Bøker lest i 2017; september

Da ble det seks fullførte bøker i september.

Det er jeg fornøyd med.

Jeg ligger veldig godt an i forhold til lesemålet mitt på 52 bøker. 

Det vil si; jeg hadde egentlig tenkt å lese færre bøker enn i fjor, 

fordi jeg skulle bruke tid på andre ting også. 

Målet for 2017 er ikke å lese flest mulig bøker.

Som det er nå, ser jeg ut til å kunne havne på noe det samme som i fjor, hvis jeg ikke stiller ned lesefarten resten av året...

Tiden får vise. 

Jeg elsker jo bøker!

Bok #43; Maurtuemordene av Hans Olav Lahlum
Forlagets omtale: I Oslo er en seriemorder løs. Unge kvinner blir funnet kvalt på ulike steder av byen. Felles for dem er en merkelig, barnslig illustrasjon av en maur plassert på liket. K2 famler i blinde etter noe som binder ofrene sammen, men finner ikke annet enn det opplagte; At de blir funnet drept. Selv Patricias skarpe hjerne og utradisjonelle resonnementer kommer til kort. K2 står i fare for å miste sin posisjon som Oslo-politiets ubestridt beste etterforsker. Sjefen er alt annet enn fornøyd, og presset mot etterforskningen øker for hver time som går. 
Hans Olav Lahlums bok er en forbløffende psykologisk thriller hvor etterforskerens fortelling avbrytes av uhyggelige glimt av en seriemorders tanker.

Maurtuemordene er den sjette boka om K2 og Patricia, og i denne boka er forholdet mellom dem en god bi-historie. Som vanlig god, gammeldags krim som også gir innblikk i vår ikke alt for fjerne historie. ANBEFALES

Jeg vekslet mellom å lese denne som ebok og lytte til den som lydbok i Storytel-appen.


Bok #44; En vannmelon, en fisk og en bibel av Christy Lefteri
Forlagets omtale: Juli 1974 invaderer den tyrkiske hæren landsbyen Kyrenia på Kypros. For mange betyr dette at livet i sin hittil kjente form er over. Men for noen er det en sjanse til å begynne å leve igjen. Koki, en ung landsbyjente som er fryktet og hatet av naboene for sitt oppsiktsvekkende røde hår, har levd hele sitt liv i en slags skyggetilværelse. Men da hun blir holdt som fange sammen med de andre kvinnene i Kyrenia, kan hun endelig snakke med dem som en likeverdig. Hun forteller sin historie om en sommer for lenge siden. Om den unge, tyrkiske skomakeren som kom til landsbyen og tok hjertet hennes med seg da han plutselig reiste. Berker Adem er tyrkisk soldat, og for ham blir invasjonen av hans tidligere hjemsted en mulighet til å oppsøke kvinnen han alltid har elsket. I ly av mørket gjennomsøker han hvert hus og hver sti etter et glimt av røde hårlokker ...

Denne boka må jeg vel si at jeg slet meg gjennom, dessverre. Den har stått i bokhylla mi ei stund, og der kunne den godt ha stått lenger. Men nå er den lest. Jeg har en sånn merkelig greie med at jeg MÅ lese ferdig ei bok jeg begynner på, samme hvor lang tid det tar. Den kan jo ta seg opp?!? Det gjorde for så vidt denne også, men jeg ble ikke bergtatt. Historien i seg selv var ok, men språket ... det var så flagrende og diffust at jeg innimellom slet med å få med meg hva som stod der. Når det kombineres med flere fortellerstemmer i samme kapittel - da får jeg litt nok. Mulig at det bare var meg det var noe galt med akkurat nå. Kanskje burde jeg ha latt den ligge, for så å ta den fram en annen gang. Vel, vel - jeg har den jo fortsatt, så jeg har muligheten. Samtidig er det da veldig mange andre bøker jeg heller vil bruke tid på.


Bok #45; Haimennesket av Hans Olav Lahlum
Forlagets omtale: Haimennesket er en ny klassisk og Agatha Christie-inspirert krimroman i den populære og kritikerroste serien med K2 og Patricia. Med handlingen konsentrert innenfor 48 timer er den samtidig en intens spenningsroman.
K2 og Patricia er nettopp blitt kjærester da denne romanen starter, en sommerdag i 1972. K2 har fått invitasjon til en hyggelig helg på et vakkert beliggende sørlandshotell. Hotellet liger idyllisk til på en øy, men er dårlig tilpasset rullestolbrukere. Likevel blir Patricia med på det som skal vise seg å bli en alt annet enn avslappende helgeutflukt.
Spennende!


Bok #46; Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale
Fra bokas bakside: Novellene i Arbeidsnever handler om de som har falt utenfor; de som ikke fiksa skolen, og droppa ut. De ufaglærte. De som aldri flytta hjemmefra. De som aldri fant noen å slå seg sammen med, og de som har blitt forlatt. I novellene møter vi Trygve som snart skal blir far, og som har en usikker og tung lagerjobb, vi møter Frank som bor hjemme med sin mor og i det siste har fått et godt øye til den nye dama på kroa. I tillegg møter vi tre gamle venner som drar på hyttetur bare for å havne i ei grøft, og ungkaren André som må ta en kikk på sitt eget liv.
Fortellingene utspiller seg i samme miljø, og handler om vanlige menneskers liv og arbeid. Alle sliter de med sitt:usikkerhet, kjærligheten, økonomien og seg sjøl. Noen er fanget i situasjoner de ikke kommer seg ut av, mens andre må ta et valg om hvem de vil være, og hvordan de vil leve.

Jeg kom over forfatteren av boka på Lærerbloggen. Der skriver han om hvordan han falt utenfor skolen, og om følelsen av å ikke være god nok. I Arbeidsnever skriver Jan Kristoffer Dale om ting han vet noe om, om virkelige mennesker med virkelige opplevelser og erfaringer. Boka burde være pensum for lærere i videregående skole. ANBEFALES!


Bok #47; Engelen i djevelgapet av Levi Henriksen
Forlagets omtale: Astrid Baros kan ikke være et barn for alltid. Hun må innse at hun vokser, at ting forandrer seg. Og at foreldrene har skilt seg. Nei, forresten, stryk det siste. Astrid legger en djevelsk plan for å gjenforene mamma og pappa. Alt hun trenger er en kjettingtang, en øde øy og litt flaks. Problemet er bare at hun ikke har det siste. Snart er hele familien i så stor knipe at bare en engel kan redde dem!

Levi Henriksen kan skrive barnebøker også! 
Jeg leste og hørte boka i Storytel-appen.


Bok #48; Går, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck
Forlagets omtale: En torsdag i slutten av august samles ti menn utenfor rådhuset i Berlin. De har bestemt seg for ikke å spise mer, sies det. Tre dager senere bestemmer de seg for ikke å drikke mer heller. De er svarte i huden. De snakker engelsk, fransk, italiensk. Pluss noen andre språk som ingen her til lands forstår. Hva er det mennene vil? De vil ha arbeid. Og leve av arbeidet. Og så vil de bo i Tyskland. Hvem er dere, spør politiet. Det sier vi ikke, sier mennene. Men dere må si det, sier de andre, ellers vet vi ikke om dere kommer inn under loven og får lov til å bli her. Mennene tier. Vi må undersøke om dere virkelig er i nød, sier de andre. Mennene tier.
Richard, enkemann og pensjonert professor, blir på en av sine daglige spaserturer i hjembyen Berlin tilfeldig vitne til demonstrasjonen utenfor rådhuset. Mennene på plassen har kommet over havet fra Afrika. De har flyktet fra krig og konflikt, det vet Richard. Men hva mer vet han egentlig om dette veldige kontinentet og landene som mennene kaller hjemme? Richard oppsøker flyktningene, og flyktningene forteller: om livet og om menneskene de har forlatt. Om tap og savn. Om drømmer og håp for fremtiden. 
For hvor drar et menneske når det ikke vet hvor det skal dra? 

Denne gjorde sterkt inntrykk. Den må ha litt oppmerksomhet og krever tankevirksomhet. Den må fordøyes og tenkes over. Jeg har blitt utfordret. Jeg har lært mye nytt. Og jeg er utrolig glad for at jeg har lest den! ANBEFALES!

September har gitt meg noen varierte leseopplevelser. 

De omfatter krim og barnebok, en roman som går i glemmeboka (eller huskes fordi den ikke fenget?) og ei novellesamling som formidlet noe ekte.

Til slutt kom en roman som har fått en plass i hjertet mitt.

Arbeidsnever og Går, gikk, har gått er ganske forskjellige, 

men begge forteller om ekte mennesker.

Det liker jeg!