Takknemlig uke 26-29; 2018

Da har jeg gjort det igjen ... 
Jeg hadde tenkt å gjøre et forsøk på å skrive takknemlighetslister litt mer regelmessig igjen, men med dårlig nettilgang i ferien, ble det ikke noe av det mens vi var på reise.

De fire(!) første ferieukene er over, og opplevelsene og inntrykkene har vært mange.

3171: Regn på første riktige feriedag - da kan jeg gjøre noe inne uten å lengte ut
3172: Tid til å gjøre husarbeid, uten stress
3173: Lese ferdig bøker jeg har holdt på med ei stund 
3174: Ta fram symaskinen for første gang på ... lenge
3175: Trivelig kveld i trivelig selskap med trivelige kolleger
3176: Gode venner
3177: Fysioterapi
3178: Få hjem Mannen igjen
3179: Strykejern - selv om det blir brukt alt for lite, er det kjekt å finne det fram av og til
3180: Pakke kofferten til ferietur
3181: Lydbok i bilen
3182: Komme vel fram etter en lang biltur
3183: Få møte familiens siste tilskudd
3184: Kjøre innom steder man ikke har vært før
3185: Rolige morgener
3186: Kjøre innom steder man har vært før
3187: Ha god tid
3188: Medbrakt frokostpose fra B&B, når man må stå opp tidlig
3189: Digert hotellrom
3190: Kjøre på den tyske landsbygda
3191: Sachsenhausen - man kan virkelig føle seg takknemlig over det man har, etter å ha vært der ...
3192: Togtur
3193: Berlin
3194: Når man tilfeldig havner på en gudstjeneste i Berlin
3195: Mange 1000 skritt
3196: Fortauskafeer
3197: Når det regner, og man blir ønsket velkommen med paraply ved bilen
3198: Frokost med utsikt over Österlens bølgende landskap
3199: Fottur i Stenshuvud nationalpark
3200: Besøke keramikkverksted og lagerutsalget ved Kiviks musteri
3201: Fish and chips i Simrishamn
3202: Besøke fine byer
3203: Overnatting med utsikt over Alvaret
3203: Öland i strålende sommervær
3204: Aircondition i bilen
3205: Overnatte i bilen - så har vi prøvd det også
3206: Komme trygt hjem fra ferie, etter nesten 500 mil i bil  
3207: 36 varmegrader på altanen (selv om det er i varmeste laget) 
3208: Gjøre alvor av planene om å ta fram akvarellmalinga igjen
3209: Å ha kjent et fantastisk menneske, som måtte gi tapt så alt for tidlig ...
3210: Sommerens tordenvær ... 
3211: ... som fører til strømbrudd, som resulterer i kortspill og yatzy 
3212: Overraskende besøk av tidligere elever
3213: Tid og lyst til å blogge
3214: Gresk salat 
3215: Betale regninger

Da har jeg kommet à jour med lista mi 🙂

Österlen i regn

Fredag 21. juli våknet vi til regn! Vi hadde egentlig tenkt å ta en tur til Ale stenar, før en skikkelig tur i Stenshuvud nationalpark, men det fristet lite å gå ute i regnet hele dagen. I stedet kjørte vi til Simrishamn og spiste frokost. Dette er en liten koselig by vi har besøkt mange ganger før - da alltid i strålende sol. Derfor var det viktig å få tatt bilde av båthavna i regn denne gangen.

Etter frokosten kjørte vi videre nordover. Siden det regnet, fant vi ut at byliv og shoppingsenter kunne være greit - å bestemte oss for å overnatte i Kristianstad. På tur dit ble det et par avstikkere.

Jeg har fulgt ei dame på Instagram ei tid. Kajsa Leijström er keramiker og bor og arbeider i Kivik, og hun lager så utrolig mye fint. For meg som ikke har tålmodighet til dreiing, er det fascinerende å se hvor lekende lett hun gjør det på de filmsnuttene hun legger ut på Instagram. Det er under to mil fra Simrishamn til Kivik, og det var bare en kort avstikker til Kajsas verksted. 

Jeg MÅTTE selvfølgelig handle da jeg var der! Det ble et flott tekrus, med eple - fordi Kivik ER epler. Kivik cider er kjent for mange.

Jeg kjøpte et hvitløksrivefat også. Genialt for når man skal rive hvitløk.

Etter stoppen i Kivik kjørte vi videre mot Kristianstad, men da vi kom til Brösarps backar, fikk regn være regn. Her har vi kjørt forbi flere ganger uten å stoppe, så nå måtte jeg bare ha noen bilder. Etter det flate landskapet i Skåne, er disse bakkene ganske unike.

 Storfe beiter i bakkene, og da må man ha stengsel...

Og så ble det "raka vägen" til Kristianstad...

Trelleborg

Etter å ha sett Lund, kjørte vi sørover igjen - til Sveriges sørligste by, Trelleborg. Vi måtte jo bare se palmene de har der...

Trelleborg kalles nemlig "palmernas stad". Noe ekstra må jo byen by på når den er Sveriges sørligste. Hvordan det gikk til at de fikk palmer til byen kan du lese om her.

Det var litt overskyet, men varmt, da vi kom til byen, - og perfekt vær for en gåtur. På forhånd hadde vi lest til om havna der laste- og passasjerskip går i fast trafikk til byer i Tyskland og Polen. Det ble noen kilometer ... logget på fitbit-appen (som jeg forøvrig pauset og glemte å starte igjen et par ganger).

Det er gangvei utover den vestre piren, og vi gikk så langt vi fikk lov å gå, opp på en haug som ga oss utsikt over byen og havet og havna. Vi var så heldige at en av Stena Lines skip var i ferd med å legge fra kai da vi var der, så vi fikk følge med på dets tur ut mellom pirene. Det så trangt ut... men det gikk bra.



På tur tilbake til bilen, gikk vi oppom trelleborgen som har gitt byen navn, og så oss litt om i byen også. Der passerte vi noe jeg lurer på var et sted der de plasserte alle "problembarna" i byen. 

Fra Trelleborg gikk turen videre østover Österlen, via Ystad. Vi kjørte langs kysten hele veien, og kjørte forbi mange fine småsteder - som jeg ikke tok bilde av... 
Til slutt fant vi overnatting i en privat "stuga". Der hørte vi på bruset fra havet da vi sovnet, og våknet til regn. Det gjorde at vi endret noen planene for dagen.
Mer om det i et annet innlegg.

Bøker lest i 2014; #3

Bok #3 i 2014 er lest ferdig;

Stenhimlen

av Karin Brunck Holmqvist

Boka ble gitt ut første gang i 1999, hos et lite forlag på Österlen.

Den utgivelsen jeg har, ble utgitt på Kabusa Forlag først i 2010, og som pocket i 2011. 

Så langt jeg kan finne ut, er den ikke gitt ut på norsk - ennå.

Den har 217 sider, og er min 1. bok på svensk i år.

Fra bokas bakside:

"Hemmadottern Erna är 34 år och okysst. Hon är klipsk, kontnärligt begåvad och har ett hjärta av guld. Hennes stränga pappa underlättar inte direkt livet för Erna och hennes mamma, men när de små kustsamhällena på Österlen invaderas av konstnärer och andra sommarboende njuter Erna.

På auktionen efter framlidne rektor Egon Påhlsson ropar Erna in en årsbok från hembygdsföreningen, och träffar Börje som flyttat till Österlen från Stockholm för att arbeta som keramiker. Trots sin stränga far och ängsliga mor tar Erna mod till sig och ger sig in i sitt livs största äventyr."

Det var egentlig en ren tilfeldighet at jeg kommer over denne boka sist sommer. Jeg var på utkikk etter Sirila gentlemen sökes for den var den eneste boka jeg manglet av Brunck Holmqvist. Trodde jeg.

Mens jeg tittet i hyllene i den svenske bokhandelen oppdaget jeg flere bøker av samme forfatter som jeg aldri hadde sett i Norge. Når det i tillegg var "kjøp 4, betal for 2", ble det ikke vanskelig å plukke med seg noen flere bøker enn den ene jeg hadde gått inn for å kjøpe.(Er det ikke alltid sånn?)

For den som liker Karin Brunck Holmqvists måte å skrive på - så vil ikke Stenhimlen skuffe.

Den har til og med noe mer enn flere av de andre bøkene. Det finnes en større dybde, et større alvor, fint balansert med den humoren og skildringene vi kjenner så godt fra før.

Karins fortellerevne, måten hun skildrer og beskriver mennesker og omgivelser på, er fantastisk. Etter å ha feriert noen ganger i Skåne og på Österlen, kjenner jeg igjen den vakre naturen, og drømmer meg tilbake til deilig, skånsk sommer. Samtidig er personkarakteristikkene fabelaktige, og jeg er glad jeg har lest den på svensk. Det er noe med formuleringer og ordvalg som ikke blir det samme på norsk.

Stenhimlen er et smykke av ei bok, ganske enkelt.