger i originalen, har fått litt mer plass i tegningene.

Gammelt språk og rimene er beholdt.

Dette representerer en fantastisk mulighet til å bli kjent med en norsk klassiker for dagens ungdom!

Tilfeldighetene ville at vi fikk besøk av tegneren Geir Moen i en av klassene jeg underviser i norsk på videregående, et par uker etter at jeg hadde lånt denne på biblioteket.

Det var et meget interessant besøk og elevene var "på" og stilte mange spørsmål til Moen. Et besøk vi husker!

ANBEFALES!