Sorgenfri...

Fredagen er godt i gang! Om alt går som planlagt, er dette den siste fredagen som uvirksom AAP-mottaker. Fra tirsdag er jeg forhåpentligvis student, med NAVs velsignelse. Saksbehandleren min på NAV begynner på jobb etter ferien på mandag, og da skal jeg ringe ham. Satser på at alt ordner seg da. Men jeg innrømmer det gjerne; det er litt slitsomt å ikke vite om alt blir greit, med studiestart så nært. 
Alle jeg snakker med oppmuntrer meg, og er sikre på at alt går i orden. Egentlig tror jo jeg også det, men det sitter en bitteliten tagg av tvil og usikkerhet der. Setter de seg på bakbeina på grunn av min egenrådige måte å ta avgjørelser på? Jeg burde vel stått der inne på NAV med lua i handa og tryglet og bedt om hjelp...
Hadde jeg ikke vært økonomisk avhengig av at de blir med på leken, hadde ikke dette vært så farlig. Men med et bidrag på 1100 kroner i måneden fra Lånekassen, lar det seg ikke gjennomføre uten bistand fra NAV. Jeg er ikke så heldig at jeg kan leve på oppsparte midler i 4 år. Ikke har jeg noen rik onkel i Amerika heller. ;-)
Jeg liker ikke å bekymre meg,- for det er som oftest bortkastet tid og energi å gå rundt å se for seg alle verst tenkelige scenarier. Jeg liker å tro at ting som oftest ordner seg. Det ønsker jeg å gjøre nå også. Leve sorgløst og bekymringsfritt. I dag vil jeg holde fast på tanken om at ting ordner seg for snille jenter. Jeg vil være sorgenfri.

Som de kongelige i Preussen... Fredrik den store var så bekymringsløs at han bygde et slott i Potsdam, som han ganske enkelt kalte Sans Souci,- som kan oversettes til "Sorgenfri".