Jeg observerer at den fikk Kritikerprisen i 2000. Forstår jeg det? ... Ikke helt.
Bak på boka står det: Flommen er ingen lystreise, det er tidvis vond lesning(enig), men det er en udelt litterær nytelse(ikke fullt så enig).
Det påstås at dette er realistisk fortellerkunst på sitt aller beste, mesterlig i sin menneskeskildring, sannferdig som fortelling og ekte som kunst...
Store ord, vil jeg si.
Videre sies det at Halberg er en slags frontfigur innenfor retningen "skitten realisme".
Vel. Er realitetene virkelig så groskitne, sånn egentlig...?
"Jeg ga opp. En gang hadde jeg prøvd å bruke ordet dialog for Hugo. Da satte han opp en mine som om jeg hadde spyttet på han. Dette var mannen som reiste mellom gårdene med revolver, gevær og slaktepistol, og som satte revolveren eller geværløpet mot hodene til dyr som hadde brukket beina eller lå på siden med oppblåst mage; syke og skadde kuer, okser, sauer og kalver. Jeg hadde tenkt mange ganger at han bar på noe ingen andre visste om. Jeg hadde grublet på hva det kunne være, men var ikke så sikker på om jeg ville vite det."
To fortellerstemmer virker forvirrende. Historien er dyster og trist. På et vis uten håp... Jeg vet ikke helt om jeg liker det. Som ungdomsbok kan man si at den i hvert fall ikke gir falske forhåpninger om et problemfritt liv... Det kan godt være at den er godt skrevet, og at skitten-realisme er noe fint, men den når ikke inn til meg. Dessverre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok en tur innom bloggen min, og en kommentar fra deg betyr mye. Blogging er ikke det samme uten kommentarer... :-)