Bøker lest i 2019; #47

Bok #47 i 2019

ble

Huset med den blinde glassveranda

av

Herbjørg Wassmo

Omtale: "Hun var Tora. Det var ingen rå med det." Tora. I puberteten. 

Tora "tyskerungen". 

Tora i Tusenhjemmet. 

Tora i Farligheten. 

Tora i Drømmen. 

Tora i Virkeligheten. 

Hennes ytre virkelighet er et fiskevær i Nord-Norge. Den er også Tusenhjemmet som huser et mangfold av skjebner, en verden i seg selv. Her bor Tora sammen med moren og stefaren, den alkoholiserte og brutale Henrik. Toras mor var "tyskertøs", hun ble glad i en av dem. Tora er frukten av denne forbudte kjærligheten. 

Dette var Herbjørg Wassmos første roman, utgitt første gang i 1981, og den første boka i trilogien om Tora. Jeg tror jeg leste Tora-bøkene en gang i ungdommen, men jeg husket ikke lenger alle detaljene. De siste årene har jeg lest nyere bøker av Wassmo, og liker hennes måte å skrive på. Nå var tiden inne til å begynne på bøkene om Tora (på nytt), og de er vel verdt å bruke tid på. 

Her snakker vi ikke om "feel good", men om en tøff oppvekst og vanskelige kår. Styrken er ektheten og troverdigheten i historien. Selv om dette er skjønnlitteratur, oppdiktet, så kan dette ha skjedd. Som Tora tenker etter å ha funnet gleden i å lese: "Til sist skjønte hun at om en skulle skrive bøker om folk som virkelig lever, så kan det ikke bli noe annet enn nettopp: grimt!" For at noe skal oppleves som sant, må det også være "grimt nok".

Selv om boka er noen år gammel, og temaet "tyskertøs" og "tyskerunge" kan oppleves som utdatert i 2019, finnes det livsvisdom og reelle problemstillinger også for dagen i dag. ANBEFALES!

Dette er den tredje norske romanen av ikke helt ny dato, som jeg leser i år.