-LIVSRESA-
Vi er noen venninner fra skoledagene som forsøker å treffes hver sommer, og noen ganger til påske eller i romjula også. Selv om det nå har gått 25 år siden vi gikk ut av ungdomsskolen, og 22 år siden vi gikk ut av gymnaset, har vi klart å holde kontakten til en viss grad.
Selv om vi ikke møtes så ofte, og hvert treff kanskje bare varer 2-3 timer, så finner vi alltid tilbake til hverandre under disse korte møtene. Vi oppdaterer hverandre, heier hverandre videre, deler opplevelser og erfaringer, - til vi møtes igjen noen måneder senere.
Disse treffene har ikke blitt mindre viktige med årene. Kanskje de heller får større og større betydning. For selv om vi lever et stykke fra hverandre, og slett ikke deler hverdagene, så er vi uansett en del av hverandres liv. Om enn litt perifert og fjernt.
Vi har vokst opp sammen, og i den perioden av livet som la grunnlaget for resten av våre liv, var vi viktige for hverandre. Vi kan ikke slette, viske ut eller ta bort den rollen vi har spilt i hverandres liv. Og selv om vi kanskje aldri får de nære relasjonene til hverandre igjen, som vi hadde da, vil vi likevel ta vare på den fliken som binder oss sammen. Det er flott å kjenne noen som vet hvem du er og hvor du kommer fra - og kanskje kan de være med på å forme veien videre også.
I dag har jeg truffet to av mine venninner fra skoleårene - og jeg kjenner at jeg er beriket. Takk for at dere fortsatt er dere selv!
Flere Livsreiser kan dere ta del i hos
