Bøker lest i 2012: # 25

Da har jeg sannelig tråklet gjennom bok nr. 25 dette året. 
"HUNDRE ÅR" av Herbjørg Wassmo.

Bokomtale: Sara Susanne, Elida og Hjørdis - Herbjørg Wassmos oldemor, mormor og mor. Hundre år er romanen om deres liv, om mennene de ville ha eller de mennene de fikk, og om barna de fødte. Det er også historien om ei lita jente som stikker seg vekk på låven for å gjemme seg for han. Hun har en gul blyant som hun spisser med en tollekniv. Den bruker hun til å skrive, og til å overleve. Denne jenta er født i 1942, nøyaktig hundre år etter oldemoren, den sterke Sara Susanne som sto portrett for engelen på altertavlen som i dag befinner seg i Lofotkatedralen. Hundre år beretningen om disse kvinnene, om slitet og savnet, om friheten, og om lengselen etter noe annet.


"Hundre år" har jeg lest på senga de siste dagene, og i kvelds- og nattemørket har disse kvinnene blitt levende for meg. Wassmo skriver så ... malende, og beskriver disse kvinnene og omgivelsene deres slik at man ser det for seg. Man kan leve seg inn i hverdagen deres, tankene deres, - og selv om historien til tre - eller egentlig fire - kvinner flettes inn i hverandre, og det veksles mellom personer og tidsepoker, så er det lett å se sammenhengene, og forskjellene.


Om det er en fordel å ha tilbrakt tid i Nord-Norge, og å ha kjennskap til nordlendingen, for å få med seg alle nyanser, det vet jeg ikke. Men jeg finner at det i hvert fall ikke er noen bakdel. 
Jeg ser for meg mine egne formødre. Ho Beret, som kom fra Vestlandet, og ho Konstanse og ho Reidun. Alle fikk lange liv, og opplevde mangt og mye. Eller ho Inga, som hadde en blind mann, han Jens - men de brødfødde mange unger der ytterst i Lofoten.
Jeg har i grunnen mye å takke dem alle for. Jeg har bare ikke muligheten...


"Hundre år" anbefales! Den er en del av vår historie...