Bøker lest i 2024; januar

Starten på leseåret 2024 har vært bedre enn de foregående. Det skyldes nok at jeg ikke sitter med studier dette året, men kan velge lesestoff ut fra andre kriterier enn "tvang". Som vanlig, spenner valg av bøker for min del over et vidt spekter. I januar ble det alt fra barnebok til absurd postmodernisme. 

Bok #1: Flukten fra vikingene av Torill Thorstad Hauger. 

Barnebok utgitt første gang i 1979. Oppfølger til Røvet av vikinger, og "den andre boka i Torill Thorstad Haugers populære serie fra vikingtiden. Serien har gledet og fascinert barn i 25 år, og er uunnværlig for alle som liker historiske romaner. Kombinasjonen av den spennende fortellingen og den detaljerte beskrivelsen av hvordan livet artet seg for våre forfedre appellerer like mye til barn i dag" (Bokklubben.no).

Omtale fra Bokklubben: Trellebarna Tir og Reim er på flukt fra jarleslekta i Norge og får plass på et skip som stevner mot Island. Tiden på Island blir full av voldsomme hendelser. Mektige slekter kjemper mot hverandre, og en dag blir en av høvdingsønnene funnet med en pil i ryggen. Det er Reim som eier buen pila er skutt med, og han blir tatt til fange. Et trelleliv er ikke mye verdt, det får begge de to trellebarna merke.

Som barn var jeg medlem av Bokklubbens Barn, og denne boka kom derfra, husker jeg. Jeg har fortsatt mange av bøkene jeg fikk den gangen, og jeg tror nok medlemskapet la grunnlaget for lesegleden og leselysten min. Et koselig gjensyn med Tir og Reim, eller Sunniva og Patric som de het den gangen de bodde i Irland. Det er totalt seks bøker i Vikingserien, som Flukten fra vikingene er en del av, men jeg har bare lest de to første. Kanskje det er tid for å lese resten også, nå når jeg har blitt voksen? 😉

Bok #2: Magdalenahuset av Rita Aslesen.

Forlagets omtale: I den søvnige sørlandsbyen Mandal skal det arrangeres jubileum på det vakre godset Risøbank. Lord Salvesens oldebarn, engelske Malina Fraser, er hedersgjest. Hun har lovet å avsløre en familiehemmelighet, men ikke alle er like begeistret for dette. Samtidig får etterforsker Renate Minde i bergenspolitiet en mystisk telefon fra sin gamle tante Magdalena, som bor i Mandal. Den tidligere misjonæren høres skremt ut og ber niesen komme hjem. Hun har noe på hjertet som ikke kan fortelles over telefonen.

Litt mystisk og mørk. Hvem er det som står bak de tingene som skjer rundt Magdalenahuset og følger med på Renate? 

Krim og spenning, utgitt 2018 på Forlagshuset Publica. Lest som e-bok på min Kindle. 

Bok #3: De usynlige av Lone Theils.

Forlagets omtale: Under en ferie i Danmark blir Nora Sand vitne til et drap som viser seg å ha forbindelse til det aller øverste samfunnssjiktet i Storbritannia. Hun kommer på sporet av en gruppe mennesker som ikke skyr noen midler for å dekke over fortidens synder. Mennesker med penger, makt og innflytelse nok til å få ethvert problem til å forsvinne – og for dem blir Nora nettopp et sånt problem. Hennes eneste sjanse er å gjenoppsøke sitt livs verste mareritt.

Spennende krim, som tar for seg et mørkt og vondt tema. 

Krim, utgitt 2022 av Cappelen Damm. Hørt som lydbok via Storytel-appen.

Bok #4: Åpenbart ingen nabo av Joakim Kjørsvik.

Forlagets omtale: Åpenbart ingen nabo er en samling med korte fortellinger. Boken skildrer vanlige mennesker som blir utsatt for uvanlige hendelser. Disse hendelsene lokker frem glemte minner eller åpner nye muligheter. Personene som utgjør dette fantastiske og fantasirike persongalleriet bærer ofte på hemmeligheter de vil, men ikke tør dele med noen av frykt for hvilke forandringer det kan bringe.

Joakim Kjørsviks narrative kortprosa forener magisk realisme med kjølig nordisk humor.

Siden vi skulle få besøk av forfatteren på skolen der jeg jobber, i forbindelse med Den kulturelle skolesekken, måtte jeg bare lese noe av det han har skrevet. Dette er noen litt absurde, og veldig korte fortellinger, der forfatteren leker både med språk og tematikk. Besøket var populært hos elevene, og når elevene ender med å skrive korte fortellinger og tør å få dem opplest, kan ikke norsklæreren være noe annet enn fornøyd heller. 

Utgitt 2008 av Damm. Lest som e-bok i Bookbites-appen. 

Bok #5: Døgnfluedans av Ellen Fjestad.

Omtale: Det er ingen framtid. Det er ingen morgendag. Det er ingen vei ut av det som ble gjort. Historiebøkene blir skrevet av de som vinner krigene, sier de. Men hva med historien om deg og meg? En historie med bare tapere.  Hva var det som egentlig skjedde da Gard døde? Luka må leve videre, men hvordan? Det er ingen hun kan fortelle hemmeligheten til - hemmeligheten bare hun og Gard visste om. Det eneste hun har igjen, er et blåskjær i øynene. Og et arr. Boka fortsetter der forrige bok slapp - fortalt på en like rå og vakker måte.

Jeg leste første bok i trilogien (Sammen skal vi holde himmelen) i fjor, i forbindelse med at forfatteren besøkte skolen gjennom Den kulturelle skolesekken. En forfatter som både formidlet historien, men også hvordan hun jobber med skrivinga. Interessant! At det tok så lang tid før jeg leste bok nummer 2, er mer en tilfeldighet. Skal lese siste bok også, ganske snart. 

Ungdomsroman fra 2015. Oppfølgeren til suksessdebuten Sammen skal vi holde himmelen, som vant Uprisen 2013 og Østfoldungdommens kritikerpris 2014. Lest som e-bok i Bookbites-appen.

Bok #6: Volvo lastvagnar av Erlend Loe. 

Utgitt  2005 av Cappelens Forlag.

Fra bokas bakside: Värmland, Sverige. Skog overalt. En utgammel dame kommer i skade for å mishandle undulatene sine. En like utgammel speider ser på fugler og lengter, Inni dette vesle universet kommer Andreas Doppler gående. 

"Unge mann, sier von Borring, du har problemer. Håndtrykket ditt er dødt. Øynene er vasne. Du trenger hjelp. Jeg vet ikke hva jeg trenger, sier Doppler. Men hjelp høres ut som en begynnelse."

Denne boka har stått i bokhylla mi ganske lenge, på vent. Burde vel egentlig ha vært lest ikke så alt for lenge etter at jeg leste Doppler, men sånn ble det ikke. Hadde glemt den litt, tror jeg, helt til jeg leste et utdrag for elevene i en norsktime. En moderne klassiker der forfatteren henvender seg direkte til leseren, og oppbygging og skrivemåte er typisk postmodernistisk. Finurlig og passe absurd.

 

Bare den andre boka så langt i år som er lest i papirutgave, - og akkurat det er litt for dårlig. Papirbøker gir jo egentlig den beste leseopplevelsen ... 😉

6 av 52 bøker (som er målet for året) lest i januar altså.

Vanskelig å stille disse så forskjellige bøkene opp mot hverandre, men De usynlige er vel den boka som gav meg mest tanker både underveis og i etterkant.