Møte med barn...

De tre siste ukene har jeg hatt praksis på mellomtrinnet, nærmere bestemt på 5. trinn, blant 60 10-åringer. Spennende dager som gjorde mye med meg...

Vi har en innlevering i norsk, som skal leveres i helga, der oppgaven er "Møte med barn". Jeg har forsøkt å sette ord på opplevelsen av å møte barn i et klassesituasjon, i et dikt. Muligens blir dette innleveringen min...

Jeg legger ut diktet her; og tar gjerne imot konstruktive tilbakemeldinger. :-)

Livet består av øyeblikk,

sekunder som seiler forbi

uten å sette spor.

Små blink av hverdag og trivialitet

forsvinner

ut i ingenting

Inntil de glimtene som virkelig utgjør

en forskjell

dukker opp.

Som lyn fra klar himmel.

De momentene som inneholder all verdens betydning.

Når blikk råkes,

de øyeblikkene der to par øyne møtes over

ei bok,

en pult,

tvers over et klasserom.

Øyeblikkene da man ser

og forstår.

Barnets åpne blikk som speiler hele verden.

Hudløs

Målløs

Et skrikende behov for oppmerksomhet

også i taushet.

Sårhet som skjules bak overmot og stolthet.

Det ørlille øyeblikket,

nuet,

den eneste sjansen man får

midt i alle andre øyeblikk,

til å vise at man forstår,

vet,

ønsker å bidra.

Samtidig som man

vet

at dette korte øyeblikket ikke vil være nok.

Det korte glimtet av forståelse

som ikke kan erstatte alle de blunkene som forsvinner forbi i intet,

men som likevel kan bety all verdens forskjell

for den som opplever

forståelse

Barnet

Den voksne

Det skjøre øyeblikket,

møtet mellom to individer;

samspill,

gjensidig respekt og tillit.

Og et ønske om å hjelpe

den svake

som forsøker å være sterk.

Sammen kan man klare alle typer øyeblikk

- små, store, flyktige, håndfaste.