Takknemlig uke 44 og 45

Nok en gang kommer det liste for to uker. 

Det har vært litt for mange baller i lufta de siste ukene.

Snart tid for å ta imot og pause spillet?

2881: Legesjekk på jobb - godt tilbud
2882: Når sykepleieren kan ta blodprøver
2883: Klassesettsamling - mulighet for å låne bøker til hele klassen
2884: Ha en mann som gidder å stå opp grytidlig for å kjøre meg ...
2885: ... til personalturen som starter kl. 0600
2886: Ha eget sete på bussen - lydbok på øret 
2887: Enkeltrom med bad
2888: Seminar med David Lega setter ting i perspektiv
2889: Timeout på rommet
2890: Powerwalk med to gode kolleger etter en lang dag med seminarer
2891: Hjemreise
2892: Komme hjem til ferdig pizza
2893: Interessant seminar på en lørdag, som gjør at det tennes noen lys
2894: "Alle sammen"-gudstjeneste
2895: Besøk
2896: Tovede votter
2897: Mulighet til å jobbe hjemmefra, når man må ha ro til å fullføre noe
2898: Positive møter 
2899: Julemesse
2900: Farsdag

Det ser ut til at også kommende uke blir travel, 

så det er bare å puste dypt og la det stå til...

Møte med barn...

De tre siste ukene har jeg hatt praksis på mellomtrinnet, nærmere bestemt på 5. trinn, blant 60 10-åringer. Spennende dager som gjorde mye med meg...

Vi har en innlevering i norsk, som skal leveres i helga, der oppgaven er "Møte med barn". Jeg har forsøkt å sette ord på opplevelsen av å møte barn i et klassesituasjon, i et dikt. Muligens blir dette innleveringen min...

Jeg legger ut diktet her; og tar gjerne imot konstruktive tilbakemeldinger. :-)

Livet består av øyeblikk,

sekunder som seiler forbi

uten å sette spor.

Små blink av hverdag og trivialitet

forsvinner

ut i ingenting

Inntil de glimtene som virkelig utgjør

en forskjell

dukker opp.

Som lyn fra klar himmel.

De momentene som inneholder all verdens betydning.

Når blikk råkes,

de øyeblikkene der to par øyne møtes over

ei bok,

en pult,

tvers over et klasserom.

Øyeblikkene da man ser

og forstår.

Barnets åpne blikk som speiler hele verden.

Hudløs

Målløs

Et skrikende behov for oppmerksomhet

også i taushet.

Sårhet som skjules bak overmot og stolthet.

Det ørlille øyeblikket,

nuet,

den eneste sjansen man får

midt i alle andre øyeblikk,

til å vise at man forstår,

vet,

ønsker å bidra.

Samtidig som man

vet

at dette korte øyeblikket ikke vil være nok.

Det korte glimtet av forståelse

som ikke kan erstatte alle de blunkene som forsvinner forbi i intet,

men som likevel kan bety all verdens forskjell

for den som opplever

forståelse

Barnet

Den voksne

Det skjøre øyeblikket,

møtet mellom to individer;

samspill,

gjensidig respekt og tillit.

Og et ønske om å hjelpe

den svake

som forsøker å være sterk.

Sammen kan man klare alle typer øyeblikk

- små, store, flyktige, håndfaste.