Nå begynner det å bli noen uker siden jeg deltok på
"En smakebit på søndag"
hos Mari, og det er ikke fordi jeg ikke har lest. Jeg leser jo alltid. Men utover våren har det meste av tida gått med til pensum- og eksamenslesing i forskjellige fag. Heldigvis betalte eksamenslesinga seg brukbart. ;-)
Men nå er det ferie(!), og jeg leser bare for hyggens del.
I helga gjør jeg et nytt forsøk på å like Knut Hamsun...
(og jeg vet at det kan være som å banne i kirka,
å si at man ikke er videre begeistret for den godeste Hamsun)
Før jul var Segelfoss by av samme kar pensum i norsk.
Den likte jeg ikke. Kort fortalt.
Men så vet jeg jo at Markens grøde er et krav
om man vil hevde å ha lest noe av Hamsun
- så nå har jeg begynt på den.
Markens grøde var den boka Hamsun fikk
Nobelprisen i litteratur for i 1920,
så det bør vel være hans beste(?).
Jeg kan i hvert fall,
etter å ha kommet til side 68,
si at jeg liker denne bedre enn Segelfoss by.
Så får vi se når jeg er ferdig.
Smakebiten er hentet fra side 34 og 35:
Lensmanden var ikke stræng, men overfladisk og lite samvittighetsfuld. Sin skjøns- og takstmand, stævnevidnet Brede Olsen overhørte han, den vigtige handel ordnet han på lykke og fromme, en stor affære, avgjørende for Isak og hans kone selv og avgjørende for deres efterkommere kanske i utallige slægtled, skriftfæstet han på slump, lensmanden bare skrev. Men han viste nybyggerne megen venlighet, han tok opp av lommen en blank ort og gav lille Sivert i hånden, så nikket han og gik ut i slæden.
Plutselig spurte han: Hvad heter dette stedet? -Heter? -Hvad navn har det? Vi må sætte et navn.
Det hadde ikke menneskene tænkt på, de så på hverandre Inger og Isak.
Sellanrå? sa lensmanden. Han fandt det vel på, det var kanske ikke noget navn engang, men han gjentok: Sellanrå! nikket og kjørte.
Alt på slump, grænserne, prisen, navnet...
Flere smakebiter finner du hos Mari.