lørdag 5. august 2023

Long time, no see

Hvordan starter man et blogginnlegg når det er nesten tre år siden forrige? Eller 2 år og 11 måneder, sånn bortimot. Det nytter jo ikke med ei oppdatering av hva som har skjedd siden sist, for å si det sånn. Jeg har nesten glemt hvordan dette "fungerer". 😏

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle ta opp blogginga igjen, men det har liksom aldri blitt. Er det overhodet noen som blogger lenger? Det går vel mest på TikTok og Insta nå. Øyeblikksbilder av ting som skjer. Raske skifter og korte videoer. 

For et år siden hadde jeg også TikTok, men jeg sletta det og har ikke savna det. Alt for mye tid gikk med til ... ingenting, egentlig. En virkelighetsflukt på en måte. Sekundene hver film varer, ble til minutter, som ble til halvtimer og timer. Tid jeg aldri fikk tilbake. Tida man bruker på sosiale medier, får man vel aldri tilbake, sånn sett. Ikke på blogg heller, - men her går det litt saktere. Man kan skrive, slette, endre, skrive på nytt, - og dele noen tanker og noen glimt fra hverdagen. Nyttig? Neppe, for andre, men kanskje for meg selv?

Siden forrige gang jeg blogga, har jeg tatt en mastergrad i tilpassa opplæring. To år med studier, eksamener og til slutt en masteroppgave, har gitt  meg mange timer med lesing av teori og forskning, eget forskningsprosjekt, og mye læring. I tillegg har jeg jo jobbet da - fortsatt som norsklærer på videregående - og det har ikke blitt så mye mer enn det, egentlig. Men nå, når jeg er ferdig med masteren og bare skal jobbe 100%, har jeg lyst til å bruke noe av tida mi på noe annet også. 

Kanskje blir det bokblogging, kanskje blir det en del bilder, kanskje blir det noen tanker om ting som opptar meg på en eller annen måte. Det blir ikke blogging hver dag, men innimellom. Om ingen andre leser det jeg skriver, blir det i hvert fall et sted jeg selv kan stoppe opp og skrive, reflektere og kanskje roe ned i hverdagen. 


Får legge ved et bilde fra et av de stedene jeg henter ro i sjela. 💗


2 kommentarer:

  1. Hei, og velkommen tilbake!!
    Innimellom er mye bedre enn ingenting :) Du er ikke den eneste som har falt fra i løpet av tiden du har skaffet deg en master (gratulerer!)
    Jeg har savnet Takknemlig-innleggene dine, de ga meg alltid noe å tenke på. Og bokomtalene selvfølgelig, det blir sikkert godt å lese litt igjen, sånn for kosen sin skyld.
    Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for koselig kommentar, Tine. :-D Takknemlig-innleggene er noe jeg tenker jeg må ta opp igjen ;-)

      Slett

Takk for at du tok en tur innom bloggen min, og en kommentar fra deg betyr mye. Blogging er ikke det samme uten kommentarer... :-)