lørdag 2. april 2016

Bøker lest i 2016; Mars

Det så ikke ut til at jeg skulle få lest så mange bøker i mars,
men det ble faktisk 5.


De fem bøkene er: 


Bok #16; Vingebelastning av Helga Flatland
Mer om boka: Andreas på 30 år er tilsynelatende en representant for de unge og vellykkede i Oslo anno 2014. Han tilhører en generasjon som er blitt fortalt at de kan bli akkurat hva de vil, velge hva de vil, og gjøre hva de vil. Andreas har også fått alt han forestilte seg at han skulle få - han har egen leilighet, jobber i et anerkjent kommunikasjonsbyrå og er samboer med Hanna som jobber i NRK. Noe er likevel feil, han er ikke så lykkelig som han burde vært.Når Andreas blir utsatt for en ulykke og mer eller mindre tilfeldig fanges opp av det psykiatriske helsevesenet, får han raskt en lettere psykisk diagnose. Han blir sykemeldt og han omfavner den nye livsstilen som en mulighet. Samtidig blir alle hans mellommenneskelige relasjoner satt på prøve idet han går inn for å finne «svarene». 

Helga Flatland beskriver det dypt menneskelige og noe av det spesielle både ved dagens generasjon og de problemene mange kan kjenne på. Boka bærer preg av forståelse og innsikt i psyke og relasjoner.
Den første norske romanen i år, av nyere dato.


Bok #17; Alt det som lå meg på hjertet av Levi Henriksen.
Mer om boka: En kvinnelig prest holder på å miste troen under julegudstjenesten, en fallert musiker kler seg ut som nisse for å glede barnet til en kvinne han knapt kjenner, en gutt savner en mor så sårt at han på julaften forsøker å spleise faren med det kvinnelige postbudet. Alt det som lå meg på hjertet er en ny samling med julenoveller fra Levi Henriksen. Bare mjuke pakker under treet, som var Henriksens forrige samling julefortellinger, ble mottatt med unison begeistring da den kom i 2005, og blir nå filmatisert. Disse nye fortellingene fører oss nok en gang i kontakt med hverdagsskjebner i et skogslandskap, mens snøen faller og mennesker trår et skritt nærmere hverandre.

Kanskje litt "merkelig" å lese julefortellinger i påska, men denne var egentlig bestilt på biblioteket tidligere, og sist jeg var innom dem, ble den tatt fram fra under disken - med spørsmål om jeg fortsatt var interessert. Først tenkte jeg at den fikk vente, men Levi Henriksen byr alltid på gode leseopplevelser, så den fikk bli med hjem. Jeg angrer ikke. Hans fortellinger om virkelighetstro og ekte mennesker, med reelle utfordringer mange kan kjenne seg igjen i, passer alltid inn. Om du ikke har lest noen av hans fortellinger, er det tid for å prøve. ANBEFALES!
Årets andre novellesamling.


Bok #18; Malala av Malala Yousafsai, sammen med Patricia McCormick.
Malala Yousafsai var bare ti år gammel da Taliban tok kontroll over området der hun bodde. De sa at musikk var forbudt. De sa kvinner ikke fikk lov til å gå på markedet. De sa jenter ikke kunne gå på skolen. Malala vokste opp i et tidligere fredelig område av Pakistan som ble forvandlet av terrorisme, og hun lærte at hun måtte kjempe for det hun tror på. Og da kjempet hun for sin rett til utdanning. Den 9. oktober i 2012 mistet hun nesten livet på grunn av den kampen: Hun ble skutt på kloss hold mens hun satt på bussen hjem fra skolen. Ingen trodde hun skulle overleve. Nå er hun et internasjonalt symbol på fredelig protest, og den yngste noensinne som er tildelt Nobels fredspris.

Som det står i omtalen av boka, vil hennes imponerende historie åpne leserens øyne for en annen virkelighet og få en til å tro på håp, sannhet, mirakler og muligheten for at én person - én ung person - kan gi inspirasjon til endring i lokalsamfunnet og utenfor. 
Jeg har beundret Malala lenge, og det å lese hennes historie får meg til å beundre henne enda mer. Hun er et bemerkelsesverdig ungt menneske som virkelig står opp for det hun tror på, utrettelig og sterkt.
Biografi - versjon for unge


Bok #19; Brobyggerne av Jan Guillou
Starten på historien om brødrene Lauritzen og "Det store århundret".
Om boka: Etter at både faren og onkelen deres omkommer på havet, må tre brødre fra Osterøy på Vestlandet reise inn til Bergen for å forsørge familien. De tre små repslagerlærlingene viser seg å være uvanlig teknisk begavet og ved hjelp av bergenske velgjørere blir brødrene utdannet jernbane- og brobyggere ved universitetet i Dresden. Planen er at de skal tilbake til Norge for å bidra til det mest storartede norske ingeniørprosjektet noensinne - byggingen av jernbane mellom Oslo og Bergen. Men kjærligheten vender om på alt. 
Den ene broren flykter, bedratt og skamfull, til tysk Øst-Afrika. Den andre broren flykter også på grunn av kjærligheten, han ender i London. Bare Lauritz, den eldste, vender tilbake til Norge. Som takk for utdanningen slutter han seg til jernbanebyggingen på Hardangervidda. I det nye århundret var fremtidsoptimismen stor. Med teknikkens gjennombrudd skulle alle kriger være utryddet. Lite ante man om at verden sto overfor det blodigste og mest dramatiske århundret noensinne.

Interessant og spennende. Noen har uttrykt at boka er langdryg - og jeg har holdt på lenge med denne første boka (mest fordi jeg har den på e-bok, og da leser jeg bare før jeg legger meg til å sove på kvelden) - men den er ikke kjedelig-langdryg. Historien er omfattende og detaljrik, og jeg likte den! Jeg liker den så godt at jeg bare er nødt til å lese resten av bøkene i serien. I skrivende stund er jeg i gang med bok 2, også som e-bok, på svensk (selv om far er fransk og mor er norsk, så er jo Jan Guillou svensk statsborger)
Lest som e-bok; årets tredje.


Bok #20; Gravstille av Arnaldur Indridason

Det hele begynner med en barnebursdag. Beinet toåringen på gulvet sitter og gnager på er ikke en kotelett, men en del av et menneskeskjelett. Beinet kommer fra en byggetomt like ved. Politiet blir tilkalt, og finner minst ett skjelett begravd på tomta. En analyse slår fast at beina er omkring 50 år gamle. Dermed får ikke saken noen prioritet hos politiet, den overlates til arkeologene.
Men Erlendur, etterforskeren fra Myren, greier ikke å slippe tanken på hva som hendte den gangen. Noe med måten skjelettet ligger på, med den ene hånden som strekker seg opp mot jordoverflaten, får ham til å tro at den som ble begravd der var i live da det skjedde. Denne tanken skaper et raseri og en avmakt i ham som gjør ham fast bestemt på å finne ut av dette mysteriet.

Jeg kjøpte to bøker av Indridason på salg for et par år siden, og jeg var ikke klar over at jeg leste den boka som kom ut sist først. Det gjorde at jeg kjente til noe av Erlendurs historie da jeg begynte på denne boka. Det gjorde egentlig ikke så mye, bøkene kan gjerne leses frittstående, selv om det kanskje hadde vært en fordel å få den overordnede historien i rekkefølge. Jeg har i hvert fall funnet at islandsk krim er spennende, og forfatteren har skrevet flere bøker som jeg gjerne vil ha med meg. De vil bli lest kronologisk...

Fin oppvarming for turen til Island om et par uker. :-)


April er her, og jeg holder på med to bøker i skrivende stund.
Ha en god lesemåned!

mandag 21. mars 2016

Bøker lest i 2016; Februar

Jeg leste 7 bøker i februar, 
så i løpet av de to første månedene av 2016 
har det blitt 15 bøker.



Februar-bøkene ble: 


Bok #9; Surt sa räven om rabarberna av Karin Brunk Holmqvist. Handlinga er igjen lagt til Österlen i Skåne, som i de andre bøkene av Brunk Holmqvist. For en som gjerne ferierer i de traktene er det ekstra morsomt når man kjenner seg igjen i stedene som blir beskrevet. Boka handler om Berta og Gunnar og vennene deres Hjördis og Konrad. Berta og Gunnar har skaffet seg en kolonihage i Simrishamn, og vennene har hagen ved siden av. Samtidig som Berta og Hjördis lar venneskapet vokse gjennom hageplanlegging, saftstunder og hemmelige planer, roter Gunnar seg inn i et nett av løgner og pinlige hendelser. Alt fordi han ville gi sin kjære Berta en blomsterbukett. 
Jeg leste boka på svensk - den første svenske i år.


Bok #10; Fjellet av Arnaldur Indridason. En iskald høstkveld blir en kvinne funnet død. Hun har hengt seg i sommerhuset sitt. María hadde aldri kommet over morens dødsfall for to år siden, og hadde vært plaget av depresjoner. Alt tyder på at hun har tatt sitt eget liv. Men Erlendur klarer ikke å slå seg til ro med denne konklusjonen. På eget initiativ begynner han å grave i saken. Parallelt jobber han med to gamle forsvinningssaker, også dette er uoffisiell etterforskning. Samtidig som han nøster opp fortidige tråder i ofrenes liv, blir han konfrontert med det som er uoppgjort i sin egen tilværelse - og de store spørsmålene om liv, død og tro. 
Mitt første møte med islandsk krim - og det frister til gjentakelse. Spennende historie og interessant hovedperson. Anbefales.


Bok #11; Hodejegerne av Jo Nesbø. Denne lånte jeg på biblioteket med tanke på bruk i skolen; for å sammenligne bok og film, adaptasjonsanalyse, men den måtte vike for Levi Henriksen. Siden det strider litt mot min natur å levere igjen ei bok uten å ha lest den, måtte jeg bare. Jeg er dessverre ingen stor Jo Nesbø-fan, og det er sikkert mange som ikke forstår seg på meg, men ... bøkene er spennende. Det er ikke det. Det er bare at det blir litt for mye, liksom. Det er ikke måte på hva hovedpersonen må gjennomgå av farer, før det endelig løser seg. Alt oppleves så overdrevent at jeg sliter med å se for meg at det kan ha skjedd. 
Kort fortalt om handlinga: Handlingen foregår rundt Roger_Brown. Han er hodejeger, men har en jobb på siden. Hans kone, Diana har et kunstgalleri. Der treffer Roger det han tror er den perfekte mann for en ledig stilling. Snart finner han ut at mannen har et etterlengtet og verdifullt maleri. Roger finner ut at han vil stjele dette maleriet. Men da han stjeler maleriet av Clas Greve som han heter så finner han mobiltelefonen til sin kone, Diana, i leiligheten til Clas Greve og det er da mysteriet starter.



Bok #12, 13 og 14; Tre søstre 43 - Ødelagt, 44 - Nye bekjentskaper og 45 - I beste mening av Bente Pedersen. Ren underholdning, og serieroman 3, 4 og 5 i år.


Bok #15; To kill a mockinbird av Harper Lee. Kort om boka: Historien fortelles fra et barns perspektiv. Guttejenta Scout (egentlig Jean Louise) er syv år gammel når historien begynner, og de to andre hovedpersonene er den fire år eldre broren Jem og barndomsvennen Dill, som er på Scouts alder. Moren er død, og barna oppdras av faren, Atticus Finch, en respektert advokat i den lille byen Maycomb et sted i Alabama. 
Varsomt og lekende, slik barn opplever magiske somre og kjedelige skoledager, beveger dannelsesromanen seg mot sin kjerne: En svart landarbeider skal for retten, tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne. Atticus Finch er oppnevnt til hans forsvarer. Gjennom barna opplever vi hvordan familien stigmatiseres av rettssaken og av trusler om lynsjing. Dette var en tid da ordet "nigger" var gangbart i rettssalen, og svarte måtte lystre når de ble tiltalt som "boy". Det retten skal ta stilling til, er mye mer komplisert enn om vitneforklaringer stemmer eller ikke. 
Jeg hørte boka som lydbok, på sørstats-amerikansk, - og det var ei utfordring til å begynne med, men etter hvert ble det lettere. Siden handlinga foregår i sørstatene, fikk jeg et troverdig og autentisk inntrykk, og jeg er glad jeg hørte den som lydbok. Mens jeg leste bestilte jeg boka i papirutgave på nettet, på norsk, fordi jeg ikke kunne si meg ferdig med denne boka etter å ha lyttet til den. Historien krever å bli tatt opp igjen, til å bli lest og grunnet på, og det akter jeg å gjøre.


To kill a mockinbird var absolutt februars beste leseopplevelse, og for så vidt den beste så langt i 2016. Anbefales på det varmeste!

mandag 22. februar 2016

Bøker lest i 2016; Januar

I 2015 har jeg vært dårlig til å skrive om bøkene etter hvert som jeg har lest dem. Det resulterer for eksempel, som i dag, i 3 innlegg om bøker jeg leste på slutten av året, altså for to måneder siden.
Så nå vil jeg i stedet forsøke å skrive om bøkene jeg har lest for hver måned, som et slags samleinnlegg. :-) Tiden får vise om det fungerer.
Jeg begynner i hvert fall med januar 
- da leste jeg 8 bøker.



De 8 bøkene er:
Fasandreperne av Jussi Adler-Olsen; "ryselig" god, dansk krim. En skikkelig pageturner som anbefales for de som liker spenning - men kanskje ikke for sarte sjeler.

Dikt og fanteri av Mange Larsen er ei varm og fin diktsamling, skrevet av en mann med mye livsvisdom. De eldste diktene er fra 50-tallet, men sannelig har de mye å si til mennesker av i dag også. Jeg brukte ett av diktene i en analyseoppgave på vg3 i januar, og når tøffe gutter forteller at de blir truffet midt i hjertet av et dikt - de som egentlig ikke liker dikt - da har forfatteren nådd fram med budskapet sitt, tenker jeg. 

Nær nok av Erna Osland er ei novellesamling for ungdom, skrevet på nynorsk. Alle novellene handler om hvordan unge mennesker er bundet til foreldre og venner, samtidig som de vil leve selvstendige liv. Brukte ei av novellene i en analyseoppgave på vg3, og den falt i smak blant ungdommene der. Anbefales for både unge og foreldre med ungdom i huset.

Halvgudene 2 og 3 (Svart regn og Arven etter Maél) av Mari Moen Holsve, er del av trilogien om trillingene Dina, Balder og Thea som er halvguder fra det mystiske øyriket Tiladnen. Norsk fantasy for barn og ungdom, som jeg kom over mer ved en tilfeldighet. Anbefales fra 10-12-åringer, men bøkene har også litt å si til voksne med et åpent sinn.

Sønnavind 77 og 78 (Redningsmannen og Glimt av håp) av Frid Ingulstad, er underholdning og avslapping i god forening. Anbefales når du vil koble av og kanskje drømme deg bort fra hverdagen.

Botticellis hemmelighet av Marina Fiorato blander nok en del klisjeer; kjærlighet mellom ei hore og en munk, og problemer de må gjennomgå, ikke bare for å få hverandre, men også for å løse mysteriet rundt et kjent maleri. Her møter vi både ukjente og kjente karakterer fra 1400-tallets Italia, og noe av det historiske stemmer nok. En liten murstein av ei bok, men forholdsvis lettlest. 


Det var bøkene fra januar. 
Favoritten denne måneden er nok Dikt og fanteri
for den byr på opplevelser både mens den leses, 
og gjennom ettertanke...

Bøker lest i 2015; #57

Bok #57 i 2015
ble
HALVGUDENE
av Mari Moen Holsve


Forlagets omtale: En dag blir livet brått snudd på hodet for trillingene Dina, Balder og Thea. Fra en monoton skolehverdag kastes de hodestups ut i en fremmed verden hvor ingenting er som det synes. Ikke engang trillingene selv!

Med dramatikk, ukjente farer og en god dose humor får vi her begynnelsen på en fantasyhistorie som inneholder både det kjente, det spennende, episke, overnaturlige og herlig uforutsigbare. 


  
Jeg kom egentlig over boka ved en tilfeldighet mens jeg lette på Storytel etter nyere barne- og ungdomsbøker. Siden omtalen virket lovende og jeg manglet noen barne- og ungdomsbøker på leselista mi for 2015, fant jeg ut at jeg skulle gi den en sjanse. Fra før av har jeg lite erfaring med norsk fantasy - og for så vidt med fantasy-sjangeren generelt. Det er ikke den type bøker jeg har lest mest av, selv om det har blitt noen. 


  
Ved siden av å være bra lesestoff for de eldste barna/yngste ungdommene, har den faktisk ett og annet å si til mer voksne lesere. Jeg fant noen gullkorn. 
For eksempel i kapittel XIV(14)- Ramne:
 "Forbundet er de onde, og vi er de snille. Eller hva?" (...) "Nå skal dere høre på meg et øyeblikk," sa han rolig. "Det dere må huske på, er at folk av Forbundet ikke er onde, den slags eksisterer kun i eventyr. Ingen er onde, og ved å si sånt, selv om fienden, er man ett skritt nærmere å bli som dem. Dette er mennesker, vanlige, hverdagslige mennesker, som har en helt annen virkelighetsoppfatning enn oss, og som følge av dette mener og gjør ting vi ikke kunne tenke oss i våre villeste fantasier. Men ved å kalle dette ondskap, mørkets makter og så videre, ved å kompromissløst hate det, forkaster vi muligheten av at de kan forandre seg og bli bedre personer."

På mange måter tar boka for seg ulike utfordringer og problemstillinger som unge i dag kan kjenne seg igjen i og forstå. Selv om handlinga er lagt til en annen virkelighet er emnene som tas opp aktuelle og reelle. Boka er den første i en trilogi. Jeg har lastet ned de to siste også, og er godt i gang med nr. 2.

Jeg anbefaler boka, for barn fra 10-12 år opp til voksne med evne til å tenke litt annerledes. :-)

Bøker lest i 2015; #56

Bok #56 i 2015
ble
FRA KRISTIANIABOHEMEN, bind 1
av
Hans Jæger

Fra Kristiania-Bohêmen ble utgitt 11. desember 1885 og beslaglagt samme dag. Jæger ble av Høyesterett idømt 60 dagers fengsel for «blasfemi og krænkelse af blufærdighed og sædelighed».


Jæger mistet også stillingen som stortingsstenograf. Det var ikke så mye «pornografien» som medførte at boken ble inndradd, men snarere persongalleriet i boken. Jæger brukte levende modeller, og flere var lett gjenkjennelige. Kristiania var en liten by og forholdene var gjennomsiktige. Bohemen var ikke en entydig «klasse», men et konglomerat av livsinnstillinger og filosofi.

Jæger tok seg retten til å skrive inngående om mennesker som levde, og som han kjente, og det som kanskje skapte den største debatten i samtiden, var nettopp det. Mange vendte ham ryggen etter at boka ble utgitt, fordi de mente at han hadde gått for langt i å skildre noen av sine venner, og deres sørgelige endelikt. Han ble blant annet beskyldt for å ha drevet en av dem til selvmord. D

I dag kan vi kanskje undre oss over hva det var som gjorde at boka ble inndratt og forbudt - dagens samfunn ser litt annerledes ut enn det gjorde den gang, og vi har nok tøyd strikken mange ganger i forhold til hva som ble sett på som akseptabelt da.
Samtidig kan vi kanskje ha godt av å lese boka, med de historiske fakta rundt den i bakhodet. 


Foretar vi oss ting i dagens samfunn, skriftlig og i full offentlighet, som kan være med på å ødelegge noens liv og rykte?