Da er jeg ferdig med mursteinen på nesten 1000 sider - den russiske klassikeren ble den 28. boka jeg leste i 2013;
Anna Karenina
av Lev Tolstoj
Jeg begynte på den da jeg var ferdig med siste eksamen, 4. juni, så jeg har holdt på ei stund, for å si det sånn.
Nå er jo ikke dette akkurat ei bok man skummer igjennom og leser kjapt.
Det er tross alt snakk om russisk drama, fra 1877, og språket er preget av det. Sammen med en dramatisk kjærlighetshistorie blir vi kjent med russisk historie og filosofiske strømninger i den tida den ble skrevet.
Spennende! :-)
Fra bokas bakside:
Det er den sosialt respektable og vakre Anna Karenina historien kretser om. Hun bryter sitt ekteskap og forlater sitt barn da hun møter den store kjærligheten i den flotte offiseren Vronskij. Men hos Tolstoj viser ikke denne kjærligheten seg som noe varmt og vedvarende. Snarere skildres den som en skjebnesvanger sykdom som plutselig slår ned og rammer menneskers vilje.
Anna Karenina er slik sett en mørk roman, men like fullt byr den på strålende scener, fylt av livslyst, skjønnhet og dramatikk.
Parallelt med Annas historie, går historien om Kitty og Levin. Deres kjærlighet og forhold er ganske annerledes enn Anna og Vronskijs.
Helt til slutt i romanen gjør Levin seg noen betraktninger, som jeg tør påstå det går an å kjenne seg igjen i også i dag, 136 år etter.
"Jeg kommer til å bli sint på Ivan kusk akkurat som før, kommer til å diskutere, kommer til å si hva jeg mener på upassende steder, akkurat som før kommer det til å være en mur mellom det aller helligste i sjelen min og andre mennesker, endog min egen hustru, akkurat som før kommer jeg til å gi henne skylden for min engstelse for siden å angre det, akkurat som før vil jeg ikke kunne forstå med fornuften hvorfor jeg ber - men be allikevel - men nå har livet mitt, hele livet, uten hensyn til hva som enn kan skje meg, ja, hvert eneste øyeblikk i det har ikke bare opphørt å være meningsløst, slik det før var, men det eier det godes uomtvistelige mening, og den har jeg selv makt til å legge i det!"
Anna Karenina er en stor roman, på mange måter. Ei bok som må fordøyes, og kanskje bearbeides, og som slett ikke kan karakteriseres som lettlest.
Anna Karenina er ei av de bøkene som man ganske enkelt bare MÅ lese,
og som er verdt hver eneste time med lesing...
ANBEFALES!
