Et annerledes boktema!

Nå er det noen uker siden jeg deltok på Anettes Boktema. Det har liksom ikke blitt sånn. Sist torsdag la hun ut et litt annerledes boktema, som jeg hadde lyst til å være med på, men tiden har ikke strukket til. Ikke før nå. Men det er jo noe som heter "bedre sent, enn aldri". :-)


Anettes eneste krav til innlegget denne uka, er at det er bokrelatert, og det skal det bli.


Saken er den, at jeg har vært glad i å lese nesten like lenge som jeg kan huske. Helt sikkert så lenge jeg har kunnet lese. Før jeg lærte den kunsten selv, elsket jeg å bli lest for. Mamma er av dem som virkelig kan lese høyt, og historiene ble så levende. Jeg kunne se alt for meg. 
Det er en av fordelene med å lese bøker, uten bilder,- for man kan skape sine egne bilder. Historien trer fram og man kan se det hele for seg. Jeg elsker det.


Jeg var medlem av en bokklubb allerede som barn, og mange av bøkene jeg fikk da har jeg fremdeles. Ennå hender det faktisk at jeg finner fram noen av disse bøkene og leser dem på nytt. Stemningen fra barneårene kan fortsatt gripe meg. 

Forrige uke fant jeg fram en gammel Frøken Detektiv-bok. Den har tilbrakt noen år hos min bestemor, og mamma fant den da de ryddet i sakene hennes etter begravelsen i fjor. Boka har nok blitt liggende igjen hos henne etter en av mine ferieopphold der i barndommen. Det ble et hyggelig møte med en av barndommens store helter. Den litterære opplevelsen var nok ikke så stor, men minnene strømmet på. 


Da jeg snudde denne boka, og tok en titt på baksiden, oppdaget jeg noe jeg hadde glemt fantes; sammendrag fra Lykkebarna-bøkene... Bobsey-barna husket jeg, men Lykkebarna - de hadde jeg glemt.


Det er nesten så jeg blir nødt til å ta en tur hjem til foreldrene mine, og lete på kvisten etter flere glemte bøker. For det finnes sikkert flere enn dem jeg allerede har stående i bokhylla mi. Glemte skatter, som venter på å bli gjenoppdaget. 


Bøker åpnet dørene til nye verdener da jeg var barn, og i voksen alder er det å lese bøker det mest egoistiske jeg foretar meg. Da kan jeg stenge alt annet ute og leve meg inn i en annen verden. Jeg elsker det!

Flere bokrelaterte innlegg finner du hos Anette