Long time, no see

Hvordan starter man et blogginnlegg når det er nesten tre år siden forrige? Eller 2 år og 11 måneder, sånn bortimot. Det nytter jo ikke med ei oppdatering av hva som har skjedd siden sist, for å si det sånn. Jeg har nesten glemt hvordan dette "fungerer". 😏

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle ta opp blogginga igjen, men det har liksom aldri blitt. Er det overhodet noen som blogger lenger? Det går vel mest på TikTok og Insta nå. Øyeblikksbilder av ting som skjer. Raske skifter og korte videoer. 

For et år siden hadde jeg også TikTok, men jeg sletta det og har ikke savna det. Alt for mye tid gikk med til ... ingenting, egentlig. En virkelighetsflukt på en måte. Sekundene hver film varer, ble til minutter, som ble til halvtimer og timer. Tid jeg aldri fikk tilbake. Tida man bruker på sosiale medier, får man vel aldri tilbake, sånn sett. Ikke på blogg heller, - men her går det litt saktere. Man kan skrive, slette, endre, skrive på nytt, - og dele noen tanker og noen glimt fra hverdagen. Nyttig? Neppe, for andre, men kanskje for meg selv?

Siden forrige gang jeg blogga, har jeg tatt en mastergrad i tilpassa opplæring. To år med studier, eksamener og til slutt en masteroppgave, har gitt  meg mange timer med lesing av teori og forskning, eget forskningsprosjekt, og mye læring. I tillegg har jeg jo jobbet da - fortsatt som norsklærer på videregående - og det har ikke blitt så mye mer enn det, egentlig. Men nå, når jeg er ferdig med masteren og bare skal jobbe 100%, har jeg lyst til å bruke noe av tida mi på noe annet også. 

Kanskje blir det bokblogging, kanskje blir det en del bilder, kanskje blir det noen tanker om ting som opptar meg på en eller annen måte. Det blir ikke blogging hver dag, men innimellom. Om ingen andre leser det jeg skriver, blir det i hvert fall et sted jeg selv kan stoppe opp og skrive, reflektere og kanskje roe ned i hverdagen. 

Får legge ved et bilde fra et av de stedene jeg henter ro i sjela. 💗

En lang time-out ...

Et av de siste innleggene mine her på bloggen handlet om å ta en nødvendig time-out. Jeg trengte det i november, men den har ikke vært så langvarig som bloggen gir inntrykk av. Dette med blogg har ikke stått høyt på prioriteringslista, flere ganger, og av flere årsaker. 

Likevel har jeg ikke slettet bloggen, for det er jo egentlig noe jeg liker å holde på med. 

Nå er jeg litt i tvil, for jeg har sjelden tid og ork til å skrive noe, og en blogg uten aktivitet er lite verdt. Spørsmålet - både når det gjelder bloggen, men også en del andre ting jeg holder på med - er hva jeg ØNSKER å bruke tid på. Hvorfor gjør jeg det jeg gjør? Innimellom føler jeg at jeg bare får tid til det jeg MÅ, og ikke nødvendigvis det jeg har lyst til eller det som gir meg overskudd og glede. Sånn vil jeg egentlig ikke ha det, men det er så vanskelig å bryte mønsteret, når hverdagen tar meg. 

Etter ei sykemelding på 5 uker før jul, fikk jeg hodet over vannet igjen, og de første ukene etterpå var jeg litt forsiktig med hvor mye jeg tok på meg og hvor mye jeg jobbet. Etter hvert er det likevel snart å glemme de gode forsettene. 

Forrige gang jeg møtte veggen, i 2011, tok det lang tid før jeg var på banen igjen, - men jeg lærte av det og endret kurs. Det var da jeg tok spranget og startet på studier og til slutt ble lærer. Denne gangen kjente jeg igjen signalene tids nok, så jeg tok den nevnte time-outen før det ble for ille. Det gjorde at jeg kom tilbake i jobb forholdsvis raskt. Spørsmålet nå er om jeg har lært noe denne gangen også, sånn at jeg kan endre kurs, eller om jeg fortsetter i samme spor ...? 

Så de siste ukene og månedene hender det at jeg har tenkt litt på hva det er som gir meg energi. Jeg prøver å "lytte" til meg selv og kroppen min, for å avdekke hva det er som løfter, sånn at jeg kan gjøre mer av det. Jeg vet jo egentlig hva det er som sliter meg ut, så jeg vil gjerne ha fokus på det som er positivt i stedet.

Det er ikke alltid så lett å få til det ... eller finne tid til det? Det handler vel om prioritering, og det er det jeg må bli flinkere til. Hvorfor gjør man mye av det man vet påvirker negativt, og mindre av det som er positivt?

Vel, vel - som lærer, har de siste ukene med korona-stengte skoler vært slitsomme og anstrengende på mange måter. Nettundervisning tar ikke akkurat mindre tid enn klasseromsundervisning. Heldigvis har jeg så langt i påsken hatt vett til å la jobb være jobb, og gjort andre ting. Som i går, da jeg malte akvareller i flere timer. Det å gå inn i bobla og la tid være tid, og bare ha øyne for teknikker og detaljer, var utrolig befriende. 

Jeg er bare en glad amatør, som ser på det jeg holder på med som øving, - men du verden så mye glede den øvinga gir meg! 😊

Bøker lest i 2018; #33

Bok nr. 33 i 2018 ble

Forbilde

av Sophie Elise Isachsen 

Forlagets omtale: Forbilde er en bok om å finne sin egen identitet, om å leve med usikkerhet og komplekser, og forsøke å falle til ro med at man som menneske har flere sider, og at disse ikke nødvendigvis er i harmoni med hverandre. Sist men ikke minst er det en bok om å bli nettopp et forbilde, og hva slags ansvar man da har for de valgene man tar i eget liv.

Jeg er nok ikke i målgruppa for denne boka, men jeg jobber med dem som er det. Det var interessant å høre mer om hvordan ei som er et så stort forbilde for mange unge, opplever å være nettopp det. Hvor godt forbilde hun er, er det sikkert mange som vil diskutere, men også hun er et "offer" for det presset mange unge opplever. Det er lett å få et inntrykk av personer ut fra hva man ser i det ytre. Hva som bor på innsida er ofte noe ganske annet. 

Det var på en måte nødvendig for meg å lese (høre) denne boka, og den forandret mitt syn på Sophie Elise, samtidig som den bekreftet mye av det jeg visste fra før om å være ung og skulle passe inn. 

Hva er det vil holder på med, egentlig, når det er så mange unge som sliter med så mye?

ANBEFALES

Jeg hørte denne som lydbok i Storytel-appen.