Bok nr. 26 i år har jeg holdt på med lenge. Jeg hadde den lenge stående i bokhylla før jeg begynte på den. Da gledet jeg meg til å ta fatt på en lett, underholdende "feelgood"-roman av godt Marian Keyes-merke; "De Desperates Café".
Katherine, Fintan og Tara vokste opp i en irsk småby og har være bestevenner siden skoledagene, da de jogget rundt i rosa trikot og leggvarmere og digget Duran Duran. Nå bor de i London, men sliter fortsatt med å finne stilen.
Den var ikke helt som jeg hadde tenkt, og jeg slet med å finne inspirasjon til å fortsette lesingen til å begynne med. De desperate var litt for desperate der i starten.
Men så er det noe med at jeg hater å ikke lese ferdig bøker jeg begynner på. I dette tilfellet var det riktig, for boka tok seg opp. Når hovedpersonene går gjennom livsforvandlende hendelser, og det blir fortalt slik at man kan tro på det, løfter det opplevelsen av boka også.
Uansett... Denne boka er nok ingen favoritt. Jeg er snarere litt skuffet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok en tur innom bloggen min, og en kommentar fra deg betyr mye. Blogging er ikke det samme uten kommentarer... :-)