Bøker lest i 2017; april

I april leste jeg 5 bøker, 

og det ble lett blanding av en gammel klassiker, en biografi, to serieromanbøker og en nyere, norsk roman. 

Bok #14; Her lå Tirpitz av Ingrid Storholmen
Forlagets omtale: Da slagskipet Tirpitz ble sjøsatt i 1939, var det Europas største, med et mannskap på over 2500. «Ikke noe annet mål kan sammenliknes med det,» skal Churchill ha uttalt i begynnelsen av krigen. Da britiske bombefly senket Tirpitz 12. november 1944 ved Håkøya i Troms, hadde skipet knapt vært i kamp. 971 mann omkom.
Tirpitz lå lenge i Fættenfjorden, ikke langt fra der forfatteren vokste opp. Hver gang familien passerte stedet, sa de voksne: «Her lå Tirpitz.» Et minne som ble utgangspunktet for denne romanen.

Dette er fortellingene til skipets marinegaster og offiserer før, under og etter krigen. Gjennom et kor av stemmer møter vi de som døde og de som vendte hjem. Det er krig, de er tyske okkupanter, men fienden blir her avkledd den vanligste vernedrakten mot identifikasjon: uniformen. 

"Her lå Tirpitz" er en antikrigsroman med uhyggelig aktualitet.

Som norsklærer får man noen opplevelser gratis. I mars hadde en av klassene mine besøk av forfatteren Ingrid Storholmen gjennom Den kulturelle skolesekken, og da var jeg selvfølgelig med på det. Det ble et interessant møte! Vi fikk høre om det omfattende arbeidet med å skrive ei bok som dette, og mange av elevene mine ble inspirert av det hun fortalte.
Som barn hørte også jeg ordene "Her lå Tirpitz", når kjørte forbi i Fættenfjorden, og før besøket, lastet jeg ned boka i Ebib-appen. I boka får leseren noen korte innblikk i livene til tyske soldater, deres familie i Tyskland og nordmenn som levde i nærheten av Tirpitz' skjulesteder, på en troverdig måte. Tidsspennet er fra fra 1939 opp til vår tid, og det gjør at man både får se krigens umiddelbare virkning på mennesker, men også ettervirkningene. Det gjør den til mer enn en historisk roman. Det gjør den aktuell, fordi den tar opp problemstillinger og erfaringer mange kan gjøre seg også i dagens kriger. Jeg vil imidlertid anbefale å lese papirutgaven i boka, for deler av den har en layout og et oppsett som passer inn i fortellingen. Jeg sier ikke mer ... ANBEFALES!


Bok #15; Å leve en drøm av Barack Obama
Fra bokas bakside: I denne usentimentale og gripende selvbiografien, skrevet før hans politiske karriere starter, følger vi en ung mann med svart afrikansk far og hvit amerikansk mor som prøver å finne røttene sine og stake ut en kurs for resten av livet. 

Det står mye mer på baksiden av boka, men jeg vet ikke helt om det som står der stemmer over ens med det inntrykket jeg sitter igjen med. Barack Obama forteller sin historie, fra han er liten gutt, som vokser opp uten at han egentlig kjenner faren sin. Han hører mange fortellinger fra moren og besteforeldrene, men faren er totalt fraværende til et første og eneste møte da Barack er ca. 10 år. De holder kontakten etter det, til en viss grad, men før Barack får reist til Kenya for å treffe faren, får han en telefon om at faren hans er blitt drept i en bilulykke. 

Den delen av boka som kanskje fascinerer meg mest, er når han beskriver hvordan han blir med i arbeidet som grasrotorganisator i de fattige, svarte bydelene i Chicago. Hans engasjement for å bedre levevilkårene for de svarte, viser en målrettet mann, som også søker etter svar. Han ønsker å finne ut av hva slags arv han bærer med seg fra faren, og fra Kenya. Når han til slutt reiser dit og treffer familien sin der, finner han identiteten han har vært på jakt etter. Og besøket i Kenya er på mange måter en ny start, men også en fortsettelse av arbeidet han allerede har påbegynt blant de svakeste i det amerikanske samfunnet.
ANBEFALES!


Bok #16; Sønnavind 84 - Sorgens sang av Frid Ingulstad
Fra bokas bakside: Johan har tødd kraftig opp etter at Eva begynte å arbeide i verkstedet hans. Elise prøver å glede seg med ham, men inni seg kjemper hun mot sjalusien. Elvira og Ragnhild er i sorg, og de flytter inn i verksmesterboligen. Selv om det blir trangt, er Elise glad for at hun kan hjelpe dem i den tunge tiden.

Grei avveksling innimellom Falkberget og andre seriøse bøker. ANBEFALES som underholdning!


Bok #17; Christianus Sextus - Tårnvekteren av Johan Falkberget
I omtaler av boka trekkes Erns-Ola, som er tårnvekter i kirka på Røros, fram, men han spiller egentlig ikke en særlig stor rolle. Det utnevnes i stedet en ny tårnvekter helt mot slutten av boka, og dette er nok minst like viktig. Den hendelsen setter også på mange måter et punktum for hele trilogien. 
I Tårnvekteren samles noen tråder fra de to foregående bøkene, men leseren får ikke bare endelige svar, f.eks. på hvordan det går med bergløytnant Dopp og hans frue og om han noensinne får oppreisning for funnet av Christianus Sextus - for ikke å glemme Peder Rugelsjø? Og hvordan går det med Jöns og Dråka? Brodde og Gölin får det i hvert fall bedre, og det er jo en "trøst". 

Christianus Sextus er ikke så lett å forstå seg på. Den har så mange lag. I Tårnvekteren drøfter Falkberget synd og nåde, og om man kan gjøre seg fortjent til sistnevnte. Presten Abildgård viser i hvert fall hjertelag i møte med "uektefødte" barn, og det han sier til dem, virker forløsende også for Dråka. 

Christianus Sextus kan anbefales til dem som har god tid til å lese og grunne, og som kan ta et dypdykk. 


Bok #18; Sønnavind 85 - Sensommer av Frid Ingulstad
Fra boks bakside: Elise får overraskende besøk av en slektning fra Ulefoss, og hun får vite nye ting om familien sin. Men noen hemmeligheter burde kanskje fått ligge i fred. Ragnhild har kjærlighetssorg og er i et vekslende humør. Sensommeren er varm, og det blir mange badeturer. Også Elise og John drar til en badeplass for å nyte varmen.  

Underholdning!

En allsidig lesemåned altså. 

Det var greit med litt lett lesestoff mot slutten av måneden, med Sønnavind. 

Alle de tre andre bøkene krevde mer tankevirksomhet, og jeg er glad for at jeg har lest dem.

Det å tenke og grunne over ei bok, er noe av det som gir lesing verdi 😌