Sommerbetraktninger om svømmeopplæring og andre ting ...

Bloggen min har vært rimelig sovende ganske lenge, og det kommer ikke av at jeg har sovet. Det har vel vært heller stikk motsatt. Det er alltid så mye å foreta seg, og jeg er kanskje ikke flink nok til å prioritere. Ellers så er det at jeg prioriterer annerledes enn jeg har gjort før. Noe av årsaken er selvfølgelig at jeg har hatt full jobb siden august i fjor, og da MÅ man gjøre helt andre ting enn å blogge. 

Likevel har jeg holdt liv i bloggen med å legge ut litt om bøkene jeg leser i hvert fall. Det er også en prioritering - å lese bøker. Jeg MÅ jo ikke ha som mål å lese 1-2 bøker i uka. Som norsklærer synes jeg det er viktig å lese, mye forskjellig også, slik at jeg kan anbefale noe for elevene mine - men kanskje lesemålene mine blir redusert til neste år. Fordi jeg også ønsker å bruke tid på andre ting.

Jeg tenker av og til at jeg burde bruke bloggen til å dele noen flere tanker med andre, om det jeg er opptatt av. Jeg forsøker å lese nyheter og holde meg oppdatert på hva som foregår i samfunnet, og noen ganger får jeg lyst til å delta i debatten. Noen ganger får jeg lyst til å skrive om hva jeg synes om en del ting - spesielt når jeg synes debatten tar av og blir usaklig. Eller når den går ut over noen, eller fremmer urettferdighet.

For noen år siden hadde jeg ett nyttårsløfte: å bli mer raus overfor mennesker rundt meg. 

Det er noe jeg fremdeles forsøker å leve etter. Men jeg innrømmer det gjerne; av og til holder det hardt. Av og til kommer både fremmede og bekjente med uttalelser som jeg får bakoversveis av, og da kjenner jeg at det er vanskelig å være raus og tolerant overfor dem. Helst fordi de ikke er særlig rause i sine uttalelser om andre ...

De siste ukene har det vært mye skriverier om svømmeopplæring og muslimer; blant alt det andre som handler om flyktninger og muslimer og all elendigheten det flerkulturelle samfunnet fører med seg.

Diskusjonen flyter rimelig heftig, og argumentene er mange. Hvordan kan disse muslimene komme hit og forvente at det norske samfunnet skal endre seg etter deres meninger og kultur? Det ropes høyt om diskriminering av muslimske kvinner (og ja - noen av dem får virkelig ikke leve slik de selv ønsker), og man krever at de må innrette seg etter det som er vanlig her. Og det er greit. På mange måter. Men i akkurat i denne saken, tror jeg kanskje vi bør se nærmere på "kravet" deres.

Det snakkes om kjønnsdeling i svømmeundervisningen, og at det er et stort problem å skulle legge til rette for det i den norske skolen. Jeg skjønner ikke problemet, jeg. 
Som lærer har jeg lest gjennom læreplan og forskrifter, opplæringslov og andre offentlige dokumenter. Jeg har også satt meg inn i fritaksregelen, siden jeg også har studert (K)RLE. Fritaksregelen handler om fritak fra deler av opplæringen som f.eks. strider mot religiøs overbevisning - skolen skal da tilby alternativ undervisning. I Opplæringsloven står det om tilpasset undervisning, og der står det blant annet at tilpasset opplæring er de tiltakene som skolen setter inn for å sikre at alle elevene får best mulig utbytte av den ordinære opplæringen. Det kan være tiltak knyttet til organisering av opplæringen, pedagogiske metoder og arbeid med læringsmiljø m.m. 

Det hele handler, slik jeg ser det, om å tilrettelegge undervisning på en slik måte at alle elevene får best mulig utbytte av den, mens den samtidig ivaretar enkeltelevers behov for tilrettelegging i forhold til personlig og religiøs overbevisning.
Og det er her jeg synes det blir feil å bare peke på muslimers overbevisning og tro. Det finnes mange etnisk norske nordmenn (hva nå det enn måte være) som er elever i norsk skole, som også gjerne skulle ha hatt mulighet til å delta i kjønnsdelt svømmeundervisning. Det er bare det at de ikke har noe "å skylde på". 

I dagens samfunn skal alle være så "ublyge" og sosialiserte, at det å skulle bade sammen med elever av det andre kjønn ikke skal være et problem. Men det er et problem for mange. I dagens samfunn er det også et enormt press på barn og unge når det gjelder kropp og seksualitet (i tillegg til mye annet). Det finnes barn og unge som ikke er tilfreds med kroppen sin, eller som ikke ønsker å vise seg fram for andre. Det finnes barn og unge som gjerne vil lære å svømme, men som unngår svømmeundervisningen fordi de blir eksponert for noe de ikke helt vet hvordan de skal takle. 

Som voksne kan vi sikkert si at "de må heve seg over det", eller "ta seg sammen" eller noe i den retning. Men jeg er ikke så sikker på at det er riktig. Da tramper vi på et ungt menneskes behov for å sette grenser for sin egen kropp. Vi invaderer på en måte deres integritet. Og det synes jeg ikke er riktig. 

Er frigjøringen vi har sett i Vesten bare til det gode? Kanskje vi faktisk kan lære noe av andres holdning til det som har med kropp og grenser for hva man ønsker å dele med andre å gjøre? 
Jeg sier ikke at vi skal gjemme oss bort, eller gjemme jentene våre, eller kle oss i burka alle sammen (fortrinnsvis jenter/kvinner da ...). Jeg sier bare at kanskje kjønnsdelt svømmeundervisning (i ungdomsskolen) ikke er verdens undergang for noen... 
Ved veldig mange skoler, må man uansett dele elevgruppa ved svømmeundervisning. Hva er da problemet med å dele gruppa i gutter/jenter? Hva vil komme til å skje? Kan en av konsekvensene være at flere jenter kommer til å delta i svømmeundervisningen? I stedet for å skulke eller skylde på mensen hver gang. 

Kan det være at denne skolen har funnet ei god løsning på problemet?