Da er jeg ferdig med bok nr. 15 i år; La den rette komme inn av John Ajvide Lindqvist.
Dette er den siste pensumboka dette semesteret. Det vil si; det er egentlig filmen som er pensum. Jeg har den liggende, så det er bare å plukke den fram og se den, - men etter å ha lest boka er jeg litt usikker på om jeg vil.
Tror i hvert fall det er best å se den på dagtid... Det er litt mye blod og gørr, og bildene jeg har dannet meg i hodet er i grunnen tilstrekkelig. Ikke det at den er så nifs og skummel, boka altså, men jeg vet at de virkemidlene som er tilgjengelige gjerne blir brukt i en film...
Boka handler om Oscar som blir mobbet, om en gjeng fylliker som strever for et meningsfylt liv, om tøffe ungdommer - som er tøffe så lenge de er flere sammen, om Håkan som gjør alt som står i hans makt for å hjelpe den han elsker. Eli. Ei jente med spesielle behov. Eller er hun ei jente?
På bokas bakside står det:
"... en bok det er umulig å legge fra seg. La den rette komme inn vil hindre landets nattevakter fra å ta seg tid til å gå på do, vil få pendlerne til å gå av på feil stasjon og flypassasjerer til å glede seg over forsinkelser. Og når man før har nådd siste side sitter man igjen med den herlige, prikkende følelsen man bare får av en blodfersk forelskelse eller en riktig leseverdig bok. Og skuffelsen over at den ikke var lengre."
Etter min oppfatning stemmer det ikke helt... Ei bok på 520 sider bør ha et snev av spenning før side 450. Det blir litt for mye av det gode, ganske enkelt. Langdrygt og bittelitt kjedelig faktisk. Om det er aldri så mye drap og blod.
Mulig jeg ikke er i målgruppa; denne hadde kanskje passet bedre for Twilight-elskere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok en tur innom bloggen min, og en kommentar fra deg betyr mye. Blogging er ikke det samme uten kommentarer... :-)